Reisemagasiner - anbefalinger

Det finnes masse reisemagasiner på markedet, noen kan kjøpes hos Narvesen, noen kan bestilles direkte fra magasinets nettside. Bladkongen.no tilbyr abonnementer, men jeg anbefaler å bestiller direkte selv, det er i noen tilfeller halve prisen eller bruk zinio (se lenger nede).

Reisemagasiner skal ideelt sett informere, gi kunnskap om destinasjonen, inspirere og være til hjelp. Lesern skal kunne lese magasinet og få reisetips til steder de kanskje ikke i utgangspunktet hadde tenkt å reise til, eller tips om et sted de ønsker å reise.

I Norge har vi flere norske magasiner. Tre av disse er Vagabond, Reis og Reise og Ferie. De to siste er helt greie, men har litt varierende kvalitet - de er litt ukebladaktig, Vagabond er  bra. Jeg syntes av og til det er litt "internt", det er ofte de samme som skriver og de skriver ganske mye om seg selv og sine turer. Greit nok det, men jeg kunne ønske meg et litt større mangfold av skrivende vagabonder (det virker ikke helt enkelt å få noe inn der, men jeg har ikke forsøkt på "ordentlig" enda). Men de er gode på å variere reisemålene og det finnes noe for enhver smak. Jeg abonnerer på Vagabond og finner vanligvis gode og interessante tips der. Helge Baardseth er flink til å bruke litterære referanser, han hadde blant annet skrevet en side om Hemingway i et av de siste numrene som har kommet ut.

Det finnes masse internasjonale reisemagasiner. Jeg skriver om de jeg selv leser og kjenner godt - har du tips om et reisemagasin som du mener er veldig bra er det supert å få det inn i kommentarfeltet.

National Geographic Travel er en av mine favoritter. Fantastiske bilder, høy tekstlig kvalitet og mange spennende destinasjoner. På samme måte som National Geographic er det gode artikler som tilbyr det lille ekstra til oss lesere. Et annet bra blad er Lonely Planet sitt reisemagasin - det eneste jeg har å utsette på det er papirkvaliteten og at det ligger litt for nært reiseguidene tekstmessig. Men det er spennende destinasjoner og de er flinke til å bruke leserne. Lesere anbefaler sine destinasjoner og sender inn bilder. Det er bra! De legger ved små lommeguider i noen av utgavene og de er gode.

AFAR er et amerikansk reisemagasin som også er veldig bra. Det skiller seg litt fra de to andre fordi det har mye god fokus på USA, særlig i småspaltene. Hovedreportasjene er fra hele verden. Det er kanskje den amerikanske søsteren til Vagabond - liten stab, mange av de samme stemmene som går igjen og veldig bra - også for de leserne som ikke nødvendigvis hele tiden ser etter de neste reisemålene.

Jeg har papir-abonnement på Vagabond, Lonely Planet og National Geographic. Egentlig er det litt unødvendig, jeg har funnet en god nettside som selger magasiner som du kan lese på PC og Ipad. Hold deg unna Bladkongen og forsøk heller Zinio.com - da kan du handle de bladene du ønsker deg - også mange enkeltnumre. Jeg har for eksempel lastet ned Dream Trips fra Lonely Planet. Jeg betaler ca 120 kroner for et abonnement på AFAR, og i snitt 30-40 kroner for enkeltutgaver på feks GEO (et tysk og ok magasin, men kjøp enkeltnumre, ikke ta rubbel og bit). Disse prisene er under det halve av papirutgavene.

Oppsummeringen blir som følger: Vagabond er det mest oppdaterte og jevnt gode norske reisemagasinet. Jeg anbefaler pairutgaven - jeg har ikke funnet nettutgave - det betyr at hvis de har en elektronisk utgave er den altfor lite synlig, man finner det ikke. Det er et godt blad å bla i, mange ganger. Anbefales også som gave, ingenting er som å få et abonnement på et blad du ikke har tatt råd til å spandere på deg selv. Det koster 339 for et år, 599 for to år og 799 for tre år.
Se litt på Reis og Reise og Ferie, det er mulig det passer bedre for ditt behov.

Av de internasjonale magasinene jeg har sett på er National Geographic Travel og AFAR de jeg liker best. AFAR har jeg på IPadet - det eneste som ikke er bra er at jeg må være online for å lese det. Av en eller annen grunn får jeg ikke flash reader på IPadet, antageligvis er det en god grunn for det. På PC skal det være mulig å laste det ned og lese off line. Lonely Planet? Jo - det er bra, men med mindre du ønsker å lese det hver måned kan det lønne seg å kjøpe enkeltutgaver gjennom Zinio.


God lesning og god tur!

Enfoldige lesere

Har du hørt om Cecilie Naper? Hun er førsteamanuensis ved biblioteksstudier, Høgskolen i Oslo. Hennes felt er noe så spennende som lesevaner. I siste utgave av Nytt Norsk Tidsskrift har hun en spennende artikkel om norsk litteraturpolitikk og norske lesevaner. Den heter "Fra mangfold til enfold" og bekrefter det mange av oss har tenkt i det stille.

Cecilie Naper viser at de nye finansielle rammene for litteratur i Norge (fra 1999)har ført til at folk i større grad leser krim og spenning, på bekostning av det mange av oss bokbloggere betegner som god skjønnlitteratur. Årsaken er at bransjen prioriterer "børs" - altså litteratur som kan gi mye penger i kassen. Denne litteraturen er breddelitteratur, kan selges overalt (som feks i kassen på Rimi), og har mange kjøpere.

At nordmennes samlede kulturelle kapital er nedadgående er nedslående - den var ikke i verdenstoppen i utgangspunktet. Enda en grunn til å blogge om variert og god litteratur - et lite bidrag i forsøket på å snu enfoldet tilbake til mangfold!

Samtiden nummer 5

Siste Samtiden landet i postkassen i går. Det handler om kapitalisme og ulike bidragsytere kommer med sine synspunkter. Både venstre og høyresiden får taletid. Høyre-siden er representert av Kristin Clemet. Hun har tidligere klaget over at alt som skrives i Norge er venstrevridd, men jeg syntes hun har fått mye taletid de siste årene. Både i Morgenbladet og i Samtiden.

Artiklene var informative nok, men jeg syntes dette nummeret var litt kjedelig. Ideologiske artikler blir gjerne det, det blir litt lite spenst over det. Catrine Sandes er en utmerket redaktør, men jeg syntes at numrene har variert veldig mye med hun som ansvarlig. Det var litt mer fres over Hans Olav Åmås, spør du meg. Han klarte å sette ting på dagsordenen på en sånn måte at det ga gjenklang i offentligheten. Men jeg får finlese litt, det kan hende jeg klarer å presse litt xtra ut av sitronen.

I tillegg til en overdose ideologi, var det en fotoserie fra Gaza. Det er ufattelige lidelser som vises i bildene. Jeg forstår ikke at vi ikke bare gjøre rent bord, går inn - bygger opp igjen Gaza, presser Israel i kne og får bort både muren og alle de andre overgrepene. Og jeg forstår ikke hvorfor Sandnes prioriterer en diskusjon om kapitalisme: det burde være tid for et fyldig nummer om menneskerettigheter og folkeretten. Mine forventninger til Samtiden er at det er et politisk aktuelt tidsskrift som evner å sette dagsorden. Og for å være ærlig er jeg litt mettet av både høyre- og venstresidens retorikk om penger og fordeling i verdens rikeste land. Men - så lenge vi ikke betrakter oss som en del av verden, men verdens navle kan vi kanskje ikke forvente de helt grunnleggende diskusjonene om menneskeverd og menneskerettigheter.

Loft - The Nordic Bookazine

Her om dagen kom jeg over ett eller annet snålt som kan se ut som et tidsskrift, men tittelen bookazine betyr antageligvis at det ikke er magazine men ett eller annet mellom tidsskrift og bok. Det er et svært, tungt "blad", med mange sider. Jeg kjøpte med meg et eks til den nette sum av 125 kroner for å se hva dette var. På hjemmesiden står det at dette er et bookazine for den nordiske leser. Sosialdemokratene som har det gode demokratiet, som er miljøbevisste og opptatt av livstil og politikk. (!!) Hm.

Bladet syntes å henvende seg til den kulturelle middelklassen og har artikler om kunst, arkitektur, design, reising og kultur. I tillegg er det artikler om fimaer (!!) og politiske portretter. Jeg fikk med meg vårnummert fra 2008 (hvorfor selges det enda?) og Nelson Mandela er dette nummerets portrett. (I tillegg har de et portrett av Stordalen - han popper søren meg opp overalt - få han bort!!) Kulturbiten handler om den nye norske operaen.

Begrepet Bookazine gjør meg litt skeptisk - det virker ikke helt gjennomtenkt, og ved litt lesing virker ikke sammensettingen av innholdet helt gjennomtenkt heller. Arkitektur- og designdelene er gode og informative, men hva gjør Mandela her?? Legitimeres bladets innhold og leserne ved at man dæsjer litt politisk korrekt tekst? Og hva er poenget med å skulle gi en miljøprofil til et blad som først og fremst er fylt med reklame for forbruksvarer i øvre prisklasse?

Dette er et ok blad for dem som er opptatt av skandinavisk design. Det er et typisk coffeetable-magazine, og kan leses uavhengig av tidligere numre. Men bookazine? Jeg har lett med lys og lykte - det står ingenting om litteratur i det nummeret jeg har. Dog står det litt om litteratur i Editors note på hjemmesiden for kommende nummer (The pleasure of reading) så det betyr kanskje at de skal fokusere litt på litteratur - hvem vet?

Anbefales i kraft av å fremstå som en kuriositet.

Weekendavisen

Etter et lengre stopp har jeg begynt å abonnere på Weekendavisen igjen. Det er Berlingske Tidene som har denne supre ukeavisen, søsteren til Morgenbladet her hjemme. Opplaget til Weekendavisen er på hele 60.000, men i aviseverden regner man ikke kun opplag - men også lesere. Omregnet fra opplag til lesere havner Weekendavisen på imponerende 280.000 lesere. Minst 10 % av faste abonnenter bor utenfor Danmark.

Weekendavisen er det Morgenbladet antageligvis ønsker å være, men avisene representerer i følge en (ganske så unyansert og kontroversiell) kritiker to ulike kulturer. Jeg syntes noe av hovedforskjellene mellom de to er at Weekendavisen er bredere, mer profesjonell, kontinental og mer objektiv. Kultur og boksidene i Weekendavisen er flere hakk over Morgenbladet, i den forstand at Morgenbladet ofte skriver introverte bokanmeldelser om bøker som ikke bare er utenfor mainstream, men også for sære for de fleste. Weekendavisen intellektualiserer ikke så åpenbart som Morgenbladet.

Olav Anders Øvrebø skriver på sin blogg i et innlegg fra 2002 at Weekendavisen klarer å fange unge lesere på en unik måte - hele 30% av leserne er under 30 år. I følge Øvrebø er forklaringen på denne høye andelen unge lesere blant annet måten Weekendavisen henvender seg til leserne på. Mye å lære for norske aviser med andre ord.

Weekendavisen er en fornøyelse å lese, med fin estetisk utforming, et godt format og interessante vinklinger på nyheter, politikk, vitenskap, kultur og litteratur. De har klart å få noen av de beste skribentene med de beste pennene! I utgangspunktet er Politiken min favoritt i avisverden, men fordi det er en dagsavis ender man med lørdagsutgaven på mandag og søndagsavisen på tirsdag - skikkelig nedtur. Jeg har abonnert både på fredag, lørdag, søndag - og på Politiken Weekly (rettet mot lesere i utlandet med sammendrag av ukas begivenheter), men har altså landet på Weekendavisen som det beste alternativet. Så Politiken er høydepunktet på turer til eller via København - eller hvis jeg finner en fersk utgave hos det som før het Narvesen.

Et halvårsabonnement på Weekendavisen koster 910 kroner pluss porto, ca 17 kroner pr. avis. For en titt på nettsidene se her.

Anbefales!!

Weekendavisen har etikketten Tidsskrift - dette medfører faktisk riktighet - etter Eus nye regler om at avisstøtte krever minimum utgivelse 5 dager i uken måtte Weekendavisen omdefineres.

Intelligent life

En av mine beste venner har tatt konsekvensen av at jeg er en tidsskrift og avis-junkie og ga meg Intelligent Life - lifestyle with substance til jul. Magasinet gis ut av The Economist. Sistnevnte abonnerer vi på fra før, men det gir meg hodepine at den kommer så ofte, 1 gang pr. uke, og jeg får aldri tid til å lese skikkelig før det ligger et nytt eks i postkassen. Jeg har derfor måtte begrense meg til å lese bokanmeldelsene, stillingsannonsene og nekrologene i Economist. Intelligent life kommer hver tredje måned, og det lover for at jeg faktisk kommer meg gjennom hver utgivelse.

Jeg bruker alltid litt tid før jeg blir kjent med et nytt tidsskrift. Det er som regel pågående debatter og en spesiell sjanger for det enkelte bladet, og først etter et par nummer vet jeg om dette er noe jeg virkelig liker. Men dette ser lovende ut. De skriver om film, bøker, arkitektur, historie (i dette nummeret er det om nissen) og generelle samtidskulturelle fenomener. Bladet har kjempefine bilder og fin estetisk utforming.

For en titt sjekk denne nettsiden!!

Samtiden

Samtidens siste nummer (4-2008) landet i postkassen i dag. I dette nummeret er det flere gode artikler. Spesielt Anne Hege Simonsen om det å stenge andre ute ved å sette opp murer: Skriften på veggen og Jonathan Littell (han med De Velvillige - jeg prakket boken på min kjære som anbefaler den varmt) som skriver om Georgia.

Det er en litt snål artikkel av Marina Hobbel, om arbeidsinnvandring, og hun skyter til høyre og venstre uten at jeg helt får tak i hva hun egentlig forsøker å si. Men hun får frem at nordmenn er naive godfjotter som utnytter de stakkarene som måtte være så uheldig å komme til landet. Stakkarene er alle de som tar jobbene nordmenn ikke vil ha, og hun lister opp flere jobber som jeg selv hadde i åresvis. Hobbel er selvsagt en av de som har hatt et tøft møte med Norge da hun flyttet hit fra Øst-Europa. Hvis andre har lest denne tar jeg gjerne en diskusjonsrunde på hva som egentlig står i denne artikkelen. En ting er sikkert: Hobbel er sint, bitter, unyansert (?) og retorisk aggressiv. (Stakkars Knut Bergem som får det meste av skytset - han som må være en av landets mest sympatiske og oppegående menn)

Så er det Willy Pedersen, mannen som aldri skuffer, han skriver som en gud og denne gangen er det om røyking. Han viser hvordan røykere har blitt en lavstatuskaste - noe vi visste fra før - men med orginale vinklinger. For en tidligere røyker, nå rekreasjonsrøyker og med et snusmønster som er en tømmerhogger verdig, er dette den mest interessante artikkelen. Avslitningsvis er en novelle av Ingvild H. Rishøi. Den er mektig og kommer til å sitte lenge i magen.

Hvis du er periode-Samtider og ikke fast abonnent er dette et nummer som anbefales!

Bilde lastet ned fra Samtidens sider - siden for dette nummeret er enda ikke lagt ut, så vi får nøye oss med forrige nummers forside

Sopp og nyttevekster

I dag fikk jeg siste nummer fra Sopp- og nyttevekstforbundet og det er en fornøyelse hver gang. Bladet er for medlemmer i forbundet og for soppelskere som ikke er medlem - her er adressen:
http://www.soppognyttevekster.no
Bladet er kjempebra, både hva gjelder bilder, artikler og tips. Både sopp og nyttevekster får grundig dekning, så hvis du vil forsøke å farve garn med sopp, prøve å koke te på røtter eller finne ut hvilke sopper du kan spise - ja da er dette bladet for deg!
Eller hvorfor ikke gi bort et abonnement til en soppfantast til jul?

Bilde av steinsoppen er lastet ned fra klubben sine sider - kan også kjøpes som postkort

Prosa

http://www.prosa.no/

Norges største litteraturtidsskrift.

New York Review of Books

http://www.nybooks.com/

Gode anmeldelser om skjønnlitteratur, samtidslitteratur, politikk m.m.

The believer

http://www.believermag.com/

Amerikansk magasin for litteratur. Startet av blant andre det hippe forfatterparet Vendela Vida og Dave Eggers.