Vi som digger Hege Ulstein.

Hege Ulstein fra Dagsavisen er en markant og klar stemme i den offentlige debatten. Hun har en sterk og sylskarp penn, gode betraktninger og er en racer på sterke analyser. Vi som husker Sissel Benneche Osvold kan glede oss over endelig å ha fått en erstatter som går selveste Sissel en høy gang. Etter mange år med Marie Simonsen, som er dyktig, men til tider forutsigbar, er det en fornøyelse å lese og lytte til Hege Ulstein. Og det gjør vi. Mange av oss. Derfor er det xtra kult at hun går fra teori til praksis, hun lever som hun skriver og hun deler i god demokratisk ånd. Et eksempel på dette er kokeboken Kjøttfrie dager som vi her i huset har prøvet ut de siste to ukene med stor fornøyelse og mange alternative middager. Alternative fordi vi er en sånn famile som tror at vi hverken har tid til å lage kjøttfrie middager og fordi vi alltid, om stilltiende, har hatt en felles og delt mening om at uten kjøtt blir vi ikke mette. Vel, revolusjonen har kommet - vi kjører kjøttfrie dager. Det gir mange gode matopplevelser, og som ihuga byfolk og vagabonder med sans for de gode matopplevelsene har det blitt med en viss skadefryd at vi nå kan "boikotte" dårlig og dyrt norsk kjøtt.


Ulstein har skrevet boken sammen med mannen, Yngve Ekern som er matjournalist i Aftenposten.Boken er et familieprosjekt og hele familien er med, inkludert barna. Det er masse varianter av det som kanskje kan kategoriseres som vegetarmat, men som virker mer spennende og med mye mer smak sammenlignet med resultatene av våre tidligere og spede forsøk på vegetarkokking. Fiskerettene i boken er også spenstige og gode. Boken er både informativ, pedagogisk, kunnskapsorientert og med masse bra bilder. Ingrediensene er mat som  vi finner hos tyrkeren på hjørnet, i Asia-supermarkedet i Storgata og av og til i noen "norske" matbutikker som feks Ultra.

Vi har joobbet oss gjennom masse av rettene og resultatet har vært veldig bra. Deilig mat som vi blir skikkelig mette av uten å bli blytunge (som man blir etter en stor kjøttmiddag). I tillegg til at maten er bra har det politiske aspektet mye å si. Det er ikke bra å spise for mye kjøtt og det er heller ikke alt som tilsier at norsk kjøtt er så bra som bøndene påstår.

Bli med på bølgen, hvis færre av oss kjøper kjøtt i ukedagene kan vi håper at utvalget blir bedre på sikt. Kanskje bøndene på ett eller annet tidspunkt forstår at vi lever i 2012 og at vi er mange som er opptatt av dyrevelferd og økologisk mat og grønt. Bare tanken på hvordan kyllingene vi spiser lever, i den korte tiden de lever, er nok til at det ikke er kylling på matbordet her i månedsvis. Jeg vil ikke vite hvordan kyrne har det og hva bøndene pumper inn i dem. Resultatet av det vi faktisk vet gjør at vi nå kverner vår egen kjøttdeig og spiser økologisk kjøtt når vi får tak i det.

Ulstein anbefaler to blogger i boken, men de ble for krampevegetar for min smak, så de legger jeg ikke ut her - du kan sjekke selv når du har skaffet deg boken.

Anbefales til alle som er glad i mat og selvsagt til alle oss som digger Hege Ulstein. Fin-fin julegave til slekt og venner og en må-prøve-ut-bok for alle som liker å lage mat. Datteren her i huset har allerede bestemt seg for at hun vil ha vegetar-servering når hun konfirmeres. Hun tilhører en generasjon som antageligvis kommer til å leve etter det de tror på, inkludert å spise det de mener er god og sunn mat. Vi får håpe at den dagen de står for matstellet har anledning til å servere et rikt utvalg grønnskaker og belgprodukter fra Afrikanske land til middag og en god fransk ost til dessert.

PS. For deg som ikke får Dagsavisen og Hege Ustein på døren; du kan bestille helgeabonnement.
Og en til PS- jeg har fått følgende tips:
Hege og Yngve har også en blogg om KJØTTFRIE DAGER: http://kjottfri.tumblr.com/, og en gruppe på Facebook man kan følge: http://www.facebook.com/Kjottfritt?sk=page_insights#!/Kjottfritt

Hva skal vi ha til middag? Forbannelsen ved å bli voksen.

Det evige spørsmålet jeg stiller meg, hver ettermiddag etter jobb og før neste økt med husrydding, klasvask, henting og bringing av barn til og fra fritidsaktiviteter og hvis det er mer tid igjen: en økt med skriving på boken som snart skal leveres til redaktøren er "Hva skal vi ha til middag i dag?".  Etter at datteren vår besluttet at hun er vegeterianer - har utfordringene øket. Da jeg var yngre og hørte folk snakke om middagsmat som om det var en utfordring trakk jeg på skuldrene og puttet det i kategorien "besteborgerlig". Vel, nå ha pipen en annen låt - middag har blitt en reell utfordring og en never ending story.

Jeg har masse kokebøker, og mange av dem er helt ubrukelige. I det siste har jeg sverget til Norsk mat av Andreas Viestad - og den har reddet mang en middag det siste halvåret. Boken er veldig bra, oppskriftene fungerer, det er fornuftige råvarer og den er lett å finne frem i.

For noen dager siden fikk jeg Familiekokeboka av Gausdal og Alfsen. "Tiårets beste kokebok" står det på forsiden. En unik bruksbok med 800 oppskrifter leser jeg fra vaskeseddelen. Og ja, det er masse, gode oppskrifter og den kan lette trykket litt i en ellers hektisk hverdag.

Det beste med boka er at den har flere oppskrifter som er merket hurtigmat - nettopp det jeg er ute etter. Fort og sunt, godt og kjapt. Ingenting annet duger. Ulempen med boken er at den ikke har alfabetisk innholdsfortegnelse, oppskriftene er kategorisert etter type mat (Brød, supper, fisk etc). Det gjør at du ikke kan slå rakst og enkelt opp feks på pytt i panne (som forøvrig ikke står i kokeboken i det hele tatt - så langt jeg kan se.) - og en bok uten alfabetisk innholdsfortegnelse er en utfordrende bok å bruke. Så det trekker kraftig ned.

Viestad står fremdeles som en ener, mens Familekokeboka kommer inn som en (foreløbig) toer. Styrken med Viestad er at han har enkle, gode, sunne, norske retter - mat som jeg fikk servert da jeg var liten. Lapskaus, får i kål, supper -  tradisjonelle oppskrifter. Maten blir god, den er sunn, velsmakende og rask å lage. Og han har alfabetisert rettene bak i boka, så det går fort og greit å finne ut hva jeg skal lage eller det jeg leter etter når jeg vet hva jeg skal lage. Familiekokeboka har en del tips, som feks hvordan man skjærer opp en kylling, hva gjør jeg hvis det er ingredienser jeg ikke har og en del kokkeknep.

Nå er det på an igjen, som vi sier i Bergen, og jeg må atter en gang planlegge dagens og morgendagens middag. Fremdeles åpen for flere kokebøker som er grei til hverdagsmat. Tips mottas med takknemlighet!

Økologisk mat - Kokebok

Det er sjeldent jeg omtaler kokebøker, men denne er kjempebra. Den er laget av den kreative gjengen som består av Nina Dreyer Hensley, Jim Hensley og Paul Løwe. Fra før av har jeg, fra de samme forfatterne, Sommermat, en bok som har gjort stor lykke sommer etter sommer.

Bøkene kjennetegnes av fine fotografier og enkle, gode oppskrifter. Økologisk mat har masse oppskrifter basert på økologiske råvarer som man finner i norske butikker. Hvilket betyr at oppskriftene selvsagt kan lages også uten økologiske råvarer.

Jeg er med på den økologiske bølgen, ikke minst fordi jeg fikk en støkk da jeg leste denne boken. I den grad det er mulig forsøker jeg å få økologiske råvarer, og i Oslo-området er Smart-club bra, og selvsagt ICa-butikkene som har fått sin egen I love Eco serie.

Noe jeg savner er gode brødoppskrifter. Jeg baker og baker, det er ferske hjemmebakte brød i snitt 5 ganger i uken, men oppskriftene er kjedelige og jeg må ofte true barna til å spise det. Men i dag fant jeg en kjempebra oppskrift i den nye kokeboken. Så nå dufter det nøttebrød i hele huset, og de ser slett ikke verst ut heller. Halvpartene av ingrediensene er økologiske, og det er ekstra stas.

Anbefales for deg som liker å kokkelere, eller som julegave til en annen som gjør det.

God bok!

Fundamentalistiske dansker

Jeg var innom økobutikken Røtter på St.Hanshaugen, og der solgte de bøkene til Ninka-Bernadette Mauritson. Du har kanskje sett intervjuene med hun og familien? Det er en dansk familie som tidligere var trette av hverandre, lett overvektig, og en av de to sønnene var autist. Så bestemte de seg for å endre kostholdet, og å begynne å trene. Og da ble alt så meget bedre.

Det bemerkelseverdige var at sønnen ikke lenger "er" autistisk, og at hele livet til familien er en solskinnshistorie. De er slanke og lekre (dette er vel dokumentert ved flere bilder av hele familien i undertøy), de er venner, de har masse sex, og de har sikkert blitt en del rikere på bøkene sine.

Hemmeligheten? Et tyranni av et kosthold. Dette er NEIlisten:

- stort sett alt som ikke er økologisk

- alle kornvarer (inkl. brød, ris, pasta)

- alt som har mer enn tre E-er

- melkeprodukter

- nikotin, sukker og (stønn) alkohol

Jeg blir litt svett når jeg leser bøkene. Mine barn får både brus, melk, brød, boller, ferdigkjøpt syltetøy, for ikke å snakke om mat som ikke er økologisk. Mauritson skriver at hun ikke vil gi barna sine kjøtt som er innsprøtet med alle mulige gifter og medisiner. Det vil ikke jeg heller, så jeg bestemte meg for å kjøpe Stange-kylling i stedet for Prior. Hva?? 180 kroner for en lykkelig kylling? Det har jeg ikke penger til! Prosjekt forkastet. I går var jeg innom Godt Brød, de er jo økologiske. Et halvt rundstykke med en skive "lykkelig gris" pålegg og litt purre: 42 kroner. Hulk, det går jo bare ikke.

Men, det er dog noen tips i boken man kan ta med seg. Jeg har ikke drukket melk siden søndag - det er ganske fælt, men det skal visst være bra. Jeg har i utgangspunktet aversjoner mot all ferdigmat, så der er det ikke så mye å hente. Cola-lighten er kuttet ut, med påfølgende hodepine og traumer. Sukker har jeg holdt meg helt unna denne uken - og det er ganske fælt det også. Jeg brukte søtningsmiddel i teen (fy og fy) så nå drikker jeg besk te (honning er visst heller ikke bra). Snusen har jeg litt på hold, det får være grenser for hva en usunn kropp kan tåle av avvenning på en uke.

Jeg baker brød hver kveld, og det får meg til å føle meg som en super-mamma, så det skal Mauritson ikke få ta fra meg. Hun gir barna kyllingspyd og diverse snadder til skolemat. Ikke brød, selvfølgelig. Det blir litt tøft for meg. Jeg har tross alt jobb og andre interesser enn å lage mat.

Treningsopplegget i boken er bokstavlig talt et kapitel for seg selv. Minimum en time hver dag. Jeg er helt mørbanket etter ukas løpe og gåturer, kroppen nærmest skriker på hjelp og hvile. Egentlig roper den at den vil ha cola-light, en sjokolade og et stort glass melk, men det får den ikke. Men i dag skal den få en pause fra joggeskoene. Og jeg er på hvit måned.

Det er nesten litt fasinerende hvordan jeg som leser får dårlig samvittighet og begynner å kritisere min egen livsstil. Jeg er i utgangspunktet en skikkelig livsnyter, men har fått det for meg at livet kan bli enda bedre med en enda sunnere kropp. Men det er ikke mange av oss som kan følge det fundamentalistiske regimet familien Mauritson forfekter. Det er dyrt, tidkrevende, og det kan umulig være det samme å bruke soya-melk istedet for fløte. Men, som sagt, noen ting er kanskje verdt et forsøk - og jeg er foreløbig tapper. Men det skal sies: jeg er selektiv, ikke søren om jeg kaster bort alt som er godt og erstatter det med Helios-produkter. Da er neste nivå at jeg spiser tørket tang som snacks. Dit vil jeg ikke!

En siste tanke om dette: hvorfor er det ingen som skriver en bok om dette temaet som er realistisk for oss "vanlige", dødelige mennesker. Det må være en gylden middelvei som man ikke brekker nakken og økonomien på? Gode tips om bøker som bytter ut det fundamentalistiske med et litt mer pragmatisk tilnærming etterlyses herved!

God bok!