Alexander Maksik - You deserve nothing

Etter å lest An Aavailable Man var jeg klar for en bok med litt trøkk og tyngde. Etter litt tid på amerikanske bokblogger falt valget på denne. Det skulle vise seg å være mer enn et bra valg: Wow, for en bok! En av disse sjeldne opplevelsene som setter seg i hele kroppen og det er umulig å legge fra seg boken.

Dette er Maksiks debutroman - og Alice Sebold er redaktør. Maksik er fra USA, men har bodd og bor fremdeles delvis i Paris. Boken er utgitt på Tonga books (som jeg aldri har hørt om før) og er i en serie som heter Europa editions. Her i USA har de åpenbart et ambivalent forhold til Europa: verdensdelen representerer mye dårlig, men også alt som er fantastisk: liberale holdninger, politisk diversitet, god mat, høyverdig klassisk litteratur, gode viner og ikke minst: eksistensialisme.

Maksik er en belest forfatter og han kan sin filosofi. Bokens filosofiske utgangspunkt er eksistensielle forfattere som Sartre og Camus. Hovedpersonen, William Silver, er lærer på den internasjonale skolen i Paris, han underviser i litteratur. Elevene hans er på high school, altså fra 15 til 18 år. Han er en populær lærer og bruker litteratur for å få elevene til å tenke de virkelig store, eksistensielle, viktige tankene.

Det geniale med boken er hvordan Maksik klarer å "oversette" filosofiske problemstillinger til en praktisk kontekst. Eller med andre ord: hvor vanskelig det er å overføre teori til praksis. Sentrale begreper elevene diskuterer er frihet og valg. I følge Sartre er vi et resultat av de valgene vi tar, det er ingenting utenfor oss selv som predestinerer vår skjebne (feks. Gud). Elevene, som lar seg forføre både av litteraturen og læreren, skal gjennom boken få førstehånds erfaring med de paradoksene livet faktisk bygger på.

Elevene er i en periode hvor de søker etter sannhet. En ting de aldri vil er å bli som foreldrene. De ser hvem foreldrene var og hvem de ble. Læreren, som tar dem på alvor og behandler dem som unge voksne, blir et ideal. Men også dette står for fall.

En av bokens mest viktige scener foregår på metroen i Paris. Det er en fryktelig hendelse og den illustrerer noen av utfordringene med eksistesialismen. Et annet gjennomgående tema er lærerens fatale valg: hva får en lærer på 32 til å gå inn i et seksuelt forhold med en elev på 17 år? 

Dette var virkelig en av de store bøkene så langt i år. Den er så bra skrevet og dilemmaene han trekker opp er til de grader oversatt til virkelighet i boken. Som del av elite-laget for googling har jeg selvsagt googlet forfatteren og det var med vantro jeg leste at boken antageligvis ikke er fiksjon, men basert på Maksiks egne opplevelser som lærer på den amerikanske skolen i Paris. Han ble sparket etter å ha hatt et forhold til en elev. Hva dette gjør med lesningen? Vel, Knausgård blir bare blåbær i forhold. Hvis dette er en historie som faktisk har skjedd er den så totalt og skamløst utleverende at det nesten ikke er til å fatte.

Jeg vet ikke om dette er en bok som et eller annet norsk forlag har hatt vett nok til å kjøpe inn - jeg ville ha gjort det. Særlig i etterkant av Knausgård og diskusjonene om bruk av virkelige personer. Og i tillegg er dette en bok som studenter burde lese, spesielt hvis de er interessert i eksistensialisme. De pedagogiske aspektene, i betydningen hva god undervisning er, er strålende! Og selvfølgelig: for Paris-elskere er denne boken et must.

Men du venter på at boken kanskje kommer på norsk, nyt nettsidene til Maksik (se filmsnutten fra Metroen) eller bestill boken omgående fra Amazon.

Anbefales hemningsløst!
God bok!

Pedagogiske utfordringer

Jon Hellesnes - Ein utdana mann og eit dana menneske

Professor Erling Lars Dale fra Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo er redaktør for boken Pedagogisk Filosofi fra 1992. Boken har allerede rukket å bli en klassiker. Foruten Dale og Hellesnes er Lars Løvlie, Hans Skjervheim, R.S Peters og Klaus Mollenhauer representert i boken.

Etter den siste utviklingen i norsk skolepolitikk er dette en bok som har fått større aktualitet enn noen gang. De ulike tekstene diskuterer skolens samfunnsoppdrag og forholdet mellom utdanning og danning.

Jeg er spesielt glad i Hellesnes tekst Ein utdana mann og eit dana menneske. Undertittelen er Framlegg til eit utvide daningsomgrep - ett tema som i stor grad ikke har fått gjennomslag i de politiske grunnlagsdokumentene for den nye skolereformen, det såkalte Kunnskapsløftet.

I dagens skoledebatt er kunnskapsideologien fremherskende, og i Stortingsmelding 30 (Kultur for læring) som ligger til grunn for den nye skolereformen, utviskes forholdet mellom danning og utdanning, gjennom at danning og grunnleggende ferdigheter forstås som to sider av samme sak. Som et argument mot en slik reduksjonistisk forståelse av danning er Hellesnes tekst glimrende og oppklarende.

Hellesnes skriver at utdanning og danning skiller seg fra hverandre ved at utdanning kan betraktes som noe som har en begynnelse og en slutt. Danning derimot kan ikke avsluttes - vi dannes gjennom andre og gjennom selvdanning - en prosess som ikke har et sluttpunkt. Jeg siterer et av hovedpoengene til Hellesnes:

Daninga kan korkje brukast eller misbrukast, for daninga er det vi brukar og misbrukar ut frå. Daninga har i det heile ingen middeleksistens. Når folk tek til å tale om allmenndaning som eit middel til større lykke og trivnad (og dermed høgre produksjon), er det fare på ferde. Dermed er daninga heller ikkje essensielt knytt til nokon bestemt funksjon innanfor samfunnet. Daninga er mellom anna det å problematisere samfunnet som totalitet og dermed dei einskilde funksjonane. I eit samfunn som har eliminert daninga, vert samfunnet som totalitet ikkje problematisert, og eit slikt samfunn er totalitært. (side: 80)

Oppgaven for skolen må, etter mitt syn, være å bidra til at elevene får kunnskaper og at grunnlaget for danning legges. Danning handler i stor grad om dialog, både med seg selv og ikke minst med andre. Formålet med og organiseringen av undervisning kan legges opp slik at disse to momentene utfyller hverandre. Hovedmålet for læreren må være å bidra til utviklingen av dannede mennesker i betydningen vordende demokrater. Samfunnet er ikke tjent med en rekke enkeltindivider med glimrende prestasjoner hvis ikke fellesskapet fungerer som en demokratisk enhet.

Pedagogisk filosofi anbefales for alle som interesserer seg for skolen i en samfunnsmessig sammenheng, ikke begrenset til en arena for kun kunnskapsutvikling- og overføring!

God bok!

Se forøvrig følgende link til Weekendavisen om ny dansk bok om danning.

Christophe Dufossê - Etter siste time

Denne boken skapte mye debatt da den kom i Frankrike i 2004. Boken innledes med at en ung lærer kaster seg ut fra et vindu på skolen der han arbeider. Dødsfallet fører til at hovedpersonen Pierre overtar skoleklassen etter den døde læreren. 8de klassen virker tilsynelatende som en vanlig klasse, med flinke elever. Men det er tilsynelatende. Ganske raskt etter at Pierre har overtatt klassen begynner han å motta anonyme telefonsamtaler og pakker med ubehagelig innhold i posten.

Romanen kan leses som en sterk samfunnskritikk - og skolekritikk. Elevene som fellesskap har utviklet destruktive handlings og tankemønstre og selv om det er et stykke til Fluenes herre er det samme uhyggen med at en gruppe med barn blir omformet til en farlig enhet som er vanskelig å forstå og tolke.

Dufosse er født i 1963 og han kaster noen humoristiske tilbakeblikk på sin egen ungdomstid. Lærerkollegaene blir betraktet med ironisk distanse, og han gir gode beskrivelser av slitne og desillusjonerte lærere.

Frankrike har noen karakteristiske samfunnsutfordringer, spesielt i forhold til ungdomsgenerasjonen, noe som beskrives i denne romanen. Romanen kan allikevel relateres til andre samfunn, som feks. vårt. Beskrivelsen av samfunnet og skolens påvirkning på den oppvoksende generasjon er tankevekkende, og setter søkelys på viktige sider ved oppvekstkultur, oppdragelse og generasjonsmotsetninger.

Anbefales!!

God bok!

Bilde lastet ned fra Haugenbok.no

Kunnskapsløftet

I august 2006 fikk vi en ny læreplan for skolen - det såkalte Kunnskapsløftet. I denne beskrives hva barna våre skal lære på skolen. Det er altså et viktig dokument - i den forstand at det forteller hva vi kan forvente fra skolen.

Barna tilbringer mye tid på skolen - og skolen har sterk påvirkning på elevenes liv her og nå - og videre i livet. Derfor - alle som har barn i skolen - er dette et dokument du skal ha lest og forstått.

Politiske dokumenter kan være krøkkete å lese, men her kommer en kort bruksanvisning som skal gjøre det hele litt enklere for de som ikke er kjent med denne typen tekster.

Kunnskapsløftet er delt inn i tre deler som sammen er det som heter læreplanverket. Delene heter Generell del, Prinsipper for opplæringen og Læreplaner for fag.

Generell del er den samme som i forrige læreplanen, og her står det masse om hvilke rolle skolen skal ha i samfunnet. Det var Hernes som skrev denne delen, og han definerer målet for skolen som det integrerte menneske. Det er mye som kan sis om denne delen, men den harmonerer utrolig dårlig med resten av den nye læreplanen, så skum igjennom den - men vit at dette kun er er retorikk. La de tusen blomster blomstre.

I neste del derimot - begynner det å skje saker og ting. Prinsipper for opplæringen tydeliggjør skoleeiers ansvar for opplæringen. Her listes reglene opp i det som kalles for Læringsplakaten. Her står det hvilke regler som gjelder for rektor :-) og akkurat hva du som forelder kan forvente av skolen.

Læringsplakaten var en smule knapp og business-aktig da Clemet fikk bestemme, så da Djupedal og SV tordnet inn i regjeringslokalene ble det tilføyd litt ekstra tekst i prinsippene for opplæringen. Ikke overraskende handler dette om Kardemommeby - vi skal være snille med hverandre, at alle skal lære av hverandre og at alle skal verne om den norske kulturen og så videre. Ispedd litt forretningsaktige begreper som virksomhet og bedriften viser SV at de er med på moroa.

Til slutt kommer fagplanene, og det er i disse læreplanen realiseres. Her står det hva barna dine skal kunne. De skal tilegne seg såkalte grunnleggende ferdigheter. I læreplanen er det fem grunnleggende ferdigheter og disse må du kjenne til:

eleven skal

- kunne lese

- kunne uttrykke seg skriftlig

- kunne regne

- kunne uttrykke seg muntlig

- kunne bruke digitale verktøy

Alle fagplanene har såkalte kompetansemål - disse kjenner man igjen fra arbeidsplanene og ukeleksa hvor ukas mål skal være spesifisert. Hold deg oppdatert på ukeplanene - og vit at de tas ikke ut av thin air, men er en direkte konsekvens av det fagplanene sier at barna skal ha lært.

Det er forbausende få foreldre som har lest læreplanverket, men nå har jeg gjort et stakket forsøk på å pipe om hvor viktig det er at den blir lest. Last ned fra nettet eller kjøp i utvalgte bokhandlere. Og følg med - senere skal jeg tipse om hvordan ditt barn blir en vinner i Kunnskapsskolen .....

God lesning!

Ungdommers skrivekompetanse

I denne boken presenteres funnene fra forskningsprosjektet Kvalitetssikring av læringsutbytte i norsk skriftlig. Norges fremste tekst- og skriveforskere kartlegger norske elevers skrivekompetanse ved å gå igjennom 3300 eksamensbesvarelser i norsk skriftlig. Dette er en interessant bok for lærere og foreldre, i tillegg til alle som er opptatt av skrivingen og lesningens betydning for utviklingen av samfunnet. Dette være seg i forhold til arbeidslivet, men også i forhold til unge menneskers forhold til verden rundt seg.

Forskerne finner at elevene bruker en såkalt "personal growth" modell når de skriver, altså tekster som er erfaringsnære og private. I stedet for å bruke argumenterende skrivemåter velger elevene en mer skjønnlitterær tilnærming til skriving.

Hvorfor denne undersøkelsen er viktig? Vel, det er illevarslende for debattklima og offentlige samtaler når elevene, som er de vordende demokrater og beslutningstakere, ikke er trygge på å skrive saksorientert og argumenterende. I stedet får vi en generasjon som i god Ørstavik-tradisjon skriver om private og intime temaer.

Boken anbefales for alle som er opptatt av skriving, lesing og formidling, samt lærere, foreldre og elever.

God bok!

Ungdommers skrivekompetanse, Bind II. Norsk eksamen som tekst. Av Kjell Lars Berge, Lars Sigfred Evensen, Frøydis Hertzverg, Wenche Vagle. Universitetsforlaget 2005