Haruki Murakami - 1Q84

Det er bare å ta av seg hatten (for de som har det) og bøye seg i støvet. Dette har vært den ultimate leseopplevelsen og et herlig opphold i Murakamis fantastiske univers. En bok som spiller på alle de kjente Murakami-karakterene, gjenkjennelige personer som minner om dem vi har blitt glad i gjennom tidligere bøker.

Kattene er selvsagt med, to måner, to verdener som løper parallelt og to sterke hovedpersoner. Felles for disse to er at de er ensomme, de tar seg en drink, de tenker ikke som andre og de har et sterkt indre sjelsliv.

Murakami har en særegen måte å presentere kvinner på som blir veldig synlig i denne boken. Det er sterke kvinner som styrer og han bruker mange metaforer som støtter opp: månene, morsrollen, mor-datter, kvinnefellesskap, kvinner som tar hevn og lengsel etter kvinner som har spilt en stor rolle i livet til aktørene. Sånn sett kan boken leses med et feministisk blikk.  Det er fasinerendeat Murakami, med sin japanske bakgrunn, bruker det feminine på den måten han gjør. Japan er et land hvor kvinner tradisjonelt blir undertrykt. Det er de ikke i denne boken.

I boken er seksualitet mer fremtredende enn i tidligere bøker. Særlig kvinners seksualitet. Kvinnen er den seksuelle initiavtivtager og det er hun som velger og definerer det seksuelle. Sex blir brukt til ulike formål, og har en funksjon. Menns seksualitet er i stor grad satt i en voldelig sammenheng, i form av overgrep. Disse mennene har en birolle i fortellingene, og målet for kvinnene er å transportere mennene som bruker vold over på den andre siden.

Jeg har aldri lest fantasy, men for meg er dette en bok som kan puttes i en sjanger som kanskje kan kalle fantasy. Som leser blir du trukket inn i forestillinger om verden og et magisk univers med sterke og svake, gode og onde krefter.

Dypest sett handler muligens denne boken om valg. Eksistensielle valg som styrer livet og som påvirker retningen til den enkeltes skjebne. Den handler også om valgene den enkelte må gjøre med jevne mellomrom, valget om å være den man er, til å handle og til å selv bestemme over hvem man ønsker å være.

Sum summarum: en fantastisk leseopplevelse uten sidestykke. Lengden på boken gjør at leseren virkelig trer inn i dette surrealistiske universet, suger det  inn og er der. I tillegg har jeg en mistanke om at det er et sted leseren kan bli - lenge etter at boken er ferdiglest.

Anbefales hemningsløst!

God bok!

After dark - Haruki Murakami

Dette er en kort tekst fra Murakami, både hva gjelder sideantall og romanens tidsspenn. Vi møter Mari, og følger hun en natt i Tokyo, fra 23:56 til 6:52.

Mari er en ung student, og vi møter hun en sen kveld på en cafe i Tokyo. Hun sitter og leser, og har bestemt seg for å tilbringe natten våken. Hun møter en ung mann som hun har truffet flere år tidligere, sammen med Maris vakre søster Eri.

Det er et spennende persongalleri som presenteres i boken. Spesielt liker jeg historien om Eri. Hun ligger og sover, og har sovet i flere måneder. Hun er ikke i koma, men hun er heller ikke ved bevissthet. Ingen får kontakt med henne. Forholdet mellom Mari og Eri er distansert. Maris vakre vesen og person står i mellom de to søstrene, og de lever i to forskjellige univers.

Jeg skal ikke overfotolke, men jeg forstår Eris søvn som en flukt fra den fremmedgjøringen fokuset på det ytre har ført til. Hun blir sett, og hun blir anerkjent for sitt utseende. Men Eri som person er usynlig. Derfor sover hun. Hun betraktes av en fremmed mann, og han styrer hennes eksistens, ved at hun flyttes frem og tilbake mellom den fysiske verden og et fjernsynsapparat. Eri selv kan ikke påvirke hvor hun er, hun kan ses, men hun kan ikke høres, og det er umulig å nå frem til henne.

Dette er en vakker bok, og Murakami klarer som alltid å skape et helt egenartet univers, som man ikke kjenner, men som man på en eller annen måte forstår.

Anbefales!

God bok!

Kræsj med Murakami

Jeg hadde sett frem til en salutt-avslutning på ferien. Med fynd og begeistring skulle jeg befinne meg i en tilstand av hemningsløs glede over Kafka på stranden. Men jeg må legge inn håndkle. Nå har jeg strevet i over en uke, men jeg får ikke tenning på denne. Jeg vet at det det er mange som elsker denne boka, og at den anbefales til nye Murakami-lesere. Men den gang ei. Jeg har satt meg godt til rette med boka hver eneste dag. Resultatet har vært en svak, murrende irritasjon, manglende konsentrasjon og deretter rastløshet. Så har jeg hoppet over til avisene, vaskesedlene på andre bøker, boligblader, kokebøker, resieguider og fagbøker. Frem og tilbake, like langt, uten å komme videre.

Dog: den anbefales. Det er jo Murakami. Jeg regner med at det kun kan være meg i hele verden som ikke kommer gjennom. Og det er en ensom og nedslående følelse. Sorry, Murakami. Jeg digger deg fremdeles.

Vest for solen, syd for grensen - Murakami

Dette er den mest tydelig psykologiske romanen jeg har lest av Murakami. Hovedtemaet er hva man vil bli, og hvem man ønsket å være.

Hovedpersonen er Hajime. Født som enebarn har han alltid følt seg spesiell og stigmatisert - i Japan var det ikke mange enebarn da han vokste opp. Når han i 11 - 12 års alderen treffer Shimamoto som også er enebarn - knyttes sterke bånd mellom de to. Hun flytter til en annen del av byen, og de mister kontakten, men de glemmer hverandre aldri.

Hajime er en fyr som tilbringer mye tid alene. Han svømmer, hører på musikk, leser og går turer. Han grubler mye over et forhold han hadde til Izumi - og som han sviktet på nedrigste vis. Hajime blir gift, får to barn, lykkes innenfor arbeidet sitt, og er vellykket på alle måter. Allikevel har han en nagende følelse av at livet ikke ble som han ønsket, at det som styrer han er noe han ikke kan identifisere seg med. Så treffer han igjen Shimamoto, og den psykologiske drivkraften synliggjøres og åpenbares for oss lesere.

Murakami svikter ikke, og det er nesten slående hvordan han, gjennom bok etter bok, fornyer seg, samtidig som han hele tiden befinner seg innenfor sitt eget Murakamske univers. Igjen en stor leseopplevelse, og det begynner å bli vanskelig å rangere Murakami sine bøker. De er små perler, og de kommer som på en snor!

Anbefales!!
God bok!!

Murakami

Dispolitteraten spør hvilke av bøkene til Murakami han bør begynne med. Jeg begynte med Trekkoppfuglen, (blogginnlegget er her) og var umiddelbart helt frelst! Hva man begynner med er hips om haps, men What I talk about when I talk about running kan leses som en oppsummering, og en fortelling om hvordan det hele startet - så den kan det være greit å spare til man har lest noen av de andre titlene.

Murakami har en utrolig kul hjemmeside, sjekk linken her.

Dans, dans, dans - Haruki Murakami

Herre Jeremia - denne mannen er helt og holdent genial! Dette viste seg å være fortsettelsen av Sauejakten, og boken når helt vanvittige høyder.

Det er den samme navnløse fortelleren, fire år etter vi treff han sist. Han lever det samme livet, men drømmer om at piken med de vakre ørene tilkaller han. Han reiser tilbake til hotellet de bodde sammen på, for å nøste opp i hva som har skjedd.


Hotellet har siden sist blitt transformert til et nytt, moderne, luksushotell. Men i dette hotellet befinner også det gamle, opprinnelige hotellet seg.

Dette er et eventyr av tilfeldigheter som ikke er tilfeldigheter, sammenhenger som er og ikke er sammenhenger. Jeg har ikke ord for å beskrive en leseopplevelse av denne typen. Jeg er intet mindre enn henrykt.

Nå skal jeg kaste meg over enda en Murakami. Det hele skal toppes med en gjenlesning av What I talk about when I talk about running.

Anbefales helt hemningsløst, men les de i riktig rekkefølge!!

GOD BOK

Sauejakten - Haruki Murakami

For et fyrverker av en bok!! Murakami er en sikker vinner, og denne var intet mindre enn et eventyr.

Som vanlig er det en ung mann som har hovedrollen. Han har katt, liker rock, er ikke helt heldig i kjærligheten og drikker mye. Det Murakamiske mennesket! Fortelleren bor i Tokyo og driver et reklamebyrå med en forfyllet venn. På det tidspunktet vi treffer han, har han nettopp blitt skilt fra sin kone, og befinner seg i en eksistensiell litt "flytende" tilstand. Han fremstilles som meget middelmådig, med et kjedelig liv - noe som endrer seg da han treffer den unge kvinnnen med de nydelige ørene.

Hovedpersonen blir kontaktet av en mafialignende mann som representerer "sjefen". Årsaken er et foto han har brukt i en reklamekampanje: et foto av en grønn eng fylt med sauer. Den store sauejakten er i gang.

Historien er sammenvevd og som alltid hos Murakami: overraskende. Jeg har ventet med å lese boken fordi vaskeseddelen hevder det er en thriller. Det er det ikke. Det er en typisk Murakami bok med masse irrganger, merkelige historier, enda merkeligere mennesker, og i bunnen den varmen som alltid Murakami klarer å formidle.

En sommerbok som anbefales alle glade lesere. Dette er en bok som sitter i - lenge!

God bok!

What I talk about when I talk about running

I 1982 begynte Murakami å løpe. Etter det har han løpt en rekke maratonløp og i de siste årene har han også deltatt på triatlon. What I talk about when I talk about running er en selvbiografisk bok, og i tillegg til å gi flott og inspirerende innblikk i hans egen løpehistorie gir han en gjennomgang av sin egen skrivehistorie.

Før han ble forfatter drev Murakami sin egen jazz-klubb, samtidig som han begynte å skrive. Han begynner å løpe for å holde seg i form og det tar ikke lang tid før han er en pasjonert løper. I boken beskriver han bakgrunnen for bøkene han har skrevet og hvordan løpingen har gjort han i stand til å skrive så mye som han gjør.

Fordi boken gir så mange referanser til de andre bøkene han har skrevet kan det være en fordel å vente med denne til man har lest seg gjennom noen av de mest sentrale titlene hans. Men hvis man leser boken primært fordi man vil lese om løping anbefales den for inspirasjon og en å dele sine egne løpe-erfaringer med.

God bok og god løpetur!

Haruki Murakami

Det er mye bra japansk litteratur som er oversatt til norsk. Som så mange andre lar jeg meg begeistre av Murakami. Den første boken jeg leste av han var Trekkoppfuglen fra 1997 (på norsk fra 1999).

I boken møter vi hovedpersonen Toru Okada som er arbeidsledig. Han er en ordinær fyr, men i boken skjer det høyst uvanlige ting med Toru. I begynnelsen av boken leter han etter katten sin - katter er ofte med i bøkene til Murakami - uten å finne den. Så forsvinner konen hans, og letingen etter hun begynner. Toru opplever at en kvinne ringer han gang på gang - en kvinne han ikke kjenner, men som tydeligvis vet alt om han.

I letingen etter konen kommer Toru i kontakt med mørke krefter i det japanske samfunnet, noe som får konsekvenser for livet hans.

Murakamis bøker leverer sterke samfunnskritiske bidrag, han gir en beskrivelse av et Japan de fleste av oss ikke kjenner, han bruker en rekke referanser til musikk, og han gir oss stadig nye overraskelser.

Trekkoppfuglen er en av de fineste bøkene hans, og jeg anbefaler denne som startbok for nye Murakami-lesere!

God bok!