Papirløse i Norge

Saken om Maria Amelie har bidratt til at de papirløses situasjon er satt på dagsordenen. Nå ser det ut til at regjeringen kommer med et forslag som ikke er verdt noe for dem det gjelder - Maria skal retuneres til Russland, men kan få søke om arbeid i Norge derfra.

De siste dagene har vi fått møte flere papirløse gjennom TV og aviser. De har fått et ansikt og vi har fått høre hva de tenker. Med respekt å melde syntes jeg mange av dem får lite taletid, - de får endelig sjansen til å bli hørt, men må si alt de har på hjerte i løpet av to minutter. Det som er slående er at alle vi har blitt presentert for er folk som burde få blitt. Jeg tror ikke dette er fordi de er håndplukket for å tale saken, men heller at det er veldig mange papirløse som nordmenn stort sett ville latt bli. I går på Debatten i NRK møtte vi en afrikansk mann som hadde vært her i 10 år, han har arbeidet her i 8 år. Han har to barn og er veletablert. Spør hvem som helst og jeg tipper at 90% av oss vanlige folk ville ment at han skulle få bli. Eller den unge kvinnen som har vært her fra hun var 4 år - ingen oppegående mennesker kan mene at hun skal sendes ut?

Jeg skulle ønske at vi fikk vite mer om hvem de papirløse er. Desto mer informasjon som blir fremlagt og flere menneskers skjebne vi får innsikt i - desto mer overbevist blir jeg om at vi som har norske pass ser at de papirløse bør få bli.

Jeg håper Maria får bli her, det samme gjelder samtlige av de andre vi har fått kjennskap til gjennom media. De papirløse er nederst på rangstigen innenfor asylpolitikken - til tross for at dette er ressurssterke mennesker som vil være i Norge. Dette er folk vi trenger - ikke bare i et kynsik nytteperspektiv fordi de kan jobbe her, men fordi de er mennesker som er vel integrerte. Når de erså  integrerte bidrar de til å dempe den fremmedfrykten som Norge gjennomsyres av.

For en gjennomsnittsnordmann fremstår mye av innvandringspolitikken som skremmende og uforståelig. Vi hører stadig vekk om afrikanske menn som voldtar norske kvinner, øst-europeere som kommer hit og plyndrer butikker og driver med innbruddsraid, muslimer som kan sprenge seg selv i luften og kvinner som sprer HIV og det som verre er gjennom prostitusjon. Folk som bor utenfor Oslo sier ofte "at du tør å bo i Oslo, der er det så mange innvandrere".

Oslo er en by som kan bli internasjonal og flerkulturell. Provinspreget som vi ser i andre byer er i ferd med å forsvinne i Oslo. En vanlig trikketur er en tur fra et stopp til et annet sammen med folk fra alle verdensdeler. I Oslo kan du gå på restauranter og spise mat fra alle verdensdeler. Når jeg har vært i Istanbul, Tokyo, USA eller Malaysia kan jeg treffe på nordmenn fra disse landene i grønnsaksbutikker, på restauranter og noen ganger på jobben. I Oslo kan jeg gå på konserter, se filmer og se teaterstykker som speiler verden, ikke bare Norge. Dette gjør at Oslo er den beste byen å bo i av alle byene i Norge. Oslo er mer. Oslo er farverikt. Oslo er pluralistisk. Oslo gir rom for annerledeshet. For mange nordmenn er et besøk i Oslo eksotisk, nesten som å være i utlandet. Oslo har t-bane og trikk, mangfold og musikk, og ikke minst nordmenn fra alle verdensdeler.

80% av nordmenn stemte på partier som er for en strengere innvandringspolitikk. Kun to partier, SV og Venstre, er for en liberalisering av innvandringspolitikken. Dette er to av de minste partiene. Nordmenn flest ser på ulempene ved innvandring og kjøper skremmebildet som presenteres i aviser og på TV. Vi glemmer ofte at folk er folk, mennesker flest er som deg og meg uavhengig av hvor i verden de kommer fra.

Norge er en del av det internasjonale samfunnet og økende innvandring er noe vi må forholde oss til. Maria Amelie saken har vist at vi har en for streng innvandrings og asylpolitkk, at humanitære hensyn i for liten grad tas og at det er for vanskelig å få opphold i Norge. Vi må forholde oss til at tusenvis av mennesker bor i Norge uten å ha en eneste rettighet. Vi bør i mye større grad ønske disse velkommen, la de sette sitt preg på Norge og få bidra med alt det de har. Vi som bor i Oslo bør sette pris på hvordan det flerkulturelle er med på å gjøre byen til den fantastiske byen den er, så får de andre byene komme etterhvert.





Pedram Z

Bislet - en sjarmerende og bokvennlig bydel

I dag har jeg vært på en aldri så liten byvandring i min favoritttbydel i Oslo - Bislet. Her får man følelsen av at de ligger som perler på en snor - bruktbokhandlerne og bokhandlerne. Jeg begynte på Sofies plass, der den sjarmerende bokhandelen Bokstua holder hus. Denne bokhandelen har spesialisert seg på barnebøker og fagbøker rettet mot barn i barnehagealder og barnehage. I tillegg har de en rekke andre bøker, omhyggelig utvalgte, om kunst, populærfilosofi og litteratur. Betjeningen er kunnskapsrik og særdeles hyggelig - du treffer Anne hvis du tar turen innom. Hun kan og vet det meste og har selv pedagogisk bakgrunn.

Bokstua er intim og hyggelig. Det er ryddig, ordentlig og med en helt spesiell atmosfære. Det er en egen krok for barna, der de kan lese og kose seg, og en krok hvor vi voksne kan sette oss ned, enten i en dyp lenestol, eller i gamle kinoseter. Innredningen har en snert av humor, og på en grå dag kan dette være stedet for å slappe av i gode omgivelser!


Etter en svipptur innom cafeen vegg i vegg med interiørbutikken Eske, som serverer deilig og billig mat, satt jeg nesen mot Bislet "sentrum" og opp mot Theresesgate. Der ligger en perle av en bokhandel - Bislet Bok. Denne bokhandelen eies og drives av Tulla, og har ligget her i 15 år. I studiedagene var det hit jeg gikk da jeg skulle ha bøker som lå litt på siden av pensum - spesielt filosofibøker. Utvalget er stort, betjeningen er kunnskapsrik og veldig hyggelig, og prisene er utrolige!

Jeg kommer aldri tomhendt ut herfra! I dag fikk jeg Karl Popper Kritisk tenking for 99 kroner, Philip Roth Portnoys besværlige liv for 99 kroner, Alain de Botton Statusjag for 129 kroner og Carl Schmidt Begrepet om det politiske for 99 kroner.

I tillegg til mye filosofi, kunst og arkitektur har de masse skjønnlitteratur - og mye til særdeles gunstige priser.

Bislet bok holder på å sette opp sin egen nettside, men skal du innom før det kan det være greit å ha åpningstidene: mandag til fredag er de åpne fra 10 til 18, og lørdag er de åpne fra 10 til 16. Telefonnummeret dit er 22692265 - hvis du skulle trenge det.

Bislet bok er en typisk selvdrevet og god gammeldags bokhandel. Masse bøker, lite papirvarer. Herlig, Trangt og fylt til randen - men oversiktlig og greit. Noen går på spabehandling når de føler for avslapping - jeg foretrekker å gå hit. Billigere blir det også, selvom jeg kommer ut med fulle poser.

Anbefales for fastboende og besøkende!!

Oslo

Etter mange år i Oslo har jeg blitt glad i byen. Og jeg føler absolutt at den er min by og at byen omfavner meg på godt og vondt. Men det er noen ting som er rart med hovedstaden. Først og fremst at det er så lite entusiasme om byen. Hvor er alle bøkene om Oslo? Skrytebøkene, bøkene som fremhever Oslo's særegne sjel? Som bergenser er jeg oppflasket med patriotisme, og jeg har flere hyllerader med bøker om regnbyen. Kokebøker med oppskrifter fra Bergen, billedbøker med alle mulige motiver, sangbøker med sanger fra og om Bergen, bøker om Bergens-sleng, bøker om strikkekofter fra Bergen og Fana, bunadsbøker, - you name it. Som den fortapte sjel som har forlatt byen får jeg stadig nye bøker i gave til jul og andre merkedager av familie og venner i Bergen. Og jeg har selvsagt alt av Holberg, Staalesen, og andre prominente bergensforfattere. Men Oslo?

Jeg har vært på utkikk etter lignende bøker om Oslo i en årrekke. Med unntak av noen skjønnlitterære forfattere (ja - jeg tenker blant annet på Saaby Christiensen) er utvalget dårlig.

Lesere av bloggen oppfordres til å komme med forslag til entusiastiske, patriotiske bøker om hovedstaden - håpet er at jeg kan supplere DeLillios og de andre gutta i platehyllen som hyller byen med en skikkelig hyllerad Oslo-entusiasme i bokform.

God bok?