Martha Gellhorn (1908-1998) var en av de beste krigsreporterne i det forrige århundrede. Hun dekket ikke mindre enn ni kriger, og reportasjene hennes var preget av hennes enestående evne til å komme i kontakt med menneskene som var rammet av krigen. I tillegg skrev hun en rekke romaner. Hun hadde en intens lidenskap for å reise, hun besøkte alle verdensdelene, bodde blant annet i Frankrike, England, Mexico, Cuba (det var Marha som fant og pusset opp
Finca),Kenya, Italia og USA. Gellhorn var en nær venn av Eleanor Roosvelt, H.G. Wells og Robert Capa. Gellhorn bodde i flere peioder i det Hvite Hus, hun presset på for å få Roosvelt til å se alvoret i krigen i Spania og hun advarte i årevis mot Hitler of det tredje riket. Hun kommuniserte med både Kennedy og Clinton, og var derfor ekstremt indignert - med rette - for i mye av littteraturen om henne å bli redusert til at hun var Hemingways tredje kone. Ekteskapet varte i 5 år og hun var den eneste av Hemingways kvinner som forlot ham og ikke ble forlatt av han.
Martha var født og oppvokst i USA, men flyttet til Europa og bodde de siste 30 årene i London. Hun var svært opprørt over amerikanske innenriks og utenrikspolitikk. Hun var jøde og støttet Israel - i dagens klima hadde hun et litt problematisk syn på Palestina. Besøkene i konsentrasjonsleirene i Tyskland på slutten av andre verdenskrig endret henne for alltid og hun sluttet aldri å sette søkelyset på krigens ondskap og politikkernes korrupte maktmisbruk.Hun stolte aldri på Tyskland og tyskere igjen.
Martha Gellhorn var, fra barnsbein av, selvstendig, egenrådig og skrivende. Som kvinne var det ikke enkelt å jobbe seg opp innenfor journalistikk, men Gellhorn gjorde seg tidlig bemerket. Hennes detaljerte beskrivelser og gode øye for detaljene hun beskrev gjorde reportasjene hennes nære og sterke.
Gellhorn var rastløs, hadde vanskeligheter med å ha nære relasjoner til menn, og hun hatet å kjede seg. Hun var vakker, blond, høy og langbent - noe hun fikk fordeler av. Hun var ekstremt opptatt av vekten sin, utseende og klær. En ekte heltinne: vakker, smart, selvstendig, modig og pågående.
Hun skrev mange brev og i brevene er hun nådeløs med seg selv, tvilen på at hun er en god nok forfatter, ensomhet og mangel på stabilitet i livet. Hun skriver mye om det å skrive, og hvor vanskelig hun syntes det er å skrive gode skjønnlitterære tekster. I romanene og novellene bruker hun det hun har opplevd på reiser som bakgrunn for historien.
Det som fremstår som slående i biografien er Marthas nøkternhet, selvdisiplin og rasjonelle væremåte. Dette blir særlig tydelig når Moorehead beskriver at Martha, 80 år gammel, på en av sine morgenturer på stranden i Kenya blir overfalt og voldtatt. Kvinner blir voldtatt hver dag, i krig og fred, over hele verden, det er i følge Martha bare å komme seg videre, og ta det for det det var - et overgrep.
Boken til Moorehead er en murstein, og hun dekker hele livet til Gellhorn. Det gjør veldig inntrykk å lese om denne helt spesielle kvinnen og alt hun opplevde. Et bemerkelsesverdig liv og et beverkelsesverdig menneske. Hun advarte mot politikere, maktmisbruk og overgrep, hun levde et fantastisk liv, hun beskriver vanskelighetene med først å bli middelaldrende, deretter gammel. 89 år gammel kunne hun ikke lenger reise, hun var nesten blind og kunne ikke lese. Hun overlot ingenting til andre, og avsluttet livet i samme stil som levde: hun ryddet leiligheten, gjorde ferdig alt papirarbeid, avlyste avtaler, tok på seg en pysjamas i silke og tok en overdose med tabletter.
Boken fortjener å bli lest, Gellhorn har fremdeles mye viktig å bidra med når det gjelder journalistikk, reisebeskrivelser og politikk og hun har en plass som et forbilde både for kvinner og menn. Hun var makeløs!
Du får boken på amazon.
Ekstern lenke om Gellhorn
her.
Det er mange bøker om Cuba, mye av det er dårlig, men det finnes noen perler. Jeg anbefaler Mitt elskede Havanna av Diana Chavino. Denne boken er utrolig nok ikke å oppdrive, så jeg kjøpte min brukt. Se etter den på loppemarkedet, i bruktbutikker eller på biblioteket. Boken er i overkant magisk realisme, men det fungerer veldig bra. Det handler om en ung cubansk kvinne i Miami, som leter etter sin egen identitet. Gjennom historien om tre kvinner på Cuba finner hun det hun søker. En fantastisk bok, rørende, lærerik og vakker.
Så er det Torgrim Eggen som har skrevet Duften av Havana. Boken er god og kunnskapsrik, og vi møter cubansk historie og nåtid gjennom historien om sigaren. 
En annen bok - og denne er må-ha-lest-boka, er Dette er Cuba, alt annet er løgn av Vegard Bye og Dag Hoel. Dokumentarisk reiseskildring av høy kvalitet! Et annet tips er den tidligere bloggomtalte Tolv magiske reiser av reiseguru Jens A. Riisnæs. Knallbra bok som reiseglade bør ha i bokhyllen!
For dem som er interessert i interiør og arkitektur kan Living in Cuba av Simon McBride og Alexander Black anbefales.
Gyldendal/Eyewitness fungerte dårlig. Vi reiste rundt på vestsiden av øya, og beskrivelsene i boken var alt for begrenset. Favorittguiden, Lonely Planet, fungerte derimot utmerket og ga turen det lille ekstra. Vi brukte både Cuba guiden og Havanna city guide fra LP. Thomas Cock's Havanna Guide var ikke verdt papiret den er skrevet på, det samme gjelder i noen grad Wallpaper sin Havanna City Guide - dropp den!
Det er mange filmer om Cuba og min favoritt er uten tvil Jordbær og sjokolade. Trist, vakker og politisk. I like! Det sier seg (både Lonely Planet og Svigermor er referanser) at homofile på Cuba fikk det mye bedre etter filmen - og det er bra! Menneskerettighetssituasjonen på Cuba generelt er dårlig, selv om Raol Castro åpenbart er noe rundere i kantene enn broren Castro. 
Soy Cuba må du få med deg - den famøse scenen er spilt inn på Hotel Havana - et hotel ut av denne verden - I stayed there.
I tillegg til filmer er det nylig gitt ut noe som ligger midt mellom bok og film; en tegneserie om Che. Che, en tegnet biografi ble utgitt året etter han døde (1968). I 1976 forbys boka av militærjuntaen i Argentina og året etter forsvinner manusforfatteren, Hector Oesterheld - angivelig drept av juntaen. I 1985 dukker boken opp i Spania, og flere opplagg trykkes. Nå foreligger boken på norsk. Den er meget bra og anbefales!
Jeg skal til Cuba etter jul. Jeg har allerede litt litteratur om Cuba, men jeg har lite som er skrevet av cubanske forfattere. Har du gode litteraturtips? Jeg leser ikke spansk, men leser gjerne engelske bøker. Primært ønsker jeg å lese samtidslitteratur skrevet av cubanere som bor på Cuba.