Spise i Marrakech

Fler og fler er opptatt av gode steder å bo og spise når de reiser. Det marokkanske kjøkkenet regnes som et av verdens beste, og i julen fant vi noen gode steder, men det var ikke overveldende. På bloggturen i mars hadde vi marokkansk vertskap, og de inviterte oss på to restauranter som var mer enn fantastiske. I Marokko er det ikke kun smaken som er viktig, men også presentasjonen av maten, serveringen, fargene som brukes og måten den serveres på.

Det første stedet jeg vil at dere skal merke dere er Restaurant Dar Moha Almadina. Skiltet på veggen utenfor forteller lite om den oasen som ligger innenfor døren.


Vi satt inne i et patio, altså et stort "gårdsrom", uten tak. Det var en fantastisk hage, fylt av blomster og andre planter og med nydelig dekkede bord. De serverte god vin og veldig bra mat. Dette er et ideelt sted for en lang lunch. Veldig hyggelig betjening og god marokkansk atmosfære.

                                                                                                                                                                                                                   
Et annet sted vi besøkte var Bo-Zin. Det er en hipp restaurant, drevet av en vakker fransk dame. Interiøret er superlekkert og maten var himmelsk. Dette er stedet å gå for å ha den fine middagene, feire julaften eller en bursdag osv hvis man er i Marokko for å markere en spesiell begivenhet. Og stedet for en romantisk middag for to, familien på tur eller en vennegjeng.

Bo-Zin ligger rett utenfor byen, i hotell-området. Bestill på forkant - du finner alt du trenger å vite i denne lenken. I tillegg til eksepsjonell god mat, har de et kjempebra utvalg av franske viner.

Når du er i Marrakech må du selvsagt også spise i medinaen.

Der får du god, hjemmelaget mat, servert av familier som dekker opp på langbord. Prisene er veldig gode, det er billig, og maten er kjempegod. Ikke vær redd for reisemage - ta noen idoform tabletter og tenk på at du skal være skikkelig uheldig hvis du blir dårlig. Unngå majones og halvstekt kjøtt, så er du på den sikre siden.

God tur og Bon Apetit!

God jul til alle bloggvenner

Kjære alle,

det har vært et aktivt bloggår for mange av oss. Vi har hatt bloggtreff og forlagene har vært på banen for at vi skal blogge om deres bøker. Hvilket vi også gjør. I tillegg til bøkene fra forlagene er det mange blogger som omtaler små bokskatter fra mange deler av verden. Flere av bloggerne har smale interesser og finner stadig litteratur som ikke blir løftet frem i den norske, litterære debatten. Dette er kanskje bloggernes største bidrag. Det blir oftere og oftere bloggformidling mellom landene og ikke bare nasjonalt. På denne måten bidrar bloggere å synliggjøre litterære landskap fra andre land, særlig de nordiske landene og engelsktalenende land.

Mitt bloggår har vært som et eventyr. Det har vært mye reising, og særlig Berkeleyoppholdet er et minneverdig opphold som har påvirket på meg og familien på gode måter. I tillegg har jeg gjennom jobb og med venner fått anledning til å besøke så forskjellige steder som Kina, Kroatia, Tyrkia, Paris og London. Helgen i Paris kommer til å bli stående som et høydepunkt, og det har sammenheng med årets litterære lidenskap - Hemingway. I Paris tok vi inn på det hotellet Hemingway bodde på da han først kom til Paris. Som om ikke dette var nok fikk vi rom nr 14. Rommet han bodde på. Normalt er det lang ventetid på dette rommet og det er dyrere enn de andre rommene. Vi fikk det uten å betale noe ekstra og resepsjonen ble både overrasket og glad av den hemingsløse begeistringen jeg viste da jeg forsto hvilket rom vi hadde fått.

Dette året har ikke bare vært et år med Hemingway. Jeg har fått blitt bedre kjent med kvinnene i Hemingways liv, og det er en som har gjort et særlig inntrykk på meg. Martha Gellhorn - denne fantastiske kvinnen, kanskje verdens beste krigsjournalist noen sinne. Hun har skrevet fantastiske bøker, særlig novellene, og vært en viktig mentor for kjente forfattere og journalister. John Pilger og Theroux er to eksempler. Jeg håper flere har fått øynene opp for denne eksepsjonelle kvinnen - kanskje til og med gjennom å lese denne bloggen. Jeg håper også at jeg har bidratt til at flere har fått interesse for Hemingway - like mye bøkene om han, som bøkene av ham.

Jeg vil takke alle bloggvenner for et fantastisk flott år - både litterært, i bloggsamfunnet og det gode miljøet og fellesskapet bloggerne har fått. Jeg vil også takke forlagene for den generøse holdningen til bloggere. Forlagenes raushet med leseeksemplarer til blogger har uten tvil muliggjort høyere leseaktivitet og et utvidet lesespekter for de fleste av oss. Jeg lar diskusjonen som har gått (kritikken fra litteraturkritikerne) ligge på hyllen, bokbloggerne har kommet for å bli og i de nærmeste årene tror jeg vi kan forventet et enda sterkere bloggmiljø i Norge og internasjonalt.

Med dette, og en knallgod filmsnutt om og med min store heltinne, Martha Gellhorn, ønsker jeg dere en fredelig, god og boklig jul og alt det beste for 2013!

Chris Guillebeau - The Art of Non-Conformity

Chris Guillebeau, legg merke til navnet - dette er en mann vi kommer til å høre mer fra fremover. Han er en ung fyr som lever etter en motstrømsfilosofi, The Art of Non-Conformity.

Hvis en skal koke ned hovedbudskapet hans kan det sammenfattes i en setning: lev som du selv ønsker. Og legg til: alt er mulig med den rette innstillingen.. Og ikke minst: verden kan bli bedre og det er din oppgave å bidra til at den blir det. Det som i følge C.G er den rette innstillingen er at du for det første setter ord på hva du virkelig ønsker deg, for det andre at du gjør det du kan for å oppnå det du ønsker deg gjennom, og dette er det tredje, ved å gjøre det. Typiske eksempler fra boken er folk som tør å si opp en kjip eller utilfredstillende jobb, uavhengig av om det er en skikkelig drittjobb eller en prestisjepreget stilling som betaler godt.

Det som er kult med dette prosjektet - som han kaller for World Domination, du kan laste ned manifestet hans fra denne linken - er at det er en cocktail av mange gode "ting". Selve grunnlaget er å reise og utfra behovet for å reise viser han hvordan du kan reise billig, steder du kan jobbe frivillig mot kost og losji og hvordan du kan realisere fulltidsreising hvis det er det du ønsker.

For oss med barn og studielån ligger det et stykke inne å bare skulle reise avgårde på ubestemt tid og la familie og heim seile sin egen sjø. Men det er oppstemmende og moro å lese om C.G som i skrivende stund forsøker å oppnå planen om å besøke 150 land innen en bestemt tid. Og, dette er noe mange oss skulle ønske for våre egne barn, at de lot utdanning være utdanning, jobb være jobb, satt livet hjemme litt på hold og tok av i noen år før de etablerer seg og kommer i det samme sporet som foreldre og venner som var litt kjapp med å stifte familie.

Hele prosjektet startet som en blogg, og for oss bloggere er det mye å hente. Du kan se bloggen hans her. Boken er artig, men du kan kose deg like mye ved å surfe på bloggen hans pluss de andre meningsfellene han generøst introduserer oss for. Sum summarum: artig prosjekt som ønsker å "endre" verden, tror på å være rause og varme mot andre, inkludert fremmede, promoterer frivillig arbeid med barn uten foreldre - både tobente og firbente, og annet viktig og givende arbeid i hele verden. Som pedagog og med en sterk overbevisning om utdanningens viktige rolle for personlig frihet og mobilitet er det med litt bekymring jeg leser om hans (bortkastede) erfaringer med utdanningssystemet, men dette balanseres (nesten) over gleden  av å lese fra et slikt overflødighetshorn av overmot og optimisme.

Anbefales!

Under kan du se del 1 av ett intervju med C.G. Enjoy!

Eksempel på en anonym kommentar som (vanligvis) ikke blir publisert.

Først skal det sies at de fleste som kommenterer anonymt gjør det ordentlig og med respekt for mottageren - både bloggeren og de andre som kommenterer. Men av og til dumper det inn noen kommentarer som jeg ikke publiserer. Denne er kommentert under innlegget Nattog til Lisboa og den som kommenterer har tydeligvis litt trøbbel med å kommentere på riktig blogg, for denne er stilet til en annen, navngitt blogger. Dog er den den godt eksempel på hva jeg ikke ønsker å ha på bloggen og årsaken til at jeg fremdeles moderer kommentarene. Her er kommentaren som ramlet inn til meg:

Nattog til Lisboa» er en stille bok, og en klok og vakker bok. Den får leseren til å gruble og kanskje best av alt: Den munner ikke ut i et svar man kan sette to streker under. Tvert imot lar boken leseren sitte igjen med en undring. Gymnaslærer Gregorius er utmerket reisefølge, det er umulig ikke å få godhet for den mannen. - (navn på blogger).  Den bør du sannelig tenke på hvis du mener at en hver bok som ikke ender med å gi deg alle svarene er en dårlig bok. Denne anmeldelsen fremstår som særdeles overfladisk og dårlig begrunnet, og du fremstiller en av europeisk beste skribenter som en dårlig og naïv forfatter uten evne til å fange leseren. Ikke alle bøker er skrevet for å være spennende. Hvis du vil lese populærkrim med enkle poenger og overfladisk handling får du sannelig holde deg til det, i stedenfor å spre sprøyt om noe så sjeldent som en perle av en bok fra nyere tid. Det at du leser dette som en dårlig thriller og ikke som en storslagen hyllest til hverdagsfilosofien, et mesterverk når det kommer til å skildre karakterutvikling og en perle i forhold til personbeskrivelser, sier sannelig mer om deg en om forfatteren!


Av Anonym den Nattog til Lisboa - Pascal Mercier klokken 19:16

Det hele starter altså ut sympatisk og med en fin skildring av opplevelsen av boken denne leseren har hatt. Så plutselig kommer navnet på bloggeren, og deretter verbal aggresjon i resten av innlegget.

Bøker skal skape følelser hos leseren. Og bøker skaper ofte diskusjon. Men sånne angrep som dette? Jeg forstår det ikke - hva er poenget? Det eneste sånne kommentatorer i verste fall klarer å oppnå er at bloggere mister lysten til å blogge. Og det, kjære bloggvenner er sånne som denne "anonym" ikke verdt.

Stafett

Dispolitteraten har startet en stafett. Tehme Melck var først ut, så Steinar Lillehaug og nå har stafetten altså kommet til meg. Oppgaven er å plukke ut et nytt avsnitt fra en første person-fortelling som passer til å drive fortellingen framover.


Jeg er et sykt menneske... Jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg. Jeg tror jeg er syk i leveren. Forresten begriper jeg ikke en døyt av min sykdom, og vet ikke så nøye hvor jeg er syk. Jeg kommer jo tross alt omsider til å være helt død snart. Kanskje i neste måned. Da blir det i april eller mai. For året er bare så vidt begynt, tusener av små ting forteller meg det. Det kan være jeg tar feil, og at jeg kommer til å overleve sankthans, og kanskje til og med den fjortende juli - frihetens dag. Men hva er det jeg sier, kjenner jeg meg selv rett, kunne jeg finne på å holde ut helt til Kristi forklarelsesdag eller Maria himmelfart i august. Men jeg tror ikke det, jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sier at disse festlighetene kommer til å finne sted uten meg i år...forresten akter jeg ikke å fortelle hele livshistorien min, det kan dere gi dere nøkken på. Jeg skal innskrenke meg til å skissere i korte trekk hvordan det forholdt seg med dette skrullepetteriet som hendte meg ved juletid i fjor, like før jeg knakk sammen og ble nødt til å dra ned hit og ta det kuli.

Da jeg var liten, gjorde jeg sære ting for å bli lagt merke til. Da jeg var seks, pleide jeg å gå og stjele sild fra fiskeboden på markedsdagene. Jeg moret meg med å løpe etter jentene for å gni de nakne leggene deres med foten. På ungdomsskolen gikk jeg med stor sløyfe i stedet for slips for å se romantisk ut og ligne på Byron. Og for å leke billedstormer satte jeg statuen av Jomfru Maria på do. Når jeg gikk inn i en butikk for å prøve et plagg, var det nok at selgeren sa: "Denne er veldig populær, jeg solgte et titalls stykker av den i går" til at jeg ikke kjøpte noe. Jeg ville ikke se ut som de andre.

---------



Jeg sender stafettpinnen videre til vår egen forteller her i bloggverden - Knirk

Stafett

Dispolitteraten har startet en stafett. Tehme Melck var først ut, så Steinar Lillehaug og nå har stafetten altså kommet til meg. Oppgaven er å plukke ut et nytt avsnitt fra en første person-fortelling som passer til å drive fortellingen framover.


Jeg er et sykt menneske... Jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg. Jeg tror jeg er syk i leveren. Forresten begriper jeg ikke en døyt av min sykdom, og vet ikke så nøye hvor jeg er syk.

Jeg kommer jo tross alt omsider til å være helt død snart. Kanskje i neste måned. Da blir det i april eller mai. For året er bare så vidt begynt, tusener av små ting forteller meg det. Det kan være jeg tar feil, og at jeg kommer til å overleve sankthans, og kanskje til og med den fjortende juli - frihetens dag. Men hva er det jeg sier, kjenner jeg meg selv rett, kunne jeg finne på å holde ut helt til Kristi forklarelsesdag eller Maria himmelfart i august. Men jeg tror ikke det, jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sier at disse festlighetene kommer til å finne sted uten meg i år.
..forresten akter jeg ikke å fortelle hele livshistorien min, det kan dere gi dere nøkken på. Jeg skal innskrenke meg til å skissere i korte trekk hvordan det forholdt seg med dette skrullepetteriet som hendte meg ved juletid i fjor, like før jeg knakk sammen og ble nødt til å dra ned hit og ta det kuli.

Da jeg var liten, gjorde jeg sære ting for å bli lagt merke til. Da jeg var seks, pleide jeg å gå og stjele sild fra fiskeboden på markedsdagene. Jeg moret meg med å løpe etter jentene for å gni de nakne leggene deres med foten.
På ungdomsskolen gikk jeg med stor sløyfe i stedet for slips for å se romantisk ut og ligne på Byron. Og for å leke billedstormer satte jeg statuen av Jomfru Maria på do.
Når jeg gikk inn i en butikk for å prøve et plagg, var det nok at selgeren sa: "Denne er veldig populær, jeg solgte et titalls stykker av den i går" til at jeg ikke kjøpte noe. Jeg ville ikke se ut som de andre.

----------
Kankje en liten brist i overgangen der, men Steinar hadde ikke gjort det så enkelt for meg. Vi får vente videre med hva som skjedde ved juletid i fjor. Kanskje den sorte svanen har utfyllende informasjon?

Mammabloggerne får pepper.

Mammabloggene får pepper i media - de legger ut bilder og anekdoter fra livet som hemmefru og/eller dedikert mamma. I dag har jeg surfet litt på disse bloggene, og det er ikke småtterier som blir lagt ut. En fin blanding av bilder av barna, fortellinger om barnas spisevaner, raserianfall og andre saker og ting som alle barn gjør og sier. I tillegg har mange - dette er unge kvinner - glossy bilder av seg selv i diverse situasjoner (og av og til modell-lignende positurer). Vi får vite hvor gode brød de baker, hvilket sengetøy som er knæsjt og trendy, vi får bilder fra (mer elle rmindre vellykkede) interiører og betroelser fra ekteskapet.

Det er meg en gåte at disse bloggene er så populære - det må være tusenvis av dem. Det er ikke mulig å skille den ene mammaen, babyen, eller hunden fra hverandre. Hvor kommer dette ekstreme behovet for publisitet og intimisering fra? Og hva kjennetegner disse kvinnene?

Ut fra et begrenset besøk på disse bloggene ser det ut til at det er noen fellesstrekk. For det første er det unge kvinner. For det andre har de barn. For det tredje - og dette bekymrer meg - er de representanter for en form for motkultur til den kvinnerollen vi så hardt har tilkjempet oss. Her går det i idealisering av hus og heim, brødbaking, økologisk matlaging, hekling og strikking, rosebed og babygadgets. Unge kvinner som ikke skriver en døyt om jobben, ambisjoner, politikk, litteratur, kultur, - you name it. Klarer de å skille livet sitt i to helt seperate deler, eller er de bare mammaer og hjemmearbeidende?

En annen ting: har de overhodet ikke grunnleggende forståelse for nettvett? Hva i all verden får folk til å legge ut hele livet til den nære familien på nettet? Og - jada, jeg går i sirkel - hvor spennende er det for andre å lese om brødoppskrifter, babybleier og våkenetter?

Stakkars avkommet og stakkars mammaer - vent til barna nærmer seg tenårene. Jeg er under stadig trussel for å bli slettet som venn på Facebook av mine, og skulle jeg være så syndig at jeg trykker I like på noe de har lagt ut får jeg beskjed om at jeg er en stalker. De skulle bare visst hvordan det er for barn som er små i dag - en ting er når mamma eller pappa trykker I like på Facebook, en annen ting er at totalt fremmede diskuterer bleieutslettet, sovevanene og sengevætingen din på mammas blogg. Illustrert med bilder fra virkeligheten.

Østlandssendingen i går. Rasende bokblogger

Her er en link til undertegnedes kommentar til Østlandssendingen under demonstrasjonen i går.

Politisk protest - les og blogg om Ulovlig norsk

Det er ikke mye som kan gjøres når UDI og en firkantet regjering har bestemt seg. Derfor oppfordrer jeg alle bokbloggere til å bruke sin demokratiske frihet til å blogge om denne saken. Kjøp boken, les den og blogg om den. Bruk litteraturen som en verdig protest mot det som nå skjer. Vi skal ikke godta inhuman behandling av mennesker, og dette er en av "våre".
Mail blogginnleggene dine til regjeringen - se denne siden. Legg også ut lenke til blogginnlegget ditt på Facebooksiden eller Twitter hvis du har. Du kan i tillegg maile innleggene til UDI. Hvis du allerede har blogget om boka oppfordrer jeg deg til å legge den ut igjen en gang til - og å legge den på evt. facebooksiden din.

Bøker som skal leses i 2011

På NRKs nettsider omtales bøker som kommer, og undertegnede er representert. Her er den fullstendige "gleder meg til å lese" listen.

Karl Ove Knausgård.


MK 1-5 var fjorårets råeste leseopplevelse og nummer 6 er forventet å
bli en like stor fest. Etter sekseren skal jeg skaffe meg 1-6 på lydbok.


Siri Hustvedt Sommeren uten menn.

Siri Hustvedt er en av mine absolutte favoritter og jeg gleder meg hver
gang hun skal komme med ny roman.


Ingrid Betancourt Selv taushet tar slutt

Jeg har anmeldt Betancourts Brev til mor på bloggen tidligere og er
spent på å lese denne som er skrevet under helt andre omstendigheter.


Karin Sveen Mannen fra Montgomery Street. Et emigrantepos.

Denne har jeg ventet på. Jeg liker veldig godt de tidligere bøkene til
Sveen, spesielt Frokost med fremmede, og ser frem til å lese denne boken
som handler om Peder Sæther fra Norge som kom til USA og er en av
grunnleggerne av selveste Berkeley universitetet.


Ingvild Hedemann Rishøi. Historien om fru Berg

Noveller er høyt skattet hos denne bloggeren og Historien om fru Berg er
et selvsagt valg for bokåret 2011.

Utvalget ble begrenset til fem titler, men det er mange av de andre som står på listen til denne leseren. Bloggomtaler kommer fortløpende etter hvert som bøkene leses.

God bok - og hva har du tenkt å lese i 2011?

Bloggaward

Tusen takk til Rose-Marie for award!!!


Til rewarden følger det noen regler:
1. Takk den du har fått awarden fra.
2. Lim awarden inn på siden din.
3. Fortell om tre av dine favorittforfattere, og trekk frem en bok fra hver av disse.
4. Send prisen videre til fem mottakere. Eller la være - det er punkt 3 som er det viktigste!

Favorittforfattere:

1. Akkurat nå leser jeg Orhan Pamuks Snø. Jeg tror han kan få komme høyt på listen over favorittforfattere. Jeg kom hjem fra fantastiske Istanbul i dag, og det er ekstra moro å lese han nå, med føttene på en nydelig hjembrakt kelim og en kopp tyrkisk eplete på bordet.

2. Vigdis Hjorth!! Hun er fenomenal. Jeg liker mange av bøkene hennes, og syntes det er vanskelig å trekke frem en spesiell. Men, siden hun nettopp har kommet med en ny bok som handler om Cuba, syntes jeg at denne kan passe til formålet. Snakk til meg, skriver Vigdis Hjorth - en helt spesiell leseopplevelse.

3. Murakami. Japan er et nydelig land og japanerne er et helt spesielt folkeslag som jeg har tapt hjertet mitt til. Murakami, som både er japaner og skriver historier som utspiller seg i Japan har en deilig miks av vest og øst. Trekkoppfuglen er en favoritt, men jeg tillater meg å plusse på Dans, Dans, Dans og Den Store Sauejakten.

Jeg har mange bloggere som jeg liker godt, og det er vanskelig å velge. Jeg velger meg Thauke2, Skrift, Dispolitteraten, Forskning fryder og Marianne leser.

Bok i P2 9.11.2010 - om blogging

Hvis du taster deg inn på nrk.no kan du høre dagens Bok i P2, der temaet er bokblogging. Der kan du bli bedre kjent med amatørene Knirk og undertegnede, samt Bokelskerinnen.

Enjoy!

Hva har skjedd med Blogspot??

Er det bare meg som har masse rot med bloggen? Ikke får jeg lagt ut bilder, på det forrige innlegget mitt skulle jeg svare på kommentarer og ble "behandlet" som om jeg var en annen enn jeg er - jeg måtte moderere min egen kommentar?
Jeg vurderer å flytte hele bloggen over på Wordpress - er det noen av dere andre som har gjort det som kan gi meg noen tips? Er det mye mas, eller er det bare å skifte? Google har gjort dette utrolig komplisert - jeg bruker uforholdsmessig mye tid på å publisere innlegg..

Fritt Ords bloggstipender

Ja, her var nok terskelen og det politisk korrekte høyt oppe. Jeg merker med at litteraturbloggen var den innenfor vår sjanger som fikk støtte. De allerede godt etablerte litteratene. Vi amatører får fortsette vårt utrettelige arbeid. Var det noen som søkte om midler?
Se link til Fritt Ord her.

Takk til Thauke 2

Jeg må bare legge ut denne hilsenen fra Thauke. Akkurat den medisinen jeg trengte dagen før dagen. Den er kjempefin og jeg ble hoppende glad og begeistret:

For jenter fra Bergen er disputaser suksess

de blogger med gjengen frie for stress

om opponenten på flankenslett ikkje forstod

det bryr ikkje Janken

hon tar det med ro!

Tusen Takk, Thauke!!

Belmotte tower har stengt dørene

Og det syntes jeg er kjempetrist. Det er en veldig bra blogg. Jeg ser at noen inviterte er med fremdeles. Hulk, det er ikke jeg.

Bloggpris

Jeg har fått kreativ bloggpris av Knirk og av Hermia! Tusen takk, begge to! Dette er den obligatoriske teksten som skal være med:

Kriteriene som følger med å få denne prisen er:- Kopier awarden til bloggen din.- Link til den personen som ga deg awarden.- Fortell 7 interessante fakta om deg selv.- Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til.- Link til deres blogger.- Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Så var det de syv interessante tingene om meg selv - litt usikker på hvor interessant det faktisk er for dere andre, men...

1. Da jeg var 11 år var jeg en måned på fredsleir i Kyoto i Japan (CISV-sommer leir). Der var det barn fra 11 nasjoner, 2 gutter og 2 jenter fra hvert land. Vi dannet blant annet et childrens parlament - der vi diskuterte hvordan vi skulle sørge for at det ble fred i verden. Siden har jeg alltid trodd på at det går an å skape fred i verden. Og jeg tror fremdeles at barn har enviktig rolle å spille i det arbeidet.

2. Jeg er bergenser. Bor i Oslo, og har bodd her i snart 20 år, men jeg er bergenser.

3. Jeg lar meg veldig lett begeistre. Ikke bare over bøker, musikk, filmer og lignende. Jeg lar meg begeistre over det meste.

4. Jeg elsker å jobbe. Alt sammen. Stå opp om morgenen, ha mitt eget kontor, egen telefon på kontoret, lunchpausene. Og jeg elsker store jobbutfordringer. Nå jobber jeg bare i halv stilling, og det har sine fordeler i forhold til familien, men jeg ønsker meg en jobb der jeg kan jobbe mye mer og få mye større utfordringer. Hver onsdag er jobb-uken min over, og jeg er alltid litt lei meg for at jeg ikke skal tilbake før mandagen. Men jeg har mange strøjobber ved siden av, det hjelper.

5. Jeg samler på små guder. Den fineste guden min, som egentlig ikke er en gud, har jeg brukt som bloggbilde. Det er en dame som ammer og leser samtidig. Jeg fikk den av min far - han kjøpte den til meg i India. Det er en av de fineste gavene jeg har fått, fordi jeg syntes den passet så godt til meg. Jeg fikk den da jeg fikk barn.

6. Jeg er ganske flink til å brodere. Jeg har brodert ganske masse. Når jeg blir ordentlig frustrert eller rastløs broderer jeg. Det er terapi. Jeg er ikke så avansert - det blir mest korssting, men jeg broderer ikke fuglenek og nisser. Jeg kjøper broderi-oppskrifter fra USA og Frankrike på internett. Jeg har ikke brodert så mye i det siste, for ting har vært så bra. Jeg håper det fortsetter sånn.

7. Jeg skal disputere for doktorgrad i mars. Og det gleder jeg meg helt hemningsløst til.

Så var det 7 andre blogger. Det er mange jeg setter stor pris på, og her er et utvalg:

1. Thauke2. Han skriver så bra, og jeg tror han er en veldig hyggelig mann. Og så bor han i Bergen, så jeg regner med at hvis jeg noen gang får snakke med han er det på stammespråket.

2. Øyvind. Han er verdens hyggeligste mann, og han har en hageblogg som både er litterær og filosofisk. Det er noe vakkert med menn som er så glad i blomster og planter.

3. Livet på Bømlo. Min kjære lillesøster som er tøffere enn toget. Hun har åpnet egen butikk på Bømlo - og jeg gleder meg til å se.

4. Hermia Kjempefin svensk blogg. Jeg tror Hermia og jeg hadde hatt masse å snakke om hvis vi møttes. Derfor sender jeg en pris til hun også - og har selv fått av henne. Gjensidig begeistring, med andre ord.

5. Bogormen Dansk blogg. En dame som leser masse og som skriver gode bokanmeldelser.

6. Spectatia. Frisk svensk/norsk dame med forkjærlighet for Roth.

7. Leslistami . Kjempefin blogg, med mange gode betraktninger. En av de første bloggene jeg begynte å følge.

Litterær utfordring fra Thauke2

Jeg har fått en litterær utfordring av Thauke2, den lyder slik:

"Hvilken nålevende forfattere med et eller annet slags jubileum, vil du trekke fram? Utfordingen går til Janke!"

Jeg har gått og gnuret på denne siden i går, og har vært helt blank. Det er 50 år siden Camus døde, men det skal være en nålevende. Så ser jeg i avisen at Einar Økland er 70 år i dag, og at han har utgitt 70 bøker. Men - han er ikke en jegvil trekke frem som en favoritt. Dessuten fremstår han som såpass pompøs og arrogant i intervjuet i dagens Aftenposten at jeg i utgangspunktet tenkte at han ikke var aktuell. Men når jeg leser utfordringen fra Thauke ser jeg at det kan jeg jo. Jeg trenger ikke nødvendigvis å like fyren, jeg skal bare si noe om han. Og da har jeg to ting jeg vil trekke frem fra intervjuet. Det er viktig å si at jeg har lest lite av Økland, fordi jeg ikke syntes det svinger noe særlig - men jeg skal ta en runde på han i 2010. Og det er mulig jeg gjør forfatteren stor urett, dere får arrestere meg hvis jeg går for langt.

For det første: Forfatteren har skrevet en bok som heter Stille stunder. Manns gaman (1974). Her beskriver han formodentligvis "den hjemmearbeidende fars liv med bleier og husarbeid". Greit nok. Så sier Økland:

"Vi bodde i rekkehus, og jeg var den eneste mann som var hjemme med barna. Jeg var veldig upopulær blant husmødrene fordi jeg sa at husmoryrket ikke var noe yrke. De hadde nok med å tørke støv og prate. Jeg mente de kunne tatt et mellomfag, jeg jobbet jo som tusan ved siden av å passe barna, skrev en masse."

Hallo? Jeg har ikke hørt noe mer arrogant. For det første er det ikke alle som tar et mellomfag, på 60-tallet var det faktisk ganske få. I tillegg var det ikke mange kvinner som i det hele tatt deltok i arbeidslivet på den tiden. Og hva i all verden har han med å si at de hadde nok med å tørke støv og prate? Fra litteraturen vet vi hvor uendelig mange kvinner som strevde med den rollen de fikk som hjemmeværende. Og den målgruppen han sikter til, de som ønsket å ta et mellomfag, hadde det særlig vanskelig. Han har tydeligvis ikke lest bøker som Kvinner og Revolutionary Road, for å nevne to klassikere. Her kommer det en arrogant og nedlatende "hjemmearbeidende" mann og forteller kvinnene hvordan de skal disponere sine liv? Nei, vet du hva!! Og hvor hjemmearbeidende er man når man skriver som tusan mens man passer barn? Og hvorfor i all verden skal vi ta av oss hatten for en fyr som skifter bleier og gjør litt husarbeid?? Og sist, men ikke minst: konen hans arbeidet full tid som lærer. Og i parantes bemerket, disse kvinnene tørket støv og pratet: Økland traff Dag Solstad daglig, de møttes for en kopp kaffe og en prat. Men, menn prater som kjent mer seriøst enn kvinner, så det er en god disponering av tiden.

Det andre jeg henger meg opp i er om Knausgård. "Jeg vil ikke lese den selv. Jeg har sett den filmen før, liksom". Ja det har du vel. Du har jo skiftet bleier du også. Økland er positiv til MK-prosjektet, men finner det uinteressant for sin egen del. Enten er han totalt uinteressert i dagens litteraturdebatt, eller så er han - og dette er nok nærmest virkeligheten - begynt å bli en gammel mann.

Jeg leser Økland, i dette intervjuet, som en typisk manne-mann. Uendelig selvtilfreds og fornøyd med sin egen innsats. Og ikke redd for å moralisere ovenfor andre. Han fremhever seg selv som hakket bedre enn oss andre. En god illustrasjon på dette er den avsluttende replikken i intervjuet. Han samler på postkort - eller opps, neida han samler ikke. Hør bare på dette: "En samler er et skjellsord, en person som har 2500 nisser eller servietter. Det jeg samler på er kunnskap. Det er det jeg har holdt på med hele tiden". Ord blir overflødige....

Utfordringen går videre til Dispolitteraten.

Thauke2read's Nobelstafett

Thauke2 har startet en stafett, og nå fikk jeg stafettpinnen av Bai. Utfordringen er å peke på en forfatter som jeg mener er verdig Nobelprisen i litteratur. Jeg har ikke sett på listen over de som offesielt er foreslått, men regner med at min mann er på den.

Thauke2 foreslår Munro.

Bai foreslår vår egen Fosse.

Jeg skulle ønske jeg kunne foreslå en kvinne, men siden dette er en helt og fullstendig subjektiv stafett, står valget mitt mellom ikke mindre enn fire menn. Den ene er Auster, den andre er Murakami. Når jeg tenker meg om hadde det vært spenstig å få Hal Hartley, men det blir antageligvis for smalt. Og så er det selvsagt vår egen Knausgård. Men jeg får vel ta et edruelig valg, verden er kanskje ikke helt klar for at Knausgård får prisen. Enda.

Jeg velger meg Murakami. Han er uten tvil en av de forfatterne som har gitt meg de største leseopplevelsene, og som jeg tror appellerer til mange mennesker. Men valget er under tvil, hvis det hadde vært en delt førsteplass hadde det blitt Murakami og Auster. Jeg er jammen glad jeg ikke sitter i Nobelkomiteen :-)



Jeg gir stafettpinnen videre til Thomas J.R. Marthinsen.



Og igjen; god jul og godt nyttår!

Jeg fant, jeg fant!

Jeg har funnet en ny blogg. Ikke om bøker denne gangen, men om hage. Bloggeren er helt åpenbart en litterær sjel, med stoler som Simone de Beauvoir kanskje har sittet på, samt litterære/filosfiske sitater på redskapsboden. Dette lover godt, her skal jeg plukke opp både tips om hage, og forhåpentligvis et og annet tips om hvordan hagen kan få en "litterær profil" :-)