Jon Hellesnes - Ein utdana mann og eit dana menneske

Professor Erling Lars Dale fra Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo er redaktør for boken Pedagogisk Filosofi fra 1992. Boken har allerede rukket å bli en klassiker. Foruten Dale og Hellesnes er Lars Løvlie, Hans Skjervheim, R.S Peters og Klaus Mollenhauer representert i boken.

Etter den siste utviklingen i norsk skolepolitikk er dette en bok som har fått større aktualitet enn noen gang. De ulike tekstene diskuterer skolens samfunnsoppdrag og forholdet mellom utdanning og danning.

Jeg er spesielt glad i Hellesnes tekst Ein utdana mann og eit dana menneske. Undertittelen er Framlegg til eit utvide daningsomgrep - ett tema som i stor grad ikke har fått gjennomslag i de politiske grunnlagsdokumentene for den nye skolereformen, det såkalte Kunnskapsløftet.

I dagens skoledebatt er kunnskapsideologien fremherskende, og i Stortingsmelding 30 (Kultur for læring) som ligger til grunn for den nye skolereformen, utviskes forholdet mellom danning og utdanning, gjennom at danning og grunnleggende ferdigheter forstås som to sider av samme sak. Som et argument mot en slik reduksjonistisk forståelse av danning er Hellesnes tekst glimrende og oppklarende.

Hellesnes skriver at utdanning og danning skiller seg fra hverandre ved at utdanning kan betraktes som noe som har en begynnelse og en slutt. Danning derimot kan ikke avsluttes - vi dannes gjennom andre og gjennom selvdanning - en prosess som ikke har et sluttpunkt. Jeg siterer et av hovedpoengene til Hellesnes:

Daninga kan korkje brukast eller misbrukast, for daninga er det vi brukar og misbrukar ut frå. Daninga har i det heile ingen middeleksistens. Når folk tek til å tale om allmenndaning som eit middel til større lykke og trivnad (og dermed høgre produksjon), er det fare på ferde. Dermed er daninga heller ikkje essensielt knytt til nokon bestemt funksjon innanfor samfunnet. Daninga er mellom anna det å problematisere samfunnet som totalitet og dermed dei einskilde funksjonane. I eit samfunn som har eliminert daninga, vert samfunnet som totalitet ikkje problematisert, og eit slikt samfunn er totalitært. (side: 80)

Oppgaven for skolen må, etter mitt syn, være å bidra til at elevene får kunnskaper og at grunnlaget for danning legges. Danning handler i stor grad om dialog, både med seg selv og ikke minst med andre. Formålet med og organiseringen av undervisning kan legges opp slik at disse to momentene utfyller hverandre. Hovedmålet for læreren må være å bidra til utviklingen av dannede mennesker i betydningen vordende demokrater. Samfunnet er ikke tjent med en rekke enkeltindivider med glimrende prestasjoner hvis ikke fellesskapet fungerer som en demokratisk enhet.

Pedagogisk filosofi anbefales for alle som interesserer seg for skolen i en samfunnsmessig sammenheng, ikke begrenset til en arena for kun kunnskapsutvikling- og overføring!

God bok!

Se forøvrig følgende link til Weekendavisen om ny dansk bok om danning.