Wislawa Szymborska - Livet er den eneste måten.

Wislawa Szymborska fikk Nobels Litteraturpris i 1996 og er kjent for mange norske lesere. Nå har diktene hun skrev fra 2002 og frem til hun døde i 2012 kommet på norsk, oversatt av Christian Kjelstrup. Jeg var på lanseringen av boken på Litteraturhuset i Oslo og så heldig at jeg fikk en samtale med Kjelstrup. Jeg spurte ham hvordan han oppdaget diktene hennes og hvordan han klarte å få i stand et møte med kvinnen som sjeldent lot seg intervjue. Her er det han fortalte:

 Jeg husker ikke nøyaktig når og hvor jeg leste Szymborska for første gang, men det var Ole Michael Selbergs oversettelse fra 1996. Diktene traff meg umiddelbart. Jeg deler hennes verdenssyn: At livet er ufattelig, i positiv forstand. At det av den grunn er en stor glede å ta den i bruk, nærme seg den fra flest mulige vinkler. Hun skriver om ting jeg har sett eller tenkt på eller kan kjenne meg veldig igjen i, og som 
jeg skulle ønske jeg 

Wislawa Szymborska

kunne ta mer inn over meg, men som jeg har lagt til side. Så hun gir meg konstante aha-opplevelser. Også skriver hun veldig bra, da. Også har hun humor. Blant hennes mange fans er Woody Allen, som har sagt at "hun klarer å fange tilværelsens meningsløshet og tristhet, men likevel være livsbekreftende."

Hvis du tenker på hvordan jeg fant henne som fysisk person:

Det var ikke enkelt. Szymborska var kjent for aldri å gi intervjuer. Ikke fordi hun var menneskefiendtlig, tvert imot. Men hun skydde publisitet, hun satte ikke seg selv i sentrum. Utstyrt med et anbefalelsesbrev fra den polske ambassaden i Norge kom jeg til slutt innenfor, i leiligheten hennes i Krakow. Jeg fikk ca. halvannen time med henne, en av den beste halvannen timene i mitt liv. Det var så behagelig å være i hennes nærvær. Hun serverte konjakk midt på dagen og var akkurat som diktene sine: Interessert, morsom, ikke belærende, ikke moralistisk.

Ikke lenge etter at jeg var hjemme hos henne, døde hun. Jeg tror det var da jeg bestemte meg for å gjendikte henne. Jeg følte jeg ikke hadde noe valg, jeg måtte, ut fra en slags takknemlighet. Samtidig var jo dette egoistisk: Jeg har tatt en interesse (å lese Szymborska) et hakk videre (å jobbe med språket hennes). Det har rett og slett vært en stor nytelse.
Det spesielle ved diktene hennes er kanskje hvordan så å si alle jeg har møtt, som har lest henne for første gang, blir truffet av dem. Hun er så klok, men samtidig fullstendig tilgjengelig. Også er hun aldri kjedelig, aldri abstrakt.

Christian Kjelstrup

Det er en nydelig bok Kjelstrup har oversatt, og med dikt som helt sikkert kommer til å bli brukt i anledninger som dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelser og andre merkedager. Bevingede ord som tar utgangspunkt i og hyller den mest fundamentale kjensgjerning av dem alle:  Livet er den eneste måten.

Takk til Christian Kjelstrup som har gjort denne tilgjengelig for et norsk publikum, og for samtalen.

Anbefales på det varmeste, dette er en liten perle!
God bok!

Cecilie Løveid - Flytterester

Cecilie Løveid ble nominert til Brageprisen for denne diktsamlingen. Tittelen henviser til Løveids flytting tilbake til Bergen, etter 24 år i frivillig eksil. Hun har uttalt til Bergensavisen at "mine sterkeste minner til Bergen er kullsvarte. Det handler om regn og tøffe familieforhold. Jeg hadde veldig store vanskeligheter med å plassere meg selv i verden den gangen, men nå har jeg hatt et ønske om å møte og bearbeide det vanskelige fra den tiden." Det preger i stor grad diktene i denne diktsamlingen.

Diktene har mange undertoner og er åpne for fortolkning. Dette gjør at leseren kan finne seg selv igjen i det hun skriver, og at diktene på denne måten har almenn relevans. Flytteprosessen, det å komme hjem, trenger ikke nødvendig vis å handle om fysisk flytting, det kan også handle om det å bearbeide tidligere opplevelser og på den måten komme hjem i seg selv. I denne diktsamlingen blir dette synliggjort på en vakker og stillferdig måte.

Det ble bedre å komme tilbake til Bergen enn Løveid fryktet. Bergens-miljøet har tatt i mot Løveid med stor begeistring. Bergen er befolket av mennesker som tillater seg å la seg begeistre, både over egen by og bysbarn. I tillegg er Bergen en by som omfavner de besøkende og beboende fysisk, med de syv fjellene som omslutter byen. Noen kan oppleve dette som trangt, men det kan også gjøre at  byen oppleves som et trygt og vakkert sted å være, også når man kommer tilbake etter lang tids utlendighet. Løveid uttrykker dette i diktet "Byen er vakrere med fjell"

Når jeg går langs kaiene
ser jeg barnet mitt i alle bølgene
Hun sier at hun liker Norges døgnrytme

Jeg ser barnet mitt i skogen
Hun løper hen til fjellsiden
som til en mann

Jeg ser barnet mitt komme
Av og til kommer hun syklende
Byer er vakrere med fjell, sier hun

Anbefales på det varmeste!
God bok!

Tomas Tranströmer - Dikt og Prosa i Samling

Tranströmer skriver mesterlig. Født i Sverige i 1931 og oversatt til mer enn 50 språk. I 2011 fikk han Nobelsprisen i Litteratur.
Diktene er oversatt av Jan Erik Vold og ord d blir overflødige. Dette er så vakkert, så vakkert. Og i denne utgaven får vi en bonus, i tillegg til hele forfatterskapet (1954 - 2004) har forlaget gitt oss poetens erindringer bakerst i boken.









Sommerslette

Har sett så mye
Virkeligheten har tært så hardt på en,
men her er sommeren til slutt:

en storflyplass - og trafikklederen tar ned
lass etter lass med frosne
mennesker fra rommet

Gresset og blomstene - her lander vi.
Gresset har en grønn sjef.
Jeg melder meg.

Anbefales. God bok!
Her er link til et tidligere blogginnlegg med dikt av samme poet.

Olav H. Hauge og Bodil Cappelen Brev 1970-1975

Ulvikgartneren og poeten Olav H. Hauge har gitt oss noen av de vakreste diktene vi har. I 1970 fant Bodil Cappelen en bok av Hauge, leste den og ble begeistret. Hun skrev et brev til dikteren i Ulvik og dette startet en brevveksling som først utviklet seg til vennskap, deretter til et kjærlighetsforhold. Brevene dem i mellom er utgitt i bokform.

Bodil Cappelen er uten tvil en meget spesiell kvinne - og ikke minst en skriveglad kvinne. Hun skriver til Rolf Jacobsen, Bjørg Vik og Olav Hauge, for å nevne noen. Brevene er vakre og dette er en god, varm bok. Hauge og Cappelen diskuterer litteratur, oversettelser, politikk og livet generelt. Vi blir godt kjent med begge to og Olav H. Hauge fremstår som en lun, avbalansert, snill og ydmyk mann.

Aina Basso har skrevet et nydelig blogginnlegg om boken som også har en link til et NRK-portrett av Bodil Cappelen. Det finner du her .

Boken anbefales på det varmeste!
God bok!

Ingvill Solberg - Den yngste

Jeg er glad i lyrikk, men det er desverre altfor mange diktsamlinger jeg aldri finner rytmen med. Av de norske er det Åse Marie Nesse som er favoritten, og noe av Stein  Mehren. De siste årene har det vært et savn - ikke å finne norsk lyrikk som jeg leser om igjen og om igjen, helt til jeg kan lange og korte dikt utenat "by heart" som det heter.     

I dag fikk jeg diktsamlingen til Ingvill Solberg i posten. Jeg har lest litt av hun før - på bloggen hennes, og trodde jeg var forberedt på det som kom. Men det var jeg ikke. Dette er en diktsamling som bringer gamle følelser tilbake - vissheten om at jeg har fått en liten skatt inn i huset. Kjære venner, hvis dere skal lese en diktsamling i år så er det denne. For deg som aldri har lest dikt før, og som tror at du ikke kan like lyrikk: dette er boken du skal lese. Det er så vakkert, akk så vakkert, så nært og så eksistensielt at det er grenseløst.

Solberg skriver om søsken. Hun er åpenbart den yngste, gitt tittelen på samlingen. Jeg er selv eldst, og har to søstre. Den ene er født like etter meg, den andre ble født da jeg selv var blitt ungdom. Jeg kjenner oss igjen, alle tre. Den yngstes betraktninger og fortolkninger av det de eldste forteller. De to, ikke så ulik i alder, og den sterke følelsen av symbiose. Samholdet mellom søsken, så sterkt og så skjørt på en og samme tid. Her er et av dem som gikk rett i hjertet på meg:

Jeg sover i min søsters seng, og prøver å puste

i takt med henne. Min søster har andre drømmer

enn meg, og kjenner ikke mine drømmer.

Når vi blir større, skal vi ha hvert vårt rom. Når vi

blir voksne, skal vi ha hvert vårt hus. Når vi dør,

skal vi ligge i hver vår grav.

(...)

Og dette:

(...)

Alle trodde min søster var yngst.

Så kom jeg. Min søster

sto i øyehøyde med  meg der jeg lå

i glassenga på barselavdelingen.

Det første ordet jeg sa

var min søsters navn.

Jeg syntes det er vanskelig å sette ord på de følelsene slike dikt frembringer. Forholdet mellom søsken er så nådeløst hudløse, og man er så tett, vil så gjerne være så tett. Det er noe sørgelig over at søsken slutter å bo sammen, at de stifter egne familier og at mange fjerner seg fra hverandre. Søsken er noen av de personene som preger en mest her i livet, og når jeg leser diktene trykker det på en nerve. Savnet etter det som var, som aldri skal komme tilbake, men som allikevel er der -men i en annen form.

I et av diktene skriver Solberg om en jente som står og venter på bussen. Jeg tenker ofte, når jeg selv venter på bussen, at det nesten ikke er til å tro at alle de andre som venter på bussen har et liv som er like mangesidig, fylt med gleder, lykke, skuffelser og sorger, som mitt eget. At de betyr noe for noen, og at noen betyr noe for dem:

Om morgenen står jeg opp

og går til bussen. Jeg varmer ansiktet mitt

i skjerfet. Jeg kunne ha vært hvem som helst

som er ute i den kalde morgenen.

Dette er en diktsamling som skal deles. Jeg skal gi en hver til mine søstre, og en til min mor. Når jeg tenker meg om er dette en bok som venninnnene mine også fortjener. Og min egen: jeg får kjøpe meg et reserveksemplar, for denne kommer jeg til å lese igjen og igjen, slite den ut, til jeg kan den "by heart".

Imperativ anbefaling: løp og kjøp!!

God bok!

PS. Tusen takk til Gyldental og Lille Søster som sørget for at akkurat dette eksemplaret kom dit det hører hjemme!

Jeg satte mitt håp til verden - Cathrine Grøndahl

Cathrine Grøndahl har skrevet en nydelig diktsamling. Den tematiserer det å bli foreldre, og det å bli mor. Dette er en perle - og det er helt utrolig sterkt å kjenne på de følelsene Grøndahl beskriver. Et omhandler frykten som det å få barn innebærer:

Jeg vil aldri si høyt at du er

en engel

av frykt for at du virkelig skal bli en

To ganger har jeg sagt

faen ta deg

Og da kom virkelig fanden sjøl

og tok strupetak

Ikke på deg, men på meg

Dette er en diktsamling fylt av følelser, fortvilelse, angst og kjærlighet over det utrolige underet det er å få barn.

Anbefales!!

God bok!

Barske Børnerim

KariE på leselistami har skrevet om Barske Børnerim og på oppfordring siterte hun ett som min kjære svigerfar alltid deklamerer etter en lang god tur i skogen når kurven er full av sopp. Jeg kan ikke dy meg til tross for at soppsesongen desverre er over. KariE har flere på siden sin. De er fornøyelige!!

*
Godt gammelt Husraad.
Plukker i Skoven du ukendte Svampe,
saa lad først Lillebror smage derpaa.
Dersom han dør under Skrigen og Krampe,
saa bør du selv lade Svampene staa.
Og hvis der ingenting sker med den Lille?-
Tja, saa gik den Portion Svampe til Spilde!
*

God førjulshelg!

Boken finnes på antikvariater - men også i ny utgave.

Åse- Marie Nesse

Legg ikkje ditt liv i mi hand

Legg ikkje ditt liv i mi hand
om min kjærleik er svar
min kjærleik er også eit rop
i motvind
-
legg ein blom i mi hand
ein tusenfryd i dag
ein tistel i morgon
og den lækjande urt
som veks av tårer
-
legg ein fugl i mi hand
ein pjusket liten fugl
så stryk eg han vakker
og lærer han å flyge:
Kom tilbake når du vil
-
legg di hand i mi hand
så er vi sterke saman
så er vi svake saman
så er vi saman
-
men tyng meg ikkje ned
med din kjærleik
legg ikkje ditt liv i mi hand
lev sjølv

-
"og ingenting går tapt. Dikt i utvalg"

To - Scener fra et kunstnerekteskap. Märta Tikkanen

Märta Tikkanen har skrevet en nydelig bok om ekteskapet sitt med Henrik Tikkanen- Hun har tidligere beskrevet forholdet i diktsamlingen Århundrets kjærlighetssaga - som hun fikk Nordiske kvinners litteraturpris for i 1979.

De var gift i over 30 år, og i boken beskriver hun det meget turbulente forholdet dem i mellom. Henrik Tikkanen hadde store alkoholproblemer, han var ekstremt selvopptatt og hensynsløs. Dette gjorde livet svært vanskelig for resten av familien.

Märta Tikkanen har blitt beskyldt for å være for selvutlevernde, uten tanke på barn og mann. Jeg støtter de som ikke er enig i denne kritikken. Boken er en varm skildring av et sterkt forhold mellom to mennesker som lider, både under Henriks individualisme, men også under den sterke kjærligheten mellom ektefellene.

Dette er en flott bok å lese i juleferien, og for alle som er glad i lyrikken til Märta Tikkanen gir den et fint innblikk i bakgrunnen for lyrikken hennes. Anbefales varmt!

God bok!

Bildet lastet ned fra hoffleverandøren min - den beste norske internettbokhandelen: haugenbok.no

Tomas Tranströmer

Stationen

Ett tåg har rullat in. Här står vagn efter vagn,

men inga dörrar öppnas, ingen går av eller på.

Finns några dörrar ens? Därinne vimlar det

av instängda människor som rör sig av och an.

De stirrar ut genom de orubbliga fönstren.

Och ute går en man längs tåget med en slägga.

Han slår på hjulen, det klämtar svagt. Utom just här!

Här sväller klangen ofattbart: ett åsknedslag,

en domkyrkoklockklang, en världsomseglarklang

som lyfter hela tåget och nejdens våta stenar.

Allt sjunger. Ni skal minnas det. Res vidare!

Tomas Tranströmer

Samlade dikter 1954 - 1996

Albert Bonniers Förlag