Haruki Murakami - 1Q84

Det er bare å ta av seg hatten (for de som har det) og bøye seg i støvet. Dette har vært den ultimate leseopplevelsen og et herlig opphold i Murakamis fantastiske univers. En bok som spiller på alle de kjente Murakami-karakterene, gjenkjennelige personer som minner om dem vi har blitt glad i gjennom tidligere bøker.

Kattene er selvsagt med, to måner, to verdener som løper parallelt og to sterke hovedpersoner. Felles for disse to er at de er ensomme, de tar seg en drink, de tenker ikke som andre og de har et sterkt indre sjelsliv.

Murakami har en særegen måte å presentere kvinner på som blir veldig synlig i denne boken. Det er sterke kvinner som styrer og han bruker mange metaforer som støtter opp: månene, morsrollen, mor-datter, kvinnefellesskap, kvinner som tar hevn og lengsel etter kvinner som har spilt en stor rolle i livet til aktørene. Sånn sett kan boken leses med et feministisk blikk.  Det er fasinerendeat Murakami, med sin japanske bakgrunn, bruker det feminine på den måten han gjør. Japan er et land hvor kvinner tradisjonelt blir undertrykt. Det er de ikke i denne boken.

I boken er seksualitet mer fremtredende enn i tidligere bøker. Særlig kvinners seksualitet. Kvinnen er den seksuelle initiavtivtager og det er hun som velger og definerer det seksuelle. Sex blir brukt til ulike formål, og har en funksjon. Menns seksualitet er i stor grad satt i en voldelig sammenheng, i form av overgrep. Disse mennene har en birolle i fortellingene, og målet for kvinnene er å transportere mennene som bruker vold over på den andre siden.

Jeg har aldri lest fantasy, men for meg er dette en bok som kan puttes i en sjanger som kanskje kan kalle fantasy. Som leser blir du trukket inn i forestillinger om verden og et magisk univers med sterke og svake, gode og onde krefter.

Dypest sett handler muligens denne boken om valg. Eksistensielle valg som styrer livet og som påvirker retningen til den enkeltes skjebne. Den handler også om valgene den enkelte må gjøre med jevne mellomrom, valget om å være den man er, til å handle og til å selv bestemme over hvem man ønsker å være.

Sum summarum: en fantastisk leseopplevelse uten sidestykke. Lengden på boken gjør at leseren virkelig trer inn i dette surrealistiske universet, suger det  inn og er der. I tillegg har jeg en mistanke om at det er et sted leseren kan bli - lenge etter at boken er ferdiglest.

Anbefales hemningsløst!

God bok!

Banana Yoshimoto

Jeg fant frem til Banana Yoshimoto da jeg lekte meg med det litterære kartet. På kartet får hun selskap av blant andre Gavalda, Anne Tyler og Jane Smiley. Jeg bestilte en tittel som består av to noveller: Hardboiled og Hard Luck.

Yoshimoto er etter det jeg kan lese på nettet en populær forfatter i Japan. Hun kommer fra en kreativ familie, faren er en velkjent poet og søsteren tegner tegneserier. Hun tok navnet Banana fordi hun elsker bananblomsten (!) og slo igjennom med sin første bok som het Kitchen, i 1984. Den er senere filmatisert.

Både Hardboiled og Hard luck handler om tap. I begge historiene er det en kvinne som står fortelleren nær som dør. Begge historiene er dypt japanske, i den forstand at naturen, etterlivet og det åndelige har sentrale roller i historiene - uten at de av den grunn blir new age aktige, eller merkelige. På en måte er det trekk ved historiene som gir assosiasjoner til Murakami - det triste, ensomme, faen i voldske og søkende mennesket som vi også finner i hans fortellinger.

For meg er dette et nytt bekjentskap, som skal utvides. Neste bok blir antageligvis Kitchen (1988) og Argentina Hag (2002).

Anbefales for andre Japan-elskere, deg som liker noveller, og litteratur som overasker på den "stille" måten.

God bok!

Fear and trembling - Amelie Nothomb

En god venninne av meg har bursdag i dag. Hun er meget belest, og har anbefalt meg denne boken- så hva passer bedre enn å lese den, nettopp i dag?

Jeg er fasinert av Japan, og dette er en bok skrevet av en belgisk forfatter. Hun ble født i Japan, og bodde der i en del år. Denne romanen - som jeg ikke vet om er real life - handler om en kvinne på 22 år som får seg jobb i et stort japansk selskap, i hjertet av Tokyo.

Hun er under alle, dvs. at alle er over hun på rangstigen. I boken ironiseres det over den japanske tilbøyeligheten til å betrakte seg selv som overmennesker, sammenlignet med alle oss andre. Inkludert oss fra vesten. Amelie-san, som hun heter i boken, noe som kan indikere at dette er selvopplevd - jeg håper nesten det - begynner i en jobb hun ikke helt har klart for seg hva er. Hun får meningsløse oppgaver, som i seg selv ikke handler om selve arbeidet, men den japanske arbeidsetikk. Med andre ord selvdestruktivt og meningsløst.

Jeg lo flere ganger da jeg leste denne boken. Nothomb skriver rasende bra, hun ironiserer og gjør skarpe betraktninger. Hun viser mye av det meningsløse og inhumane ved den japanske innstillingen, samtidig som hun gir et omsorgsfullt bilde av feks kvinner i dagens Japan.

Dette er en bok jeg er glad for at jeg har lest, men som jeg skulle ønske jeg leste før jeg reiste til Japan sist gang. Passer utmerket for dem som er i en Murakami-wave!

Anbefales!

God bok!

Alessandro Barricco - Silke

Denne lille boken er en av mine favoritter. Det er historien om Hervè Joncour fra Sør-Frankrike. Boken begynner slik:

Til tross for at han av sin far var tiltenkt en strålende militær karriere, hadde Hervè Joncour til syvende og sist valgt å tjene til livets opphold gjennom en uvanlig geskjeft som, ironisk nok, hadde et islett av noe så mykt og inntagende at den feminine grunnklangen ikke helt lot seg skjule.

For å tjene til livets opphold drev Hervè Joncour med kjøp og salg av silkeormer.

Historien starter i året 1861, Hervè er 32 år gammel. Han er gift med Helene, og de har ingen barn - det er de to. De har et sterkt og godt forhold, preget av gjensidig respekt og tillitt.

Hervè kjøper silkeormer i Afrika, men epidemier gjør at det går makk i silkeormeggene og Hervè begynner å handle i Japan. Historien om turene til Japan er nydelig fortalt. Spesielt møtet med den japanske kvinnen, som Herve aldri får vite hvem er. Dette møtet blir bærende for resten av historien og først helt i slutten av boken ser vi det som har skjedd i et klart og tydelig lys. Det er gripende vakkert, trist og vedmodig. Nydelig.

Boken er liten og lettlest, men bør leses sakte. Et godt alternativ er å høre den på lydbok.

God bok!

Japanske dager - Nicolas Bouvier

Japanske dager gir en god og annerledes innføring i Japans historie og særegenhet. I 1955 reiste den unge, sveitseren Nicolas Bouvier til Japan. I årenes løp reiste han flere ganger til japan, og det er hans egne opplevelser han beskriver i boken.

I boken går han gjennom viktige epoker i Japans historie, og han har en form som er poetisk og kunnskapsmettet. Bouvier er god på å skildre de små detaljene, og på denne måten får han frem et bilde av Japan som få av oss kjenner.

Bouvier er kjent for norske lesere fra den fantastiske reiseskildringen Bruken av verden - en langsom reise fra Sveits til Afghanistan.

En må-ha-lest bok for deg som ønsker deg til Japan, og for de som interesserer seg for dette spennende landet.


God reise og god bok!

What I talk about when I talk about running

I 1982 begynte Murakami å løpe. Etter det har han løpt en rekke maratonløp og i de siste årene har han også deltatt på triatlon. What I talk about when I talk about running er en selvbiografisk bok, og i tillegg til å gi flott og inspirerende innblikk i hans egen løpehistorie gir han en gjennomgang av sin egen skrivehistorie.

Før han ble forfatter drev Murakami sin egen jazz-klubb, samtidig som han begynte å skrive. Han begynner å løpe for å holde seg i form og det tar ikke lang tid før han er en pasjonert løper. I boken beskriver han bakgrunnen for bøkene han har skrevet og hvordan løpingen har gjort han i stand til å skrive så mye som han gjør.

Fordi boken gir så mange referanser til de andre bøkene han har skrevet kan det være en fordel å vente med denne til man har lest seg gjennom noen av de mest sentrale titlene hans. Men hvis man leser boken primært fordi man vil lese om løping anbefales den for inspirasjon og en å dele sine egne løpe-erfaringer med.

God bok og god løpetur!

Reiseguide Japan

Det er en rekke reiseguider om Japan, men Lonely planet fremstår som et naturlig valg, spesielt city-guidene. I de senere årene har jeg i tillegg til Lonely planet kjøpt Eyewitness Travel-guidene. I disse guidene er det tegnede beskrivelser av kjente områder, noe som gjør det lett å finne frem og å orientere seg når man står i en fremmed by. Spesielt når man reiser med barn kan det være ok å bruke guidene fordi barna i større grad kan bruke guiden selv. På denne måten får de muligheten til å lese i guiden og se på illustrusjonene for å selv kunne komme med forslag til hva de vil se og oppleve.

City-guidene til Lonely planet er et must, jeg hadde stor nytte både av Tokyo og Kyoto guiden. I tillegg fant jeg en guide om "Old Kyoto" av Diane Durston som gir en utmerked introduksjon til den gamle hovedstaden.

God reise og god bok!

Haruki Murakami

Det er mye bra japansk litteratur som er oversatt til norsk. Som så mange andre lar jeg meg begeistre av Murakami. Den første boken jeg leste av han var Trekkoppfuglen fra 1997 (på norsk fra 1999).

I boken møter vi hovedpersonen Toru Okada som er arbeidsledig. Han er en ordinær fyr, men i boken skjer det høyst uvanlige ting med Toru. I begynnelsen av boken leter han etter katten sin - katter er ofte med i bøkene til Murakami - uten å finne den. Så forsvinner konen hans, og letingen etter hun begynner. Toru opplever at en kvinne ringer han gang på gang - en kvinne han ikke kjenner, men som tydeligvis vet alt om han.

I letingen etter konen kommer Toru i kontakt med mørke krefter i det japanske samfunnet, noe som får konsekvenser for livet hans.

Murakamis bøker leverer sterke samfunnskritiske bidrag, han gir en beskrivelse av et Japan de fleste av oss ikke kjenner, han bruker en rekke referanser til musikk, og han gir oss stadig nye overraskelser.

Trekkoppfuglen er en av de fineste bøkene hans, og jeg anbefaler denne som startbok for nye Murakami-lesere!

God bok!