Det er meg en gåte at disse bloggene er så populære - det må være tusenvis av dem. Det er ikke mulig å skille den ene mammaen, babyen, eller hunden fra hverandre. Hvor kommer dette ekstreme behovet for publisitet og intimisering fra? Og hva kjennetegner disse kvinnene?
Ut fra et begrenset besøk på disse bloggene ser det ut til at det er noen fellesstrekk. For det første er det unge kvinner. For det andre har de barn. For det tredje - og dette bekymrer meg - er de representanter for en form for motkultur til den kvinnerollen vi så hardt har tilkjempet oss. Her går det i idealisering av hus og heim, brødbaking, økologisk matlaging, hekling og strikking, rosebed og babygadgets. Unge kvinner som ikke skriver en døyt om jobben, ambisjoner, politikk, litteratur, kultur, - you name it. Klarer de å skille livet sitt i to helt seperate deler, eller er de bare mammaer og hjemmearbeidende?
En annen ting: har de overhodet ikke grunnleggende forståelse for nettvett? Hva i all verden får folk til å legge ut hele livet til den nære familien på nettet? Og - jada, jeg går i sirkel - hvor spennende er det for andre å lese om brødoppskrifter, babybleier og våkenetter?
Stakkars avkommet og stakkars mammaer - vent til barna nærmer seg tenårene. Jeg er under stadig trussel for å bli slettet som venn på Facebook av mine, og skulle jeg være så syndig at jeg trykker I like på noe de har lagt ut får jeg beskjed om at jeg er en stalker. De skulle bare visst hvordan det er for barn som er små i dag - en ting er når mamma eller pappa trykker I like på Facebook, en annen ting er at totalt fremmede diskuterer bleieutslettet, sovevanene og sengevætingen din på mammas blogg. Illustrert med bilder fra virkeligheten.
Et utrolig bra innlegg!
SvarSlettOg jeg har også undret meg over det du tar opp her.
Fra en nisje til en annen - og fra ei som boltrer seg i 2 på samme tid. Ikke er mine løpeturer i nabolaget vesensforskjellig fra andres - og når det gjelder bokblogging, synes jeg de (vi) blir likere for hver dag som går.
SvarSlett- kanskje ikke 1000vis ennå
, men 100 og på vei.
Personlig synes jeg fortellerteknikk er viktiger enn gardiner, pulssoner mer givende enn bleieutslett - og jeg kan sikkert snakke om joggesko og drikkebelter uten at den mest innbitte tøyebleieentusiast slipper til med et ord.
- men er det viktigere eller bedre med bøker enn barneoppdragelse?
,er lesere klokere med bedre nettvett?
only facebook can tell!
Hvorfor er det galt å idealisere hus og hjem? For noen er dette det livet de ønsker å leve. Det er ikke alle kvinner som ønsker å stå på barrikader, som er ambisiøse ift jobb og karriere og som brenner for politikk. Jeg synes alle kvinner må få lov til å velge selv hva slags liv de ønsker seg og hvilken rolle de vil være i.
SvarSlettJeg er en moderne kvinne, men jeg liker også å videreføre tradisjoner som min bestemor ga meg. Jeg stortrives med å holde hjem og hus i stand, med å lage ordentlig og sunn mat fra bunnen av, innrede huset slik jeg ønsker og ta meg av familien min. Hvorfor er det galt? Feminismen har gått for langt om man skal begynne å kritisere sine medsøstre for ikke å ønske det samme som en selv. I dag har vi kvinner en rekke valgmuligheter; en av dem er at vi kan velge hva slags rolle vi selv ønsker oss. Jeg vil være en mamma av den gammeldagse sorten. Hvorfor er det galt?
Det eneste jeg synes er betimelig med innlegget ditt, er det du skriver om bilder av barn. Det er en debatt det er viktig å ta.
Lena
Nå har du missforstått, det er helt meningsløst å dra inn kritikk av feminismen. Les innlegget nøye før du kommenterer så slipper du å dumme deg ut.
SlettJanicke sier ikke at det er galt å ønske "å holde hjem og hus i stand, med å lage ordentlig og sunn mat fra bunnen av, innrede huset slik jeg ønsker og ta meg av familien min", slik du skriver. Det hun setter spørsmålstegn til er hvorfor noen publiserer om disse gjøremålene på nettet. Skjønner du forskjellen?
-Beate
Eg har også stussa på dette med intimiseringa, og synest det er på høg tid at debatten blir tatt opp.
SvarSlettMen eg har ein kommentar til det du skriv om kvinnerolla: Har "vi" kjempa oss til retten til å bare bli tatt på alvor i arbeidslivet, og ikkje gjere noko anna, eller har "vi" kjempa oss til til retten og fridommen til å velgje sjølv korleis livet skal levast?
Sjølv trur eg eg er alt for rastlaus til å kunne trivst som heimeverande, og eg treng å jobbe. Men eg trur at det er viktig at vi har denne fridommen til å velgje korleis vi vil leve livet sitt - anten det er som karriærekvinne eller som husmor. Så lenge ein har tatt eit val, trur eg ikkje det eine er betre enn det andre. Eg har litt inntrykk av at dei feministiske ideala om likestilling kan fungere som eit enormt uniformitetskrav. Det har vore ein hard kamp for eit samfunn som godtek at kvinna ikkje høyrer heime på kjøkkenet, men denne kampen vil vel vere fånyttes om alle kvinner skal pressast inn i ei karriære og eit yrkesliv, uavhengig av eigne ambisjonar. Det er viktig å ha like moglegheiter, men eg trur ikkje på eit samfunn kor alle er like.
Når det er sagt, deler eg di fascinasjon for fenomenet, og eg har også problem med å forstå at folk frivillig vel denne tradisjonelle rolla. Det er ikkje nok for meg, i alle fall.
Jeg er enig med deg når det gjelder nettvett- og personvernsproblematikken. Barna blir fryktelig sårbare med all denne informasjonen som ligger ute på nett tilgjengelig for alle og enhver.
SvarSlettNår det gjelder bekymringen din om kvinnerollen mammabloggerne representerer, er jeg mer delt. For jeg mener at feminismens mål må være lik rett til å velge, og ikke en avløsning av husmoridealet til fordel for karrierekvinneidealet - hvor begge representerer en tvang for dem med andre ønsker og anlegg. Med det sagt synes jeg ikke at de fleste mammabloggene er så veldig spennende, men jeg liker bloggere som Underbara Clara fordi hun fremhever at visse deler ved det gamle husmoridealet (som selvhjulpenhet og bedre ressursutnyttelse) kan være nyttig å ta med oss når vi som samfunn må lære å leve mer miljøvennlig. (Selv om hun får mye tyn fra profilerte feminister i Sverige.) Tradisjonelt har det vært en rimelig stor gruppe med lavtlønnede kvinner i Norge som ikke har deltatt i den større kvinnebevegelsen fordi de ikke har hatt de samme ambisjonene eller forutsetningene som feminismens talspersoner. Det er for det meste lavtlønnede kvinner som velger å bli hjemmeværende når de blir mødre, og da er det selvfølgelig et problem at de sannsynligvis ender opp med å romantisere husmorrollen fordi de ikke har anledning til å være noe annet. Samtidig finnes det en nyere bevegelse av yngre middelkalssekvinner og intellektuelle som ser til gamle husmoridealer som inspirasjon, fordi det der ligger kunnskap som kan være til hjelp når vi nå skal møte de store klimautfordringene. Å bake egne brød kan slik også være politisk.
Jeg får følgende tanke; individets behov for å framstå som enestående er omvendt proporsjonal med hvor naiv, konform og uinteressant dette individet egentlig er. Det kan vel betviles at disse menneskene noensinne blir ferdig med tenårene..
SvarSlettSå godt poengtert, Janke. For min del er det et mysterium at unge kvinner går inn i denne rollen så til de grader som de gjør. Det blir en hel livsstil.
SvarSlettSamtidig så tenker jeg at grunnen til at de har friheten til å ta den rollen er fordi de kan velge. Jeg har flere venninner, høyt utdannede kvinner, som sier at hvis de kunne så ville de være hjemme med barna sine på heltid. Det overrasker meg enda mer.
Det å publisere bilder og informasjon om barna er en del av det. Jeg er skeptisk til å legge bilder av barna mine åpent på nett. Facebook blir brukt til å holde familien oppdatert, men selv der prøver jeg å begrense det. Bilder som legges ut på nett er heller aldri navnet.
Mammarollen har blitt en suksessfaktor på lik linje med en god jobb og en god utdannelse.
Jeg kommer på meg selv med å lure på om jeg provoseres av det fordi det er så utenkelig for min egen del å velge bort jobb og interesser?
Er mammablogging en hobby på lik linje med bokblogging, eller er det en motreaksjon på jag etter suksess på andre arenaer?
Takk for kommentar. Jeg så bare en overskrift i en avis i dag, men har ikke rukket å kikke nærmere på det. At folk har behov for å dele bleier, våkenetter og brødoppskrifter kan jeg faktisk forstå. Jeg brukte barselgruppe til dette. Et plutselig behov som oppstår når man får beibi og som forsvinner som dugg for sola når det har gått et år. Da gjenstår bare undringen: Hadde jeg de behovene?
SvarSlettEllers synes jeg det er interessant å lese det du skriver om tenåringer og foreldre som blogglegger seg på nett. Det kan jeg forstå er kleint.
Som forelder selv er jeg veldig opptatt av barn skal vises samme grunnleggende respekt som voksne. Å legge ut masse bilder og historier av noen som ikke har gitt sitt (voksne) samtykke, er respektløst egentlig. Stalker...he he.
Jeg hadde selv en blogg da poden var liten. Først og fremst beregnet for venner og familie, men det utviklet seg raskt til å bli et nettverk av bloggende mammaer som utviklet et slags vennskap over nett. Vi la ut bilder og søte anekdoter fra hverdagsliver. Et "skrytealbum" som bredte seg mer enn vi etterhvert ble konfortable med. Heldigvis. Gudskjelov tror jeg ikke at jeg la ut bilder eller tekst som jeg i ettertid kan angre på, vi var tross alt relativt bevisste på farene. Dette er jo ti år siden. Vi oppga aldri ekte navn, bosted eller andre måter uvedkommende kunne identifisere oss med. - Så godt det lot seg gjøre.
SvarSlettSå hvorfor gjorde vi det? Vi var unge mødre, gjerne først ut i venneflokken. Det meste var ukjent, vi hadde ingen venninner å diskutere med, søke råd hos. De var gjerne ikke så altfor interesserte i bleieskift og hvor uendelig søte de små var heller. Vi søkte på denne måten nye venner i samme livssituasjon som oss selv.
- Om vi brukte barna våre for å få nye venner? Tja. Vi var jo bare stolte av dem.
Dessverre ser jeg altfor ofte "nettmammaer" jeg kjenner, utlevere sine barn. Problemet er at de ikke gir seg. Barna som var små for ti år siden, er ikke lenger små. Det er meg uforståelig, nå som farene ved blogging og nettsamfunn er oppe i lyset.
- Men hvem er jeg som kritiserer? Hvor går egentlig grensen? Og hvem skal bestemme hva som er galt?
Bra innlegg!! Det er veldig mange unge bloggere som deler mye livet sitt med omverden. Jeg leser ikke de så ofte, men noen ganger dumper jeg bort i dem, og jeg blir like overrasket hver gang, over hvor personlig det går an å bli. Og hvor mange private bilder de legger ut.
SvarSlettJeg ville i hvertfall ha tenkt meg godt om før jeg ble så privat.
Og når det gjelder Facebook, så er det en overhengende fare for at mange på vennelista mi sletter meg, fordi jeg ikke er så aktiv der. Og når jeg tenker meg om, så er det ikke så farlig heller, om det skulle skje :-)
Bra det blir litt temperatur her!
SvarSlettJeg er enig med alt dere skriver - og syntes spesielt dette med mammarollen er viktig. "husmorrollen" har mange gode verdier, jeg var selv hjemme med barna da de var små - i 6 år - og hadde veldig delte følelser om det. Jeg ville i jobb, men syntes det var vanskelig å kombinere med å ha barn. En av hovedgrunnene var problemer med å få pålitelige barnehager, og en personlig overbevisning om at det ikke er bra for barna å være i barnehage fra morgen til kveld. Men altfor mange kvinner fortsetter å være hjemme, og det tror ikke jeg alltid er bra, hverken for kvinnen, barna eller mannen/ekteskapet.
Og det er litt sært at kvinner lager mammablogger og legger ut private detaljer om barna sine - syntes jeg. Jeg har enda til gode å finne en mann som gjør det. Og hva gjør det med mannen - sjekk de interiørene i bloggene. Hvilken mann kan bo i mye av det som vises frem? Rosa puter, luktelys og dippedutter.
Ok, jeg avsporer - men dette er sammensatt og for meg fremstår mye av dette som ganske corny.. Og på grensen til usunt.
Og, ja! Brødbaking kan være politisk - helt enig.
Når du nemner mannen innimellom dei rosa putene, lurer eg også litt på kor ungane får plass, innimllom designarleiker og tablåliknande interiør. Er det sånn "Kle på deg og gå ut, for mamma skal rydde, vaske og fotografere, før dagslyset blir borte"?
SvarSlettJeg tenker at alle har sitt som de interesserer seg for, og det må være greit.
SvarSlettMen selv kunne jeg aldri tenke meg å legge ut bilder, hverken av barna mine eller noen andre i familien. Det synes jeg ikke at jeg har rett til.
Det store problemet (for meg, i alle fall), er ikke hvor uinteressant jeg skulle synes det er med andre menneskers duftlys eller stripete tapet. Vi er forskjellige. Punktum. Problemet er at man risikerer å legge ut informasjon som er skadelig for andre, og da attpåtil det kjæreste man har i livet. Man setter også seg selv i en særdeles sårbar situasjon psykisk.
SvarSlettNå har jeg brukt to kommentarer på å forsøke å skrive noe vettugt. Ingen av forsøkene har vært vellykket. Men skrevet er skrevet, publisert er publisert. Der er hele poenget med problematikken: Det kan ikke trekkes tilbake. Det er ingen angreknapp.
veldig bra innlegg! Som bloggende mamma er dette tankevekkende å lese, selv om jeg ikke bruker bilder av barna og de har fiktive navn i bloggen så kan ihvertfall mennesker som kjenner oss skjønne at dette er oss. Men en anne ting jeg reagerer på i mange av mammabloggene, og særlig blant de unge, er hvor mye tid de tilsynelatende bruker på shopping til seg selv og barnet/barna, og hvor etablerte de er. Jeg tenker at de lever i en boble hvor det er om å gjøre å være mest perfekt utad, og at det å være en yummy-mummy er toppen av lykke. Og bevares, det skulle jeg også gjerne vært, men de tilkjennegir et verdisyn som er, om ikke gammeldags, så sterkt preget av amerikanske tv-serier. jeg undres hva som skjer når de blir voksne...
SvarSlettHei, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt inn som dagens anbefaling på Lesernes VG.
SvarSlettE første gangs gravid, ung og føler et enormt press på meg i rollen som mor! De fleste av mine venninner har barn elr venter barn og blogger og dedikere alt til "barne, hus og hjem" som du beskriver det. Føler at det er mye og leve opp til og et forventnings press på meg som mor og til barna som skal vokse opp.
SvarSlettHåper bare at barnet mitt får en trygg og god oppvekst med masse kjærlighet og et sunt forhold til livet.
De ønsker å bli sett og beundret, slik som du ønsker når du skriver dette innlegget her.
SvarSlettNår man skal legge ut bilder på nett av andre, må man ha samtykke til og gjøre dette. Når det gjeller barn, forstår de ikke hva som kan være konsekvensen av og bli lagt ut på nettet. Foreldre bør jo ikke legge ut bilder av barna som ikke barna kan stå inne for.
SvarSlettHusmødre: Kjek at noen også vil være det
Er det slik at det har blitt påbudt for kvinner å være opptatt av politikk, literatur, og skaffe seg en karriere? Hvorfor skal de ikke få lov til å være lykkelige som husmødre? Etter min erfaring er det et fåtall av kvinner som har ordentlig peiling på literatur og politikk, kultur uansett. Ingen hat. Folk er forskjellige, la det nå være slik og aksepter det.
SvarSlettDet er ingenting i veien med at disse mødrene har slike forum. Hvis det plager deg, kan du la være å lese dem. De ødellegger ingenting. Å være kvinne og mor, å synes at huset og barna er viktig og gøy å holde på med er ingen skam! Det er en misforståelse og jeg er drita lei av kvinner som tror at realisering betyr å slette alt som gjør en kvinne til en kvinne. Om man vil ta opp tema blogging, eksponering generelt, så er det en annen sak. Noen av oss er veldig forsiktig av natur, og vil holde det private helt privat, mens andre tar lettere på det. Uansett er det opp til den enkelt hvordan de velger å gjøre det. Jeg tror at barna til disse kvinner vil få masse verdifullt med seg, ikke minst faktisk oppleve at deres mødre kunne bake brød, ren luksus for de fleste barn idag. Og det er de andre barna, som tror omtrent at en saus kun kan kjøpes på boks og at kaker er ferdig pulver fra en eske som røres ut i vann, mens mor klager over at hun har for mye å gjøre på kontoret, ja det disse barna det er mest synd på. Jeg heier på alle unge jenter som har barn og tar oppgaven om huset og barna på alvor. Vi andre har mye å lære fra dem. Sikkert gode tips å finne i bloggene deres når det gjelder bleieutslett også!!
SvarSlettTenk litt over alle de andre sytende foreldre rundt deg, de er mye mer plagsomme, de som syter fordi de skal i barnehagemøte eller lage bursdagsfeiring eller ungene er syke og de må bli hjemme. Det er et evigvarende mas. Mye mer plagsomt enn noen uskyldige blogg!
Godt skrevet. Det er vel et trekk ved samfunnet vårt at mange av har et stadig større behov for å eksponere seg selv. Hvor dette enorme behovet for å bli sett kommer fra er vel vanskelig å si. Personlig synes jeg det er trist å se hvordan enkelte utleverer seg selv, partneren og ungene på nett. Jeg har vanskelig for å tro at de er helt klar over hva konsekvensene kan bli. Når det gjelder mammarollen; eller kvinnerollen generelt er det jo enkelte ting som aldri endrer seg. Jeg har inntrykk av at uansett hvor frigjorte og likestilte vi er, måles fremdeles vår vellykkethet i hvor flinke vi er til å bake brød og holde huset i perfekt stand...
SvarSlettTenk om det fantest et samfunn der man virkelig kunne velge hva man ville gjøre uten at det fikk økonomiske konsekvenser? Eg synest det er flott at desse kvinnene er heime, blogger og gjer det dei vil. Eg veit at mange andre kvinner har lyst til å være hjemme og stulle og stelle, men det er i dag blitt som å banne i kirka. Dersom eg skulle ha noen bekymring i forhold til valgene de tar måtte det være hva de gjør den dagen gubben takker for seg. Da står de på bar bakke, mens mannen har gått i gradene og tjener fett. En skillsmisse er for en kvinne som har prioritert hjemmet kort og godt katastrofal, så lenge vi i Norge ikke gir morsrollen/hjemmerollen en sterkere plass. Hva er forskjellen om man blogger om en bok, eller om man blogger om rumpesalve? Poenget er vel at man kan gjøre som man lyster. Og det at bloggene har mange lesere forteller vel at de er en stor stor gruppe som bør respekteres på lik linje med intellektuelle og bedrevitere. Det blir litt som med VG-lista. Der tas ikke med musikk som selges på bensinstasjner, glamusikk som bermen hører på teller liksom ikke.
SvarSlettHar du barn selv?
SvarSlettVeldig godt innlegg og veldig mange gode kommentarer her. Jeg tenker at facebook er det nye kvite stakittgjerdet som lyser perfekt opp mot naboen. Regelrett fasadebygging. Jeg tror også at mange etterhvert blir avhengige av å få tilbakemeldinger på det som de legger ut. Om det er bilder av seg selv, hjemmet, hunden eller poden. I tillegg kan de jo til enn viss grad velge hva de legger ut, selv om det for oss andre kan virke ukritisk. De legger ut det som gir dem oppmerksomhet og slik de ønsker å framstå for andre. Det går med andre ord sport i dette her... Vi lever ellers i jantelovens hjemland og nettet har ikke samme "reglene" Jeg har valgt å slutte på facebook. Utrolig hvor mange ting jeg rekker å gjøre nå når jeg ikke er fullt orientert på hva " alle andre " har gjort..
SvarSlettKnausgård har i alle fall ikkje mangla inspirasjon!
SvarSlettKJÆRE vene så generaliserende vi er, DU er som MANNEN på 50-tallet, "Disse" kvinnene gjør det DE syns er riktig for seg, de er ikke mindre kvinner bare fordi DU ikke er av den type mennesk, DE dømmer ikke deg fordi DU ikke bryr deg om oppdragelse og hus og hjem, men det er din rett å dømme dem? Det er skammelig, at du kan si du er en del av en kvinnekamp, og så være så svart-hvitt, er ikke poenget at en skal ah frihet til velge det man selv vil?
SvarSlettJeg skulle ønske at økonomien i mitt hjem var sånn at jeg kunne være hjemme evt. deltidjobb, bake brød og boller og ha et rent og pent hjem, jeg tror faktisk at fra naturens side så er det det vi er lagd for, vi har en livmor, og mulighet til å få barn, det gjør også at, når min baby kommer i mai, så har jeg et naturlig instinkt, som gjør at jeg vet hvas om er best for mitt barn.
og kategorisere jentene som velger å være hjemme å stelle hus og hjem som "disse" kvinnene, du burde skamme deg! http://lysperasverden.blogg.no/1288815840_feminisme_eller_bare_.html les den. den er litt motvekt.
jeg skammer meg over hele kvinnekampen, vi trenger ikke kvinnekamp i dagens samfunn, jeg er for likeverd, ikke like stilling, for menn og kvinner er ikke like.. nemlig
For meg er det en gåte at folk gidder å lage blogger der de klager på hva andre bloggere skriver om! Er så gøy å dømme andre!
SvarSlettTror folk må innse at det til syvende og sist ikke er så mye man får gjort med slike ting. Det har slått meg at samfunnet ikke lenger handler om fri vilje, men om de idealbildene som kjempes så hardt frem for å etableres i alles hoder. Postmodernistiske holdninger har et ekstremt godt fotfeste, og jeg kan ikke skjønne hvilken retning som blir den neste; på tross av det ser jeg en skremmende utvikling i det at ingen av de viktige tingene i livet har noen reell betydning. Det jeg prøver å si er vel at vi har malt oss opp i et hjørne, og kan ikke fortelle noen noe som helst, og forvente at de skal lytte. For "dine idealer, og mine idealer er ikke like; din sannhet er ikke min sannhet."
SvarSlettKritiser derfor ikke noens valg, for det du står for dikterer at du ikke kan gjøre noen forskjell. Av en eller annen grunn må vi likevel gjøre det, det ligger liksom i oss å ville påføre andre våre verdier...
Jeg mener at det i alle tilfeller er galt å legge ut bilder og / eller informasjon om noen på internett som ikke på forhånd har gitt sitt samtykke. Det å utlevere babyer / barn på internett, er å utlevere noen som ikke er i stand til å gi, eller la være å gi, sitt samtykke. Alle har rett til privatliv, i hvilken stor grad, burde være opp til hver enkelt :-)
SvarSlettHvis det å være mamma og husmor er det som definerer deg så er det først og fremst trist mener jeg. Trist for dem selv, og trist for barna som vil føle dårlig samvittighet for hvordan mamma har det resten av livet. Det beste du kan gjøre for barna dine er å vise dem at du har et liv. Tro meg
SvarSlettDet å være mamma og ha en blogg blir plutselig kalt for mammablogg. Klart man skriver om det som er viktig for deg. Jeg har en blogg hvor jeg skriver om blant familien min, men den eneste grunnen til at jeg har laget bloggen er for at familien og venner kan se hva vi driver med hvis de har lyst. Når man bor langt borte fra familien er det greit å ha et sted hvor man kan holde familien oppdatert. Min familie elsker å lese bloggen min, og kanskje de da føler at vi likevel ikke er så langt borte.
SvarSlettDu sier at disse mammabloggene skriver om oppskrifter og barna sine, og hvem vil lese det? News flash! Når man er mamma så går faktisk mesteparten av dagen til matlaging, unger og husarbeid. Bare de som har barn fra før vet faktisk hvor tidkrevende alt dette er,og når kvelden kommer så har man i tillegg masse man ikke har fått gjort. Å være mamma er faktisk en fulltidsjobb! Det er faktisk ikke slik at mitt lodd i livet er å vaske, lage mat og oppdra under. Men på et tidspunkt i livet, når man velger å få barn, ja så blir nettopp det livet ditt. Å hvorfor snakker ikke vi om jobben vår? Jeg feks jobber for å leve, jobben er ikke livet mitt. Når jeg er ferdig på jobb er det lykke for meg å kunne dra hjem til familien min. Selv om jeg finner jobben min interessant og spennende trenger det vel ikke bety at jeg må snakke om det når jeg er ferdig på jobb. Før i verden tenkte jeg helt annerledes, men nå etterhvert som jeg ble eldre har jeg endret helt. Jeg hadde store planer for meg selv og mitt liv, men etter å ha oppdaget hvor verdiløst det jeg ønsket var, forandret jeg rett og slett mening. Livet er for kort til å stresse og jage etter karriere og ting som i bunn og grunn egentlig ikke betyr noe. I min verden er familien viktigst og jobben min kommer etter. Det er likt for min mann, vi deler på alt i hjemmet og prioriterer å være mest mulig sammen med barna våre. Er det noe galt i det? Er det noe galt i at vi velger et rolig familieliv framfor en stressende karriere? Både jeg og min mann kan tjene det dobbelte av det vi gjør i dag hvis vi vil, men vi vil ikke. Vi vil heller konsentrere oss om de viktige tingene, nemlig barna. Det blir helt feil å si at kvinner er på tur tilbake til kjøkkenbenken. Godta og respekter at noen kvinner faktisk setter familien høyere enn karriere.
Det har blitt slik at når menn lager mat, baker og tar seg av ungene så får de applaus, mens dersom en kvinne gjør det er det galt. Personlig deler jeg ikke ut diplom hver gang min mann baker ei kake eller lager middag. Det skulle da virkelig bare mangle at ikke mannen tar sin del av det daglige i hjemmet. Må virkelig alle kvinner jage etter den store karrieren for å få litt kredit? Face it,- man kan ikke få både pose og sekk uten at det går på bekostningen av noe. Vil jeg være en mor som er mer borte en hjemme? Vil jeg være en mor som ikke har tid til å snakke med dem, leke med dem og lage mat sammen med dem. Nei! Når jeg valgte å få barn så prioriterte jeg dette bort. Tid til meg selv hadde jeg før jeg fikk barn, og den tiden får igjen jeg når barna er store. Men den tiden jeg har nå med min familie er verdifull og kostbar. De timene før og etter jobb jeg får med mine barn er mine mest dyrbare stunder. En tid som aldri kommer igjen. La folk på velge hva som er viktig for dem selv. Det som er viktig for deg trenger ikke nødvendigvis være viktig for noen andre. Respekter andres valg og la de mødre som vil være bakende og vaskende mødre være det! Og en annen ting! Hva i alle dager har skjedd med nordmenn? Hvorfor skal alle synse noe hele tiden. Trenger virkelig alle sammen å vite om hva du egentlig synes og ikke synes? Jeg synes det er altfor mye synsing, klaging og sutring overalt for tiden. Folk kan begynne å feie for egen dør spør du meg. Du synes mammablogger er slitsomme, og jeg synes slike synseblogger som denne er kjedelig. Hver sin smak!
Jeg for min del holder meg for god for synsing om alt og alle, og føler ikke behov for å synse offentlig om gud og hvermann.
Hilsen en 35 år gammel mamma med 3 hærlige barn og en fantastisk mann.
Godt skrevet Janke - og mange gode kommentarer! Men- jeg undres over at temaet har dreid mot en vinkling som tyder på at enten er man hjemmeværende blogg-mor eller så er man karrierekvinne uten tid til barna eller annet som kan relateres til hus og hjem. Disse yngre mødrene som blogger om sin vellykkede harmoniske tilværelse - la dem drive! De vil innen kort tid innse at denne tilværelsen ikke er noe som kan opprettholdes over lang tid. Enten blir de lei eller så finner de ny områder som må blogges om. Det å utlevere barna på nett med bilder osv er selvsagt ikke positivt- men hvis vi setter dette litt i perspektiv og tenker hvor utberedt dette er i verdensammenheng? Da er det kanskje ikke så ille allikevel? Ikke at jeg selv gjør det mot egen barn, der er jeg svært beskyttende.
SvarSlettNår det er sagt - la oss ikke glemme at de fleste kvinner faktisk er og streber etter å være en mellomting av bollebakende interiørinter-
ssert mor og fulltidsarbeidende kvinne som trives med å jobbe. Vi kvinner bør stå sammen og støtte hverandre- i tillegg til at vi rettleder hverandre. Det er nettopp det som er så positivt med for eksempel innlegget til Janka og mange av kommentarenesom som har kommet.
Har "vi" tilkjempet oss EN kvinnerolle? Og ut fra hva jeg leser i innlegget ditt er denne rollen alle andre steder enn i hjemmet. Du skriver om kvinner som ønsker å ta vare på sine barn på heltid som om de har lidd et nederlag. Jeg vil våge å påstå at både de og barna deres får noe verdifullt som mange går glipp av i dag. At de i tillegg føler stolthet over den jobben - for det er faktisk en jobb - de gjør for sin families ve og vel og blogger om det, er da ikke mer forunderlig enn at andre velger å blogge om emner som opptar dem. At du som selverklært feminist velger å snakke nedsettende om kvinner som er hjemme med barna sine, gjør meg mer provosert enn om noen publiserer at 2-åringen er pottetrent.
SvarSlettTror du har misforstått en vesentlig del med kvinnekampen: Den er for kvinners MULIGHET til å velge likt, ikke for at alle kvinner skal velge bort hjem og familie til fordel for karrieren.
Før jeg fikk barn selv, trodde jeg aldri i livet jeg ville trives hjemme med barn. Nå jobber jeg redusert nettopp for å få mer tid sammen med barna våre mens de er små. Om dette på noen som helst måte sinker kvinners kamp om likelønn er min minste bekymring her og nå. Jeg nyter hvert sekund jeg får dele av mine barns liv og ville ikke byttet det bort mot noen som helst fremgangsrik karriere. Har ennå tilgode å høre noen angre på tiden de brukte på egne barn og sin nære familie.
Fantastisk bra skreve. Kunne ikkje ha nikka meir og sagt meg meir enig.
SvarSlettSå enig!
SvarSlettNå er jeg en sånn gammaldags, akterutseilt mamma som går hjemme og skifter bleier og vanner potteplanter. Tre unger og to katter har jeg, og jaggu syns jeg det er koselig å bedrive husarbeid også.
MEN! Må det nødvendigvis utelukke at jeg bruker hjernen? Må alt jeg meddeler på Facebook, nettfora og blogg handle om livet i min lille mammakokong?
Meh. Det er nemlig fullt mulig å forbli et tenkende individ selv om man har formert seg. Jeg leser forsatt Betty Friedan og elsker sci-fi fra tidlig 1900-tall, jeg har verken lagt vekk stemmerett eller røde strømper.
Det forundrer meg at i en tid der vi kvinns kan tillate oss å være ALT vårt potensiale tillater oss, velger så mange å klamre seg til sitt ene lille sandkorn. Triste greier.
Jeg leser så gjerne blogger skrevet av mine medsøstre. Det er mye fint, morsomt og koselig der ute. Men jeg skulle ønske damene ville blotte mer hjerne og mindre pupper.
De skriver om ungene sine og hjemmet sitt, du skriver om hvor patetiske de er. Såå jeg vet ikke hvem som er verst jeg.
SvarSlettHar alltid irritert meg over mutterns "eierskap" til mitt privatliv. Dette gjelder også en del andre mødre. De forstår liksom ikke at mine problemer som voksen kvinne ikke er noe jeg har lyst til å dele med hennes venninner som ikke jeg kjenner. Resultatet er at private ting forteller om f.eks fødsel og samlivsproblemer forteller jeg ikke mora mi lengre. Dette er typisk hvordan sladder oppstår...
SvarSlettJeg synes man skal ha respekt for ungene sine som selvstendige individer og ikke fortelle hele verden om ungenes privatliv. Det man legger ut på nett blir der for alltid, og selv om det kanskje føles naturlig nå at du "eier" barnas privatliv, så gjør du ikke det når de blir mer bevisst på seg selv og har en annen omgangskrets enn deg.
Jeg har selv opplevd flere ganger at rekrutterere har googlet meg og andre familiemedlemmer på nett for å kartelegge meg og ha noe å "spørre om". Jeg ville synes det var helt forferdelig dersom de gravde frem en gamme blogg moren min hadde skrevet og begynt å spørre meg om innholdet...
Så sant disse husmødrene kan forsørge seg selv er det helt greit at de velger å være hjemme. Hvis de derimot satser på at samfunnet skal betale for at de skal være hjemme i form av forskjellige støtteordninger, er det IKKE greit. Da er de bare parasitter som bruker ungene sine som en unnskyldning for å slippe å jobbe. Slike mødre er det dessverre mange av i Norge, da den alt for sosialistiske politikken stimulerer til slikt. La de måtte forsørge seg selv. Tving de til å ta utdanning og jobb ved å fjerne lukrative sosialytelser, slik at bare de som trenger sosialhjelp får det. Slik som samfunnet vårt er nå, kan du være hjemmeværende alenemor og heve høyere lønn en de som er utdannet barne og ungdomsarbeider o.l. Da er det noe galt med samfunnet.
SvarSlettJavel sier jeg bare.
SvarSlettDisse damene fremstiller seg slev som det de ønsker å være, et ideal og et image. Det er det internett handler om.
Hvis de hadde en forhatt rolle så hadde de vel ikke laget seg selv som et utstillingsvindu?
For meg er det bare selve bildet på hvilket press den jevne mor utsettes for i dag enten de jobber eller ikke. Det er ikke noe frigjørende eller "jeg er den jeg ønsker å være" over det i mine øyne.
Tvert i mot så ser jeg mange av de mødrene jeg møter blandt venner, på jobb og i bekjentskapskrets. De med angst for å ikke være den perfekte mor, med det perfekte hjem, den perfekte familiehyggen, hun som ofrer alt for barna, den store heltinnen som fikser alt!
Det er ikke noe galt i å være hjemme, det er noe galt i hvilke krav kvinner stiller til seg selv og andre. PRESSET er enormt!
Den dagen jeg fikk barn ble plutselig alle mine valg, oppførsel og prioriteringer allemennseie. Ingen hverken kjente eller ukjente ser seg for gode til å kritisere mitt liv.
Jeg jobber og jeg får like mye pes som dere som er hjemmme. Hver forbannede dag har noen klart å gi meg dårlig samvittighet for rot, uvasket hus, unger uten perfakte klær, dårlig middag, barn i barnehage osv.
Jeg synes alle kan HOLDE KJEFT og finne ut at alt dette ytre fokuset og den rollen man ønsker å predikere for verden ikke spiller en trille. Det viktige er at man har det hyggelig sammen som familie, at barnet får mulighet til å skape sine egne relasjoner og sitt eget liv og at barnet ditt lærer de sosiale koder som gjelder i det samfunnet de lever opp i. Resten er bare skryt og piss og egodyrking fra mødrenes side.
Jeg har ikke kjempet meg frem til en karrierekvinne, jeg ønsker og liker aller, aller best å være med familien min, bake brød og lage mat som tar ye mer tid enn hva en overtids-jobbende-karriere-kvinne har mulighet for. Men også å jobbe, skriver og legger ut bilder fra jobb også jeg.
SvarSlettJeg liker å lese andre sine mamma-blogger, bake-sunne-kaker-blogger, søte bilder av små babyer osv... Folk er forskjellige, synes det er mer bekymringsverdig å ha så enormt behov for å utrykke dette enn de som faktisk skriver blogg om hva de selv liker, er innom de bloggene de selv liker. Ja, det er lurt å tenke litt over hva man skriver, helt klart! Vet ikke hva dine barn eventuelt synes, om det er flauest om du la ut ett bilde av dem som barn eller dette innlegget med irritasjon over noe helt uforståelig for meg.
mote, sminkeblogger har ikke jeg noe lyst å lese, og gjør det heller ikke, er innom blogger som tar for seg tema jeg selv liker :) Men så mange som er opptatt av det, vil det jo være ett stort marked for disse bloggene også.
Jeg tror og håper sønnen min er glad for at jeg har mye tid til han, lager mat til oss alle som er bra for oss, passer på at vi får mosjon og koser oss sammen, isedet for at jeg sender han bort på fulltid i barnehage/SFO og aldri hat spesielt god tid til han fordi jeg selv har mer behov for å ha en karriere, min karriere kommer alltid til å være MAMMA som jeg elsker, så kommer jobb etterpå :)
Tror man skal feie for egen dør og ikke dømme andre. Vi er alle forskjellige med forskjellige behov og syn. :-)
SvarSlettNå er det vell ikke bare mammaer som legger ut personlig informasjon i bloggen.. Så hvorfor angripe denne ene gruppen? Mangel på nettvett går igjen hos bloggere i alle livssituasjoner. At noen kvinner velger husmor som sitt arbeide, og andre velger å klatre i karriere stigen, er vell opp til enhver å velge selv. Det er veldig lett å mene at MITT syn på livet er det rette, stakkars deg og fy på deg til alle andre som mener noe annet. Det minner litt om ekstrem religion der en dømmer nord og ned alle som ikke tror på det JEG tror på. Folk er forskjellige, takk og lov for det! Noen syns livet først og fremst er jobb, for andre er familielivet førsteprioritet og noen finner en balansegang :) Å blogge om at andre sine blogger er håpløst irriterende fordi en ikke har samme syn på livet som en har selv blir litt for ...barnslig..?
SvarSletthilsen ung mor - uten mamma-blogg, jobben min-blogg eller jeg mener-blogg.
Håper du tar en titt innom Foreldremanualen som er et samlingspunkt for mammabloggere i Norge. Her vil du finne mange som overhodet ikke passer inn i din beskrivelse. Men det er klart, man finner jo alltid det man leter etter. ;-)
SvarSletthei!
SvarSlettmammablogging er et hett tema for tiden.
jeg er helt enig med deg i det du skriver om utlevering av sine egne barn.dette er ganske alvorlig. men jeg er totalt uenig med deg i det du skriver om kvinnerollen. om en kvinne er opptatt av barna sine, hus og hjem så representerer hun en motkultur. den er drøy og sikkert satt på spissen fra deg;) vi snakker om at vi har likestilling og kvinnefrigjøring i dagens samfunn. men som kvinne blir en sett ned på om en opptatt av barna og hjemmet sitt - ja..da er det alt annet enn kvinnefrigjøring! da har man satt en standard/ at alle kvinner skal passe inn i en bås- der karrierre og andre "intellektuelle" problemstillinger er det som skal oppta/prege en. jeg er kvinne selv. jeg setter alltid mine barn først. jeg er ikke opptatt av/håpløs på baking,strikking og husarbeid. men har ingen problemer med at andre kvinner er opptatt av dette. vi må slutte å tenke at alle skal leve likt. ha respekt for at andre ser livet annerledes og velger å bruke tiden sin deretter.
Jeg er delvis enig i det du skriver om intimisering og at mange er generelt ukritisk til hva de legger ut på nett, men å stakkarsliggjøre kvinner som velger å prioritere familieliv framfor karriere blir helt tullete etter min mening. En kan da ikke forvente at alle kvinner skal tenke likt å ønske det samme. Feministene har stått på barrikadene i en årrekke for å kjempe fram at kvinner skal ha like muligheter som menn. Ikke at vi alle skal velge det samme av plikt til samfunnet. Det å påstå at disse bloggene er uinterssante blir også litt tåpelig å hevde. De fleste skriver vel hovedsakelig for familie og venner og ikke for å komme på førstesida på VG.
SvarSlettJeg er for at enhver skal få velge det livet en ønsker, men hvis de så gjør det med åpne øyne. Hvis du er hjemmeværende og mannen din går fra deg i 50 års alderen og han har styrt all økonomi,- så la det ikke komme som en overraskelse at du kanskje sitter igjen med tom konto. Og må flytte ut av familiehjemmet og kjøpe en knøttliten leilighet, og bli minstepensjonist. Hvor mange jenter i dag som i husmorrusen tenker på "hva om"? Jeg har dessverre et utalls eksempler på akkurat dette. Og jeg bekymrer meg over sønnene i dag som får alt lagt i hendene fra de er små gutter og blir pleid av mødrene for evig og alltid- stakkars jentene som blir satt til å "overta" den rollen- om de vil eller ikke. Hvem er det som mener at barna har det best hjemme med mor i alle år? Sånn som samfunnet er i dag, så trenger barn sosialisering- og da er barnehagen en fin arena for å ruste de for hva som venter. Mor med sine bakte brød og hjemmelagde kaker kan ikke gjøre opp for hva barnet opplever på utsiden av det trygge hjemmet. Og HVOR er pappa oppi denne diskusjonen- typisk oss jenter og stille alle slags krav til hverandre og utelukke pappa- han har vel ikke noe han skulle ha sagt. Og hvor mye tid til hverandre har man når alt går til baking, pynting, husstell og barnestell. Eller er det bare ikke viktig- skjønner at menn bryter ut da. De slippes bare ikke inn på denne 50-talls arenaen. Noen synes det er helt greit, siden de aldri er kommet seg over 50 tallet uansett, og VIL ha en husmor. Men du har heldigvis menn som ønsker et forhold til barnet sitt, og en kone man kan få kvalitetstid med.
SvarSlettHelt enig!!
SvarSlettDessuten er det forbilderollen man har ovenfor barn som er viktigst. Og da sier det seg selv at en arbeidene mor som bidrar til samfunnet og ikke surrer hjemme og fokuserer på materialisme er det beste!
Veldig bra skrevet og totalt enig. Det virker som om mange unge kvinner helt mister seg selv når de får barn og de lever gjennom barnet og tror alle andre tror at barna deres er så søte! Teiteste jeg vet er imidlertid disse mammabloggerne som er sååå stolte av barna, man får jo nesten følelsen at barnet er et geni, så viser det seg at lille babyen har fått en tann... Sorry, men man er ikke geni selv om man får en tann!
SvarSlettTommel opp!
Jeg synes det blir helt feil å si at fokus på mammarollen er et skritt tilbake i frigjøring. Kvinnefrigjøring er mulighet til å velge, hva det måtte være karriere, husmorrollen eller kanskje en kombinasjon ?
SvarSlettJeg synes du stigmatiserer jentene bak disse bloggene. Jeg storkoser meg med å lese mammablogger, rosablogger, kjendisnytt og fancy interiørblogger. Jeg leser glossy magasin og jeg leser bøker som Ps! jeg elsker deg om jeg trenger noe lett. Jeg sminker meg, pynter meg og er uten tvil forfengelig. Umiddelbart tipper jeg de fleste har satt meg i en kategori som lite verdensorientert og rett og slett litt enkel.
Jeg kan da tilføye at jeg har en mastergrad i økonomi, etter 3 år i jobb er på vei oppover på karrierestigen. Jeg har som ambisjon å oppnå stilling som mellomleder innen 35. Jeg leser 1 til 2 "ikke-tabloid" aviser per dag. Jeg leser mye "høykulturell" litteratur, og jeg elsker teater likså vel lar jeg meg underholde av "spis, lev elsk".
Lar det seg ikke kombinere ?
Om 2 mnd. går jeg ut i mammapermisjon og har tanker om å lage hjemmelaget brød og middag fra bunn. Og yes, jeg kommer til å lese mammablogger om noen har noen gode ekspert tips.
Hvorfor assosierer vi kvinnerelaterte interesser som "fordummende". Og det verste er at det er kvinner som dømmer andre kvinner. Hadde vi lest en pappablogg med brødoppskrift og bleiefokus ville vi umiddelbart ha tenkt idealistisk, oppofrende og moderne !
Det du skriver om barnas rett til privatliv og hvor interessant det er med temaer som "hvor ofte smører jeg med kuldekrem", er jeg helt enig i. Voksne rosabloggere har jeg bare sånn måtelig til overs for.
SvarSlettDet jeg stusser litt over er at du overhøvler dine medsøstre når de har tatt et annet karrierevalg enn deg. At folk er hjemme med barna sine betyr ikke at hjernen er lagt på is. For noen betyr ro i småbarnsalderen mer enn gull. Selv opplevde jeg at jeg var mer oppdatert i samfunnsspørsmål da jeg gikk hjemme, og kunne gjøre meg opp meninger om så mangt. Det er fort gjort å gå i den fella at man tror at folk er enten sånn eller så er de slik. Så enkelt er det ikke.
Hei!
SvarSlettFint å se at andre også er kriiske til de tusenvis av idealistiske interiørblogger/"les-om-meg-og-livet-mitt-blogger".
Jeg tenker at de er unge (det håper jeg ihvertfall at de er :)), og at bloggen er et produkt av en kombinasjon av PR-kåthet, materialisme og status-jag. Jeg må bare humre litt av det hele.
Men synd at de florerer, fordi de gir de som er enda litt yngre nye, umulige idealer å leve opp til.
Cecilie
Tenker at de som reagerer på alt dette..Har ikke kapasitet til og klare dette selv.
SvarSlettKvinner som mååå jobbe og som ikke har mulighet og nyte det og stelle med hjemme sitt. Lage god sund mat. Og ikke minst ha overskudd til og lage en flott atmosfære og ta med sin tradisjon videre. Er nesten ingen kvinner som kan velge og være hjemme lenger.. Og de som kan ha rå til det har også masse tid til og gjøre sin arbeidsplass flott..sitt hjem.
Jeg er ikke den personen, jeg jobber nesten mer enn jeg burde og har ikke tid til og bake mitt eget brød. Eller finne tiden til og stikke puffer og sokker!!? Men sjalusien blant kvinner er jaggu ikke lett..
Gjør heller noe som betyr noe..ikke skap splid mellom oss kvinner pga blogging.
Blogg dem som vil og la være og lese om du ikke liker blogging..er det så vanskelig? Planlegg heller hva dere skal ha til middag eller en ferie tur..Tror det trengs!! *working mam!!
Å lese desse kommentarene gir meg håp. Da folk ikke er ignorante og ensidig feministiske og ser verdien av forskjellige meinger og valg for alle... bedre kjent som likestilling.
SvarSlettMen hiver meg på nettvett delen, å legge ut bilder\info om noen før de kan samtykke burde nesten være straffbart.
Alle har rett til å begynne med blanke ark til de er gamle nok til å skrive på det selv. Har selv en bekjent som blogger på den måten og har flere hundre bilder av barnet sitt med info på nett. Og det vil ikke være mulig overhode for barnet å bli kvitt bildene++ om skulle det være ønskelig.
Kjenner ikke mange tenåringer som kommer til å synest det er kult å ha slike bilder tilgjengelig for alle i puberteten.
......if you put it in cyberspace it stays in cyberspace..!
Bra innlegg. På mange måter er jeg enig i det du sier. men på mange måter er jeg ikke enig. jeg er selv en såkalt mammablogger. Men jeg blogger om alt som opptar meg egentlig, og da hender det jo at det kommer et og annet innlegg om mann og barn, hus og hjem også. Men jeg tror nok ikke at jeg er av typen som KUN skriver om det. Jeg er også svært forskiktig med hvilke bilder jeg legger ut. Bloggen min ble startet for familie som bor langt unna, men har utviklet seg til å bli et sted der jeg samler minner og deler meninger og erfaringer med andre i samme situasjon som meg. jeg ser ikke noe galt med det. Når barna til mammabloggerne blir store, så er det så mange barn som ble blogget om når de var små, at jeg tror egentlig ikke at det blir noe stort problem. men, men skal selvfølgelig vise omtanke og respekt. Iallfall med tanke på hvilke bilder man legger ut.
SvarSlettJa, det er en gåte....men som det blir nevnt i kommentar noen hakk over her, mammablogger er et vidt begrep og mødre som blogger kommer i mange varianter. Er du ung jente, har du ikke nødvendigvis en "rosablogg" og interiørblogger er heldigvis ikke alle "hvite".
SvarSlettFremsnakking, fremsnakking...Om alle kunne si noe godt om hverandre i hverdagen, hadde alle problemer blitt ubetydelige og små. Kjære venner vær glad i hverandre..godta at vi alle har forskjellige ønsker og mål her i livet. Gå i tenkeboksen før dere legger ut bilder..lev i nuet men tenk også på fremtiden..Gjør mot andre det dere vil at andre skal gjøre mot dere..Og om du lurer, er jeg ikke spesielt relegiøs. Men har et ønsker om å se det gode i enkelt-mennesket. Ønsker dere alle alt godt..hilsen en som bryr seg
SvarSlettVi er faktisk enig med deg i det meste du skriver. Stadige oppdateringer på face om hvor lenge poden har sovet eller hvor flink han er til å bæsje er revnende likegyldig for oss. Egentlig har vi lyst til å slette alle disse nybakte mødrene fra vennelista, men av frykt for å støte på de på butikken, med dømmende blikk og alt hva det måtte innebære, så tørr vi ikke.
SvarSlettOg det blanke, tomme blikket man får når man faktisk prøver å snakke om noe annet enn ammeteknikk og hjemmelaget mat snakker for seg selv. Det er ikke det at vi misliker den veien disse damene har tatt, men vi må innse det: vi har ingenting til felles lenger!
Og ser det er noen som snakker om dømming her: den går begge veier for å si det sånn. Man blir vel så mye dømt fordi man ikke har valgt den søte lille perfekte kjernefamilien, fordi huset ikke passer inn i en interiørkatalog og fordi man faktisk VÅGER å bruke suppeposer fra TORO.
Det er flott å se alt vi kvinner får til i arbeidslivet og hvor langt vi har komt! Men for meg vil barna mine og mannen min alltid ha førsteplass, og så får karriæren komme i andre rekke! Tror det er det gir en helt annen mening med tilværelsen!
SvarSlettVi kvinner må ha rett til å velge hvilket liv vi ønsker, enten vi ønsker å ha mye tid med familien eller en flott karriære m.m. Og ikke minst respekter hverandres valg!;)
Det er flott å se hva vi kvinner får til å arbeidslivet, er mange dyktige kvinner!! Men for meg vil familien uansett ha førsteplass, og jeg vil at de skal ha førsteplass i livet mitt før karriæren!!Føler dette gir meg en meningsfull hverdag!! Men dette må hver enkelt ha lov til å velge selv, så må vi respektere hverandres valg!!;)
SvarSlettNår jeg leser innlegget og kommentarene får jeg bare lyst til å gråte... Jeg er en jente på 22 år, går på ntnu og skal "bli noe". MEN, alt stritter imot. Jeg vil ikke, jeg vil ikke, jeg vil ikke! Jeg vil ha barn. Før det vil jeg skape et hjem for meg og min kjære. Jeg vil ikke stresse,syte og klage fordi tida ikke strekker til... Når jeg får familie vil jeg kjenne dem! Om det betyr at jeg må vaske huset før mannen kommer hjem, slik at vi kan ha det hyggelig sammen istedenfor å krangle om fordeling av arbeidet, gjør jeg det gjerne. Hvem vil reise på ferietur med en gjeng som bare krangler og ikke kommer overens fordi de ikke har tid til å lære seg å kjenne og forstå hverandre? Jeg vil bake brød. Og når jeg ser noe som trengs og gjøres vil jeg gjøre det! "nei, jeg gidder ikke skifte bleie, jeg gjorde det forrige gang". Ja, det er barna det går utover! La de som vil det, få være hjemme! Jeg er for frihet og mot tvang! Typen har forresten bursdag i dag, jeg dropper forelesning og baker kake. Men hei, jeg kan godt lese Peer Gynt (pensum faktisk!) mens den steiker. Jeg er ikke dum. La vær å dømme!
SvarSlettInteressant! Alle er opptatt av sitt og er seg selv nærmest; så også i denne diskusjonen. Er det ikke fint at det finnes mammablogger, rosablogger, interiørblogger, bokblogger, musikkblogger etc etc? Leserne kan velge selv hvilke blogger de er interessert i utfra behovet her og nå slik bloggerne også skifter tema over tid ; favorittbloggeren min virrvarr har nettopp varslet en slik overgang til ny blogg med blanke ark. Personlig har jeg en egen TULLEBLOGG fordi det er det som er mitt behov på bloggefronten - en hobby som gir avveksling fra min daglige jobb. Lik det den som vil.
SvarSlettHeia mangfoldet!
Torbjørn Hauken, meget interressant teori, dette er nok desverre sant.
SvarSlettNaturen har sin måte å ordne problemet med at kvinner velger karriere foran familie. Forretningskvinner som ikkje har tid til barn, får heller ingen etterkommere. Dvs for liten evne til å tilpasse seg dagens verden og dette arvematerialet vil gå tapt. ref: Charles Darwin.
Å fokusere på personlig økonomi i augeblikket er ei merkelig vinkling i denne sammenheng.
Heimeværende kvinner er dei som har mest tid til barn og vil få flest barn.
At ny medier gir Personer mulighet til å spre sine uinterressante kvardagslige ting er en annen sak. Folk må prøve å skjønne mulige konsekvenser av sine handlinger.
Fantastisk å lese det du skrev...har mange ganger lurt på hvordan i all verden bloggerne har tid til å opprettholde den flotte fasaden, men en gullunge som står mannekeng for diverse nye klær som er sydd/kjøpt, et hus i perfekt stand i tilfelle et interiørblad ringer på døra. Nye hjemmesydd puter med ulikt mønster, hjemmelaget økologisk mat osv osv..og en mamma som ser perfekt ut på alle bildene. Og i følge bloggerne så er jo dette en vanlig hverdag.
SvarSlettJeg faller sammen som en klut i sofaen om kveldene, brødbakst..ja det er mye bedre med hjemmebakst, men gidder jeg? Blogging...etter en hel dag på jobb foran macen, er det siste jeg vil å sitte å skrive innlegg om kveldene, og ikke minst ta masse bilder.
Kjenner jeg i blant blir litt stresset over dette perfekte livet som tydeligvis ALLE andre klarer å føre...men satser på at det egentlig bare er en illusjon.
Det jeg lurer på i all denne familieidyllen som vises på den ene (for meg like) bloggen etter den andre, er hvor mye tid og energi som legges ned i bloggene.Bilder skal knipses av rene og vakre hjem, de skal legges ut og tekst tilføyes. Og så kommentere evt. innlegg. Er det ikke et poeng å heller legge bort pc'en og vie den tiden til å være sammen med barna og mannen?
SvarSlettTenker på alle dei pedofile som gasser seg
SvarSletti baby og unge bilder... *grøss*
Naive foreldre må jeg si...
Aldri en regel uten unntak. Det finnes mamma bloggere som ikke beskrevet over:
SvarSletthttp://momelegantly.blogspot.com/2010/12/wicked-wise-women-wwws.html
hva folk velger å blogge om er forsåvidt opp til dem, selvom jeg humler med øya over både det ene og det andre.
SvarSlettdet som får meg til å sette spørsmålstegn til enkelte kvinner er HVOR MYE TID de bruker på bloggen sin!
Enkelte sitter jo i timesvis og flikker på bloggen sin nesten hver eneste dag. Hva skjedde med kvalitetstid med mannen de skryter så mye av å ha, eller å finne seg en skikkelig hobby i stede for å la bloggingen overta hele hverdagen?
Jeg er sikkert den mest useriøste bloggeren.. ever! ;)
Er det mer høyverdig og i tråd med feministiske idealer å blogge om litteratur og kultur enn om økologisk mat og brødbaking?
SvarSlettValgfrihet er en fin ting og en viktig del av likestillingen. Håper imidlertid at dere som velger å være hjemmeværende uten lønn, har sikret dere økonomisk. Ca. 50% av alle ekteskap ender med skilsmisse, og i denne statistikken er ikke brutte samboerskap med. Har du en avtale med din kjære om hvordan ting skal fordeles økonomisk ved et eventuelt brudd? Han nyter vel også godt av at du er hjemmeværende?
SvarSlettI dagens Norge har alle plikt til å forsørge seg selv. Retten til såkalt hustrubidrag for lang og tro tjeneste i heimen og som støttespiller for mannens karriere, finnes ikke lenger. Veldig trist for deg hvis forholdet tar slutt og han bor igjen i huset du har innredet med flid, sammen med den nye kjæresten sin, mens du må flytte på en trang hybel. For han kan legge frem bevis for at han har betalt både huslån og andre regninger, mens det du har er verdens beste brødoppskrift? Ved mange års fravær fra arbeidsmarkedet er vel ikke utsiktene for en godt betalt jobb særlig store heller og det er ytterst få som kan leve av å blogge.
Alle valg vi tar får konsekvenser, både på kort og lang sikt. De som er hjemme med barn i årevis oppnår ikke pensjonspoeng. For alle som er født i 1963 eller senere er det uvisst hvor mye pensjon vi vil få når vi skal gå av med pensjon. Det eneste som er rimelig sikkert er at vi må jobbe i flere år enn de som blir pensjonister de nærmeste årene. De årene du er hjemme nå, må du ta igjen senere i livet. Så til deg som er hjemmeværende i flere år, sørg for å skaffe deg en pensjonsforsikring som mannen din betaler - det er det minste han kan gjøre for å ha en egen administrasjonssjef hjemme. I tillegg bør dere skrive en avtale om hva som skjer hvis forholdet en vakker dag skulle ta slutt.
Til slutt vil jeg si at det går godt an å kombinere småbarnsliv og arbeidsliv. Man trenger jo ikke å satse på de store karrierestegene i den perioden det er som travlest med småbarn. Alt har sin tid, men alle valgene våre får konsekvenser.
Hei, Janke!
SvarSlettJøss, eg trudde bloggen min kun vart lest av ein fem-seks personar, så kult at du fann den! Ja, eg skal vera einig i at eg nok ignorerte ei av setningane dine - "Klarer de å skille livet sitt i to helt seperate deler, eller er de bare mammaer og hjemmearbeidende?". Men dersom du ville få fram ei bekymring over om mammabloggarane vél eit husmorliv utan å freista å koma seg tilbake i arbeid eller ikkje, så kom det ikkje så godt fram i teksten. Det kunne lett lesast som kritikk av eit livsstilsval som kanskje fungerer godt for dei.
Eit anna poeng er at det jo ikkje er alle som kan skriva noko om arbeidet sitt, på grunn av tausheitsplikter og så vidare, og kanskje det heller ikkje er så lurt å leggja ut om arbeidsplassen sin, på same måte som det er uklokt å leggja ut om ungane sine. Ellers syns eg det er litt krasst å framheva temaer som "politikk, litteratur, kultur" som meir høgverdige å skriva om. Og det er langt frå alle som faktisk interesserer seg for desse emna. Men for all del - eg er hjartans einig med deg at det er fint lite som vitnar om individualitet i alle desse mammabloggane, når alle har header-bilder frå Fame-fotografane, innreier heimen sin slik dei har sett på bilete i Bolig Pluss og repeterer oppskrifta på No Knead Bread slik alle dei andre bloggane gjer.
Mi eiga oppfatting er at det som oftast er mødre heime i mammapermisjon som held mest på med denne blogginga, men dersom det er slik at dei på sikt har ambisjonar om å vera heimeverande fordi det paradoksalt nok er i ferd med å bli eit statussymbol (fordi mannen tener nok til at kona kan gå heime til dømes) så er jo det heller bekymringsverdig. Som du kommenterte, så er det statistisk høgare risiko for skilsmisse, og eit anna ankepunkt eg sjølv er ganske oppteken av - kvinna mistar pensjonspoeng.
Mi flåsete bemerking om å "ta deg på ordet" kom av same setning som nemnt ovanfor, at bloggarane ikkje nemner jobben sin i det heile. Eg tenkte eg berre skulle få det ut av verda! :)
Takk for kommentaren!
Helsing kultur- og litteratur-interesserte Jorunn!
Og poenget ditt er??
SvarSlettDet er ikke alle som er like. Noen liker å lese om jobb, ambisjoner, politikk, litteratur og kultur, men det finnes også de som trenger mammatips, interiørtips osv.
Dette innlegget var egentlig ganske meningsløst. Og personer som "rakker" ned på andre på nett bør vel kanskje ikke skrive om "nettvett"? ;)
Jeg tror at mammaer blogger av mange ulike grunner. Er det noen forskjell på å skrive om bøkene en leser, reisene en drar på, enn anekdoter og betraktninger om hverdagen, uansett hva den måtte innebære? Dersom du har funnet en god oppskrift, er fornøyd med innredningen din hjemme, hvorfor ikke dele og inspirere andre?
SvarSlettHva er formålet med bloggen din?
Selv er jeg en bloggende mamma og blogger blant annet fordi:
Det er en fin måte for meg å fortelle venner og kjente verden rundt om livet jeg og familien min lever.
Jeg er glad i å skrive, og bloggingen gir meg utløp for noe av den skrivegleden.
Det er et stort fellesskap av bloggere der ute, som du kan bli en del av om du vil, utveksle erfaringer, hente inspirasjon og utvide nettverket ditt uten å måtte forlate huset. Dette liker jeg.
Arbeidsdagen min, når jeg ikke er i permisjon, består av å bruke PC’en som verktøy. Som blogger opprettholder jeg noe av dette (som er noe jeg liker), og dessuten har jeg lært og lærer en masse som kan være nyttig når jeg er tilbake i jobb.
Jeg kunne sikkert ha fortsatt med mange andre grunner til hvorfor jeg blogger og hvorfor jeg er en tilhenger av blogging, både av såkalte ”mammablogger” og andre type blogger.
Jeg ser argumentet ditt med personvern etc., men hos de bloggene jeg følger kan jeg ikke si at jeg har blitt bekymret over personlige utleveringer som kan anses som skadelige. Dessuten så er muligheten til å slette dataene til stede.
Jeg har ikke ord for hvor provosernde du skriver! Du drar jo ALLE under en kam. Ja, det er enkelte som forteller litt mye og legger ut bilder som ikke burde ha blitt lagt ut. Selv vil jeg påstå at jeg ikke gjør det, og skriver mest om meg. Bloggen min heter riktig nok "etmammaliv", men jeg er mammma og det er mitt liv som mamma. Jeg sriver om meg, hva JEG gjør, hva JEG liker osv. Men det vil også falle naturlig inn at kjæreste og barn kommer inn i bloggen i og med at dagene mine stort sett består av de.
SvarSlettIkke alle mammabloggere er like, og det er det du sier, og alle andre sier. Jeg er dritt lei av all denne nedlatende kritikken om mammabloggere, da får dere heller ta det personelig opp med disse som faktisk blogger "farlig" for ungenes fremtid!!
Selv synes jeg ikke alt dette er så galt, i hvert fall ikke de første få leveårene - Hva FAEN skal det ha betydning for min datter ti år frem i tid? Da er min blogg mest sannsyneligvis slettet og bare ekstremt desperate jævler gidder å sitte å søke opp ting om henne - Hvor mange ganger har sånt hendt? Kan ikke en gang forestille meg at noen av disse små barna i alderen 0-2/3 skal få igjen for dette når skolegangosv begynner. Å så om det står om et fackings bleieutslett? Hva har det å si? har ikke meste parten av Norges befolkning hvert i gjennom det mon tro?
Jeg kunne sikkert skrevet flere tusen a4 sider om dette. Men hva er vel poenget vi blir aldri enige uansett! Men hvorfor kan vi ikke bare la hverandre få lov til å gjøre som vi vil og det vi føler er rett. Med mindre man ser et mega tilfelle som trenger en oppstramning. Inttil videre kan du slutte å dra alle under en kam og kritisere de som ikke vil være som deg.
jeg som trodde at vi hadde jobbet lenge for at kvinner skal få bli det de vil og ikke BARE jobbe hjemme? Om noen vil være hjemmeværende så kan de få bli det, likestilling mellom menn og kvinner handler ikke om at kvinner kun skal gjøre "manneting" og ingenting "kvinneting"
SvarSlettOm du ikke liker mammablogger la vær å les de, enkelt og greit.
Superbra innlegg!
SvarSlettJeg er en mammablogger. Og medisinstudieblogger. Og venninneblogger. Og datterblogger. Og matblogger. Ja, jeg er mamma, men jeg er også veldig mye mer enn det. Jeg skriver om hverdagene mine, som - hold deg fast - i stor grad omhandler familie og barn. Jeg forventer ikke at en jente på 13 skal lese bloggen min, og heller ikke en dame på 30, uten barn som "kun" bryr seg om trening. For jeg skriver sjeldent om trening.
SvarSlettDet blir så dumt å spørre "hva er så interessant med ditt og datt om mammarollen?" Det er vel like interessant som trening er for ikke-trenere, og som matlaging er for folk som hater å lage mat. Hvorfor skal motebloggere være så mye bedre? Jeg bryr meg lite om mote, leser sjeldent moteblogger. MEN jeg har likevel stor forståelse for at noen gidder å skrive dem og at noen gidder å lese dem. Takk Gud for at vi er forskjellige!
Hvorfor skal din blogging om reise, litteratur, foto og arkitektur være så mye viktigere og bedre? Sikkert mange som leser bloggen din fordi DEM bryr seg om det. For min del er det mest sannsynlig både første og siste gang jeg klikker meg inn her. Kun fordi det ikke er min smak. Men selvfølgelig, stå på - det er DIN blogg og DINE interesser :-)
Og hva er galt med å være hjemmeværende? Så heldige de er som kan trives med det og nyte det om det er det de ønsker! Det må vel være opp til hver enkelt å få bestemme hva som skal oppfylle behovet for selvrealisering. Selv er jeg medisinstudent, har mye mellom øra og store ambisjoner her i livet - men det viktigste i livet mitt er barna mine og familien min, og bloggen min gjenspeiler det :-)
Hvis det er så forferdig å lese om, LA VÆRE! så enkelt er det.
SvarSlettvettig sagt av deg :) syns jeg! glad for å følge deg.. fortsatt god helg!
SvarSlett"Og det at bloggene har mange lesere forteller vel at de er en stor stor gruppe som bør respekteres på lik linje med intellektuelle og bedrevitere." Mener Anonym virkelig det? Hva med "rosabloggene"? Hvor tenåringsjenter blogger om klær,sminke og fest? Ikke at jeg noe imot mange av disse bloggene, jeg leser ikke mange av dem heller. Blogg er blitt mote. Det er viktig for oss å diskutere nye "innslag" i samfunnet og det er viktig å mene forskjellige ting. Men jeg mener at selv om en blogg har mange lesere, er det ikke sikkert den bør respekteres på lik linje med bedrevitere og intellektuelle. Det er flott at det finnes så mange forskjellige mennesker, ikke minst kvinner med helt ulike tanker om emnet.
SvarSlettDet er også viktig å framheve at jeg tror innlegget til Janke ikke er ute etter å "ta" kvinnen som velger å bli hjemme med barna, baker kaker eller vasker gulv. Her er det selve mammabloggene vi snakker om. De spesifikke tilfellene hvor bloggerne legger ut bilder av sine barn, og forteller intime detaljer om livene deres. Det mener jeg er viktig å ta opp til diskusjon, og jeg mener også at det tåler å bli kritisert. Noen kvinner har reagert med sinne i sine innlegg på denne bloggen fordi de føler innlegget angriper deres posisjon i hjemme eller deres følelser eller ønsker om å være "hjemmemamma". Jeg er ikke imot at mor er hjemme med barn. Jeg savnet selv en mamma som var hjemme når jeg kom hjem fra skolen da jeg var mindre. Men jeg hadde likevel en trygg og hyggelig barndom. Det jeg sier er at jeg mener det er viktig å debattere ting mange av oss tar for gitt, som for eksempel at en stor del av befolkningen blogger og at mye er viktig å sette i søkelyset og det er viktig å undre seg over om dette egentlig er så lurt hvis man tenker barnas sikkerhet og velbefinnende. Husk at barna kommer alltid først.
-Sara93.
Småjenter blogger om klær, sminke, hår og moter, mammaer blogger om intreiør, gullungen og hjemmebakt brød. Felles for rosa -og mammabloggerne er det desperate ropet om å bli sett. Se på meg! Se hvor perfekte barn jeg har! Se så fint hus jeg har! (Til forveksling lik alle andre mammabloggere sitt hus, har de utviklet en egen interiørsjanger..?)Se hvor flink jeg er til å bake rosa cup cakes!
SvarSlettHva skjer den dagen mannen (og tydeligvis familiens eneforsørger) ikke lenger holder ut å leve i chabby chic-lysekrone-pikerom-helvetet, tar sin hatt (og penger) og går..? Når mammabloggeren plutselig er alenemor i blokk og MÅ forsørge seg selv. kommer hun da til å blogge like heftig? Neppe, det kolliderer jo helt med mammabloggimaget og demper nok show of-lysten betraktelig... Det er 2012 damer, IKKE 1950!
Selv om dette blogginnlegget ble skrevet for godt over ett år siden, føler jeg behov for å kommentere dette nå. Jeg håper du i løpet av dette året har oppdaget at mammabloggere er mye mer enn det du så fordomsfullt beskriver ovenfor. Ja, det finnes de som skriver om de mest intime detaljer og legger ut bilder av både det ene og det andre, men det finnes en rekke andre også som klarer å koble både barn og barneoppdragelse, politikk, kultur og samfunnsansvar. Det finnes også de som har tanker og ambisjoner for seg selv, familien, nåtid og fremtid. Det finnes også mammabloggere som er mer enn 20 år, ja til og med over 40. Med høy utdannelse. Som er i bruk. For vet du, mammabloggere er forskjellige og interesserer seg for ulike ting. Man er ikke nødvendigvis blåst fordi man har en mammablogg.
SvarSlettAlt dette håper jeg du har oppdaget i løpet av dette året. Jeg er nemlig et eksempel av en mammablogger, og regner meg for særdeles oppegående og interessant. Du trenger ikke hverken lese meg eller like det jeg skriver, men jeg vil gjerne ha meg frabedt at du kategoriserer meg inn i alle dine fordommer.
Kjære Camulen: Det blir litt skjeivt når det er så lenge siden denne diskusjonen var oppe. Du er åpenbart ikke en representant for de bloggerne som ble diskutert den gangen, og den diskusjonen jeg kommenterer i dette blogginnlegget. Etter nesten 10 år som hjemmeværende har jeg stor respekt for kvinner som velger barna i en periode, jeg vet hvor givende, fantastisk og krevende det er. Det er flott at folk bruker sosiale medier for å dele erfaringer og opplevelser, for å holde kontakt og alt bloggene brukes til. Blogg er bra og barn er bra. Det er ikke det eller "deg" dette innlegget handler om.
SlettEt langt mere fornuftig syn på hva reel likestilling innebærer enn det dagens feminister står for kan du lese om her:
SvarSletthttp://www.pellebilling.se/wp-content/uploads/Manifest_Pelle_Billing.pdf
http://genusnytt.wordpress.com/
http://www.genderratic.com/
synes det var interessant lesestoff, og mange ulike kommentarer.
SvarSlett