Naomi Wood - Mrs. Hemingway

Naomi Wood tar utgangspunkt i Hemingways historie og bygger en fortelling på en til dels krydret og utvidet virkelighetsbeskrivelse. Hun starter i historien om trekantdramaet mellom Hadley, Fifi (Pauline Pfeiffer) og Ernest, følger Mrs Hemingway nummer 2 til Florida, introduserer Martha Gellhorn (kone 3) for å avslutte med Mrs hemingway 4, Mary Welsh.

Det kan sies mye om denne boken, først og fremst at det er lite trolig at lesere som ikke kjenner historien om Hemingways kvinner klarer å få en helhetlig forståelse av hva som skjer og hvorfor. En annen ting er at Martha Gellhorn på sedvanlig vis ikke får en rettferdig fremstilling i boken. Når hun forteller om møtet mellom Martha og Mary i Paris er det en ganske provoserende skrøne hun serverer.

For spesielt interesserte er det en ok bok, men for dem som ikke vet så mye om Hemingways kvinner anbefales en av hovedbøkene hun bygger historien på, The Hemingway Women av Bernice Kert.

Boken er ikke et bidrag til Hemingway-interesserte, til det er den for lettbent og den tenderer mot å være på kanten av det spekulative.

Anbefales ikke.

Går du med gifteplaner? Ta turen til Hemingwayhuset på Key West.

Ernest og Pauline - fremdeles lykkelig i Key West

Jeg har tidligere skrevet om bryllupspikene som arrangerer bryllup i Castellabate/Italia. Nå har jeg fått tilsendt en pressemappe (av alle ting) om blant annet bryllup i Florida. Det var mye rart i mailen, men en ting fanget interesse. Det viser seg at det er mulig å gifte seg i hjemmet til Hemingway på Key West. Det var her Hemingway bodde med sin andre kone, Pauline. For en ihuga Hemingway-fan høres det unektelig fasinerende ut, men jeg har allerede gått opp kirkegulvet så kanskje dette er noe for det eventyrlystne brudeparet som ønsker å ha et alternativt og litterært bryllup?

Her er lenken til Hemingwayhuset i Key West, med all nødvendig info. Hvis noen er så spreke at de velger dette alternativet håper jeg at de sender meg en melding, sånn at jeg får vite hvordan det var.

Brudepar utenfor huset i Key West

Nå har det seg slik at den godeste Ernest var gift fire ganger, og det tatt i betraktning kan det synes litt underlig å gifte seg i nettopp Hemingway-huset. Men, samtidig: hvorfor ikke? Han var en spesiell og karismatisk sjarmør, og uansett hvordan han var som ektemann: han skrev evigvarende og tidløse bøker. I det lyset kan man kanskje håpe på at ekteskap inngått her blir som en god Hemingway-novelle; med mange dybder og lag, overraskende momenter, godt komponert og med usedvanlige kvaliteter.

Olivia Laing - The trip to Echo Spring . Why writers drink

Olivia Laing har skrevet en fantastisk, innsiktfull, bemekelsesverdig og rørende bok om hvorfor forfattere drikker. Hun tar tak i "myten" om forfatteren og alkoholen, og ved bruk av portretter av E. Scott Fitzgerald, Ernest Hemingway, Tennesse Williams, John Berryman, John Cheever og Raymond Carver, viser hun hvordan alkoholen har vært en inspirasjon og forbannelse for disse forfatterne.

Laing har selv opplevd å vokse opp i et hjem som var preget av alkoholmisbruk, og dette er årsaken til at hun både har interesse og innsikt i tematikken. Hun er engelsk og bestemmer seg for å ta en reise gjennom USA, for å besøke stedene disse forfatterne bodde og skrev om.

I boken viser hun hvordan alkoholmisbruket preger disse forfatterene, både i deres personlige og private liv og ikke minst gjennom tekstene deres. Hun viser hvordan feks Williams stykke, cat on a hot tin roof, er direkte i kommunikasjon med hans opplevelser i ung alder. Hun finner fellestrekk ved forfatterne; familiebakgrunn, traumatiserende opplevelser, tilnærmingen til alkohol og misbruket. I tillegg til å se på den private historien og litteraturen, oppsøker hun psykiatere og leger som arbeider med alkoholisme. Hun forsøker å trenge dypt inn i tematikken, for å finne svar på hvorfor disse disiplinerte og geniale forfatterne ble misbrukere.

Et av tematene hun tar opp er forholdet til søvn, eller rettere: insomnia, mangelen på søvn. Kjærlighetsliv, seksuell frustrasjon og ambivalens, og farskap. Det er en perle av en bok, og hun byr på et dypdykk i disse forfatternes liv og virke. Boken er usedvanlig godt og personlig skrevet, med gode refleksjoner og ikke minst - en fantastisk reisebeskrivelse av turen gjennom det amerikanske litterære landskapet disse forfatterne representerer.

Min store helt, Hemingway, kommer (som vanlig) litt dårlig ut - han var på mange måter en bølle. Men - hun klarer å vise hvorfor han er en av de store litterære skikkelsene, og gir noen fantastiske refleksjoner over flere av bøkene hans.

Denne er en most-read. Shortlistet for Costa biografiprisen i 2013. Anbefales på det varmeste.
God bok!

John Hemingway - Strange Tribe

John Hemingway, barnebarnet til Ernest og sønn til Ernest yngste sønn Gregory, har skrevet en hjerteskjærende bok om sin far. Gregory var sønn av Pauline og Ernest Hemingway. Pauline var som kjent kun opptatt av sin mann, og tilbragte lite tid med de to sønnene de hadde sammen. Freg, som var yngst led veldig under dette - den autoritære (og slemme) barnepiken som oppdro ham, morens fravær og farens nådeløse kritikk - dette skulle prege Gregory hele livet.

Dette er vanskelig å lese denne boken, av flere grunner. En grunn er at man som leser kan komme til å lure på om dette er informasjon man ønsker å få. En ting var Papa og alt som er skrevet om ham. Det har interesse fordi vi kan finne så mye igjen i bøkene hans. Dette er noe helt annet. Vi møter en mann med store psykiske problemer og et ekstaordinært tragisk liv.

For noen år siden så jeg enn dokumentar hvor Gregory Hemingway var en av personene som ble intervjuet. Han var bitter, kuet, en mann med lav selvfølelse - en man får vondt av, han klarer ikke skjule sine smerter. Det var ubehagelig fordi det ble veldig privat og på siden av den grandiøse historien om Papa Hemingway. I boken får vi vite hvordan Papa reagerer når han finner ut at Gregory kler seg ut i dametøy, hvordan han slåss mot sin egen far (psykisk), mister kontakten med sønnen sin og dør ensom i en fengselscelle.

Forfatteren av boken har kontakt med faren de siste årene han lever, men møter han ikke. Han tar kontakt med faren fordi han trenger penger - det hele er bare sørgelig. Ikke en bok som man må lese, med andre ord - dog interessant for de som er over gjennomsnittet interessert i Ernest Hemingway.

God bok!

Hemingway and Gellhorn - filmen

Martha Gellhorn var den tredje av Hemingways fire koner, og den eneste som ikke ble forlatt, men forlot ham. De møtte hverandre i 1936, og Hemingway forlot Pauline, for å være sammen med Martha.

I filmen får vi historien om forholdet, som varte frem til 1944. Filmens versjon bygger på en rekke faktiske hendelser, og det som må være en fri (og tildels provoserende) tolkning av Martha.

Martha var veldig mye mer enn en av Hemingways kvinner. Hun nektet senere å kommentere sitt forhold til Hemingway og så på ham som en brutal, egoistisk og forfyllet, dog genial forfatter. Han taklet dårlig at hun ville ha sin egen karriere, og respektere i liten grad hennes talent som forfatter og krigskorrespondent. Med tanke på det hun fikk til i løpet av livet, og det eksepsjonelle livet hun levde, er dette en illustrasjon på en av Hemingways mørkeste sider - behovet for å være nummer en, midtpunktet og senter for alle begivenheter.

Det var Martha som kjøpte huset på Cuba, pusset det opp og fylte det blant annet med arvegods fra sin familie. Ingenting av dette fikk hun noen gang tilbake. Årsaken til at hun kjøpte det skal ha vært at hun trengte et sted som hun kunne holde ordentlig, og ikke bo på hoteller sammen med Hemingway - han levde som en "gris", og trengte noen som tok seg av alt det "huslige".

Martha Gellhorn.

Marta Gellhorn har en spesiell og spennende historie. Hun levde et fantastisk liv, klarte å påvirke politiske prosesser og skrev nydelige noveller. Hun var opptatt av mennesket, ikke politikken, krigens konsekvenser, ikke krigføringen. Filmen klarer ikke å vise Martha som det mennesket hun var, og som hun selv sier: hun er mye mer enn en fotnote i et annet menneskes liv. Les biografien om henne,
den er mye nærmere mennesket, Martha, enn filmen og den parentesen i livet hennes som filmen er bygget på.

The Words

I The Words møter vi en ung forfatter som får et gjennombrudd med en debutbok han ikke har skrevet selv. De "gamle" heltene Dennis Quaid og Jeremy Irons har sentrale roller, i tillegg til hovedrollen som spilles av Bradley Cooper.

I filmen møter vi en eldrende forfatter (Quiad), som leser opp boken sin for et stort publikum. Boken handler om den unge Rory (Cooper) og historien om hvordan han finner et manuskript i en bruktbutikk i Paris, da han er på byllupsreise. Det ble en diskusjon rundt filmen fordi noen mente den var et plagiat - boken Lila Lila av Martin Suter har nøyaktig samme plottet som filmen.
Filmen har fått blandet kritikk, men det jeg likte med filmen er at den helt åpenbart referer til Ernest Hemingway og bygger på flere hendelser som Hemingway opplevde.

I filmen er det flashbacks fra den opprinnelige forfatterens liv og bakgrunn. Han er amerikansk, sendes som soldat til Frankrike under andre verdenskrig. Han forelsker seg i en fransk servitrise som han får et barn med - et barn de senere mister. Den unge soldaten oppdager lesingens gleder mens han er i Frankrike, og etter å ha lest The sun also rises av Hemingway bestemmer han seg for å bli forfatter. På bryllupsreise i Paris besøker de minneplaketten over Hemingway. Han skriver et manus som blir gjenglemt av konen på toget - det skjedde også med Hemingway. Hadley skulle til Hemingway i alpene og tok med alle manusene han hadde skrevet i Paris. Hun glemmer disse på toget, eller de blir stjålet, og forholdet mellom Hemingway og hans kone Hadley blir aldri det samme etter denne hendelsen.

Moralen i filmen er svak og plottet er infkøkt, men det er en fin film og ekstra moro når man kjenner Hemingways historie.  Jeg lastet den ned fra Itunes og så den på Ipad. Det var helt tilfeldig, men jeg så denne på flyet noen minutter etter jeg hadde lest ferdig boken om Hemingways andre kone, Pauline, uvitende om at den har så mange referanser til min litterære helt og hans liv.

Anbefales!

Ruth A. Hawkins - Unbelievable happiness and final sorrow. The Hemingway - Pfeiffer marriage

En av de nyeste bøkene om Hemingway er Hawkins bok "Unbelievable happiness and final sorrow". I boken fortelles historien om ekteskapet mellom Pauline Pfeiffer og Ernest Hemingway. Av Hemingways fire koner er Pauline kanskje en av de som i størst grad har påvirket Hemingways tekster. Hun var en glimrende redaktør og skribent, og brukte all sin tid på å tilrettelegge og fasilitere Hemingways skriving så lenge de to var gift.

Pauline og Hemingway traff hverandre i Paris mens Hemingway var gift med Hadley. Ekteskapet og bruddet med Hadley er beskrevet i bøkene The Paris Wife, og  The Hemingway Women. Pauline var en god venninne av Hadley, men var altså også den direkte årsaken til at ekteskapet deres ble avsluttet.Pfeiffer og Hemingway giftet seg i 1927 og ble skilt i 1940, da Hemingway hadde møtt Martha Gellhorn.

Historien om Pauline  og Hemingway er interessant på mange måter, først og fremst fordi hun var så involvert i tekstene han skrev i denne perioden. I tillegg var Pfeiffer-familien en viktig støtte for Hemingway, både ved å gi anerkjennelse og støtte, men først og fremst gjennom de store økonomiske bidragene de ga forfatteren. Paulines onkel, Gus Pfeiffer, ga store summer for at forfatteren skulle ha de beste forutsetningene for å skrive. Det var han som betalte for huset på Key West, den første turen til Kenya og mye annet.

Pauline Pfeiffer var en sammensatt kvinne og mor til to av Hemingways tre sønner. En av de tingene som alltid blir trukket frem om Pauline er hennes manglende evne eller vilje til å være mor for barna. Mannen hadde førsteprioritet og hun var borte fra barna i lange perioder, fordi hun var med Hemingway på reiser rundt i verden. I tillegg har det naturlig nok heftet henne at hun var Hadleys nære venninne, og at hun "tok" mannen fra Hadley. Etter at Pauline og Ernest ble skilt i 1940, fortsatte Pauline å holde kontakten med ham, og hun sluttet etter sigende aldri å elske Hemingway. Han på sin side skal ha uttalt at det var Pauline som var hans store kjærlighet, men det har han også uttalt om Hadley. Pauline og Hadley forble gode venninner, blant annet som en konsekvens av det gode samarbeidet de hadde rundt Hemingway og Hadleys sønn, Bumpy.

Boken gir et godt innblikk i ekteskapet, men den preges - og til tider skjemmes - av Hawkings åpenbare "dislike" av Hemingway. Det er muligens ikke noen grunn til at biografen burde holde seg nøytral i beskrivelsene sine, men det blir litt i overkant - Hemingway portretteres gjennomgående som en ekstremt selvopptatt og hensynsløs figur. Hawkins går også langt i å hevde at Hemingway hadde et  forhold til Paulines søster, Virginia.

Hemingways kvinner har hatt fundamental påvirkning på Hemingways litteratur, og ingen av dem har unngått å bli en karakter i bøkene hans. Både Hadley og Pauline kunne lese om ekteskapsproblemene de hadde, før de var klar over disse selv.. På denne måten er det en tett sammenheng mellom Hemingways fiksjon og hans virkelige liv. Hans avhengighet av kvinner som  ofret sin egen karriere for hans forfatterskap er kjent, og i Hawkins bok får vi innsikt i mange sider ved den hengivenheten og oppoffrelsen disse kvinne gjorde, som var avgjørende for hans virke som forfatter. Av Hemingways fire kvinner er historien om Pauline den mest tragiske, og uforståelige.

Boken til Hawkins er et viktig bidrag i litteraturen om forfatteren Ernest Hemingway. Pauline fortalte aldri selv sin historie, og boken gir en form for oppreisning til Pauline. Sjeldent har vi møtt en som til de grader lever og ånder for mannen hun elsker, for så å bli sviktet - ikke bare i årene frem til skilsmissen i 1940, men gjentatte ganger frem til hun dør tragisk i 1951. Mange knytter dødsfallet direkte til Hemingway, og på denne måten opprettholdes myten om den totalt hengivne hustru og hennes ualminnelige kjærlighet til en av tidenens største forfatter og mest selvsentrete menn. Han var en tragedie for kvinnene han levde sammen med,men litterært er det nettopp disse kvinnene som er den viktigste forutsetningen for den litteraturen han skapte. Om det var verdt det for hans fire kvinner kan helt sikkert diskuteres, men for oss som lesere bidro deres tragedier og opplevelse av svik til glimrende litteratur.

Anbefales!

God bok!

Hemingways Cuba

Jeg har blogget om Hemingway's Cuba tidligere. Her er flere bilder fra besøket på Cuba. I og utenfor Havanna er han fremdeles veldig tilstedeværende.

Fra hotellet han bodde på i Havanna, Ambos Mundos. Her kan man besøke det faste rommet han hadde. Da Martha Gellhorn kom på hotellet og fikk se hvor rotete han hadde det der begynte hun sporenstrek å lete etter et sted de kunne bo. Så fant hun vakre Finca, pusset det opp (12 hjem pusset hun opp i løpet av livet) og de flyttet dit.

Hagen i Finca Vigia

Statuen som ble satt opp av ham i havnen i Cojimar.

Ernest Hemingway - Wrestling With Life

Wrestling with life er et ordspill med dobbelt betydning. Hemingway slet med livet, særlig i de siste årene, men han elsket også å bokse - eller wrestling som boksing med litt godvilje kan forstås som. I denne DVDen møter vi forfatteren gjennom bilder og kommentarer fra mennesker som på en eller annen måte stod han nært.

Dokumentaren er god, men jeg tror kanskje man har mest utbytte av den hvis man først leser The Paris Wife og A Moveable Feast. Men hvis du ønsker deg en rask innføring i Hemingway og ikke har tid, lyst eller anledning til å lese bøkene er dette et bra alternativ. Det som var "nytt" i filmen, som ikke er i bøkene,  er interjuene med Hemingways første og tredje sønn. Mens den første sønnen, som Hemingway fikk med Hadley, har hatt en trygg og god oppvekst,  har sønnen han fikk med kone nummer 2, Pauline, hatt det tøft og bærer preg av det. Pauline hadde ikke utpregede morsinstinkter, hun var først og fremst opptatt av Hemingway. I tillegg syntes jeg at Martha Gellhorn kunne fått  mer positiv omtale. I filmen kommer det frem at Hadley var den store kjærligheten for Hemingway og at hans siste kone Mary var en katastrofe. En ting var at hun ble gjennomalkoholisert, en annen var at hun tok han ut fra psykiatrisk da han var syk og hjem til Idaho hvor hun lot våper og ammunisjon ligge fremme og tilgjengelig. Ingen i filmen omtaler Mary på en positiv måte.

Det var godt å se dokumentaren fordi den viser den fine, gode Hemingway som folk lot seg forføre av. Han må ha vært litt av en karakter, med en fantastisk utstråling. I filmen uttaler en av vennene hans at han ga alt hvis han først fattet interesse for en person. Samme vennen forteller også at han ikke var den ideelle farsfiguren, fullstendig tilstede når sønnene var der, men helt fraværende når de var med mødrene sine. Ute av øye ute av sinn med andre ord.

Til tross for at mange av bildene som brukes i filmen er de samme som i fotobøkene om han, bidrar bøkene med noe ekstra ved at nære venner snakker om han. Vel verdt kjøp med andre ord.

Anbefales! God film!

Gellhorn + Hemingway - filmatiseres

Det er nesten for godt til å være sant, filmen om Hemingway og fantastiske Martha Gellhorn kommer i år.  Her i USA kommer den 28.5.  Dette blir (forhåpentligvis) årets film-høydepunkt og økt salg av og oppmerksomhet om Gellhorns fantastiske bøker og utrolige bragder. Jeg holder på med "Travles with myself and another" nå - stay tuned, bloggomtale kommer snart! Jeg kan allerede røpe at hun skriver ut av denne verden bra! Nicole Kidman har fått rollen som Martha

Trailer

Caroline Moorehead - Gellhorn. A twentieth-century life

Martha Gellhorn (1908-1998) var en av de beste krigsreporterne i det forrige århundrede. Hun dekket ikke mindre enn ni kriger, og reportasjene hennes var preget av hennes enestående evne til å komme i kontakt med menneskene som var rammet av krigen. I tillegg skrev hun en rekke romaner. Hun hadde en intens lidenskap for å reise, hun besøkte alle verdensdelene, bodde blant annet i Frankrike, England, Mexico, Cuba (det var Marha som fant og pusset opp Finca),Kenya, Italia og USA. Gellhorn var en nær venn av Eleanor Roosvelt, H.G. Wells og Robert Capa. Gellhorn bodde i flere peioder i det Hvite Hus, hun presset på for å få Roosvelt til å se alvoret i krigen i Spania og hun advarte i årevis mot Hitler of det tredje riket. Hun kommuniserte med både Kennedy og Clinton, og var derfor ekstremt indignert - med rette - for i mye av littteraturen om henne å bli redusert til at hun var Hemingways tredje kone. Ekteskapet varte i 5 år og hun var den eneste av Hemingways kvinner som forlot ham og ikke ble forlatt av han.

Martha var født og oppvokst i USA, men flyttet til Europa og bodde de siste 30 årene i London. Hun var svært opprørt over amerikanske innenriks og utenrikspolitikk. Hun var jøde og støttet Israel - i dagens klima hadde hun et litt problematisk syn på Palestina. Besøkene i konsentrasjonsleirene i Tyskland på slutten av andre verdenskrig endret henne for alltid og hun sluttet aldri å sette søkelyset på krigens ondskap og politikkernes korrupte maktmisbruk.Hun stolte aldri på Tyskland og tyskere igjen.

Martha Gellhorn var, fra barnsbein av, selvstendig, egenrådig og skrivende. Som kvinne var det ikke enkelt å jobbe seg opp innenfor journalistikk, men Gellhorn gjorde seg tidlig bemerket. Hennes detaljerte beskrivelser og gode øye for detaljene hun beskrev gjorde reportasjene hennes nære og sterke.

Gellhorn var rastløs, hadde vanskeligheter med å ha nære relasjoner til menn, og hun hatet å kjede seg. Hun var vakker, blond, høy og langbent - noe hun fikk fordeler av. Hun var ekstremt opptatt av vekten sin, utseende og klær. En ekte heltinne: vakker, smart, selvstendig, modig og pågående.

Hun skrev mange brev og i brevene er hun nådeløs med seg selv, tvilen på at hun er en god nok forfatter, ensomhet og mangel på stabilitet i livet. Hun skriver mye om det å skrive, og hvor vanskelig hun syntes det er å skrive gode skjønnlitterære tekster. I romanene og novellene bruker hun det hun har opplevd på reiser som bakgrunn for historien.

Det som fremstår som slående i biografien er Marthas nøkternhet, selvdisiplin og rasjonelle væremåte. Dette blir særlig tydelig når Moorehead beskriver at Martha, 80 år gammel, på en av sine morgenturer på stranden i Kenya blir overfalt og voldtatt. Kvinner blir voldtatt hver dag, i krig og fred, over hele verden, det er i følge Martha bare å komme seg videre, og ta det for det det var - et overgrep.

Boken til Moorehead er en murstein, og hun dekker hele livet til Gellhorn. Det gjør veldig inntrykk å lese om denne helt spesielle kvinnen og alt hun opplevde. Et bemerkelsesverdig liv og et beverkelsesverdig menneske. Hun advarte mot politikere, maktmisbruk og overgrep, hun levde et fantastisk liv, hun beskriver vanskelighetene med først å bli middelaldrende, deretter gammel. 89 år gammel kunne hun ikke lenger reise, hun var nesten blind og kunne ikke lese. Hun overlot ingenting til andre, og avsluttet livet i samme stil som levde: hun ryddet leiligheten, gjorde ferdig alt papirarbeid, avlyste avtaler, tok på seg en pysjamas i silke og tok en overdose med tabletter.

Boken fortjener å bli lest, Gellhorn har fremdeles mye viktig å bidra med når det gjelder journalistikk, reisebeskrivelser og politikk og hun har en plass som et forbilde både for kvinner og menn. Hun var makeløs!

Du får boken på amazon.

Ekstern lenke om Gellhorn her.

Bernice Kert - The Hemingway Women

Hemingway var en spesiell mann. Han var spennende, sjarmerende, egosentrisk, kreativ og sterk. Samtidig var han redd for å være alene, noe som resulterte i at han alltid hadde en kone. I denne boken får vi møte alle de fire konene hans, samt den første kvinnen i livet hans: moren Grace.

Det sies at Hemingway hatet sin mor. Han følte at hun var dominerende og egosentrisk og han var sikker på at det var moren som til slutt drev faren til å ta selvmord. I boken kommer det frem at moren og sønnen var ganske like, kanskje med unntak av at Grace i større grad enn Ernest forsøkte å støtte barna sine.

Den første konen til Ernest, Hadley, har jeg skrevet om i dette blogginnlegget.. Hun forble en støttespiller for Ernest hele livet. Hun giftet seg igjen noen år etter bruddet med Ernest og forble gift hele livet. Hadley fremstår som den rolige, sympatiske og tålmmodige kvinnen. I boken blir det pekt på at Hadley kom styrket ut av forholdet til Ernest, og som hun selv sa: Han ga meg Jack.

Pauline, som er kone nummet to, er kanskje den konen som i størst grad matchet Hemingway i betydningen at hun leste mye, var en konstruktiv litterær samtalepartner og hun renskrev alle manusene hans. Det var Pauline som fant huset på Key West, pusset det opp og tilrettela alt for hans skrivearbeid. Pauline og Ernest fikk to sønner.

Ernest er utro mot Pauline, men det er ikke før han treffer journalisten og forfatteren Martha Gellhorn at han skiller seg fra Pauline. Sistnevnte tar bruddet tungt, og han fortsetter å savne Pauline helt frem til hun dør tragisk, kun noen og femti år gammel. Martha Gellhorn er en sterk kvinne med beini i nesa, og dette blir et kortvarig ekteskap. Hun nekter å være konen som kun skal se til at mannen har det bra. Hun syntes det er ufyselig at han drikker så mye, og at han roter og griser. Hun vil ut i verden, dekke kriger og komme tett på mennesker som har det vanskelig. Ernest hater Martha resten av llivet og skriver ondsinnet om henne hver gang han har anledning til det. I tillegg "spionerer" han på henne gjennom forlagskontakter. Det er han og Martha som først flytter til Cuba.

Da Ernest forstår at ekteskapet med Martha går mot slutten er han rask med å finne en erstatter. Dette er Mary Welch, også journalist. Han forblir gift med henne til han tar livet sitt i 1961. Han behandler henne dårlig, gjennomgående, men hun velger å bli sammen med han. De bor sammen på Cuba, og flytter deretter tilbake til USA.

Dette er en god bok, den gir en grundig presentasjon av kvinnenene han var gift med, og gjennom dem får vi også et sterkt portrett av Hemingway. Han var en sammensatt person og det er en trist historie som fortelles. Han skriver så tett opp til sitt eget liv og alle av disse kvinnene har kunnet lese sitt eget liv, fra hans ståsted, i romanene og novellene. Oftest etter bruddet.

I moden alder forelsker Ernest seg i Adrianna, en italiensk jente på 18 år. Forholdet forblir platonisk, men det heter seg at "Den gamle manne og havet" er skrevet til henne.

Det er vanskelig å skille forfatterskapet til Hemingway fra hans eget liv, og boken anbefales for alle som liker eller vil lese bøkene hans. I tillegg finnes deg flere bøker om og av de kvinnene han har vært gift med.

God bok!

N.R.Fitch - Walks in Hemingway's Paris

Jeg kom tilfeldig over denne her om dagen, en reiseguide for den litterære reisende. Midt i blinken. Jeg har holdt på med Hemingway i ukesvis nå, noe bloggen er preget av, og i denne boken gir forfatteren en fyldig og god introduksjon til gatene og stedene Hemingway trakterte i de årene han bodde i byen. Paris forble Hemingways favorittby hele livet, ikke uten grunn.

De litterære skikkelsene fra denne perioden gikk på cafeer og steder som fremdeles eksisterer i dag. Derfor er dette en bok som kan være artig for Paris-elskere generelt og ikke bare Hemingway-groupies spesielt. For bok-elskere er den et funn, vi blir ikke bare introdusert for Hemingways Paris, men også Sylvia Beach, Fitzgerald, Gertrud Stein, og alle de andre som var der samtidig med Hemingway.

Bildene i boken kunne med fordel vært bedre, men boken er et aldri så lite kupp. Neste tur til Paris blir sammen med denne passelig store og ikke tunge boken. Når jeg setter meg på en av Hemingways favorittcafeer og slapper av med et glass god, fransk vin, kan jeg lese de artige fortellingene som presenteres til hver adresse. Litterært gossip av det gode slaget.

God tur og god bok!


Du finner boken  på amazon.

Hemingway - et liv i bilder

Hemingway hadde (heldigvis og stort sett) et godt forhold til media og fotografer. Det er masse bilder av han, fra alle de ulike stedene han har bodd. James Plath's bok "Historic photos of Hemingway" er et flott bidrag til alle fotobøkene om han. Bildene er organisert kronologisk og billedtekstene er skrevet på en måte som gjør at vi er der Plath vil ha oss. Boken er et flott supplement til generell lesning av bøker skrevet av Hemingway og om Hemingway. I A moveable feast og The Paris Wife møter vi igjen mange av de personene som er avbildet i fotobøkene. Veldig artig!

En annen fin bok er "Hemingway, A life in pictures" av Boris Vejdovsky og Mariel Hemingway. Ettersom Mariel er Hemingways barnebarn har boken mange personlige bilder som ikke finnes i "Historic Photos", familiebilder og bilder av passet hans og andre kuriositeter.

Teksten i denne boken bærer preg av at det er barnebarnet som forteller om sin bestefar. Inntrykket som gis av han er kanskje en smule mildere og mer forsonlig enn i de andre bøkene.

Det blir litt smak og behag, men jeg likte veldig godt denne siste (hvis jeg måtte velge), antageligvis fordi den går enda tettere på, og fordi jeg elsker Mariel i rollen som Woody Allens purunge kjæreste i Manhatten.

Anbefales, God bok!

Ernest Hemingway - A Moveable Feast. The restored edition

Jeg leste noe av Hemingway da jeg var veldig ung og syntes det var ok. Det siste året har han blitt reaktualisert for meg, av ymse grunner. For det første besøkte vi hjemmet hans utenfor Havanna, det var en opplevelse i seg selv. Så så jeg filmen Midnight in Paris,der Hemingway presenteres på en ganske festlig måte. For noen uker siden leste jeg om hans første kone, Hadley, i The Paris Wife, en bok som virkelig gjorde inntrykk på meg. Da jeg leste Two Lives, om Gertrude Stein, forsto jeg at jeg litterært har forelsket meg i den umulige, mannsjåvinistiske, troløse, fordrukne figuren Ernest Hemingway.

A Moveable Feast handler om årene i Paris. Det er en samling av korte fortellinger fra hendelser han opplevde og mennesker han traff. Blant andre Gertrude Stein. Hun kommer dårlig ut i min lesning. Han skriver vakkert om sin gode venn Scott Fitzgerald og, hans ikke så gode venn, Zelda Fitzgerald (ting kan tyde på at de to ender opp med å hate hverandre). Beskrivelsene har gir av Paris er av en annen verden. Og han skriver om Hadley og bruddet med henne. Jeg er tilbøyelig til å tro at hun var den store kjærligheten. Men det akter jeg å finne ut gjennom andre tekster om han og av han.

Hemingways skrivestil er tilgjengelig, ettertenksom og presis. Man blir nesten litt beruset av å lese han, kanskje fordi det alltid er en flaske vin eller scotch på bordet der han sitter. Sammenlignet med mange av de andre han skriver om klarte han seg rimelig bra ganske lenge - før alkoholismen, depresjoner og demoner tok han.

A Moveable Feast er intet mindre enn fantastisk. Jeg har funnet en "ny" favorittforfatter - han elsket Paris - det var og ble hans favorittby, reiste til Cuba og forelsket seg i jakt i Kenya. Jeg gleder meg til å lese safaribeskrivelsene hans, tekstene hans er både personlige beretninger, (litteratur og kunst)historie, tekster om det å skrive og fantastiske reisebeskrivelser.

Anbefales! God bok!

Janet Malcolm - Two lives. Gertrude and Alice

I filmen Midnight in Paris møter hovedpersonen mange kjente forfattere og malere i leiligheten til Gertrud Stein i Paris. Hun var åpenbart en muse og en maktperson i det kunstneriske miljøet i Paris gjennom første halvdel av det forrige århundrede. I denne boken, som både er en fasinerende fortelling om miljøet i Paris, litteraturkritikk og et portrett av Stein, får vi et større bilde av musen Stein, litteraturen hun skrev og hennes partner Alice B. Toklas.

I boken blir vi kjent med begge kvinnene og det litt merkelige forholdet de hadde. Stein var den sterke og kunstneriske, mens Toklas var den oppoffrende kvinnen som administrerte og organiserte Steins liv og virke. Vi får innblikk i Steins tilsynelatende litt infantile og nedlatende holdning til mange av dem hun omgås. Stein var åpenbart ingen enkel kvinne, og hun likte ikke å bli motsagt. Hun var selektiv, i The Paris Wife er det åpenbart at Hadley, Hemingways første kone, føler seg dårlig behandlet av Stein - hun var alltid henvist til Toklas - fordi hun bare var konen til kunstneren.

Stein og Toklas var begge jøder, dog hadde de fine dager utenfor Paris gjennom krigen. De hadde noen tvilsomme venner høyt oppe i nazi-apparatet som sørget for å få dem "fredet" og vel tatt vare på på alle måter. Dette problematiseres i boken og vi får en forklaring som kan ses i lys av blikket forfatteren har på disse to kvinnene.

I boken beskrives hvordan Toklas faller sammen og blir fratatt rettigheter og verdighet før hun dør. Arven etter Stein skal gå til nevøen hennes, med en klausul om at Toklas blir godt tatt vare på. Det blir hun ikke. En annen fasinerende historie er om professor Katz, den gang en ung stipendiat, som fikk inngående kontakt med Toklas. Han intervjuet henne i timesvis og forskere venter fremdeles spent på informasjonen han fikk. Men alt tyder på at Katz hverken vil dele eller publisere intervjuene han har fått med Toklas.

Dette er en fin bok som tildels klarer å gi et bilde av disse to kvinnene. Med tanke på hvor viktig Stein var - blant annet for Hemingway (før de ble uvenner), og hennes betydning for modernistisk litteratur, er dette en liten godtepose av en bok.

Anbefales! God bok!

Paula McLain - The Paris Wife

I denne boken får vi  historien om Ernest Hemingways første kone, Hadley. Hun og Ernest Hemingway traff hverandre da hun var 28, han 21 år gammel. Hadley er en konvensjonell kvinne, fra en konvensjonell familie. De gifter seg og flytter sammen til Paris der Ernest Hemingway skriver sine første bøker.

Det er en fasinerende historie som trekkes opp i boken. Forholdet dem i mellom, kunstnerlivet i Paris, den gryende kvinnefrigjøringen og Ernest kamp for å bli en anerkjent forfatter.

Som kjent hadde Ernest ikke mindre en fire ekteskap og et utall elskerinner. Han var en strong-headed mann og det som dypest sett var viktig for han var å skrive. Hadley er den første kvinnen han er gift med, dog ikke den første han elsker, og en person som kom til å bety mye for ham hele livet.

Livet i Paris i de glade 20-åra er vanskelig for det nygifte paret. De har lite penger, bor dårlig og ser andre lykkes. Hadley arbeider ikke, hun spiller piano daglig, og de lever på 3000 dollar i året, penger hun har fra et fond. Det er gitt at historien ender dårlig, vi vet for mye om Hemingways kvinnehistorier fra før til å tro noe annet. Men det er vakkert bilde av de to som tegnes opp, og et hjerteskjærende vendepunkt som bidrar til å ødelegge forholdet deres. Hadley mister på et tidspunkt alt Hemingway har skrevet, hun blir gravid mot hans ønske og han trenger for mye bekreftelse fra andre.

Hemingways kone nummer 2, Pfife (Pauline) var Hadleys gode venninnne og det er sterkt å lese hvordan Hadley blir utmanøvrert av venninnen. Hadley har til slutt ikke annet valg enn å forlate Hemingway, til tross for at hun elsker han mer enn noe annet. En skikkelig heartbreaking historie med andre ord.

Hadley er bestemor til Mauriel Hemingway (for meg best kjent fra Woody Allens fantastiske film Manhatten). Amerikanske kritikere mener at Hadley fortjener boken The Paris Wife, fordi hun har spilt en så stor rolle i Hemingways første fase som forfatter - den viktige fasen da gjennombruddet hans kom.

Anbefales for alle  som er opptatt av Hemingway, av Paris og miljøet der på 20-tallet - blant annet med Gertrud Stein som var en viktig mentor for Hemingway og av alle som liker en god kjærlighetshistorie.

Hemingways Cuba

Etter flere år på Cuba kjøpte Hemingway Finca Vigia i 1940. Her bodde han frem til 1960. I 1961 begikk han selvmord. Trykk på bildene så forstørres de og du kan se detaljene bedre.

Huset bærer preg av Hemingways lidenskap for litteratur, jakt, tyrefekting og en god drink

Hemingway tok i mot mange berømtheter som sikkert ble servert lekker mat i spisestuen. De siste årene ble han  imidlertid mer og mer folkesky og tok ikke i mot mange besøkende

Fiffig hylle til tidsskrift. Sånn vil jeg også ha!

Bøker på toalettet, skulle bare mangle

Han var opptatt av kattene og hundene sine og de ble gravlagt i hagen.

Skrivepult. Han likte best å stå mens han skrev. Skrivemaskinen er plassert på en bokhylle like ved sengen hans.

Båten het Pilar

Hemningway noterte vekten på veggen ved toalettet.

Favorittrestauranten i Cojimar. I dag er den en tourist-trap.