Bli best med mental trening - Erik Bertrand Larssen

Det handler om å gjøre det en har bestemt seg for. Det handler om å ha et fokus, forberede seg godt, gjennomføre med stil. Erik Bertrand Larssen er mental trener for noen av de beste idrettsutøverne i Norge, næringslivstopper og åpenbart en og annen kulturpersonlighet. Han har satt tankene sine i system og presenterer i denne boken filosofien bak det han gjør.

Bli best. Det er et mantra i denne boken. Du er rå. Slå deg på brystet og brøl. Kontroller situasjonen. Kontroller livet ditt. Vær det beste du kan være. Du tåler alltid mer enn du tror.

Boken føyer seg inn i en Achievement-kultur som det finnes mye av i USA. Her handler det om måloppnåelse, om å vinne de viktige slagene. For å klare dette må hodet være på lag med kroppen. Du kan trene deg til å komme nærmere målet ved å være ekstremt dedikert, nesten monoton, si til deg selv mange ganger om dagen at du er en vinner, repeterer strategiene du har lagt opp og gjøre selve presentasjonen til en type oppsummering av alt du mentalt og fysisk har jobbet for.

Jeg har lest denne boken først og fremst som fagperson. Rent læringsteoretisk er det noen gode poenger å hente. Få oversikt over situasjonen - hva kan jeg, hva trenger jeg å kunne mer om, hvordan går jeg frem for å omsette det jeg har tilegnet meg i praksis og hvordan kan jeg yte mere og bedre. Hvis vi flytter blikket fra det som handler om læring, repetisjoner, strategier og forberedelse til det mer samfunnsmessige blir det mer problematisk. Jeg skal utdype det.

Betrand, som han kaller seg i boken, har bakgrunn som fallskjermjeger, siviløkonomstudiet på NHH og arbeid som mental trener. Han er opptatt av noen kjerneverdier (prestasjoner, trening, fysisk bygging av kroppen og vinnermentalitet). Han hevder at alle kan oppnå det de ønsker, hvis de bare arbeider hardt nok. I denne retorikken er det innbakt en forståelse av at god ledelse, økonomisk gevinst og riktige beslutninger gagner fellesskapet. Å vinne er målet. Men hva er å vinne? Og hvilken målestokk skal seieren måles etter? Kan alle bli en Northug? Og er det ønskelig at alle blir en Nordthug? Og hvilket fellesskap er det egentlig snakk om?

Mennesker har ulike forutsetninger. Alle kan trene seg opp til å bli god i noe. Motivasjonen for å bli i god i noe kommer ideelt sett innenfra. Gjennom trening og atter trening blir vi bedre. Det kan være i aktiviteter som å bake brød, snakke sammen, se andre, gjøre det bra på eksamen, tåle kritikk, være kritisk, lese, regne, løpe, - listen er uendelig. Mennesker trenger ikke å være en næringstopp, advokat eller skiløper for å være en vinner. I boken sneier Bertrand innom dette, eller disse -  du og jeg, men det er først og fremst de ekstreme eksemplene han bruker. Dette gjør at bokens nedslagsfelt på sett og vis begrenses. Jeg slår meg ikke på brystet, brøler at jeg er en råtass og vil bli best i verden når jeg for eksempel går løs på en oppgave som jeg vet er vanskelig, men som må gjøres. Mye av Bertrands metodikk kan jeg bruke, men det er like mye som fremstår som for individualisert. Det blir for mye "meg" i boken.

Betrand skriver bra, han er belest og har jobbet seg gjennom noen kneiker. Men for meg blir han, etterhvert som jeg leser, for høyrøstet, for kompetativ, for fiksert på å fremheve alle sine gode resultater. Han bruker mange sider gjennom hele boken på å vise til alle som har skrevet hvor fantastisk han er å jobbe med, hvor stor forskjell han har gjort for den og den næringslivslederen eller skiløperen. Det virker litt mot sin hensikt. Det er ikke interessant. Det som er interessant er hva han kan komme med som kan brukes for meg som leser. Og jeg vil absolutt ikke blir som for eksempel Northug. Han er en vinner i skisporet, men utenfor skisporet oppleves han ofte som asosial, mutt, sur og vanskelig. Han har åpenbart en rekke gode sider i tillegg til disse, men det er de mindre flatterende han ofter viser offentlig.

I boken tar Bertrand tak i noen sider ved å prestere som er viktige og riktige. Han utdyper disse og kommer med mye vettugt. Samtidig er boken en representant for den mentaliteten som har fått så godt feste de siste årene: du skal rekke over det meste, være en ener i jobben, ta merket i Birken, bygge muskler, ha forretningsmøtet med pulsklokken på armen, løpende rundt et vann eller innover i marka. Jeg er usikker på om det å bli en vinner i denne betydningen egentlig gagner samfunnet og oss som mennesker. Det beste er kanskje å dyrke selvdisiplinen på alle livets arenaer, men muligens ikke med et brøl? Å tro på seg selv og det en kan oppnå er viktig, men det må være en del av noe større. Noe som er utenfor seg selv og som en kan være en del av. Betrand vil mene at det er nettopp det han skriver om, men her er jeg litt tvilende.

Boken anbefales for spesielt interesserte.  De som ikke synes DN's "nå skal vi sykle Birken"- sider er spennende lesing blir muligens ikke veldig opprømt over denne boken.

Chris Guillebeau - The Art of Non-Conformity

Chris Guillebeau, legg merke til navnet - dette er en mann vi kommer til å høre mer fra fremover. Han er en ung fyr som lever etter en motstrømsfilosofi, The Art of Non-Conformity.

Hvis en skal koke ned hovedbudskapet hans kan det sammenfattes i en setning: lev som du selv ønsker. Og legg til: alt er mulig med den rette innstillingen.. Og ikke minst: verden kan bli bedre og det er din oppgave å bidra til at den blir det. Det som i følge C.G er den rette innstillingen er at du for det første setter ord på hva du virkelig ønsker deg, for det andre at du gjør det du kan for å oppnå det du ønsker deg gjennom, og dette er det tredje, ved å gjøre det. Typiske eksempler fra boken er folk som tør å si opp en kjip eller utilfredstillende jobb, uavhengig av om det er en skikkelig drittjobb eller en prestisjepreget stilling som betaler godt.

Det som er kult med dette prosjektet - som han kaller for World Domination, du kan laste ned manifestet hans fra denne linken - er at det er en cocktail av mange gode "ting". Selve grunnlaget er å reise og utfra behovet for å reise viser han hvordan du kan reise billig, steder du kan jobbe frivillig mot kost og losji og hvordan du kan realisere fulltidsreising hvis det er det du ønsker.

For oss med barn og studielån ligger det et stykke inne å bare skulle reise avgårde på ubestemt tid og la familie og heim seile sin egen sjø. Men det er oppstemmende og moro å lese om C.G som i skrivende stund forsøker å oppnå planen om å besøke 150 land innen en bestemt tid. Og, dette er noe mange oss skulle ønske for våre egne barn, at de lot utdanning være utdanning, jobb være jobb, satt livet hjemme litt på hold og tok av i noen år før de etablerer seg og kommer i det samme sporet som foreldre og venner som var litt kjapp med å stifte familie.

Hele prosjektet startet som en blogg, og for oss bloggere er det mye å hente. Du kan se bloggen hans her. Boken er artig, men du kan kose deg like mye ved å surfe på bloggen hans pluss de andre meningsfellene han generøst introduserer oss for. Sum summarum: artig prosjekt som ønsker å "endre" verden, tror på å være rause og varme mot andre, inkludert fremmede, promoterer frivillig arbeid med barn uten foreldre - både tobente og firbente, og annet viktig og givende arbeid i hele verden. Som pedagog og med en sterk overbevisning om utdanningens viktige rolle for personlig frihet og mobilitet er det med litt bekymring jeg leser om hans (bortkastede) erfaringer med utdanningssystemet, men dette balanseres (nesten) over gleden  av å lese fra et slikt overflødighetshorn av overmot og optimisme.

Anbefales!

Under kan du se del 1 av ett intervju med C.G. Enjoy!

Rebekka Th. Egeland - Mindfulness i hverdagen. Å leve livet nå

Psykolog Rebekka Th. Egeland har skrevet boken Mindfulness i hverdagen. Det er en god og enkel introduksjon til grunnprinsippene i Mindfulness. Hun forstår mindfulness som å være tilstede i sitt eget liv og møte motgang på en positiv måte - en mainstream og relevant popularisering av begrepet. I boken kommer hun med noen eksempler, feks naboen som bråker, som hun irriterer seg over og så viser det seg at det er gjensidig. Litt trivielt etter min smak, men det fungerer.

Egeland skriver godt og boken kan fungere godt både som et redskap for å forstå elementære sider ved mindfulness og som redskap for å sette i gang en prosess i den interesserte leser. Det er lite litteratur om mindfulness på norsk og derfor er det gledelig at dennne boken er så sterk faglig og så godt skrevet. Det eneste jeg har å innvende er alle sitatene hun bruker, fra en rekke filosofer, buddhister og andre. De er vakre, men på meg virket de litt forstyrrende - spesielt når de ikke henger sammen med resten av teksten. Noen av sitatene virket litt tilfeldig plassert, men det kan godt være at dette sier noe om meg som leser og at mange andre vil finne sammenheng mellom tekst og sitat.

Kjernen i boken er at vi kan gå inn i oss selv for å finne mening og harmoni i livet. Oppmerksomhet på pusten, koblingen mellom kropp og hode, roen og det å være her og nå. Egeland gir veldig gode råd og god veiledning, hun har lest mye og har stor faglig tyngde. Det gir teksten relevans og troverdighet og jeg tror dette er en bok som gir veldig mye til veldig mange mennesker. Forfatteren klarer å avmytifisere minfulness som new-age eller alternativ filosofi og vise at mindfulness er noe for de fleste av oss.

Uanhengig av om du har det bra eller ikke, jeg anbefaler på det varmeste å lese seg opp på mindfulness - og i så måte er denne boken superb. Livet er forgjengelig, lykken er ustabil og hverdagen krevende. Vi er så opptatt av å klare oss noenlunde, prestere så godt vi kan, være gode foreldre, barn, kjærester, venn, arbeidstager. Derfor kan det være godt å gi litt slipp, bruke litt tid på seg selv og forsøke å få kontakt med seg selv både i hodet og kropp. For mennesker med smerter og depresjoner er dette en metode som har vist seg å fungere.

Anbefales - joda, gjerne som gave, men først og fremst som gave til deg selv. Sett deg godt til rette, bli oppmerksom på pusten din, les boken og kjenn at du faktisk, kanskje på tross av, egentlig har det ganske så bra. Her og nå.

Lykken ved å være kvinne? Pippi Power og lykkeprosjekter.

Pippi Power er en "håndbok" for snille piker som ønsker å få litt mer mot og bli mer selvstendig. Den er skrevet av (coach) Gitte Jørgensen, en ung, vellykket danske.

Formålet med boken er bevisstgjøring, og mange av rådene er til ettertanke, morsomme og brukanes. Men det er også mye rart, som skjemmer helheten. Et eksempel er forslaget om å plante en tulipan i en støvel, et annet er (det indirekte) rådet om at du får det mye bedre hvis du skiller deg og tenker mer på deg selv.

Jeg likte godt den delen som handler om å skrive om sin egen historie. Mange kvinner peker bakover og finner forklaringer på det som ikke går bra i livet. Historien blir en tung ryggsekk som man drasser med seg, stadig mer lutrygget og desillusjonert. Forfatteren foreslår å skrive om historien, gjøre seg selv til en "vinner", lese historien opp-ned og si at på tross av alt som har hendt meg tidligere har jeg klart meg bra og er styrket på grunn av tidligere, ofte kjipe, hendelser.

Boken bærer preg av å være litt lettbent og ukebladaktig, men er morsom å lese. Om den er så bevisstgjørende? Det er jeg litt usikker på.

En annen bok i samme segmentet som er bevisstgjørende er Gretchen Rubin's lykkeprosjektet. Den meget vellykkede, ca 40 årige, juristutdannede Rubin setter seg fore å bruke ett år på å finne sin lykke. Hun er i utgangspunktet lykkelig, med grei mann, to barn og flere vellykkede bokutgivelser bak seg. Men, spør Rubin, kan jeg bli enda lykkeligere? Kan jeg bli snillere, bedre organisert, en bedre kone og en bedre mor? Et sterk tilsnitt av "flink pike vil bli enda flinkere". Rubins utgangspunkt er at hun vil bli lykkeligere i hverdagen - ikke noe meditasjon i India eller språk-kurs i Roma med andre ord.

Rubin setter opp tolv bud som gjelder seg selv og hva som er viktig for henne. Vær Gretchen er et av budene som fungerer bra. Hun velger bort alt som ikke er henne - ting hun har følt hun måtte gjøre, og bytter det bort med andre ting. For eksempel starter hun en litteraturklubb, og medlemmene leser barnebøker, i stedet for annen litteratur.

Vel, trikset er, i følge Rubin, å sette seg noen mål for hver måned gjennom et helt år. Januar starter friskt: gå tidligere til sengs, tren bedre, kast, gjenopprett og organiser, gjør noe jeg gruer meg til å gjøre - alt med målsettingen om å bli mer energisk. Hun rydder og ordner, trener og sover, og gjør masse greier som hun har utsatt: vaske vinduer, legesjekk, leverer sko til skomakeren og så videre.
Hver måned er spekket med ambisiøse mål som hun i større eller minder grad lykkes med.

Det som er veldig artig med boken er at Rubin til de grader går opp i prosjektet. Hun leser alt hun kommer over om lykke, og om de temaene som er målsetting for hver uke. På denne måten blir boken interessant, rent litterært og som lykkeforskningsintroduksjon. Hele prosjektet er krydret med gode litteraturreferanser (om enn noe mangelfulle) og forskning i hytt og dynevær. En annen styrke ved boken er at den er bevisstgjørende, jeg som leser tar meg i å tenke over ting og saker som jeg gjør og som jeg absolutt kunne vært bedre på. Men så er det dette "flink-pike syndromet" som de fleste kvinner har i større eller mindre grad. Kravene Rubin setter seg er i overkant strenge - og da jeg kom til oktoberkapittelet var jeg ganske sliten av at hun skulle være så flink til alt mulig. Hun virket som hun gikk litt på tomgang selv, for det ble mye om hvor snill hun var mot familien og venner - og at hun nok kunne vært enda snillere og flinkere.

Tross dette litt utmattende preget mot slutten - dette var en bok som jeg har kost meg med. Rubin gir oss innsyn i en ekstrem-variant av flinkhet og dydighet, hun bevisstgjør oss - både gjennom å inspirere, men i like stor grad ved at det (ihvertfall for denne leseren) blir synliggjort at alt har en grense. Min konklusjon etter å ha lest boken er at jeg slett ikke er så verst. Jeg rer sengen hver morgen, sier unnskyld når jeg er urimelig og gjør så godt jeg kan med alt det andre. Rubin viser i boken sin at det holder - og hun viser at hver og en av oss må finne være egne små lykkeprosjekter. På den  måten blir vi lykkelig, og lykkelige mennesker er i følge Rubin de som lever lengst, får de beste jobbene, har de beste vennene og er de hyggeligste å være sammen med.


Anbefales.
God bok!

Borneo/Sabah - The land below the wind

Borneo er kjent for å være et nærmest mytisk sted, av flere grunner. For det første forbinder mange Borneo med hodejegerne som dominerte øya i en lang periode. For det andre, og mer aktuelt enn hodejegerne sett i vår tid, er kampen for å beholde regnskogen. De siste årene er mer enn 20 prosent av regnskogen forsvunnet - den kuttes ned for å gi plass til dyrking av palmer. Borneo har et perfekt klima for denne dyrkingen, og palmeoljen er storindustri. Alt du kjøper som inneholder vegetabilsk olje stammer fra palmeolje, og for Borneo har dyrkingen av palmer vært en mulighet for å komme ut av fattigdom.

Problemet med å ta av regnskogen er at de mange dyreartene på øyen trues. Spesielt kjent og profilert er the wild man of the forest - Urangu tan-apen. En famtastisk ape som vi kan kjenne oss igjen i - den oppfører seg utrolig likt oss mennesker.

De siste årene har det blitt mer og mer trendy å være økologisk bevist. Dette vet de som markedsfører turisme på Borneo, og overalt reklameres det med at ulike aktiviteter er Eco-friendly. Dette gir en god følelse for turister, eller besøkende, uten at det nødvendigvis er så mye hold i begrepet.

Jeg har nettopp kommet hjem fra en fantastisk tur til dette landet below the wind, og det gjør inntrykk å se apene, regnskogen, palmeplantasjene, og det helt overveldende dyre-, plante-, og dyrelivet. Havet er fullt av fisker i de mest kreative farger, og Nemos verden er i havet utenfor Borneo - enda vakrere enn vi kjenner det fra Disneys versjon.

Når man reiser rundt på en øy som nesten er uvirkelig vakker, er det på sin plass å reflektere litt over hva øko-turisme og responsible travelling faktisk betyr. Og om det faktisk finnes noe som er ansvarlig turisme. På den andre siden er det ikke tvil om at det foregår mye uansvarlig turisme. Et godt eksempel er den norske, nasjonalistiske turistokkupasjonen av store deler av Spania. Jeg syntes dette bildet, fra foten av Mount Kinabalu illustrerer dette poenget godt:

Alle land og steder som gir et så overveldende inntrykk som Borneo, bidrar til at fasinasjonen for stedet resulterer i litterærer verker. Så også med Borneo. Agnes Newton Keith har skrevet bøkene The land below the wind, om sitt opphold på Borneo. Hun har også skrevet Three came home, om sitt opphold i japansk fangeskap på Borneo under krigen. Keith er hedret på Borneo gjennom at hennes hjem er gjort om til museum, og restauranten The Englisk tea house and restaurant. Dette er et populært sted, ikke bare for de som har lest bøkene hennes, men for vestlige som kommer til Borneo. Kolonitiden gjenskapes på dette stedet, som har et historisk sus over seg.
Det er skrevet en rekke gode bøker om Borneo, men det er mange som mener at for eksempel Conrads bok Mørkets hjerte, like godt kunne utspilt seg på Borneo som i Kongo. Nå har det heldigvis gått bedre for malayene enn det har for kongoleserne, men det er en interessant parallell. Uansett: I will be back, med mer detaljerte leseanbefalinger for de som ønsker å reise til Borneo, eller som er interessert i å vite mer.

Ekte vare, guiden til uforfalsket mat - Mats Eric Nilsson

Jeg er gjesteblogger på http://www.lekkermunn.blogspot.com/ i anledning boka Ekte vare. Dette er oppfølgeren til Den hemmelige kokken, som Lekkermunn har blogget om tidligere. Mens Den hemmelige kokken handlet om svenske forhold, er den siste boken i større grad tilpasset norske varer.

Det er forlaget Spartacus som gir ut Ekte vare. Det er også de som har sendt Lekkermunn to ekstra eksemplarer til fri benyttelse. Hun har valgt å "lodde" en ut på bloggen sin, og gi en til meg sånn at jeg kan blogge om den.

Matbloggere er spesielt interessert i mat, og derfor er det naturlig at de er opptatt av hva som skrives om mat. Spørsmålet er om dette er en bok som er interessant for oss som ikke er spesielle matinteresserte, utover at vi liker å lage mat og ikke minst å spise mat. Svaret er et ubetinget ja. Dette er en viktig bok - hvis innhold på alle måter er relevant for oss som konsumenter.

Boken gir en guide til 138 matvarer. Disse varene er typiske produkter som vi som forbrukere kjøper - uten å tenke noe mer over det. Men vet vi egentlig hva vi legger på brødskiva når det for eksempel står skinke på innpakningen. Les her hva skinke egentlig er, i betydningen hvordan skinke produseres:

1. Skill muskelkjøtt fra grisens ben og hakk det grovt.

2. Plasser kjøttet i en maskin som minner om en sementblander og kjør det med vann, sukker, konserveringsmiddel og andre tilsetninger. Et annet alternativ er å transportere kjøttet under hydrauliske armer utstyrt med nåler som injiserer kjøttmassen med en lignende blanding som det første alterantivet.

3. Trykk ut massen i en skinkelignende eller sylindrisk form og kok den. Gjennom den tidligere prosessen er den nå blitt så klebrig at den kan fås til å ligne et stykke kjøtt.

4. Legg en fettkant rundt ytterkanten på formen hvis du vil at den skal se særlig ekte ut.

Æsj! For ikke å snakke om andre produkter som pølser, ferdigmiddager, sauser og andre tørrvarer. Det er til å bli kvalm av å lese. Og jeg som trodde jeg levde sunt!

Men - som tittelen antyder er dette en guide til uforfalsket mat - vi finner altså gode råd og beskrivelser av varer som er sunne og uten tilsetninger. Forfatteren gir en veiviser i det han kaller merkejungelen, og han viser hvordan vi kan gjennomskue matreklamen. I tillegg får leseren en bonus ved at Nilsson bidrar til å mobilisere oss - ved å vise til hvordan vi som konsumenter kan protestere direkte til matprodusentene.

Boka anbefales for alle som spiser mat - og som tilbereder mat. Det er en viktig bok, og det er viktig informasjon til oss forbrukere. Den kan kategoriseres som et bidrag i diskusjonen om consumer citizenship, et begrep jeg er meget begeistret for. I tillegg kan den bidra til å bevisstgjøre oss matspisere til å ta ansvar for hva vi putter i munnen. Dessuten er den et bidrag i bevisstgjøringen om viktigheten av økologisk og kortreist mat. Boka bør være en naturlig bok i enhver anstendig kokebokhylle. Konklusjon: en nødvendig, bevisstgjørene og viktig bok, som vi forbrukere kan bli litt klokere av.

God bok!

Nextopia

Denne mannen vil jeg gjerne vite mer om. Jeg er håpløs å lese svensk - men det må være et eller annet norsk forlag som har forstått at this is it! ? Ser ut til å passe rett inn i mitt meget individuelt tolket simpel living konsept. Sjekk hjemmesiden hans her. Noen som har lest boka?

Simple living - nye veier til et enklere liv

Jeg har fått mange kommentarer på det forrige innlegget mitt - så nå følger jeg opp med

en bok som slett ikke er så verst. (Coveret er ikke helt likt bildet, men tittelen er Simple living - nye veier til et enklere liv, skrevet av Gitte Jørgensen m.fl. Det er de samme damene som står bar simpleliving-nettverket i Danmark)

Det er (selvsagt) danskene som raljerer her også, men her er det et mer helhetlig syn enn kun mat som presenteres.

.

Simple living er en betegnelse på en livsstil som har slått an i flere europeiske land - og i USA. Det handler om å gjøre livet sitt enklere og mer "fullfilling" gjennom å tenke nytt og kreativt på måten man i all hovedsak organiserer livet på. Det oppfordres til mindre materialsime, mer tid til hverandre og til å ta vare på det som er bra for en selv og andre.

.

Jeg leste denne i sommer, parallelt med at jeg leste en rekke bøker skrevet av mennesker som på ulike måter hadde fått livet sitt snudd på hodet. En av disse er Lev! av Truls Frogner. Den handler om hans møte med å bli dødelig syk av kreft. En annen bok i samme gate, som jeg også leste, var Tilfeldigvis meg av Maria Thommessen, som også forteller sin krefthistorie. Det som slo meg var at begge disse to sistnevnte bøkene anbefalte på sin måte mye av det samme som Simple living-boka gjør. Pust rolig. 90% innsats er som regel mer enn nok. Ta deg tid til å kjenne etter. Lytt til kroppen, lytt til deg selv og lytt til de rundt deg. Fokuser på det som teller, det som er viktig i livet.

.

Banalt? Nei. Slett ikke. I Simple living boka bruker de et begrep som heter din indre karriere, som jeg liker godt. Det handler om å gjøre nettopp disse tingene. Komme i balanse. Stresse ned. Nyte. Føle seg ok.

.

Det har vært mye kritikk rundt simple living bevegelsen. Kritikken har vært at dette er noe som gjelder for overklassen, som har råd til å kutte ned på arbeidstiden, spise økologisk og ta lange ferier. Men det er ikke riktig. Det handler om alle oss - som stresser gjennom hverdagen, kaster en ferdigrett i ovnen ( det gjør ikke jeg - et sted går grensen), legger seg med skuldrene heist opp til ørene. Boka begynner med å anbefale at man rett og slett rydder opp. Rundt seg. Få bort det du ikke trenger, forenkle dagliglivet ved å ikke la ting og saker hope seg opp. Strukturer arbeidsoppgavene dine. Strukturer livet ditt. Kos deg med å planlegge ukeinnkjøpene, kos deg når du lager mat, gjør ting sammen med barna, ha det hyggelig med partneren din.

.

Jeg er i utgangspunkt anti-livsstilsbøker, men akkurat denne er som sagt slett ikke dum. Jeg leste den sakte, litt etter litt, fant ut at jommen har jeg gjort noen bra vurderinger med mitt eget liv, og der var det jammen meg et godt tips til noe jeg ikke var så god på. Så hvis du føler deg åpen for noen innspill på hvordan (uke)dagene kan gli litt lettere, få ned forbruket og føle at du tar et grep på tingene - ja, da er denne kanskje noe å starte med.

God bok!

Fundamentalistiske dansker

Jeg var innom økobutikken Røtter på St.Hanshaugen, og der solgte de bøkene til Ninka-Bernadette Mauritson. Du har kanskje sett intervjuene med hun og familien? Det er en dansk familie som tidligere var trette av hverandre, lett overvektig, og en av de to sønnene var autist. Så bestemte de seg for å endre kostholdet, og å begynne å trene. Og da ble alt så meget bedre.

Det bemerkelseverdige var at sønnen ikke lenger "er" autistisk, og at hele livet til familien er en solskinnshistorie. De er slanke og lekre (dette er vel dokumentert ved flere bilder av hele familien i undertøy), de er venner, de har masse sex, og de har sikkert blitt en del rikere på bøkene sine.

Hemmeligheten? Et tyranni av et kosthold. Dette er NEIlisten:

- stort sett alt som ikke er økologisk

- alle kornvarer (inkl. brød, ris, pasta)

- alt som har mer enn tre E-er

- melkeprodukter

- nikotin, sukker og (stønn) alkohol

Jeg blir litt svett når jeg leser bøkene. Mine barn får både brus, melk, brød, boller, ferdigkjøpt syltetøy, for ikke å snakke om mat som ikke er økologisk. Mauritson skriver at hun ikke vil gi barna sine kjøtt som er innsprøtet med alle mulige gifter og medisiner. Det vil ikke jeg heller, så jeg bestemte meg for å kjøpe Stange-kylling i stedet for Prior. Hva?? 180 kroner for en lykkelig kylling? Det har jeg ikke penger til! Prosjekt forkastet. I går var jeg innom Godt Brød, de er jo økologiske. Et halvt rundstykke med en skive "lykkelig gris" pålegg og litt purre: 42 kroner. Hulk, det går jo bare ikke.

Men, det er dog noen tips i boken man kan ta med seg. Jeg har ikke drukket melk siden søndag - det er ganske fælt, men det skal visst være bra. Jeg har i utgangspunktet aversjoner mot all ferdigmat, så der er det ikke så mye å hente. Cola-lighten er kuttet ut, med påfølgende hodepine og traumer. Sukker har jeg holdt meg helt unna denne uken - og det er ganske fælt det også. Jeg brukte søtningsmiddel i teen (fy og fy) så nå drikker jeg besk te (honning er visst heller ikke bra). Snusen har jeg litt på hold, det får være grenser for hva en usunn kropp kan tåle av avvenning på en uke.

Jeg baker brød hver kveld, og det får meg til å føle meg som en super-mamma, så det skal Mauritson ikke få ta fra meg. Hun gir barna kyllingspyd og diverse snadder til skolemat. Ikke brød, selvfølgelig. Det blir litt tøft for meg. Jeg har tross alt jobb og andre interesser enn å lage mat.

Treningsopplegget i boken er bokstavlig talt et kapitel for seg selv. Minimum en time hver dag. Jeg er helt mørbanket etter ukas løpe og gåturer, kroppen nærmest skriker på hjelp og hvile. Egentlig roper den at den vil ha cola-light, en sjokolade og et stort glass melk, men det får den ikke. Men i dag skal den få en pause fra joggeskoene. Og jeg er på hvit måned.

Det er nesten litt fasinerende hvordan jeg som leser får dårlig samvittighet og begynner å kritisere min egen livsstil. Jeg er i utgangspunktet en skikkelig livsnyter, men har fått det for meg at livet kan bli enda bedre med en enda sunnere kropp. Men det er ikke mange av oss som kan følge det fundamentalistiske regimet familien Mauritson forfekter. Det er dyrt, tidkrevende, og det kan umulig være det samme å bruke soya-melk istedet for fløte. Men, som sagt, noen ting er kanskje verdt et forsøk - og jeg er foreløbig tapper. Men det skal sies: jeg er selektiv, ikke søren om jeg kaster bort alt som er godt og erstatter det med Helios-produkter. Da er neste nivå at jeg spiser tørket tang som snacks. Dit vil jeg ikke!

En siste tanke om dette: hvorfor er det ingen som skriver en bok om dette temaet som er realistisk for oss "vanlige", dødelige mennesker. Det må være en gylden middelvei som man ikke brekker nakken og økonomien på? Gode tips om bøker som bytter ut det fundamentalistiske med et litt mer pragmatisk tilnærming etterlyses herved!

God bok!

Camino de Santiago

Jeg har en intens drøm om å gå Pilgrimsruten fra St-Jean-Pied-de-Port ved grensen til Frankrike, på tvers av Spania til Santiago de Compostela. Med barn, jobb og hundrevis av forpliktelser blir det foreløbig med drømmen - men om noen år håper jeg at jeg skal få ta turen sammen med min utkårede. Mens vi venter gjør jeg som andre litterater - jeg leser om drømmen.

Det er ikke store mengder litteratur om Pilgrimsturen, men noe har jeg funnet. En av de mest kjente er Pilgrimsreisen av Paulo Coelho. Jeg har et anstrengt forhold til Coelho i utgangspunktet, og forholdet ble ikke bedre av å ha lest hans beretning om turen. Boken er sikkert super for de som liker Alkymisten, Veronika skal dø og de andre bøkene hans. For oss andre er det bare å styre unna.

Jona Hafdis Einarsson har skrevet Jesu døtre og andre usannsynligheter. Denne boken duger - også for oss som ikke er spesielt religiøst eller åndelig anlagt. Hun forteller om 1500 kilometers gåing - 53 etapper - og gir antageligvis et godt bilde av hva som kan forventes. Minuset er at boken er stor og tung - altså ikke noe å ha i sekken når man går. Men som forberedelse kan den med fordel leses.

Jeg har funnet to guider som ser ok ut, den ene er Walking the Camino de Santiago (2nd edition) fra Pila Pala Press. I denne boken får du step-by-step directions, mye om historien fra rutene, det står mye om plante og dyrelivet og mye praktisk informasjon. Supplert med Camino de Santiago, way of St.James from the Pyrenees til Santiago (Rother Walking Guide) i sekken tror jeg man skal være godt rustet. Sistnevnte har en del bilder og detaljerte rutebeskrivelser.

Ellers er det som alltid påkrevd med en tur innom Nomaden før man begir seg ut på en såpass lang tur, for å sikre at planleggingen er bra nok. Det finnes også en rekke blogger om turen, flere oppdateres daglig underveis.

Jeg fortsetter drømmen - flere tips om litteratur mottas med begeistring!

God tur og god bok!