Elskede Amalie

For noen år siden (2002) kom brevveklsingen mellom Amalie og Erik Skram fra 1882 til 1899 i bokform (Gyldendal/Janet Garton red.) Det utgjør i alt tre forholdsvis tykke bøker og bærer den nydelige tittelen Elskede Amalie. Jeg hadde frytelig lyst på denne bokpakken, men prisen var himmelhøy. Til min store lykke og begeistring kunne min hoffleverandør Haugen bok for noen år siden tilby alle tre bindene til en symbolsk sum. (de har satt den opp igjen til 990 kroner - men det er bøkene verdt for Skram-fans). Så jeg er altså den meget lykkelige eier av de tre bøkene.

Amalie var ingen enkel dame - målt i datidens standard. Men for en kvinne!! Og for noen bøker!!

Som elev i Bergen leste vi selvsagt Hellemyrsfolket. Eller - jeg tror vi gjorde det på skolen, jeg leste de hvertfall. Jeg gråt, lengtet og lo og fikk en av mine første virkelig store leseopplevelser. Og ble en lidenskaplig beundrer av Amalie (jeg er en av de skruene som har lagt blomster på statuen av hun på Nordnes i Bergen - men jeg er ikke den eneste!). Da jeg leste Forrådt og På St.Jørgen ble jeg nesten Amalie Skram - jeg drømte om hun om natten, jeg fortvilet på hennes vegne og jeg ble revet med på en måte som jeg sjeldent har blitt. Dette var i min tidlige ungdom - og i den aldren er man priviligert med evnen til å leve seg fullstendig inn i andres historier.

Kjærligheten og respekten for Amalie Skram har aldri avtatt. Og brevveklslingen mellom hun og Erik Skram er en av mine kjæreste skatter. Jeg leser litt og litt, det kommer til å ta lang tid før jeg er gjennom. Jeg nyter det.

I brevvekslingen får vi et innblikk i forholdet mellom Erik og Amalie. Og ikke minst får vi en kontekst for bøkene hun skrev og temaer som blir tatt opp i de skjønnlitterære teksten hennes.

Jeg har enda noen bøker av Amalie tilgode, og når jeg får anledning skal jeg ta en lang Amalie-periode. Jeg fantaserer om å ta med bøkene hennes (kanskje på lesebrett?) på en lang togtur. Helst gjennom Europa. Drikke vin, se ut av vinduet, sove, tenke - og lese Amalie Skram sine bøker. Hun er en perfekt reisepartner - sammen med hun trenger man intet annet!

God bok!

The Matrix - the Ultimate Movie

Matrix er noe av det beste jeg har sett på film. Den er god rent underholdningsmessig, men også som en kommentar til vitenskaplige, religiøse, idehistoriske og filosofiske diskurser. How many layers of meaning in The Matrix? More than you will ever know, hevder The Wachowski borthers som har skrevet og regissert filmen. Jeg har lest flere bøker om filmen, og har landet på at Taking the Red Pill. Science, Philosphy and Religion in The Matrix er min favoritt.

Redaktøren for Taking the Red Pill heter Glenn Yeffeth. Boken består av 15 bidrag som diskuterer ulike dimensjoner ved filmen, samt et Matrix Glossary. David Gerrold har skrevet en glimrende innledning til boken som fungerer utmerket for den videre lesningen. Boken setter filmen inn i en samfunnsmessig kontekst og relaterer tematikken fra filmen blant annet til andre litterære verk.

Har du ikke sett filmen? Da kan du glede deg - jeg har holdt meg til eneren og skydd oppfølgerne. Det er en seeropplevelse uten sidestykke og anbefales på det varmeste. Boken anbefales også - kan kjøpes her.

God film og god bok!

Weekendavisen

Etter et lengre stopp har jeg begynt å abonnere på Weekendavisen igjen. Det er Berlingske Tidene som har denne supre ukeavisen, søsteren til Morgenbladet her hjemme. Opplaget til Weekendavisen er på hele 60.000, men i aviseverden regner man ikke kun opplag - men også lesere. Omregnet fra opplag til lesere havner Weekendavisen på imponerende 280.000 lesere. Minst 10 % av faste abonnenter bor utenfor Danmark.

Weekendavisen er det Morgenbladet antageligvis ønsker å være, men avisene representerer i følge en (ganske så unyansert og kontroversiell) kritiker to ulike kulturer. Jeg syntes noe av hovedforskjellene mellom de to er at Weekendavisen er bredere, mer profesjonell, kontinental og mer objektiv. Kultur og boksidene i Weekendavisen er flere hakk over Morgenbladet, i den forstand at Morgenbladet ofte skriver introverte bokanmeldelser om bøker som ikke bare er utenfor mainstream, men også for sære for de fleste. Weekendavisen intellektualiserer ikke så åpenbart som Morgenbladet.

Olav Anders Øvrebø skriver på sin blogg i et innlegg fra 2002 at Weekendavisen klarer å fange unge lesere på en unik måte - hele 30% av leserne er under 30 år. I følge Øvrebø er forklaringen på denne høye andelen unge lesere blant annet måten Weekendavisen henvender seg til leserne på. Mye å lære for norske aviser med andre ord.

Weekendavisen er en fornøyelse å lese, med fin estetisk utforming, et godt format og interessante vinklinger på nyheter, politikk, vitenskap, kultur og litteratur. De har klart å få noen av de beste skribentene med de beste pennene! I utgangspunktet er Politiken min favoritt i avisverden, men fordi det er en dagsavis ender man med lørdagsutgaven på mandag og søndagsavisen på tirsdag - skikkelig nedtur. Jeg har abonnert både på fredag, lørdag, søndag - og på Politiken Weekly (rettet mot lesere i utlandet med sammendrag av ukas begivenheter), men har altså landet på Weekendavisen som det beste alternativet. Så Politiken er høydepunktet på turer til eller via København - eller hvis jeg finner en fersk utgave hos det som før het Narvesen.

Et halvårsabonnement på Weekendavisen koster 910 kroner pluss porto, ca 17 kroner pr. avis. For en titt på nettsidene se her.

Anbefales!!

Weekendavisen har etikketten Tidsskrift - dette medfører faktisk riktighet - etter Eus nye regler om at avisstøtte krever minimum utgivelse 5 dager i uken måtte Weekendavisen omdefineres.

Sigbjørn Hølmebakk

Dispolitteraten skriver i sin blogg at i en vareopptelling av det han har lest i 2008 er det mye dårlig litteratur. I bloggen Sjeldnere enn sorte svaner problematiseres det samme tema, og han spør om det er slik at man blir mer og mer kresen etter hvert som man leser flere bøker. Jeg er helt enig med begge to - det er vanskeligere å finne bøker som man virkelig blir grepet av - rystet til det innerste. Bøker som man bærer med seg mentalt, som gir noe som gjør at en føler seg annerledes etter at man har lest siste side, eller som rett og slett kan defineres som en ualminnelig leseopplevelse.

Jeg har tenkt en del over hvilke bøker som virkelig har gitt meg spesielle leseopplevelser. Det er noen som helt klart skiller seg ut. Jeg har tidligere skrevet om Engelstad som er en av mine store leseopplevelser. En annen er Sigbjørn Hølmebakk.

Hølmebakk er en forfatter som beskriver eksistensielle traumer og dilemmaer. Han er usedvanlig god på miljøskildringer, noe som fører leseren rett inn i det universet han beskriver. Jeg har lest mye av han, men det er tre bøker som skiller seg ut: Jentespranget, Sønnen og Karjolsteinen. I 2009 skal jeg unne meg en gjenlesning av disse bøkene. I tillegg skal jeg plukke noen av de bøkene som anbefales på andre bokblogger, slik at sannsynligheten for at dette blir et godt leseår kommer i boks.

Lesere av bloggen oppfordres til å fortelle om sine favoritter, slik at listen min blir lang og tung! Hølmebakk fås så vidt jeg vet fremdeles i butikk/netthandel - i tillegg er titlene ofte å finne på loppemarkeder og bruktbokhandel.

God bok!!

Den Evige Fred

Tredje definitivartikkel til den evige fred:

Verdensborgerretten skal være avgrenset etter den almene gjestvennlighets betingelser.

"Det er her som i forrige artikkel ikke tale om filantropi, men om rett. Og da betyr gjestfrihet (gjestmildhet) en fremmeds rett til ikke å bli behandlet fientlig etter ankomst til en annens territorium. Den andre kan avvise ham dersom det kan skje uten hans undergang, men så lenge han forholder seg fredelig på sitt sted, skal han ikke møte ham som fiende. Det dreier seg ikke om noen gjesterett som vedkommende kan gjøre krav på, men om en besøksrett, som tilkommer alle mennesker, til å tilby sin samfunnsdeltagelse. Dette skjer i kraft av retten til felles besittelse av jordens overflate. På denne jordkulen kan menneskene ikke spre seg i det uendelige, men må omsider tåle hverandres naboskap slik at ingen opprinnelig har mer rett enn andre til å oppholde seg på et bestemt sted på jorden."

Immanuel Kant. Den evige fred. En filosofisk plan. 1795. Norsk utgave Thorleif Dahls Kulturbibliotek 2002

Hal Hartley

Det beste med å ha ferier er å planlegge leselektyre og filmer man skal se - i god tid i forveien. Nå er tiden inne for å begynne å hamstre paperbacks og filmer som skal bidra til å at juleferien blir en tid der batteriene fylles.

Hal Hartley er en av mine absolutte favoritter. Han lager filmer som er ulikt det meste annet. Hvis du ikke har sett noe av han kan du glede deg stort - han har laget fantastiske filmer - på linje med Down by law, Matrix, Scener fra et ekteskap, Annie Hall - med flere. Noen av filmene til Hartley er litt eksperimentelle, men disse er må-ha-sett filmene.

Trust (1990)
Henry Fool (1997)
The Unbelievable Truth (1989)
Simple Men (1992)

Simple Men er min favoritt. Det er en mørk komedie om to brødre som av diverse årsaker må komme seg ut av New York. De kommer til en avsidesliggende gård og her bor det vakre kvinner. Det høres klisjeaktig ut, men er det ikke!! Det som er spesielt med Hartley sine filmer er kommunikasjonen mellom figurene som oftest går forbi hverandre. Korte setninger, nesten minimalistisk, men med stort innhold. Han bruker ukjente skuespillere og filmmusikken er knallbra. Handlingen tar ofte totalt overraskende vendinger og man vet aldri hvor det bærer.

Filmmanuskriptene til Trust og Simple men er samlet i en og samme bok (Faber & Faber: 1992). Det er kostelig lesning, og gir filmen det lille ekstra hvis man leser gjennom replikkene etter man har sett filmen.

Hartley er en beskjeden mann - jeg hadde fornøyelsen av å være på Cinemateket da han presenterte en film for noen år siden - og han er det som i USA betraktes som smalfilmregissør. Paul Auster er dedikert fan av Hartley, og filmene gir en stemning som kan minne om Austers bøker.

Anbefales varmt - sleng deg rundt og bestill så er julen reddet!

Naja Marie Aidt

Nordisk Råds litteraturpris for 2008 gikk til den den danske forfatterinnen Naja Marie Aidt og novellesamlingen Bavian. Jeg har den danske utgaven - men den finnes nå også på norsk.

Boken består av 15 noveller. Alle novellene starter i dagligdagse hendelser og tematiserer parforhold, familieforhold, utroskap, skillsmisse og barn. Aidt skriver vakkert, vakkert, vakkert.

Karakteristisk for novellene er at de begynner rolig, i det hverdagslige og gjenkjennelige. Men ganske raskt begynner man å føle en uro når man leser. Enkle ord, bevegelser og stemninger skaper en uro som vokser. Ingen av novellene er harmoniske, i den forstand at denne uroen - eller det urovekkende - ligger i alle tekstene.

Bavian er en verdig vinner av litteraturprisen og anbefales varmt!!

God bok!

Kulturbyen Bergen

Bergen er en fantastisk by og kan tilby turister alt hva hjertet begjærer. Det gjelder også for eksilbergensere som med rette reiser sorgtung fra byen etter hvert eneste besøk.

"Eg har forlatte Bergen for bestandig" heter det i sangen - men det er kun fysisk, har du tilknytning til byen vil hjertet ditt aldri stoppe å slå for den. Sånn er det for meg også.

Her om dagen kom jeg over en bok fra Kunnskapsforlaget som heter Bergen kulturguide - fra A til Å. Det er Norvall Skreien, med 25 års fartstid fra den prominente avisen Bergens Tidende som loser oss gjennom kulturbyen. Og han gjør det med ekte kjærlighet og entusiasme.

Jeg har hatt boken som sengelektyre noen kvelder nå, og hvis jeg skal referere en tilfeldig passasje i boken så kan det lyde slik:

D. Dass, Petter

Når Dass trengte en pause fra den svært anstrengde prestegjerningen i Alstadhaug, dro han til Bergen for å få mental oppladning (...)

Han var en klok mann - den godeste Dass. Og han fikk oppladning, hør bare hva han skriver om Bergen:

Blandt steder i Norden var

ingen dig lig

Du stod som den

Prægstigste Dame,

Og hvilken som

andet vil sige

om Dig

Han burde sig

billigen skamme,

Hvert Skib

og hver Havn

Berømmer dit Navn

og Bjergene sige

det samme. (1702)

Under hver av alfabetets bokstaver beskriver Skreien bygninger, mennesker, institusjoner, kunstverk, historiske minnesmerker og samtidskultur. En glimrende bok for førstegangsbesøkende og turister - og en skatt for oss som av en eller annen grunn har kroppen i en ordinær by og hjerte i Bergen!

Anbefales!

God reise og god bok!

Rune Eraker

Lesere av Dagbladets Magasinet vil ha oppdaget Rune Eraker. Han er antageligvis vår beste fotograf, og også en meget god skribent.

Eraker er et politisk menneske med høy sosial samvittighet - noe som viser seg i bildene hans. Der noen fotografer søker sensasjon er Eraker ydmyk med et ønske om å formidle verden "som den er".

Eraker har hatt flere seperatutstillinger og han har en rekke fotobøker på samvittigheten. Fellesnevneren for bildene hans er at de viser virkeligheten - usminket og ærlig.

Alle bøkene til Eraker er sterke - med bilder av mennesker i ulike situasjoner. Oftest er det mennesker som på en eller annen måte er rammet av livet, av fattigdom og av krig. Til tross for dette er mange av bildene optimistiske og varme. Bøkene har nydelige titler som feks Lukten av savn, Fanger i eget land og Øyeblikk av lys. På nyåret vil det være en stor fotoutstilling fra Erakers siste prosjekter.

Erakers bidrag er at han viser det vi ikke vil vite - eller som vi ikke har forutsetning for å vite. Bøkene anbefales på det varmeste - de representerer noe av det beste innen internasjonal, politisk fotokunst.

God bok!

Lou Reed - Berlin

I 1973 kom Berlin, et av Reeds aller beste album. Historien om Caroline skildres gjennom Lou Reeds fantastiske lyriske tekster. - Nå foreligger musikken på DVD.

I denne bloggen opererer jeg med et bredt tekstbegrep som inkluderer bilder og musikk. DVD'en som ble sluppet for kort tid siden representerer en slik bred tekstforståelse. Rammen for handlingen konstitueres av musikken. Teksten er det bærende elementet, og man lytter til teksten som den fortellingen den er. I tillegg har Reed og regissøren Schnabel brukt visuelle effekter i form av små filmhistorier om Caroline. Sammen utgjør dette en visuell tekst som blir en totalopplevelse av de sjeldne.

DVD'en er mindblowing for Reed-elskere. Koringen, bildene, orkesteret og ikke minst Lou Reeds fantastiske performance er ubetalelig. Ord blir fattige - dette er Lou Reed på sitt aller beste!

Anbefales!!!!

Høytleseren av Bernhard Schlink

Bernhard Schlink (1944) har skrevet en nydelig bok kalt Høytleseren. Handlingen er fortettet og intens, og det er en bok som stiller store eksistensielle spørsmål.

Dette er en bok som det er vanskelig å skrive for mye om, fordi det ødelegger for den som ikke har lest boken. Så jeg anbefaler at du får tak i boken og dropper å lese noe av det som står om handlingen på omslaget. Så setter du deg ned i ro og mak, med en stor kopp te og lar deg forføre av Schlinks verden.

God bok!

Forsoningen av Fred Uhlman

I 1960 skrev Fred Uhlman Forsoningen, en virkelig perle av en bok. Den handler om to gutter som møtes i 1932. Handlingen utspiller seg i Tyskland, og det er jødiske Hans og tyske Konradin som blir nære venner.

I Tyskland styrker Hitler sin posisjon og Hans begynner å føle motviljen mot jødene. Konradin kommer fra en høyborgelig tysk familie, og har en mor som hater jøder. Konradin går mot sin mor og vennskapet med Hans er sterkt og intens, helt frem til jødehatet i Tyskland settes i system. Både på skolen og andre steder blir Hans hetset for å være jøde.

Forldrene til Hans bestemmer seg for å sende sønnen til Amerika, og han blir der i 30 år. I alle disse årene knuges han av minnene fra vennskapet med Konradin som ble endt som en konsekvens av grusomhetene i Tyskland. Hele denne tiden har han visst at Konradin var en tysk gutt fra overklassen, en gutt fra den ariske rasen. Han forsøker å glemme Konradin og hvilken skjebne han fikk i Hitlers Tyskland:

Måtte jeg, behøvde jeg virkelig å få vite det? Hvilken rolle spilte det om han var død eller levende, siden jeg aldri skulle se ham igjen i noe tilfelle? Men kunne jeg være helt sikker? Var det så fullstendig utelukket at døren kunne åpne seg og han spaserte inn? Og satt jeg ikke nettopp nå og lyttet etter trinnene hans?

Dette er en gripende bok om vennskap, tillitt, skjebne, kjærlighet og forsoning. Den fortjener å bli lest igjen og igjen. Anbefales på det varmeste!

God bok!