Ingen jul uten Joni Mitchell

God jul!

Kjære bokvenn og bloggleser!

I dag reiser jeg på juleferie. To uker på en fjellhytte. Forhåpentligvis blir det uendelige mengder med snø - gnistrende kalde dager og stjernehimmel. Det er perfekte forhold for et glass rødvin foran peisen, med en god bok. I hele høst har jeg "samlet" julelektyre, og har i flere uker kjent på den gode følelsen av å ha samlet et godt knippe kjente og ikke så kjente forfattere som venter på å bli lest.

Jeg ønsker dere en riktig god og fredfylt jul, med gode lesestunder og forhåpentligvis harde bok-pakker under treet!

Johan Harstad - Hässelby

På omslaget til Hässelby står det Demonteringen har begynt. Jeg mener det burde stått Dekonstruksjonen har begynt. For dette er en dekonstruksjon av en historie mange av oss har et forhold til.

Bertil og Albert Åberg er selve symbolet på 70-talls barna. De med nøkkel rundt halsen, skilte foreldre og oppvekst i forstaden. De var ikke så mange, men de var de første av det som skulle bli en skilsmisseboom på 90-tallet. Bertil var den snille pappaen. Han hadde pipe og en tålmodighet som varte herfra til månen. Albert var den lille snusfornuftige gutten som ikke fikk røre sagen, og som elsket bestevennene sine, Victor og Milla.

I denne boken fortsetter historien om Albert Åberg og hans verden. For Albert ble altså voksen.
Hvordan var egentlig forholdet mellom Albert og pappa'n? Hva skjedde med Milla og Victor? Og ikke minst: hvor og hvem var mamma'n til Albert? Dette og mere til får vi vite i denne boken.

Hässelby er en fabelaktig bok som beskriver periodene fra 1970 tallet og fremover på en måte som vi kjenner oss igjen i. Albert liker The Police. Han blir hekta på Star Wars. Han tar interrail. Og han flytter til det store utland. Han forelsker seg. Blir radikal. Mister venner og får nye venner. Temmelig likt alle oss andre som er på alder med Albert. Men Albert har ikke et ukomplisert forhold til pappa'n. Og for oss Albert Åberg lesere er det selve bomben.

Harstad dekonstruerer romantiseringen av 70-tallet - som Albert Åberg bøkene er et eksempel på. Det er tøff lesing - spesielt siste halvdelen av boken. Jeg har sjeldent kost meg så mye med en bok som med denne - og det er en må-ha-lest bok for alle som vokste opp parallelt med Albert.

På baksiden av bokomslaget sammenfattes bokens kjerne:

For det nye årtusenet er i gang nå
Det store opprydningsarbeidet har begynt
Heltene skal forsvinne.
Alt skal tas fra deg.
Alle du var glad i.
Alt du elsket.
Alt du eide.
Og kanskje er det endelig sant, det menneskene har tenkt i så mange år.
Nå står ikke verden til påske.

Ord blir overflødige - løp og kjøp!

God bok!

Den Evige Fred

Tredje definitivartikkel til den evige fred:

Verdensborgerretten skal være avgrenset etter den almene gjestvennlighets betingelser.

"Det er her som i forrige artikkel ikke tale om filantropi, men om rett. Og da betyr gjestfrihet (gjestmildhet) en fremmeds rett til ikke å bli behandlet fientlig etter ankomst til en annens territorium. Den andre kan avvise ham dersom det kan skje uten hans undergang, men så lenge han forholder seg fredelig på sitt sted, skal han ikke møte ham som fiende. Det dreier seg ikke om noen gjesterett som vedkommende kan gjøre krav på, men om en besøksrett, som tilkommer alle mennesker, til å tilby sin samfunnsdeltagelse. Dette skjer i kraft av retten til felles besittelse av jordens overflate. På denne jordkulen kan menneskene ikke spre seg i det uendelige, men må omsider tåle hverandres naboskap slik at ingen opprinnelig har mer rett enn andre til å oppholde seg på et bestemt sted på jorden."

Immanuel Kant. Den evige fred. En filosofisk plan. 1795. Norsk utgave Thorleif Dahls Kulturbibliotek 2002

Margit Walsø - Kjære Voltaire

Denne boken inneholder to parallelle historier. For det første historien om Emilie du Chatelet. Hun kom fra en god familie, og gjennom et arrangert ekteskap ble hun desto mer velstående og fikk innpass i kongelige og adelige kretser. Da hun hadde fått tre barn med mannen ble de enige om å fortsette ekteskapet formelt, men ga hverandre full frihet til å ha et liv med andre. Voltaire er den fjerde elskeren til Emilie.

Den andre historien - den jeg syntes er mest interessant, er historien om opplysningstiden og kampen for ytringsfriheten. Dette er en viktig periode i europeisk historie, og la grunnen for den demokratiske styreformen vi har nå.

Boken holder seg først om fremst til historien om Emilie. Hun oversattte Newton til fransk, var lidenskaplig opptatt av matematikk og filosofi, og tilhørte det gode selskap i Paris. Sammen med Voltaire utvikles hennes intellektuelle vekst, og i åresvis jobber de sammen. Det som skjer er (selvsagt) at Emilie faller ned fra pidestallen og dør. Bokstavlig talt. Hun forelsker seg i en middelmådig mann - yngre enn henne, som ikke vil ha hun. En patetisk historie - og i boken formidles den på en måte som ikke gjør at man får sympati for Emilie - tvert i mot - jeg ble skikkelig irritert.

Den andre historien kunne det vært gjort mye mer av - eksemplarisk i så måte er Den lukkede bok. Denne kan ha vært en inspirasjon for Walsø - men når ikke opp hvis en sammenligner disse to bøkene. Men i en totallesning av bøker som beskriver denne tidsepoken ( da tenker jeg for eksempel på Livlegens besøk, Den lukkede bok og Kjære Voltaire) får man et godt bilde av opplysningstidens "ånd".

I tillegg til de overnevnte kom det for noen år siden en utmerket bok om Diderot (Opplysningstidens sjonglør - Denis Diderot 1713 - 1784) av Anne Beate Maurseth. Sammen med Det moderne - et essay om Vestens kultur av Dag Østerberg har man litteratur som dekker "hovedtrekkene" fra opplysningstiden.

God bok!

Yalom- Schopenhauerkuren

Irvin Yalom er en forfatter som har gitt meg og mange andre gode leseopplevelser. Han er psykoanalytiker av yrke og bøkene hans tar utgangspunkt i egne erfaringer som terapeut.

Den siste jeg leste av Yalom er Schopenhauerkuren. Den er en perle for alle som har interesser for filosofi og psykologi, i tillegg er det en god fortelling om menneskelige utfordringer.

Historien begynner med at hovedpersonen Julius Hertzfeld som er psykoanalytiker får beskjed fra legen om at han har uhelbredelig kreft. Denne beskjeden får han til å reflektere over sitt virke som analytiker, og han grubler over de pasientene som han ikke klarte å hjelpe. For å komme nærmere svaret på hvorfor han ikke maktet å hjelpe disse pasientene tar han kontakt med den pasienten som ga han de største utfordringene; Philip. Når han får kontakt med Philip blir han overrasket over å høre at Philip har kurert seg selv, ved å lese Schopenhauer. Philip ønsker nå å bli terapeut, men er avhengig av å ha en veileder. De inngår en avtale om at Julius skal ta jobben som veileder, til gjengjeld skal Philip delta i det som skal være den siste terapigruppen Julius har.

Hovedfortellingen er om Julius og Philip, om de andre deltagerne i gruppeterapien, og om Schopenhauer. Det er fantastisk god lesing, og jeg likte spesielt delen der Schopenhauer langer ut mot Fichte og Hegel - sine samtidige "konkurrenter".

Anbefales som julelektyre, fås i paperback.

God bok!!

Bilde lastet ned fra Haugenbok.no

Linda Olsson - La meg synge deg stille sanger

Omslaget på denne boken er meget illustrerende for bokens innhold. Litt førende, på kanten til å bli overtydelig. Boken handler om den unge forfatteren Veronika som reiser til et avsideliggende sted i Sverige. Her leier hun et hus, og hun skal skrive og komme over en kjæreste som nettop har druknet. Vis a vis hunset hun leier bor den gamle kvinnen, Astrid, som også har mye sorg i seg. Hun blir kalt for heksen, og av grunner som aldri blir fortalt har hun ingen kontakt med noen av de andre i bygda.

Disse to blir (selvsagt) nære venner. Med få ord utleverer de seg til hverandre, og vi får vite den tragiske historien til de begge. Historiene er triste, men for meg ble det hele litt vel overtydelig. Og mange klisjeer. Bøttevis med klisjeer. Jeg syntes i tillegg at hovedpersonene snakker veldig lite sammen, de svarer ikke når den andre forteller, og jeg skjønner ikke helt hva som er grunnen til at de i utgangspunktet begynner med å utlevere seg til hverandre.

Boken har fått gode kritikker, og den er helt grei å lese. Littegranne klissete og litt for mye som ligger i kortene. Ingen bomber med andre ord, og ingen dypereliggende filosofi.

God bok!

Barske Børnerim

KariE på leselistami har skrevet om Barske Børnerim og på oppfordring siterte hun ett som min kjære svigerfar alltid deklamerer etter en lang god tur i skogen når kurven er full av sopp. Jeg kan ikke dy meg til tross for at soppsesongen desverre er over. KariE har flere på siden sin. De er fornøyelige!!

*
Godt gammelt Husraad.
Plukker i Skoven du ukendte Svampe,
saa lad først Lillebror smage derpaa.
Dersom han dør under Skrigen og Krampe,
saa bør du selv lade Svampene staa.
Og hvis der ingenting sker med den Lille?-
Tja, saa gik den Portion Svampe til Spilde!
*

God førjulshelg!

Boken finnes på antikvariater - men også i ny utgave.

Einar O Risa - Jeg går ikke ut lenger, jeg svever over byen

Helt tilfeldig fant jeg denne boken. Den var til redusert pris, og lå nederst i kassen. Det var først og fremst estetikken - den nydelige tittelen og det fine omslaget som fanget oppmerksomheten. Einar O. Risa ? - har aldri hørt om han før.. Boken er hans tiende roman (!) og jeg skjemmes over ikke å ha lest denne mannen før.

Jeg går ikke ut lenger, jeg svever over byen handler om to menn som var studievenner. Nære venner. Vennskapet brytes på grunn av en ung kvinne som begge forelsker seg i. Handlingen starter tyve år etter vennskapet tok slutt. En er journalist i Stavanger - den andre er professor i København.

I boken møtes disse to igjen. Fortid blir nåtid og det er mye usagt som skal sies. Handlingen er fortettet på en fin måte, og det som ligger i mellom er det som ikke kan sies, forklaringene som ikke finnes.

Plottet om Jack i Dublin trekker troverdigheten i fortellingen ned, men ikke nok til at dette ikke er en bok å anbefale. Det er først og fremst en varm bok om vennskap, om tilbakeblikk og om levde liv. Vakkert!

God bok!

Sara Stridsberg - Drømmefakultetet

I 1989 kjøpte jeg den da omdiskuterte boken om Andy Warhols liv og død (se her for referanse) Boken gjorde dypt inntrykk, spesielt historien om Valerie Solanas, en meget spesiell kvinne som kan betegnes som en "stalker". Hun forfulgte Warhol pga manuset Up your Ass som hun hadde skrevet og gitt til Warhol. Andy Warhol hadde ingen interesse i å sette opp dette stykket, og gjorde den feilen at han ikke retunerte manuskriptet. Dette var innledningen på en terror-periode, Solanas ringte Warhol ustanselig, hun plaget han og hun skremte han. Det endte da også med at hun skjøt han.

Konsekvensene av Solanas truende atferd var at den paranoide Warhold til slutt lukket The Factory. Tidligere hadde dette vært et møtested for alle typer mennesker, en av stamgjestene var Lou Reed. Biografien om Warhol og The Factory gjorde stort inntrykk på en den gang ung sjel - og særlig den delen som omhandlet Solanas.

Det var med spenning jeg startet på Sara Stridsbergs bok om Valerie Solanas Drømmefakultetet. Den fikk meget gode anmeldelser, både for historien, men også for selve skrivegrepet som er benyttet. Stridsbergs grep er at hun er med i livet til Valerie og lar hovedpersonen fortelle fritt sin opplevelse av sitt eget liv. Alt imaginært, men med referanser til de faktaopplysninger som foreligger om Solanas.

Solanas er ekstremfeminist om dannet i sin tid det såkalte Society for Cutting Up Men - SCUM. Hun skrev et manifest som beskrev en verden uten menn. Solanas var blitt seksuelt misbrukt fra hun var liten, og hun levde livet fra hun var 15 til hun døde som prostituert.

Boken er heavy reading. Alle menn hun møter er haier - de er ute etter å utnytte kvinner seksuelt. De som ikke er det får grove tilbud fra Solanas. På denne måten viser Stridsberg hvordan Solanas makter å skape en endimensjonell verden, der bildet av menn formes inn slik at det passer i Solanas forståelse av dem.

Solanans var lesbisk og hennes forhold til sex virker manisk og tvangsmessig. Warhol, som selv var en homoseksuell eksentriker kan ikke ha vært en trussel for Solanas, og hennes opptatthet av manuskriptet som forsvant (det ble forøvrig funnet igjen i Warhols ting etter at han døde) kan kanskje tolkes som et intens behov for anerkjennelse.

For Solanas var i følge Stridsberg en over normalen intelligent kvinne. I følge Strisberg var Solanas stipendiat i psykologi - jeg har ikke klart å finne ut om dette stemmer. Men hvis det stemmer er det en utrolig prestasjon - sett i lys av den bakgrunnen Solanas har.

Helt til siste tredjedel av boken er det Solanas som snakker - det er hennes versjon som skrives. Det er et vendepunkt i siste del av boken, da får de andre deltagerne en stemme. Deres reaksjoner på Solanas - både fremtoning og ytringer - gir en sterk korreks til det bilde som til da er presentert. Jeg likte dette grepet godt - fordi det plasserer historien slik den faktisk var - Solanas var en plaget sjel, med en rekke vrangforestillinger, og hun må ha vært en pest for omgivelsene. Samtidig makter Stridsberg å gi en fremstilling av Solanas som er kjærlig og ømt.

Absolutt en bør-lese-bok. Anbefales herfra til himmelen!

God bok!

Diane Arbus

Det var da jeg så den veldig rare filmen Fur med Nicole Kidman at jeg virkelig ble nysjerrig på Diane Arbus. Tidligere hadde jeg assosiert hun med skrekk og gru - det er bildet av tvillingene som er inspirasjon for noen av de sykeste scenene i The Shining.

Filmen om Arbus er virkelig snål; en fri tolkning av Arbus "fødsel" til den store fotografen hun ble. Men for å gi en kort innføring om Arbus: Hun ble født på 20-tallet i en velstående familie som solgte pels - derav tittelen på filmen. Hun gifter seg tidlig med Allan Arbus - jada - helt korrekt - han som senere fikk en stor rolle i MASH. Ekteparet Arbus var mote- og reklamefotografer og arbeidet sammen. Diane var en søkende personlighet, noe som beskrives i den utmerkede biografien Diane Arbus. A Biography av Patricia Bosworth, og hun begynte å orientere seg mot mer kunstneristiske prosjekter. Det hun ble berømt for er bildene av det som i en samlebetegnelse den gang ble kalt for freaks - folk som er helt annerledes. Dverger, prostituerte, alkoholikere, nudister, dragqueens - you name it.

Bildene til Arbus er sterke og suggererende, og historien hennes er totalt fasinerende. Hun tok livet av seg i 1971, 48 år gammel. Da var hun skilt fra Allen, og etterlot seg to døtre.

Anbefales!!

God bok!

Begge bildene er lastet ned fra Amazon, der har jeg kjøpt begge bøkene det refereres til i dette blogginnlegget. Filmen "Fur" får du på platekompaniet.no

Christophe Dufossê - Etter siste time

Denne boken skapte mye debatt da den kom i Frankrike i 2004. Boken innledes med at en ung lærer kaster seg ut fra et vindu på skolen der han arbeider. Dødsfallet fører til at hovedpersonen Pierre overtar skoleklassen etter den døde læreren. 8de klassen virker tilsynelatende som en vanlig klasse, med flinke elever. Men det er tilsynelatende. Ganske raskt etter at Pierre har overtatt klassen begynner han å motta anonyme telefonsamtaler og pakker med ubehagelig innhold i posten.

Romanen kan leses som en sterk samfunnskritikk - og skolekritikk. Elevene som fellesskap har utviklet destruktive handlings og tankemønstre og selv om det er et stykke til Fluenes herre er det samme uhyggen med at en gruppe med barn blir omformet til en farlig enhet som er vanskelig å forstå og tolke.

Dufosse er født i 1963 og han kaster noen humoristiske tilbakeblikk på sin egen ungdomstid. Lærerkollegaene blir betraktet med ironisk distanse, og han gir gode beskrivelser av slitne og desillusjonerte lærere.

Frankrike har noen karakteristiske samfunnsutfordringer, spesielt i forhold til ungdomsgenerasjonen, noe som beskrives i denne romanen. Romanen kan allikevel relateres til andre samfunn, som feks. vårt. Beskrivelsen av samfunnet og skolens påvirkning på den oppvoksende generasjon er tankevekkende, og setter søkelys på viktige sider ved oppvekstkultur, oppdragelse og generasjonsmotsetninger.

Anbefales!!

God bok!

Bilde lastet ned fra Haugenbok.no

Philip Roth - Hvermann

Jeg likte utseende på denne boken - og kjøpte den. Jeg innså raskt at dette var en forfatter jeg burde ha lest tidligere. Men da har jeg noe å se frem til.

I Hvermann møter vi en eldre mann som kvier seg for døden. Han har tre ekteskap bak seg, som han har kjørt i grøften. To sønner som ikke kan utstå ham, og en datter som forguder han. En bror som elsker ham - men som han har brutt med fordi han er misunnelig på brorens lykkelige liv.

Handlingen begynner med en begravelse og døden blir umiddelbart tematisert. Deretter følger vi hovedpersonens historie fra han var liten og frem til dagen i dag. Hovedpersonen filosoferer over livet slik det ble, både sitt forhold til medmennesker og til sitt eget snart avsluttede liv.

Hovedpersonen har hatt noen gode relasjoner, men han har klart å ødelegge alle. Nå er han ensom og redd for å dø - og den eneste han har skikkelig kontakt med er datteren.

Boken er sår og vakker. Den faller inn i kategorien bøker (og filmer) som gir et retrospektivt blikk på livet til et menneske som har levd livet og ser det nærme seg slutten. Alt som kunne eller burde vært gjort annerledes blir tydelig, og det er denne sårheten Roth er god til å sette ord på.

Boken er velskrevet og tankevekkende. Anbefales varmt.

God bok!

Bilde lastet ned fra Bokkilden.no

Sylvia Plath - Glassklokken

Glassklokken er en av de mest tragiske bøkene jeg har lest - spesielt siden den ikke kan leses uten at en har Plaths triste skjebne liggende i bakhodet.

I boken beskrives en ung kvinnes sammenbrudd - og det er nærliggende å tro at mye av det som skrevet er selvopplevd. Boken er en sterk beretning om fortvilelse, savn og uro.

Jeg liker aller best lyrikken til Plath, men denne romanen gjorde et sterkt inntrykk. Plath hadde store problemer og hun brukte dette som tema i bøkene og lyrikken sin. Ekteskapet med Ted Hughes var meget turbulent, og han ble i mange år sett som en direkte årsak til at Plath til slutt tok sitt eget liv.

Filmen om Plath - Sylvia - beskriver livet til forfatterinnen - og til tross for at barna til Plath har protestert på filmen syntes jeg den ga et troverdig bilde av historien slik vi kjenner den fra bøkene hennes og det som er fortalt om henne i ettertid.

God bok!

Biblioteket i Alexandria

2,5 timer utenfor Kairo ligger et av verdens mest spektakulære bygninger - biblioteket i Alexandria.

Biblioteket er tegnet av det norske arkitektkontoret Snøhetta. De vant konkurransen om å tegne bygningen - og det sies at det var over 650 arkitektkontorer fra hele verden som sendte inn forslag.

Jeg har vært i Kairo - en meget eksotisk opplevelse, og hvis det blir en neste gang skal jeg legge inn tid til et besøk.

For mer info om biblioteket se her.

Hal Hartley

Det beste med å ha ferier er å planlegge leselektyre og filmer man skal se - i god tid i forveien. Nå er tiden inne for å begynne å hamstre paperbacks og filmer som skal bidra til å at juleferien blir en tid der batteriene fylles.

Hal Hartley er en av mine absolutte favoritter. Han lager filmer som er ulikt det meste annet. Hvis du ikke har sett noe av han kan du glede deg stort - han har laget fantastiske filmer - på linje med Down by law, Matrix, Scener fra et ekteskap, Annie Hall - med flere. Noen av filmene til Hartley er litt eksperimentelle, men disse er må-ha-sett filmene.

Trust (1990)
Henry Fool (1997)
The Unbelievable Truth (1989)
Simple Men (1992)

Simple Men er min favoritt. Det er en mørk komedie om to brødre som av diverse årsaker må komme seg ut av New York. De kommer til en avsidesliggende gård og her bor det vakre kvinner. Det høres klisjeaktig ut, men er det ikke!! Det som er spesielt med Hartley sine filmer er kommunikasjonen mellom figurene som oftest går forbi hverandre. Korte setninger, nesten minimalistisk, men med stort innhold. Han bruker ukjente skuespillere og filmmusikken er knallbra. Handlingen tar ofte totalt overraskende vendinger og man vet aldri hvor det bærer.

Filmmanuskriptene til Trust og Simple men er samlet i en og samme bok (Faber & Faber: 1992). Det er kostelig lesning, og gir filmen det lille ekstra hvis man leser gjennom replikkene etter man har sett filmen.

Hartley er en beskjeden mann - jeg hadde fornøyelsen av å være på Cinemateket da han presenterte en film for noen år siden - og han er det som i USA betraktes som smalfilmregissør. Paul Auster er dedikert fan av Hartley, og filmene gir en stemning som kan minne om Austers bøker.

Anbefales varmt - sleng deg rundt og bestill så er julen reddet!

Åse- Marie Nesse

Legg ikkje ditt liv i mi hand

Legg ikkje ditt liv i mi hand
om min kjærleik er svar
min kjærleik er også eit rop
i motvind
-
legg ein blom i mi hand
ein tusenfryd i dag
ein tistel i morgon
og den lækjande urt
som veks av tårer
-
legg ein fugl i mi hand
ein pjusket liten fugl
så stryk eg han vakker
og lærer han å flyge:
Kom tilbake når du vil
-
legg di hand i mi hand
så er vi sterke saman
så er vi svake saman
så er vi saman
-
men tyng meg ikkje ned
med din kjærleik
legg ikkje ditt liv i mi hand
lev sjølv

-
"og ingenting går tapt. Dikt i utvalg"

Naja Marie Aidt

Nordisk Råds litteraturpris for 2008 gikk til den den danske forfatterinnen Naja Marie Aidt og novellesamlingen Bavian. Jeg har den danske utgaven - men den finnes nå også på norsk.

Boken består av 15 noveller. Alle novellene starter i dagligdagse hendelser og tematiserer parforhold, familieforhold, utroskap, skillsmisse og barn. Aidt skriver vakkert, vakkert, vakkert.

Karakteristisk for novellene er at de begynner rolig, i det hverdagslige og gjenkjennelige. Men ganske raskt begynner man å føle en uro når man leser. Enkle ord, bevegelser og stemninger skaper en uro som vokser. Ingen av novellene er harmoniske, i den forstand at denne uroen - eller det urovekkende - ligger i alle tekstene.

Bavian er en verdig vinner av litteraturprisen og anbefales varmt!!

God bok!

Annie Leibovitz

Stor bok fortjener stort bilde. Disse bøkene er store både i størrelse og i kvalitet. Leibovitz er en av de største kvinnelige nålevende fotografene i verden. I A Photographer's Life. 1990 - 2005 er det bilder som spenner fra kjendisporetter, til familiebilder, naturbilder, bilder fra Sarajevo under krigen og de sterke bildene av samboer Susan Sontag døende og etter hun døde.

I Women er tematikken gitt: kvinner, og det er fotografier av alle typer i kvinner i ulike situasjoner. I denne boken har Sontag skrevet et innledende essay - og som det meste hun har skrevet, har dette høye litterære kvaliteter.

Jeg har fått begge bøkene fra Amazon, det er mulig man kan få bestilt de samme gjennom Tronsmo eller Norli.

Flotte bøker, fine som gaver til fotointeresserte, eller som blabøker.

God bok!

Haugen bok

http://www.haugenbok.no

Vi kjøper mer og mer på nettet - og det finnes en rekke sites for kjøp av bøker. Jeg er ivrig netthandler av bøker og har forsøkt diverse sites. Favoritten er på en klar topp-plassering Haugen Bok.

Jeg har vært kunde hos Haugen bok siden 90-tallet - det var her jeg gjorde mitt aller første kjøp på nettet. Hvis du klikker deg inn ser du at det er oversiktlige sider. Det er lett å finne frem i de ulike kategoriene og det er gode omtaler av hver enkel bok. Haugen bok har alltid godt utvalg i kategorien bøker på tilbud og med jevne mellomrom sender de ut en tilbudskatalog med virkelig gode tilbud.

Det som først og fremst gjør Haugen til den beste bokhandlene på nett er rask levering og utmerket service. Jeg har opplevd å få en bok jeg ikke hadde bestilt og de tok regningen umiddelbart. Dette er i og for seg ikke noe overraskende - det kan man forvente. Men da jeg ved en anledning kom til å bestille samme boken to ganger fikk jeg beskjed om at greit nok - du betaler for en. Den andre kan du gi til skolebiblioteket eller som gave til en venn. Jeg vet at Amazon også gjør dette - men har ikke opplevd det i Norge tidligere - eller senere.

Sender man en mail til Haugen bok får man svar i løpet av kort tid. På noen nettsider føles det som om butikken egentlig ikke eksisterer - det er ikke mulig å sende mail, eller man får automatiske svar når man sender mail. Sånn er det ikke på Haugen bok. Der får man svar, undertegnet med navn og kontaktinformasjon.

Jeg har sammenlignet Haugen bok med feks Bokkilden som for så vidt er en god netthandel, men det tar vanvittig lang tid når man søker på bøker. Hos Haugen kommer resultatet med en gang.

Er du julestresset og har lite tid - gjør som meg. Jeg bestiller alle julebokgavene hos Haugen bok - med en kopp gløgg på skrivebordet og julemusikk i radioen. Og julefreden senker seg..

God handel!

Jonny Halberg

Jonny Halberg er en glimrende forfatter. Jeg likte veldig godt Flommen, og jeg elsker All verdens ulykker. Innberetning til Det kongelige norske utenriksdepartementet om Jonny Halbergs reise til Romania 2005.

I boken beskriver Halberg en reise til Romania. Formålet med reisen er en boklanseringsturne, arrangert av det norske utenriksdepartementet. I boken leker Halberg med forfattermyten, og han beskriver sitt vanvittige møte med det øst-europeiske Romania.

Boken er hylende morsom, Halberg beskriver de mest utrolige situasjoner. Øst-europeisk drikkekultur blir behørig beskrevet. For alle som har et kjærlighetsforhold til Øst-europa er den en må-ha-lest-bok. Og for de som ikke har et forhold til de tidligere øst-blokklandene - spiller ingen rolle, dette er en av de festligste norske bøkene som har kommet på lenge. Finnes nå i paperback.

God bok!

Bilde lastet ned fra Kolonforlag.no

To - Scener fra et kunstnerekteskap. Märta Tikkanen

Märta Tikkanen har skrevet en nydelig bok om ekteskapet sitt med Henrik Tikkanen- Hun har tidligere beskrevet forholdet i diktsamlingen Århundrets kjærlighetssaga - som hun fikk Nordiske kvinners litteraturpris for i 1979.

De var gift i over 30 år, og i boken beskriver hun det meget turbulente forholdet dem i mellom. Henrik Tikkanen hadde store alkoholproblemer, han var ekstremt selvopptatt og hensynsløs. Dette gjorde livet svært vanskelig for resten av familien.

Märta Tikkanen har blitt beskyldt for å være for selvutlevernde, uten tanke på barn og mann. Jeg støtter de som ikke er enig i denne kritikken. Boken er en varm skildring av et sterkt forhold mellom to mennesker som lider, både under Henriks individualisme, men også under den sterke kjærligheten mellom ektefellene.

Dette er en flott bok å lese i juleferien, og for alle som er glad i lyrikken til Märta Tikkanen gir den et fint innblikk i bakgrunnen for lyrikken hennes. Anbefales varmt!

God bok!

Bildet lastet ned fra hoffleverandøren min - den beste norske internettbokhandelen: haugenbok.no

Meg eier ingen - Åsa Linderborg

Den svenske kulturjournalisten Åsa Linderborg har skrevet en varm bok om barndommen sin sammen med en alkoholisert far.

I boken beskriver Linderborg et liv med en kjærlig, usikker og hardt arbeidende far som gjør sitt beste for å gi datteren et godt liv under de forutsetningene han har.

Det er et kjærlig portrett Linderborg gir, og det gjør inntrykk å lese en så ærlig, naken og direkte historie.

Boken setter søkelys på arbeiderklassen i Sverige, og Linderborg har uttalt i flere intervjuer at et av hennes mål er å vise hvordan klassesamfunnet i Sverige lever i beste velgående den dag i dag.

Linderborg har gjort en klassereise, og boken føyer seg inn i rekken med nyere bøker som tar opp denne problematikken. I Sverige har vi fra før Mitt navn er Ronny av Ronny Asbjörnsson, og i Norge Lars Ove Seljestad's Blind.

Anbefales!

God bok!

Bilde lastet ned fra Versal

Samtiden

Samtidens siste nummer (4-2008) landet i postkassen i dag. I dette nummeret er det flere gode artikler. Spesielt Anne Hege Simonsen om det å stenge andre ute ved å sette opp murer: Skriften på veggen og Jonathan Littell (han med De Velvillige - jeg prakket boken på min kjære som anbefaler den varmt) som skriver om Georgia.

Det er en litt snål artikkel av Marina Hobbel, om arbeidsinnvandring, og hun skyter til høyre og venstre uten at jeg helt får tak i hva hun egentlig forsøker å si. Men hun får frem at nordmenn er naive godfjotter som utnytter de stakkarene som måtte være så uheldig å komme til landet. Stakkarene er alle de som tar jobbene nordmenn ikke vil ha, og hun lister opp flere jobber som jeg selv hadde i åresvis. Hobbel er selvsagt en av de som har hatt et tøft møte med Norge da hun flyttet hit fra Øst-Europa. Hvis andre har lest denne tar jeg gjerne en diskusjonsrunde på hva som egentlig står i denne artikkelen. En ting er sikkert: Hobbel er sint, bitter, unyansert (?) og retorisk aggressiv. (Stakkars Knut Bergem som får det meste av skytset - han som må være en av landets mest sympatiske og oppegående menn)

Så er det Willy Pedersen, mannen som aldri skuffer, han skriver som en gud og denne gangen er det om røyking. Han viser hvordan røykere har blitt en lavstatuskaste - noe vi visste fra før - men med orginale vinklinger. For en tidligere røyker, nå rekreasjonsrøyker og med et snusmønster som er en tømmerhogger verdig, er dette den mest interessante artikkelen. Avslitningsvis er en novelle av Ingvild H. Rishøi. Den er mektig og kommer til å sitte lenge i magen.

Hvis du er periode-Samtider og ikke fast abonnent er dette et nummer som anbefales!

Bilde lastet ned fra Samtidens sider - siden for dette nummeret er enda ikke lagt ut, så vi får nøye oss med forrige nummers forside

Tomas Tranströmer

Stationen

Ett tåg har rullat in. Här står vagn efter vagn,

men inga dörrar öppnas, ingen går av eller på.

Finns några dörrar ens? Därinne vimlar det

av instängda människor som rör sig av och an.

De stirrar ut genom de orubbliga fönstren.

Och ute går en man längs tåget med en slägga.

Han slår på hjulen, det klämtar svagt. Utom just här!

Här sväller klangen ofattbart: ett åsknedslag,

en domkyrkoklockklang, en världsomseglarklang

som lyfter hela tåget och nejdens våta stenar.

Allt sjunger. Ni skal minnas det. Res vidare!

Tomas Tranströmer

Samlade dikter 1954 - 1996

Albert Bonniers Förlag

Edward Albee

Filmen Who's afraid of Virginia Woolf? gjorde uslettelig inntrykk da jeg for mange år siden så den på Filmklubben i Bergen. Jeg fikk tak i notene til manuset (Notes on Who's afraid og Virginia Woolf? fra Longman York Press 1985) og siden den gang har jeg hatt den litt sære tilbøyeligheten med å skaffe meg noter til manus og manus til filmer som jeg syntes er spesielt gode, altså filmer som kan klassifiseres som klassikere.

Jeg leser noter og manus - fra perm til perm. Det gir et usannsynlig kick å gå fra film til manus, og jeg kan tygge på de virkelig gode replikkene fra filmen.

Albee blir med jevne mellomrom satt opp på teateret, og stykkene er fenomenale. Jeg så stykket Tre Høye Kvinner (Three Tall Women) flere ganger da det gikk, og har jaktet på noter og manuset siden. Så langt uten hell.

Å lese noter til manus kan virke som en snål tilbøyelighet - men prøv selv - filmene blir aldri det samme.

Godt manus og god film!

Bilde lastet ned fra achievment.org

Fredrik Wandrup

Fra jeg leste Wandrups biografi om Bjørneboe for mange år siden har Wandrup vært en av mine store helter. Han skriver godt, er allsidig, har kjempegode kommentarer, gode bok- og musikktips. Gleden er derfor stor: i dag har jeg fått et eksemplar av hans nyeste bok Wandrups valg Litteratur. 333 boktips fra Fredrik Wandrup. Dette er en mann som har lest mye!! Boken er fabelaktig og jeg er hoppende begeistret for å kunne trekke veksler på denne allsidige mannen. Det er masse spennende tips i boken, og i tillegg har han skrevet et nydelig stykke som avslutning på boken som heter Bøkenes vidunderlige verden. Snadder!!

Takk til Wandrup!!

God bok!!

Bilde lastet ned fra Bokavisen.no

Oslo

Etter mange år i Oslo har jeg blitt glad i byen. Og jeg føler absolutt at den er min by og at byen omfavner meg på godt og vondt. Men det er noen ting som er rart med hovedstaden. Først og fremst at det er så lite entusiasme om byen. Hvor er alle bøkene om Oslo? Skrytebøkene, bøkene som fremhever Oslo's særegne sjel? Som bergenser er jeg oppflasket med patriotisme, og jeg har flere hyllerader med bøker om regnbyen. Kokebøker med oppskrifter fra Bergen, billedbøker med alle mulige motiver, sangbøker med sanger fra og om Bergen, bøker om Bergens-sleng, bøker om strikkekofter fra Bergen og Fana, bunadsbøker, - you name it. Som den fortapte sjel som har forlatt byen får jeg stadig nye bøker i gave til jul og andre merkedager av familie og venner i Bergen. Og jeg har selvsagt alt av Holberg, Staalesen, og andre prominente bergensforfattere. Men Oslo?

Jeg har vært på utkikk etter lignende bøker om Oslo i en årrekke. Med unntak av noen skjønnlitterære forfattere (ja - jeg tenker blant annet på Saaby Christiensen) er utvalget dårlig.

Lesere av bloggen oppfordres til å komme med forslag til entusiastiske, patriotiske bøker om hovedstaden - håpet er at jeg kan supplere DeLillios og de andre gutta i platehyllen som hyller byen med en skikkelig hyllerad Oslo-entusiasme i bokform.

God bok?

Michel Houellebecq

Franske Michel Houellebecq har klart å få opp temperaturen blant litteraturkritikere i hele Europa. Bøkene Utvidelse av kampsonen, De grunnleggende bestanddeler og Plattform har til felles at de er råe, kyniske og sex-orienterte i innhold.

I Plattform - som jeg kom til å tenke på på grunn av terroranslaget i India i går - møter vi en en grå og desillusjonert byråkrat. Han er grunnleggende ensom og lever et et grått liv i Paris, en by som med all sin pomp og prakt må være et fryktelig sted å være ensom. Så treffer han Valerie som arbeider i et stort reiseselskap i Frankrike. Sammen finner de to en løsning på menneskets grunnleggende ensomhet, de begynner med sex-turisme.

I boken, som er hard kost for puritanere, beskrives Valerie og Michels forhold, som i tillegg til sex er tuftet på et felles, kynisk syn på forhold, kjærlighet og fellesskap. Michel er lykkeligere enn noen gang - helt til Valerie blir drept i et terroranslag i Thailand.

Houellebecqs bøker er provoserende og rystende lesning. Jeg er uenig med de som mener at han ikke kan skrive, han skriver på en måte som gjør at en lever med hovedpersonene. Og budskapet når frem - fremmedgjøring og ensomhet er to farlige følgesvenner. Spesielt når det blandes med en cocktail der sex kun betraktes som konsum.

Anbefales!

God bok!

Vendela Vida - La nordlyset slette ditt navn

I vår kom Vendela Vidas bok La Nordlyset slette ditt navn. Det var lite nye bøker på markedet og min første tanke etter at jeg hadde lest boken var at den ble så godt mottatt fordi det var tørke på bokfronten.

Dette er historien om en amerikansk ung kvinne som når hun mister faren får vite at mannen som hun tror er sin biologiske far ikke er det. Moren reiste fra hun og faren 14 år tidligere, og av alle steder har moren flyttet ut i skogen - langt nord i Norge. Hovedpersonen reiser fra USA til Norge og nordlyset for å finne moren.

Jeg syntes denne boken var i tynneste laget, men den fikk altså jublende kritikker. Noe av forklaringen kan være at Vendela Vida er sammen med den genierklærte Dave Eggers - og uansett hva de skriver høster det gode mottagelser. De to har forøvrig vært tungt inne i magasinet The Believer som jeg har skrevet om tidligere på denne bloggen. En annen grunn til at hun ble godt mottatt i Norge kan være fordi hun får nord-Norge og bitende kulde til å bli ganske så eksotisk og gir et litt annet bilde av det Norge som (vi tror) vi kjenner.

Hvis du vil lese den anbefaler jeg at du låner boken, eller venter til den kommer i paperback. Hardback til over 300 kroner gir ikke valuta for pengene.

God bok!

Bilde lastet ned fra Litteraturhuset.no

Kunnskapsløftet

I august 2006 fikk vi en ny læreplan for skolen - det såkalte Kunnskapsløftet. I denne beskrives hva barna våre skal lære på skolen. Det er altså et viktig dokument - i den forstand at det forteller hva vi kan forvente fra skolen.

Barna tilbringer mye tid på skolen - og skolen har sterk påvirkning på elevenes liv her og nå - og videre i livet. Derfor - alle som har barn i skolen - er dette et dokument du skal ha lest og forstått.

Politiske dokumenter kan være krøkkete å lese, men her kommer en kort bruksanvisning som skal gjøre det hele litt enklere for de som ikke er kjent med denne typen tekster.

Kunnskapsløftet er delt inn i tre deler som sammen er det som heter læreplanverket. Delene heter Generell del, Prinsipper for opplæringen og Læreplaner for fag.

Generell del er den samme som i forrige læreplanen, og her står det masse om hvilke rolle skolen skal ha i samfunnet. Det var Hernes som skrev denne delen, og han definerer målet for skolen som det integrerte menneske. Det er mye som kan sis om denne delen, men den harmonerer utrolig dårlig med resten av den nye læreplanen, så skum igjennom den - men vit at dette kun er er retorikk. La de tusen blomster blomstre.

I neste del derimot - begynner det å skje saker og ting. Prinsipper for opplæringen tydeliggjør skoleeiers ansvar for opplæringen. Her listes reglene opp i det som kalles for Læringsplakaten. Her står det hvilke regler som gjelder for rektor :-) og akkurat hva du som forelder kan forvente av skolen.

Læringsplakaten var en smule knapp og business-aktig da Clemet fikk bestemme, så da Djupedal og SV tordnet inn i regjeringslokalene ble det tilføyd litt ekstra tekst i prinsippene for opplæringen. Ikke overraskende handler dette om Kardemommeby - vi skal være snille med hverandre, at alle skal lære av hverandre og at alle skal verne om den norske kulturen og så videre. Ispedd litt forretningsaktige begreper som virksomhet og bedriften viser SV at de er med på moroa.

Til slutt kommer fagplanene, og det er i disse læreplanen realiseres. Her står det hva barna dine skal kunne. De skal tilegne seg såkalte grunnleggende ferdigheter. I læreplanen er det fem grunnleggende ferdigheter og disse må du kjenne til:

eleven skal

- kunne lese

- kunne uttrykke seg skriftlig

- kunne regne

- kunne uttrykke seg muntlig

- kunne bruke digitale verktøy

Alle fagplanene har såkalte kompetansemål - disse kjenner man igjen fra arbeidsplanene og ukeleksa hvor ukas mål skal være spesifisert. Hold deg oppdatert på ukeplanene - og vit at de tas ikke ut av thin air, men er en direkte konsekvens av det fagplanene sier at barna skal ha lært.

Det er forbausende få foreldre som har lest læreplanverket, men nå har jeg gjort et stakket forsøk på å pipe om hvor viktig det er at den blir lest. Last ned fra nettet eller kjøp i utvalgte bokhandlere. Og følg med - senere skal jeg tipse om hvordan ditt barn blir en vinner i Kunnskapsskolen .....

God lesning!

Kulturbyen Bergen

Bergen er en fantastisk by og kan tilby turister alt hva hjertet begjærer. Det gjelder også for eksilbergensere som med rette reiser sorgtung fra byen etter hvert eneste besøk.

"Eg har forlatte Bergen for bestandig" heter det i sangen - men det er kun fysisk, har du tilknytning til byen vil hjertet ditt aldri stoppe å slå for den. Sånn er det for meg også.

Her om dagen kom jeg over en bok fra Kunnskapsforlaget som heter Bergen kulturguide - fra A til Å. Det er Norvall Skreien, med 25 års fartstid fra den prominente avisen Bergens Tidende som loser oss gjennom kulturbyen. Og han gjør det med ekte kjærlighet og entusiasme.

Jeg har hatt boken som sengelektyre noen kvelder nå, og hvis jeg skal referere en tilfeldig passasje i boken så kan det lyde slik:

D. Dass, Petter

Når Dass trengte en pause fra den svært anstrengde prestegjerningen i Alstadhaug, dro han til Bergen for å få mental oppladning (...)

Han var en klok mann - den godeste Dass. Og han fikk oppladning, hør bare hva han skriver om Bergen:

Blandt steder i Norden var

ingen dig lig

Du stod som den

Prægstigste Dame,

Og hvilken som

andet vil sige

om Dig

Han burde sig

billigen skamme,

Hvert Skib

og hver Havn

Berømmer dit Navn

og Bjergene sige

det samme. (1702)

Under hver av alfabetets bokstaver beskriver Skreien bygninger, mennesker, institusjoner, kunstverk, historiske minnesmerker og samtidskultur. En glimrende bok for førstegangsbesøkende og turister - og en skatt for oss som av en eller annen grunn har kroppen i en ordinær by og hjerte i Bergen!

Anbefales!

God reise og god bok!

Sopp og nyttevekster

I dag fikk jeg siste nummer fra Sopp- og nyttevekstforbundet og det er en fornøyelse hver gang. Bladet er for medlemmer i forbundet og for soppelskere som ikke er medlem - her er adressen:
http://www.soppognyttevekster.no
Bladet er kjempebra, både hva gjelder bilder, artikler og tips. Både sopp og nyttevekster får grundig dekning, så hvis du vil forsøke å farve garn med sopp, prøve å koke te på røtter eller finne ut hvilke sopper du kan spise - ja da er dette bladet for deg!
Eller hvorfor ikke gi bort et abonnement til en soppfantast til jul?

Bilde av steinsoppen er lastet ned fra klubben sine sider - kan også kjøpes som postkort

Per Olov Enquist - Livlegens besøk

Jeg er en svoren tilhenger av Enquist og liker alt jeg har lest av han. Derfor blir det antageligvis flere innlegg om han etter hvert.

Livlegens besøk handler om Johann Friedrich Struensee som i 1768 ble ansatt som danske kong Christian den syvendes livlege. Kongen var både ung og sinnsyk, og snart skulle legen få stor innflytelse både på kongens liv og på politiske reformer i Danmark.

I utgangspunktet er jeg ikke spesielt glad i historiske romaner, men denne boken kan ikke reduseres til kun å være det. Dette er historien om hvordan Struensee, sterkt påvirket av opplysningstiden og Voltaire bidrar til å reformere Danmark på en måte som legger grunnlaget for den videre demokratiske utviklingen i Skandinavia - tyve år før den franske revolusjon.

En aldeles nydelig skrevet bok, historisk - men dog politisk aktuell på sin måte, historien om et kongehus preget av maktkamp og splid, kjærlighetshistorien som involverer legen og Kong Christians kone og til slutt henrettelsen av Struensee.

Jeg kan ikke tro annet enn at Struensee er en av de viktigste karakterene i Skandinavias utvikling mot demokratiet - en mann forut for sin tid med visjoner som er aktuelle den dag i dag.

God bok!

Morten Ramsland - Hundehode

Morten Ramsland er en kreativ danske som både tegner, maler og skriver. Han har vært åpen om at han har hatt en alvorlig depresjon, og hadde bestemt seg for å slutte å skrive for å satse på å male - men det var en historie han ville fortelle før han ga seg. Den ble det store gjennombruddet for Ramsland.

Hundehode er en burlesk historie om fire generasjoner familie med norsk-dansk bakgrunn. Mye av fortellingen foregår i Bergen, (Ramslands bestefar kom fra Bergen). Han gir fantastiske bilder av verdens vakreste by - og det er obligatorisk lesning for alle med hjerte i Bergen.

Persongalleriet i denne boken er helt spesiell, farfaren som drikker piss og tror det er øl, doen som eksploderer, kubistiske malerier, skapmonstre og gulrøtter. Den tykke tilbakestående kusinen som får en ublid skjebne, moren som står i doktorens skap.

Boken er litt tung i starten, men hold ut - det gnistrer av denne boken - uforglemmelig lesning.

God bok!

Bilde lastet ned fra http://www.abcnyheter.no/

Rune Eraker

Lesere av Dagbladets Magasinet vil ha oppdaget Rune Eraker. Han er antageligvis vår beste fotograf, og også en meget god skribent.

Eraker er et politisk menneske med høy sosial samvittighet - noe som viser seg i bildene hans. Der noen fotografer søker sensasjon er Eraker ydmyk med et ønske om å formidle verden "som den er".

Eraker har hatt flere seperatutstillinger og han har en rekke fotobøker på samvittigheten. Fellesnevneren for bildene hans er at de viser virkeligheten - usminket og ærlig.

Alle bøkene til Eraker er sterke - med bilder av mennesker i ulike situasjoner. Oftest er det mennesker som på en eller annen måte er rammet av livet, av fattigdom og av krig. Til tross for dette er mange av bildene optimistiske og varme. Bøkene har nydelige titler som feks Lukten av savn, Fanger i eget land og Øyeblikk av lys. På nyåret vil det være en stor fotoutstilling fra Erakers siste prosjekter.

Erakers bidrag er at han viser det vi ikke vil vite - eller som vi ikke har forutsetning for å vite. Bøkene anbefales på det varmeste - de representerer noe av det beste innen internasjonal, politisk fotokunst.

God bok!

Carl Fredrik Engelstad

Carl Fredrik Engelstad har skrevet en rekke gode bøker. Jeg har lest Gjester i mørket, De levendes land og Størst blant dem.

I boken Størst blant dem møter vi kunsthistorikeren Peter Havig. Havig er i gang med en avhandling/bok om kunstneren Hieronymus Bosch, hvis surrealistiske malerier får en sentral plass i handlingen. Tittelen på boken, Størst blant dem er et sitat fra bibelen og henviser til den eksistensielle livskrisen Havig befinner seg i - og menneskets behov for annerkjennelse og nærhet.

Havig er nylig skilt fra sin kone og i boken belyses ulike faser av den traumatiske opplevelsen av igjen å være alene. Gjennom dagboknotater får vi et innblikk i Hatvigs tenkning og væren i en kort periode av hans liv. Bosch sine bilder er hele tiden nærværende.

Jeg leste denne boken med Taschenboken om Bosch på nattbordet - på denne måten kunne jeg følge Havigs utlegninger om Bosch - og boken fikk en dobbelt bunn. Bosch sine bilder handler om det å være menneske, og Engelstad klarer på en fin måte å bruke disse bildene som en ramme rundt Havigs dypt personlige krise. Anbefales!

God bok!

Unni Drougge

Unni Drougge er svensk forfatterinne. I tillegg er hun feminist - ikke den bleke litt tafatte norske variasjonen - men knallhard svensk feminist.

Jeg startet med å lese Badet, en roman som var helt grei, lett underholdningslitteratur med en en dose psykoanalyse, kvinneprat og ikke spesielt feministisk. Men så leste jeg Penetrering. Boken handler om kunstneren Maximilliam Frisk, hvis kjæreste nettopp har blitt voldtatt. Fortellerstemmen syntes voldtekten var et vakkert syn (!), noe som selvsagt får konsekvenser for forholdet. Da bestemmer Maximilliam seg for å lage sitt mest spektakulære kunstverk, med seg selv som objekt.

Jeg skal ikke røpe for mye om handlingen - men dette er en bør-ha-lest bok. Den er sjokkerende, utfordrende, overraskende og knallgodt skrevet.

Unni Drougge er aktiv i den svenske offentligheten, og etter at jeg hadde lest boken grep jeg meg i å ønske lignende personligheter i den norske diskusjonen om feminisme. Svenskene har trukket feminismedebatten langt, for langt mener mange, men for en temperatur de holder - sammenlignet med oss her i Norge. Svenskene er på mange måter flere hestehoder foran oss, og Unni Drougge er et eksempel på noe av det beste fra Sverige. Løp og kjøp!!

God bok!

Bilde lastet ned fra www.abcnyheter.no

Å leve med bøker

Å eie mange bøker kan være en utfordring. Skal man sortere etter farve? Eller etter tema? Eller skal man sette dem i alfabetisk rekkefølge? I Aftenpostens bokbillag denne uken sto at noen hadde satt titlene etter hverandre slik at de sammen dannet politiske budskap eller små dikt. Og tanken på å sortere bøkene etter farve.. ? Det gjør noe med bøkene - det er som om de blir noe de i utgangspunktet ikke er, nemlig pynt. Nei - da sverger jeg heller til den tradisjonelle måten: å plassere bøkene etter alfabetet.

Vel, utfordringen her hos meg er å finne plass til bøkene - jeg har brukt biblioteket lite etter at jeg fikk min første lønning og har beveget meg fra å være boklåner til å bli boksamler.

I boken Å leve med bøker får vi et rikt utvalg forslag til hvordan man kan tenke bokoppbevaring og plassering. Mange litt corny forslag, men dog - noen er ikke så aller verst. Jeg fikk ingen ideer som kunne brukes hjemme hos meg selv, men har hatt stor glede av boken allikevel. Den viser for det første mange ulike hjem som setter boken i sentrum, og man får en litt kikkeraktig glede av å se hvordan andre bokelskere har det. For det andre er det en bok som tar på alvor bokens betydning i hjemmet til bokelskende mennesker. Med andre ord: dette kan kategoriseres som oppbyggelig litteratur...

God bok!

Forfatterens arbeidsværelse

Den mest kjente boken om interiør og litteratur er Wollfs Et eget rom. I denne boken brukes rommet som et psykisk og sosialt eksempel - og forutsetning - for kvinners mulighet til å skape seg et jeg i det mannsdominerte samfunn. I filmen The Hours er rommet viet stor oppmerksomhet, som for å understreke denne betydningen.

Rommet som ramme er et interessant tema - og det er for de fleste åpenbart at omgivelser - både fysisk og psykisk - er viktig for kreativitet, skaperevne og fordypning. Den skrivende og den lesende får de optimale rammene for aktiviteten avhengig av et slikt fysisk og psykisk rom.

I boken The Sense of an Interior. Four writers and the rooms that shaped them av Diana Fuss diskuteres det litterære rommet til henholdsvis Sigmund Freud, Helen Keller, Emily Dickinson og Marcel Proust. Illustrert med bilder fra arbeidsværelsene og hjemmene til de fire forfatteren diskuterer Fuss hvilken betydning de respektive rommene har for forfatterne.

Boken er et dypdykk i livene til de fire forfatterne og bidrar til å gi et større bilde og en større forståelse for bakgrunnen for de tekstene som ble skrevet. Boken bidrar i tillegg til å legitimere interiørfetisjen som mange boksamlere har, med hovedvekten på bokens og lesingens plass i hjem og rom.

God bok!

Camino de Santiago

Jeg har en intens drøm om å gå Pilgrimsruten fra St-Jean-Pied-de-Port ved grensen til Frankrike, på tvers av Spania til Santiago de Compostela. Med barn, jobb og hundrevis av forpliktelser blir det foreløbig med drømmen - men om noen år håper jeg at jeg skal få ta turen sammen med min utkårede. Mens vi venter gjør jeg som andre litterater - jeg leser om drømmen.

Det er ikke store mengder litteratur om Pilgrimsturen, men noe har jeg funnet. En av de mest kjente er Pilgrimsreisen av Paulo Coelho. Jeg har et anstrengt forhold til Coelho i utgangspunktet, og forholdet ble ikke bedre av å ha lest hans beretning om turen. Boken er sikkert super for de som liker Alkymisten, Veronika skal dø og de andre bøkene hans. For oss andre er det bare å styre unna.

Jona Hafdis Einarsson har skrevet Jesu døtre og andre usannsynligheter. Denne boken duger - også for oss som ikke er spesielt religiøst eller åndelig anlagt. Hun forteller om 1500 kilometers gåing - 53 etapper - og gir antageligvis et godt bilde av hva som kan forventes. Minuset er at boken er stor og tung - altså ikke noe å ha i sekken når man går. Men som forberedelse kan den med fordel leses.

Jeg har funnet to guider som ser ok ut, den ene er Walking the Camino de Santiago (2nd edition) fra Pila Pala Press. I denne boken får du step-by-step directions, mye om historien fra rutene, det står mye om plante og dyrelivet og mye praktisk informasjon. Supplert med Camino de Santiago, way of St.James from the Pyrenees til Santiago (Rother Walking Guide) i sekken tror jeg man skal være godt rustet. Sistnevnte har en del bilder og detaljerte rutebeskrivelser.

Ellers er det som alltid påkrevd med en tur innom Nomaden før man begir seg ut på en såpass lang tur, for å sikre at planleggingen er bra nok. Det finnes også en rekke blogger om turen, flere oppdateres daglig underveis.

Jeg fortsetter drømmen - flere tips om litteratur mottas med begeistring!

God tur og god bok!

Japanske dager - Nicolas Bouvier

Japanske dager gir en god og annerledes innføring i Japans historie og særegenhet. I 1955 reiste den unge, sveitseren Nicolas Bouvier til Japan. I årenes løp reiste han flere ganger til japan, og det er hans egne opplevelser han beskriver i boken.

I boken går han gjennom viktige epoker i Japans historie, og han har en form som er poetisk og kunnskapsmettet. Bouvier er god på å skildre de små detaljene, og på denne måten får han frem et bilde av Japan som få av oss kjenner.

Bouvier er kjent for norske lesere fra den fantastiske reiseskildringen Bruken av verden - en langsom reise fra Sveits til Afghanistan.

En må-ha-lest bok for deg som ønsker deg til Japan, og for de som interesserer seg for dette spennende landet.


God reise og god bok!

Pirjo Hassinen

Pirjo Hassinen er en av Finlands største forfattere. Flere av bøkene hennes er oversatt til norsk, og stadig flere oppdager denne særegne, nordiske forfatterstemmen.

Julehustru, Kongeparken og Jordbær i November er alle oversatt til norsk. Samtlige bøker handler om forholdet mellom mennesker. I Julehustru utforskes forholdet mellom mor og datter. I Kongeparken møter vi den fremgangsrik 40 år gamle Ari som blir lam i en ulykke. Han begynner å engste seg for at konen har forelsket seg i en annen, og bestemmer seg for å overvåke henne. Fra sykesengen får han installert et kamera som fanger inn Anita når hun går og kommer. I tillegg til å observere Anita fanger kameraet opp alt som skjer i parken utenfor - Kongeparken.

Min favoritt er Jordbær i November. Den handler om et forhold mellom en sterk kvinne og en ikke så sterk mann. Hun har store ambisjoner for kjæresten, og på et tidspunkt lykkes hun med å gjøre han til stjerne i den finske film- og teaterverden. Konsekvensen er at maktbalansen i forholdet endres. Dette er en brutal, morsom, nådeløs og ironisk roman som kan leses både som en moderne kjærlighetstragedie og som samfunnskritikk.

Anbefales!

God bok!

Bilde lastet ned fra www.hs.fi

Skuddene i Tbilisi

Kristin Valla har skrevet romanene Muskat og Turister. I tillegg har hun skrevet reiseboken Verdens fineste - 55 romantiske reisemål. Jeg har ikke lest noe av dette , men da jeg fant boken Skuddene i Tbilisi - i fotsporene til bohemen Dagny Juel ga jeg hun en sjanse. Det har jeg ikke angret på.

Dagny Juel er en legende blant de norske bohemene - hun omgås Strindberg, Munch og Obstfelder. De var alle begeistret for den unge legedatteren fra Kongsvinger. Hun gifter seg med den polske forfatteren Pszybysewski - og med så mange av de klassiske kvinneskikkelsene går det bare nedover etter å ha giftet seg. Hun blir til slutt skutt av en ung beiler - i Tbilisi.

Historien om Dagny Juel er fasinerende og jeg har lest ulike varianter. Det som gjør Vallas fortellingen så god er at hun bokstavelig talt reiser i Juels fotspor. Høygravid reiser hun til de ulike stedene i Europa hvor Juel bodde før hun døde. Dermed slår hun to fluer i en smekk: et godt portrett av Juel og en knakende god reiseskildring fra dagens Europa.

God bok!

Bilde lastet ned fra www.grieglyd.no

Lou Reed - Berlin

I 1973 kom Berlin, et av Reeds aller beste album. Historien om Caroline skildres gjennom Lou Reeds fantastiske lyriske tekster. - Nå foreligger musikken på DVD.

I denne bloggen opererer jeg med et bredt tekstbegrep som inkluderer bilder og musikk. DVD'en som ble sluppet for kort tid siden representerer en slik bred tekstforståelse. Rammen for handlingen konstitueres av musikken. Teksten er det bærende elementet, og man lytter til teksten som den fortellingen den er. I tillegg har Reed og regissøren Schnabel brukt visuelle effekter i form av små filmhistorier om Caroline. Sammen utgjør dette en visuell tekst som blir en totalopplevelse av de sjeldne.

DVD'en er mindblowing for Reed-elskere. Koringen, bildene, orkesteret og ikke minst Lou Reeds fantastiske performance er ubetalelig. Ord blir fattige - dette er Lou Reed på sitt aller beste!

Anbefales!!!!

Linn Ullmann

Jeg må innrømme at jeg digger Linn Ullmann. Få kvinner fra min egen generasjon fasinerer meg slik som hun. Hun er vittig og vakker, velutdannet, farverik, har en spennede historie, skriver kommentarer med en ironisk snert og hun var knallgod som litteraturkritiker. Jeg gledet meg vilt til hennes første bok, og har stått klar når bokhandelen åpner den dagen bøkene hennes legges ut - hver gang.

Bøkene til Ullmann er gode! Og det som er spennende er at de er veldig forskjellige.

Den første boken, Før du sovner, er en roman med selvbiografiske trekk, og det ryktes at Liv Ullmann ble opprørt etter å ha lest den. Hun om det - jeg storkoste meg da jeg leste den og har den som en av toppfavorittene som bokgave. Når jeg er hos deg hektet meg ikke like mye, og jeg hadde en liten nedtur etter å ha lest den. Men med Nåde og Et velsignet barn toppet hun igjen listen, og nå venter jeg utålmodig på neste tittel.

Rangering? Ikke enkelt, bøkene er som sagt svært forskjellige, men Før du sovner og Et velsignet barn er spennende ( og må-ha-lest) for alle som i tillegg til å like Linn lar seg begeistre av arbeidet til hennes far. Nåde er en perle av en bok som omhandler en syk manns angst for døden - en flott leseropplevelse. Umulig å velge - les alle sammen!

God bok!!

Bilde lastet ned fra www.nrk.no

Mattis Øybø

Forlagsredaktør og forfatter Mattis Øybø har skrevet bøkene Alle ting skinner og Ingen er alene. Den første boken kom i 2003 og handler om den unge historikeren Otto Horn. Horn forsker på terrorisme, og liv og virke blandes sammen vinteren 2004. Da sner Otto Horn inne i leiligheten sin sammen med sin kone og deres 4 barn. Oslo dekkes av sne, strømmen går og panikken kommer sigende inn over hovedstaden.

Jeg leser mye Paul Auster i denne romanen, og spesielt fra romanen Leviatan. Men selv om det blir mye Auster-etterligningen er dette en god roman som står på egen bein. Beskrivelsen av snøen som faller (og faller og faller) er veldig bra, og man kan kjenne stemningen av uhyggen når værgudene overtar.

I Ingen er alene fra 2007 møter vi Nicholas, sønn av en kjent filmregissør og hans møte med den unge psykologen Harald. Harald er forteller, og fortellingen dreier omkring Haralds liv som privatperson og Harald som psykolog for Nicholas.

I Ingen er alene er det også mye Auster, forskjellen fra den første romanen er at Auster tydeliggjøres og Øybø legger ikke skjul på sin fasinasjon for Auster. Samtidig får jeg sterke assosiasjoner til Linn Ullmans bøker.

Begge bøkene fås nå i pocket, og begge anbefales!

God bok!

Bilde lastet ned fra www.nrk.no

Odda-blues

Frode Grytten ble en nasjonal kjendis da han skrev novellesamlingen Bikubesong. I boken beskrives livet i Murboligen i Odda. Gjennomganstema for novellene er til dels fremmedgjorte, ensomme og frustrerte mennesker som alle har det til felles at de bor i Odda.

Verket i Odda er sentral i boken, og på linje med Lars Ove Seljestads Blind er den politiske, autoritære arbeiderklasseproblematikken sentral. Kvinnene i boken fremstilles som objekter for menns frustrasjoner og seksuelle drømmerier - det er mennene som har den sterke rollen.

Mannspersonene vi møter er oppvokst i Odda, de drikker mye, de jobber hardt og mange av de drømmer om et annet liv. Flere av novellene er forstyrrende, som feks om securitasvakten som egentlig vil være politi. Med sine 173 cm er han for kort til å gå på politiskolen, men en dag får han anledning til å leke politi. Det får fatale konsekvenser. Eller tillitsmannen som faller i vannet på 1ste mai. Han mister brillene sine og kan ikke lese manuskriptet sitt. En ydmykelse som forsterkes av å være byråkrat fra hovedstaden.

Det er naturlig å sammenligne Bikubesong med Blind, fordi begge bøkene tar utgangspunkt i menns liv i Odda og forholdet til arbeiderklassebakgrunnen de er vokst opp med. Jeg holder en knapp på Blind til tross for at den er råere, mer seksualisert og med større avstand til Odda i kraft av at hovedpersonen har flyttet til byen.

Anbefales.

God bok!

Ibenholt

Den polske forfatteren Ryszard Kapuscinski har flere fantastiske bøker på samvittigheten. Skal du til Afrika, eller er du interessert i å vite mer om Afrika er dette en må-ha-lest bok.



I boken følger vi journalisten Kapuscinski på hans reiser gjennom Afrika fra 1957 og frem til i dag. Oppvokst i Polen kjenner forfatteren til fattigdom og sult, og han gir et annet bilde av det afrikanske samfunnet enn tradisjonelle vestlige forfattere. Han har en ydmyk tilnærming til det kontinentet han beskriver, og dette er en sjeldent god reiseskildring.

Han har skrevet en rekke andre bøker, og i Norge er kanskje Fotballkrigen en av de mest kjente.

Alt av forfatteren anbefales!

God reise og god bok!

Bibelen for togentusiaster

Ingen over og ingen ved siden.

I mer enn 130 år har Thomas Cook Publishing trykket årlige tidtabeller for tog. Her snakker vi om tog på alle strekninger, fra de store høyhastighetstogene som går mellom Europas hovedsteder, til små skrangletog som går mellom den franske og spanske grensen. I tillegg til togrutene for Europa finner du også Overseas timetable for Afrika, Asia, Amerika og Australia.

Kjøpes på Nomaden.no. En må-ha for alle som liker å reise med tog, og alle som liker å planlegge togturer (uavhengig om turen faktisk finner sted :-)

God reise og god bok!

Polen

Jeg har ikke vært noe stort fan av Rough-guidene tidligere, det har stort sett vært Lonely Planet som har hatt førsterang. Men da jeg forberedte en tur til Polen ble jeg anbefalt denne på Nomaden i Oslo.

Polen fremstår for mange som et forholdvist uspennende land. Polakkene lager traus og fet mat, gamlebyen i Warsawa er ikke eldre en litt over 50 år, og så videre. Vel, dette er langt fra det virkelige Polen, og Rough guide var en utmerket ledsager.

Min reise begrenset seg til Gdansk/Sopot, og videre med tog til Warsawa. Med sin vanvittige historie er Polen et kontrastenes og historiens land, noe man erfarer når man reiser der. Folk er veldig hyggelig, maten er god og kulturlivet blomstrer. Norwegian flyr til Gdansk for en billig penge, og skal du en tur er det to ting jeg anbefaler at du må forsøke å få med deg. For det første det gamle skipsverftet i Gdansk. I deler av verftet har en stor kunstaktivistgruppe, altså kunst pluss politikk pluss debatt pluss dagsorden, "okkupert" et svært lokale. Her vises aktuelle og politiske kunstutstillinger og videoinstallasjoner og det er foredrag om Gdanskverftet.

Så må man jo reise litt rundt når man har muligheten, og tognettet i Polen er helt supert. Billige billetter, punktlige og komfortable tog.

Når man så kommer til feks Warsawa finnes det mange muligheter. Jeg reiste ut i provinsen til et Chopin-museum hvor de blant annet hadde klassiske konserter. Bussen var som toget, billig og komfortabel, landskapet er vakkert og igjen: maten er god.

Polen er et utmerket land for shopping, og med Norwegians gode billettpriser er det enkelt og greit å komme seg dit. Gøy for barna også, spesielt de fra 10 år og oppover.

Rough-guide hjelper deg med å finne stedene å reise, og hvordan man enklest kommer dit! Jeg anbefaler både Polen og guiden!

God reise og god bok!