LP/Cappelen Damm - Opplevelsesreiser

Coffee table books fra Lonely Planet er i en klasse for seg, og nå har Cappelen Damm publisert flere av disse på norsk. Undertittelen på denne er "Vår spektakulære verden" - og det er de virkelig fine turene og stedene som presenteres i boken. Boken er inndelt i ni tematikker; Til fots, Dykking, På to hjul, Høyt og lavt, Klatring, På is og snø, I dyrenes verden, Til vanns og På fire hjul. Under hver og en av disse presenteres et utvalg av de fineste og mest spektakulære turene du kan ta.

Jeg har lenge hatt lyst til å gå den lykiske ruten i Tyrkia, og i boken er den en av mange turer du kan lese om. Eller hva med stryksurfing på New Zealand, Jeep langs Pamir Highway eller pandaer i Kina? Felles for alle stedene og turene som er omtalt er kart over turen, høydepunktene. en faktaboks med distanse, reisens varighet, når det er best  å reise og lenke til nettsteder som gir gode tips. I tillegg er det god informasjon om litteratur om stedet, under overskriften Fra lenestolen.

Boken har nydelige bilder, god papirkvalitet og er en skattekiste av forslag til opplevelsesreiser over hele verden. Jeg har tidligere blogget om boken Verdens viktigste av Riisnæs og Hatlem - den er så dårlig at jeg ble fornærmet da jeg leste den. Opplevelsesreiser er helt i andre enden av skalaen: den er helt ypperlig. 26 profesjonelle vaganbonder har bidratt, og det er lagt mye arbeid i boken. Den har et godt register, dekker mange av de mest spennende destinasjonen i verden og en egen innholdsliste over kontaktadresser for de uliek tematikkene (alt fra new Zealand Alpine Club til British Hang-gliding and Paraglading Association).

Anbefales på det varmeste til alle drømmere, og et må-ha for deg med reisefot.

God bok!

Ut på tur - litteratur om og fra Marokko

Jeg har vært på bloggtur til Marrakech. Turen var organisert og betalt av Sahara Experience og Visit Morocco. Jeg søkte om å få delta via www.norskereiseblogger.no. 
Dette er en blogg som i tillegg til å blogge om egne turer også har samlet mange norske reiseblogger på siden sin.

Jeg var den eneste kombinerte reie og bokbloggeren i gruppen. Vi har forpliktet oss til å legge ut et antall blogginnlegg fra turen - noe som ikke er noe problem, det er mer enn nok å ta av. Jeg starter ut med å presentere god litteratur fra og om Marokko, litteratur som kan gi en ekstra dimensjon til turen for dem som tar den.

Marokko er "det nye Baltikum" i betydningen en destinasjon mange kommer til å reise til. Det tar 5 timer å fly dit, Norwegian flyr direkte fra Oslo. Marokko er inngangsporten til Afrika, og et utrolig mangeartet og spennende land. Faste lesere vet at jeg var der i julen, og at det var med stor begeistring vi besøkte Marrakech som lenge har stått høyt oppe på ønskelisten. Marokko er et land man forelsker seg i, det er eksotisk, har gode temperaturer, fine mennesker og god mat. Sist, men ikke minst, er det et shoppingparadis. Tine K og andre kjente designere er mer enn inspirert av Marokko, hun har mer eller mindre kopiert direkte fra Marokkansk design.

Marokko har fasinert reisende over lang tid, og en av de beste bøkene fra Marokko er One year in Marrakesh av Peter Mayne. Han er engelskmann, oppvokst i Asia, reiste til Marrakech på  slutten av 20-tallet og boken er basert på dagbøkene han skrev under oppholdet. Det som er fasinerende er både at Marrakech er så lite endret fra han skrev det og at han klarer å fange den typiske Marrokanske stemningen i boken. Han leier hos private, holder seg unna de andre turistene og får mange marokkanske venner. I løpet av oppholdet forstår han mer og mer av de lokale skikkene og tradisjonene, og gir leserne gode referanserammer for å forstå mer av dette eksotiske landet.

En annen bok som er bra er Marrakech, trough writers eyes. Foruten Peter Mayne møter vi gode forfattere som Elias Canetti, George Orwellog Edith Wharton. Det finnes en rekke andre tilgjengelige titler, blandt andre Morocca that was av Walter Harris og Lords of the Atlas av Gavin Maxwell. For deg som vil ha en litt lettbeint, halv-krim og ny bok er Lulu in Marrackesh av Diane Johnson et alternativ.

Reiseguidene som fungerte best for meg var Select fra Marokko og Lonely Planet sin guide. Det lønner seg også å ta med et kart over Marrakech og over hele Marokko for deg som tar det meget gode valget å reise i større deler av landet.

Jeg kommer tilbake med flere innlegg om Marrakech, blant annet om hvor vi var, gode restaurant tips og hvordan du kan skreddersy din egen tur med hjelp av byråene som organiserte turen for oss. Til dess: god lesing og god planlegging!

Du kan følge de andre bloggerne i bloggrullen min, og/eller gå på instagram #marokko2014

Matt Gross - The Turk who loved apples. Losing my way around the world

Matt Gross er reiseskribent og har i en årrekke skrevet for reisemagasiner som Lonely Planet og AFAR, og han hadde i mange år spalten The Frugal Traveler for New York Times.

Boken er en memoir fra hans lange liv som reisende. Reisen starter i Vietnam, hvor han bodde året etter han var ferdig med college. Han tar oss med jorden rundt og deler generøst opplevelser, tanker og møter. Ikke minst introduserer han oss for den kulinariske reisingen.

Boken er en skattekiste av gode reisehistorier, sladder fra reisejournalist verden og små dykk ned i de ulike kulturene han besøker. Han byr i tillegg på mange tanker som reisende ofte møter på reise, som for eksempel møtet med fattigdom, hvordan takle kulturelle ulikheter og hvem man er når man reiser.

Matt Gross er amerikansk og han er, noe steretypt sagt, typisk amerikaner. For mange europeere er verden nærmere enn for amerikanere. Vi i Skandinavia har for ekesempel mer fokus på verden i skolens pensum, vi er et mindre land og derfor mer påvirkelig for globale svingninger og vi har en annen måte å forstå oss selv i verden på. Han er mann - noe som preger reisebeskrivelsene, det er fremdeles slik at menn kan oppleve verden på en annen måte en enslige, reisende kvinner. Hans amerikanske verdensbilde blir veldig tydelig når han diskuterer forskjellen på en turist og en reisende, en distinksjon som også Theroux og Kapuscinski er opptatt av. Jeg er uenig med at dette er en fruktbar og hensiktsmessig distinksjon, og ser på det som en konstruksjon profesjonelle reisende gjør - antageligvis for å distansere seg fra det faktum at mange reiser og har lignende opplevelser og erfaringer som dem selv. Det er åpenbart at det finnes mange forskjellige typer reisende, men jeg vil hevde at opplevelsen i seg selv ikke trenger å være bedre, renere eller mer ekte, fordi man reiser mye. Å reise, som Gross også bruker tid på å diskutere i boken, kan skje på mange måter. Noen av de mest spennende reisende man tar er ikke de fysiske, men de litterærer, lesingen av en god bok og møtene vi som lesere kan ha med andre virkeligheter enn vår egen. Og - etter å ha lest Gross' bok, tenker jeg at den reneste form for reise kanskje ikke er den reisen, eller de reisene, den profesjonelle reisende tar. Kan man være profesjonell vagabond? Jeg er usikker på om dette ikke er to begreper som ligger i grensen til å utelukke hverandre. Jeg liker det han skriver om den meningsløse sight seeingen den reisende føler seg forpliktet til å ta, og hans tanker om å reise for å se det daglige, ikke kun det ekstraordinære.

Uansett, det er en knallbra bok, en reise inn i Matt Gross' spennende liv som profesjonell reisende. Anbefales for alle som har reisefot, uavhengig av hvor reisen går.

Matt Gross er i dag web-redaktør for Bon Appetit.

God bok og god litterær eller fysisk reise!

Guy Delisle - Pyongyang. En tegnet og meget begrenset reise i Nord-Korea

Fransk-kanadiske Guy Delisle blir sendt til Nord-Korea for å lede et animasjonsprosjekt. Koreanske animatører er billig arbeidskraft og legger siste hånd på arbeidet som er utført i Frankrike, før det er klart for produksjon. I dagens medievirkelighet blir klassikere for barn gjort om til filmer og TV-serier, og som Delisle skriver i boken: "På denne måten slipper ungene å lese albumene, og de fleste tror for eksempel at TinTin egentlig er en TV-serie". Delisle har en godt penn og et skarpt, ironisk blikk, noe som gjør at denne boken er fantastisk lesning.

Gode tegneserier, kombinert med treffende kommentarer, kan være litterære tungvektere. I boken gis et levende bilde av Nord-Korea, han stiller spørsmål om hvordan et styre som dette kan opprettholdes og han beskriver de sosiale og menneskelige konsekvensene ved diktaturet. Folketomme og mørke gater og restauranter, frihetsbegrensningene, behovet for å vise frem det perfekte Nord-Korea og mekanismene dette styret fører til, er alt glimrende beskrevet.

Nord-Korea er et land som er bygget på frykt og terror, både innad og utad. I disse "krigs-hissende" tider, med Nord-Korea som en sentral aktør, er dette en bok som bekrefter forestillingene om landet, samtidig som Delisle klarer å få frem noe av psykologien i det som skjer på mange plan.

Dette er noe av det beste jeg har lest i tegneserieformat, og en bok som både underholder, setter igang tenking og gir et spark både til høyre og venstre. Boken har også stor underholdningsverdi og er en fornøyelse å lese fra første til siste side. Anbefales på det varmeste!

Youtube har en ok snutt om boken, den kan du se her:

God bok!

Reiseguider Beijing og Kina

Kina er et enormt stort land med veldige variasjoner. Før turen til Beijing skaffet jeg meg to guider om Kina, tre om Beijing og jeg lastet ned appen Stay.com. Sistnevnte var uten tvil den mest nyttige da jeg sto på gaten i Beijing. Men - den ville ikke vært fullt så nyttig uten å lese guidene i forkant.

 Aschehough har en bok det som kanskje er ment som en serie - det håper jeg det blir - og foreløbig får du kun Kina. Det er en meget bra god bok, tematisk delt inn i emner som transport, serverdigheter, byliv, spise og bo, kart og planlegging med mer. Boken byr på en fyldig introduksjon til Kina og den er glimrende. Dog før turen. Den veier 0,9 kg og var helt håpløs å bære med seg rundt. Den fungerer kanskje enda bedre hvis du skal reise rundt i Kina, men selv om den har mye bra om Beijing er den for tung til å putte i sekken når du trasker gatelangs.



Gyldendal Kina er også veldig bra, særlig for deg som reiser med barn og ungdom eller for dem som liker mye bilder og ikke fullt så mye tekst. På samme måte som Aschehough sin bok er den altfor tung til å putte i sekken når du er på gaten i Beijing, men ypperlig når du forbereder reisen. Hvis du skal reise rundt i Kina er denne kanskje et alternativ, men det er mulig den blir for lite omfattende. Du kan eventuelt supplere med Aschehough's Rett På Kina - eller med Lonely Planet og/eller Rough Guide.












Guidene jeg hadde med meg om Beijing var for overfladiske. De fungerer godt i europeiske byer, men du må for all del ikke reise med kun disse byguidene. Det står next to nothing sammenlignet med hva du ønsker å vite når du først har kommet deg hele veien til Beijing.

 Gatelangs Beijing fungerte bra, det er kart til de ulike bydelene inkludert en liten tekst om utvalgte serverdigheter i den enkelte bydel. En storpart av gater og steder har både bokstaver og kinesiske tegn - det kommer godt med når du spør en kineser etter veien. Gatelangs veier ingenting og er ideell å putte i vesken eller lommen.

 Nå har jeg forsøkt Turen Går Til guidene utallige ganger. De er grei nok, men ikke mer enn det. De veier det samme som Lonely Planet byguidene og hvis du har ambisjoner om å få mest mulig ut av oppholdet må du ikke finne på å kun ta med deg Turen Går Til. Disse må suppleres!






Det som uten tvil fungerte best i Beijing - "on location" - var Lonely Planet. Det viser seg gang på gang at LP-folkene er seriøse, dyktige og at de kan reise. Hvis du kun skal til Beijing og må velge en guide er dette guiden du skal ta med deg. Den veier lite, har et handy format og er spekket med informasjon. Jeg lastet også ned den geniale appen Stay.com før jeg reiste. Den kan du bruke offline når du har kommet frem. Den har blant annet et interaktivt kart som virker selvom du har av all roaming og alt som sprenger telefonregningen når du kommer hjem. OG - du får kartet opp med vanlige bokstaver og kinesiske tegn. Saved my life!


Med Stay.com laster du ned alt du vil besøke og lager egne guider, du har stay.com sine egne guider og du har venners guider. Det er intet mindre enn fantastisk. Stay har masse destinasjoner og det blir hele tiden flere, jeg er i full gang med å gjøre klar appguiden min for Paris-tur og jeg har selvsagt lastet ned guiden for Oslo.

God tur til Beijing!

Andrew McCarthy - The longest way home

Mange av bloggleserne husker filmen St Elmo's Fire. Andrew McCarthy spilte en av hovedrollene i filmen som ble en kjempesuksess. Filmen handler om den turbulente ungdomstiden og er spilt inn på 80-tallet. Vi elsket den! Pretty in Pink er en av de andre store filmene han har spilt i.

McCarthy er født i 1962. Han arbeider som skuespiller, regisør og skriver reisereportasjer for National Geographic Traveler. I 2010 vant han prisen for beste reiseskribent, i The Society of American Travel Writers. Ikke dårlig - og nå har han kommet med bok.

Undertittelen på boken er One man's quest for the courage to settle down. På bokomslaget skriver Elizabeth Gilbert (Eat, Pray, Love) følgende:

"McCarthy ponders some of the biggest and most frightening questions surrounding intimacy. There is much to be learned, and much to be admired, in this elegant, thoughtful story".

Utgangspunktet er altså at vår venn McCarthy i følge seg selv har et tilknytningsproblem. Til tross for at han har to barn med D (det er det hun heter i boken) våger han ikke gifte seg. De bor sammen, han reiser mye, de har utfordringer i forholdet på lik linje med de fleste av oss, men han lager ganske mye oppstyr rundt sin egen unnvikenhet og motstand mot sosiale konvensjoner og small talk. Dette er en mann som liker seg best alene. Jeg blir litt usikker på om det er en så big deal som han selv mener, men det er viktig å ta prosjektet hans på prosjektets premisser, så ok. Han kvier seg for å gå inn i et juridisk, forpliktende forhold (to barn er mye mer forpliktende etter min mening, men det får så være).

McCarthy forteller i boken om steder han reiser, opplevelsene sine og hva han tenker - hele tiden i forhold til hvem han er, bakgrunnen sin og hvordan han opplever seg selv som menneske. Det hele er veldig "amerikansk" og det mest interessante er ikke at han reiser hjem og til slutt blir en gift mann, men den filosoferingen han gjør over det å reise. Om å reise skriver han blant annet:

 (...) I began to travel, not for work, but for travel's sake. (...) When ever I would tell people that I was going off to some trip or another, I was met with remarks like, "Oh, tough life", or "That's rough". Even good friends reacted with outright hostile envy - "Must be nice", they often said. I used to try to explain  and justify my travels. It was pointless. Travel - especially by people who rarely do it - is often dismissed as a luxury and an induligence, not a practical or useful way to spend one's time. People complain, "I wish I could afford to go away". Even when I did the math and showed that I often spent less money while on the road than staying home, they looked at me with sceptisism. Reasons for not traveling are as varied and complex as the justification for any behavior.

og senere i boken:

 (...) travel does this: it creates space that allows thoughts and memories to intrude and assert themselves with impunity. Smells and sights, the quality of light, the honk of a horn - can all act as touchstones when least expected.

McCarthy gir en beskrivelse av reising som mange kan kjenne igjen i. Han gjør det ikke for reisingen sin del alene, men fordi reising gjør noe med han. Bringer ham nærmere seg selv - en klisje, men sant.

Boken er midt mellom reisebeskrivelse og selvbiografisk refleksjon. Jeg leser boken som et godt stykke reiselitteratur, - når det kommer til hans "indre demoner" er jeg ikke helt sikker. Men, den kan lese som et stykke kulturhistorie, han tar oss med tilbake til settet på filmene som ble såpass betydningsfulle som de gjorde for minst en ungdomsgenerasjon.

Jeg foretrekker å lese McCarthy i National Geographic Travel. Jeg mener uansett at dette er en bok som er verdt å lese, mye bedre enn Eat, Pray, Love (det skal ikke så mye til, jeg syntes den var helt bånn i bøtta). Det som har begynt å gnage litt når jeg leser reiselitteratur er at det stort sett er menn som skriver, og jeg savner flere reisebeskrivelser som involverer kvinner. Menn dominerer fremdeles å gestalte den enslige reisende, jeg tror menn reiser på en litt annen måte enn kvinner og ofte med andre motiver og mindre begrensninger.

Boken anbefales! God bok!

Lonely Planet's best ever travel tips + bonustips

Jeg har behov for å starte dette blogginnlegget med å understreke at nesten alle disse små, handy bøkene om det ene og det andre regel er bortkastede penger og fullstendig ubrukelige. Denne lille boken er unntaket fra regelen. Ikke en må-ha-bok, men dog med en rekke artige og nyttige tips for deg som er på vei på tur. Undertittelen er Get the best travel secrets and advice from the experts - om det er så mange hemmeligheter som avsløres, kan diskuteres, men som sagt: mange nyttige og ikke minst morsomme tips, pluss tips om noen gode og noen ikke så gode nettsider som tilbyr alt fra dørstoppere - som forresten er et meget godt tips - til ubrukelige myggmiddel og andre remedier.


La oss starte med dørstopperen: Har du opplevd å bo alene på et hotelrom, i en litt shaky del av byen, i et hotell hvis klientell fremstår som noe rufsete? Det har jeg, opp til flere ganger, og hvorfor jeg aldri har tenkt på å ta med meg noe jeg kan bruke som dørstopper, er forunderlig. Ta med deg et egnet "redskap", for eksempel en sammentullet avis eller en myk sko - hva du vil - putt den under dørsprekken nede og den fungerer som en stopper, og du slipper å uroe deg for om noen har en duplikat-nøkkel eller om døren faktisk er låst.

Dørstopper med alarm - ikke dumt når du reiser alene.

Skal du til Brasil, Syden eller et annet sted som involverer tid på stranden? Redd for at lommebok, mobil og andre verdisaker blir stjålet mens du tar deg et bad? Sjekk denne nettsiden - de har løsningen i form av vanntette poser og vesker du kan feste i badebuksen og vips, no worries. Du får helt sikkert tilsvarende i norske butikker som har spesialisert seg på reise.

Engstelig for å miste pass, reiseforsikrings - og kredittkort? Scan det inn, send det til deg selv som vedlegg på mail og du har kopier av alt du trenger hvis uhellet skal være ute. Er du ekstra smart og i besittelse av Iphone eller Ipad, laster du det inn på gratisappen PDF-reader, og du trenger ikke engang være online for å hente det frem. Med mindre telefonen eller iPadet også er stjålet. Gjør det samme med elektroniske billetter også, da slipper du å dra på billetter som nesten garantert blir borte under ferien, trykk på PDF reader når du skal sjekke inn og vis iPpadet. Hallo - Norwegian, vi lever i 2012 - papir?

Splitt pengebeholdningen. Ha noe i en veske rundt halsen, legg resten i lommeboken. Hvis du i tillegg legger et beløp i en liten beholder i kofferten eller sekken, har du også en liten reservebeholdning.

Godt, velkjent tips: Kjøp deg en lakenpose på Nomaden, de er i silke, tar nesten ikke plass og gir en aldri så liten følelse av luksus. Og den er himmelsk når du skal overnatte på et sted der de åpenbart ikke er spesielt opptatt av rengjøring. I mange land selger de lakenposer til en billig penge, jeg har en i en nydelig lillafarge fra USA og en smashing orangefarget lakenpose jeg fikk av en venninne som hadde vært i India. Regn med ca 500 kroner hvis du kjøper her hjemme.

Lakenpose fra Nomaden

Når det kommer til det å bli lurt på tur, her er fem på topp:

- Folk som utgir seg for å være politi og som krever penger - rett i hånden - for noe du har gjort som du ikke har gjort, eller som du har gjort og som det er helt utenkelig at du skal få bot for. Tilby dem å være med til politistasjonen, da lar de deg som regel gå.
- Teppe og smykkehandel + andre spesielle varer: prisen for god til å være sann? Ja - da er den for god til å være sann. Dropp det, kjøp teppet eller smykket et annet sted.

- Taxi til og fra flyplassen. Du kan sjekke CityHook - de gir deg prisen du skal betale på veldig mange destinasjoner. Og flere destinasjoner legges til hele tiden. Last ned appen før du reiser. Eller, følg Lonely Planet sitt råd: avtal pris før du setter deg i bilen, forsikre deg om at bilen har taksameter. Hvis du avtaler pris på forhånd (hør gjerne i informasjonen på flyplassen hva prisen er), unngår du endeløs kjøring i sikksakk gjennom alle byens gater.
- Sølete uhell-syndromet: kræsj som medfører at du blir tilgriset av feks ketsjup fra pølsen til den som ramler inn i deg. Noen iler til for å tørke av sølet og vips, penger og lommebok er borte (skjer over alt, det skjedde med min sønn - på Majorstua t-banestasjon!) .
- Hotellet du skal til, er stengt. Jeg vet om et som er mye bedre! Glem det - du blir lurt.

I boken er det tips om det meste: hvordan pakke lettest mulig, hva skal jeg ha med meg, hvor skal jeg handle (unngå å handle på flyplasser for enhver pris, det er det dyreste alternativet) osv. Boken er grei både for uerfarne vagabonder og folk som har reist en del. Tips får man aldri nok av, og når det er såpass mye artig som her, er ikke 5 euro penger ut av vinduet for denne boken.

Jeg har også noen tips som kanskje kan være nyttig for flere enn meg, om både smått og stort:

- Ta av deg ekte smykker når du reiser på tur. Det er så mye fine, billige "juggelsmykker" som du kan bruke hvis du må ha smykker på. La diamantene ligge igjen hjemme.
- Hvis du er kvinne som reiser alene - ta på en giftering. Sjekk om de har den på venstre eller høyre hånd der du skal. Blir du allikevel "antastet", si at du venter på mannen din. Jeg vet : det er ikke ok, men verden er nå engang sånn fremdeles.
-Bruk apper som kan aktiveres off line når du har kommet frem, da slipper du  dra på reisehåndbøkene - de leser du hjemme før du reiser og på hotellet.
- Joggesko og gode sandaler (sjekk feks hos Nomaden). Glem finskoene.
- Les andre blogger som skriver om destinasjonene du skal til, da får du ofte tips som du ikke finner i reisehåndbøkene
- Hvis du ikke vil reise alene, sjekk om gruppereiser er noe for deg. Et reiseseselskap som skal være meget bra er albatros reiser.
- Reise med barn? Vi reiste til Borneo med Intrepid - et australsk selskap som skreddersyr reiser over hele verden for familier. Du får opplevelsen, og barna får praktisert engelsken sin sammen med nye venner fra andre deler av verden.
- Kjøp deg en lett jakke. Jeg bruker Patagonia  (fortrinnsvis Nano), de er ganske sneisne å se på og de kan pakkes sammen til en liten ball du kan ha i håndbagasjen. De kommer med en liten pakkkepose eller de kan rulles sammen og puttes inn i hetten eller lommen. Fås i mange farger og modeller (og for barn, kvinner og menn). Supre på kalde flyturer, hjemkomst i kalde Norge etter to uker i syden og som bruksjakke både hjemme og på tur og veier ingenting. Jeg har med til hele familien når vi er ute og reiser, både mann og barn insisterer på at de ikke har behov for dem, alle bruker dem når vi har kommet dit vi skal, for ikke å snakke om når vi lander på Gardemoen en kald dag etter noen uker med sommer i varmere strøk.
- Og viktigst av alt: Bruk hodet. Det er ikke noe problem å være både vennlig og forsiktig på en og samme tid. Vær moderat med alkohol og eventuelle rusmidler.

Patagonia Nano Pullover - for oss som liker orange. Finnes i alle farger og også med glidelås helt ned.

Husk at vi har norske butikker som selger det meste av utstyr. I Oslo er det Nomaden og jommen så jeg ikke en lignende butikk i Bergen sist jeg var der som så ut til å være helt superb. Tips meg gjerne om denne (hva heter den?) og butikker som spesialiserer seg på reiseutstyr og reisebøker i andre norske byer!

Med det ønsker jeg deg en trygg og opplevelsesrik tur!

Riisnæs og Hatlem - Verdens viktigste

Riisnæs er en mann som i årevis har underholdt oss og lært oss dette og hint om hvor vi skal reise, hvordan vi kommer oss dit og hva vi kan se på forskjellige destinasjoner. Jeg har hatt stor glede av radioprogrammene hans og stadig latt meg imponere av all kunnskapen denne mannen sitter inne med. For ikke å snakke om hvilket liv han har levet - han må ha ufattelig mange reisedager bak seg.

Boken Verdens viktigste, med undertittelen 245 reisemål for livet kom i 2003, min utgave er fra 2011. Jeg har lest andre bøker av Riisnæs og vært begeistret. Denne gangen syntes jeg det er langt under det jeg hadde forventet fra en bereist og klok mann som Riisnæs. Boken er kjedelig, overfladisk, destinasjonen virker mainstream, i betydningen at det er de samme destinasjonene som andre bøker i denne kategorien presenterer og bildene - nei, not good! Fotografen er forøvrig Ragnar Hatlem, jeg vet ikke helt hvordan han kommer inn i bildet, det fremstår som om prosjektet er spikket sammen av to kompiser på tur. To godt voksne kompiser. Kanskje litt slitne av hele reiseprosjektet?

På pluss-siden, eller det som kunne vært på pluss-siden, er at de anbefaler reiseguider for hver destinasjon de besøker. De guidene de bruker er ikke særlig spennende, og mer enn mainstream. De er kjedelige og tradisjonelle, og guider vi uten problemer kan finne frem til selv ved hjelp av en snartur innom www.nomaden.no eller et kjapt søk på destinasjonen.

Nå skal det sies, til Riisnæs forsvar (bildene er dårlige, det lar seg vanskelig forsvare Hatlems prosjekt) at denne boken går inn i en trend som han åpenbart har slengt seg på. Lonely Planet publiserer akkurat samme type bøker (men med bilder i en helt annen klasse). Dog - dette er en bok som virker helt uten retnig og en rød tråd. Jeg lurer på om dette er stedene Riisnæs selv har vært og at det er derfor de er plukket ut? Og en annen ting: har disse bøkene livets rett i dagens digitale og interaktive verden? Hadde det endog vært en bok med coffe-table formatet, glanset, med fantastiske bilder og nye steder - men det er altså ikke det. Boken er rett og slett ganske kjedelig. Og dannelsesreise som det skrives om i innledningen? Nei og nei, Riisnæs.

I min 2011-utgave er Utøya med som et av de 245 stedene i verden du må besøke. Begrunnelsen lyder som følger: "Utøya blir for alltid et sted for den dypeste ettertanke - den som handler om den evige kampen i menneskenes åndelige tilværelse - kampen mellom de mørke og de lyse kreftene i oss. Derfor er Utøya blitt ett av verdens viktigste steder." (side 322). Jeg syntes dette er ytterst problematisk og virkelig et resultat av bad taste. Det er mulig at jeg er en av få som reagerer så sterkt på at Utøya er tatt med - i en turistbok, men jeg fikk skikkelig dårlig smak i munnen. Dannelsesreise til Utøya?

Riisnæs har holdt på lenge og han har gjort utrolig mye bra (se denne linken - dette er en fantastisk bok fra samme forfatter). Jeg håper ikke denne boken er et resultat av en sliten og lei Riisnæs som egentlig er lei hele reise-prosjektet sitt. Men beklageligvis kan det fremstå slik, hvis vi skal ta boken på alvor. Slett jobb, mangel på dybde, ute av takt med tiden (du finner bedre beskrivelser og bilder på tripadvisor) og hele boken gir en følelse av at den er skrevet for fortjeneste. Ikke for å lokke meg ut i verden, men for å finansiere disse kompisenes neste reise.

Avsluttende: det er Kagge forlag som har gitt ut denne og det er overraskende. Kagge er kanskje det forlaget som er best på reiselitteratur. Her har det skjedd en glipp.

Anbefales ikke.

Familietreff i Tyrkia

Tyrkia - et land man blir forelsket i!

Familien min er litt spredd utover vest- og østlandet og vi bestemte oss for å feire min foreldres 70-års dag i det store utland. Hele slekten er glad i reising og vant med en litt utfordrende feriestil, men når vi er 16 sykker i alderen 8 måneder til 70 år ble vi enige om at vi skulle ha en bekymringsfri, avslappende, stedfast ferie - først og fremst tilpasset de minste barna. Valget falt på Tyrkia, nærmere bestemt Alanya og Pescha Bay - et av Star Tours flaggskip i Tyrkia. Hotellet var helt ideelt for en familiesamling og både store og små nøt hyggelig og etterlengtet samvær.

Nydelig med folketom strand om kvelden, en strand med masse små skilpadder som ble klekket da vi var der. Fantastisk opplevelse, men litt rart at de får bygge på en strand hvor skilpadder legger eggene sine.

Aerobic i bassenget. Var sikkert moro, men desverre akkurat samtidig som tidspunktet for dagens første glass hvitvin.

Ungdommene på jet-skies

Hvis du skal til syden på en klassisk sydenferie er dette virkelog å anbefale. Men hvis du ønsker å oppleve Tyrkia er dette ikke tingen. Alanya er en liten bit Skandinavia i Tyrkia, ikke helt etter min smak, og kombinert med høye temperaturer har man all grunn til å nyte dovne dager på hotellet. Noe vi klarte uten problemer.

Når man reiser til et sted på dette er det en selvfølgelighet at man tar med seg masse og gode bøker. Foruten den meget gode guiden Turen går til Tyrkia, hadde jeg pakket ned en bunke godbiter til mine to tenåringer og min bedre halvdel.

 Sønnen min leste Du av Marthinsen - og som forventet vakte den stor begeistring.

Datteren min som snart er 14 leste Simon Stranger og likte den veldig godt. Disse to pleier ikke å være så ivrig på lesing som jeg skulle ønske, så det var veldig hyggelig at jeg traff blink på begge bøkene. Mannen min holder på med Alt jeg er av Anna Funder, en bok jeg likte meget godt.

Jeg tok med meg Englenes By og er nesten ferdig med den. En helt spesiell bok som jeg liker veldig godt. I tillegg leste jeg manuset til en av høstens kommende bøker, Kathrine Aspaas' Raushetens Tid - en skikkelig godbit som dere kan glede dere til. Det er ikke ofte jeg får lese manus og det er ikke ofte jeg leser bøker som til de grader gir meg et kick som denne boken.

Det er helt unødvendig å ha med seg en reiseguide når man skal på hotel-ferie. Jeg tok med meg min anyway og fikk mange gode tips til den store Tyrkia-turen jeg håper vi kan ta om ikke alt for lenge. Det er litt annerledes å være i Tyrkia å lese om Tyrkia, så selv om vi ikke tok utfarter var det artig å ha boken med.

Alanya anbefales for familieferier med små barn. Hvis du vil ha en skikkelig fin Tyrkia-opplevelse anbefaler jeg deg å reise til Istanbul. Eller du bruker hotellet i Alanya som base, leier deg en bil eller kaster deg på en av de mange byråene som tar deg på turer til steder som ikke er for langt unna. Uansett: Tyrkia er et fantastisk ferieland; god mat, flotte mennesker, fin musikk og spektakulær natur. Og sist, men ikke minst knallbra shopping!

God tur!

Johnny Haglund - Utenfor allfarvei

For en godtepose av en bok. Jeg er intet mindre enn henrykt! Undertittelen er "Eksotiske reiser i asia, Afrika, Australia og Amerika" og er en av bøkene på Gyldendals Reis-serie. Johhny Haglund er fotojournalist og tar oss med på en fantastisk reise gjennom fire kontinenter. Bildene og teksten er som tekst og melodi i en slager - de passer sammen og utgjør en fullkomen helhet.

Jeg er ivrig leser av reisebøker og ofte er det enten for mye bilder og for lite tekst eller omvendt. De verste bøkene er de alle sier de har lest, men aldri kommet igjennom - bøkene som skal fortelle alt om en destinasjon, men som egentlig passer best for en statsviter eller spesielt faglig interesserte. De gode reisebøkene er de man kan kjenne seg igjen i, enten etter man har vært på stedene som blir beskrevet eller mens man er der. Og dette er en av disse.

Etter hver destinasjon som beskrives i tekst og bilde kommer en faktaboks som forteller hvordan du kan komme deg dit og diverse andre nyttig informasjon. Dette er altså en bok som faller utenfor dokumentarboken og reiseguiden og som treffer midt i mellom - på det stedet flere av disse bøkene bør befinne seg, spør du meg.

Teksten er bygget på personlige erfaringer og har en fortellende stil. Haglund kan masse og han deler generøst. Den er fra 2008 og det er vanskelig å forstå at den er såpass godt skjult som den er, det er en bok jeg har måtte lete etter. Men nå er den altså funnet og lest og anbefales hjerteligst til alle som liker å reise, drømmer om å reise eller bare vil kose seg med spennende historier skrevet av en spennende mann fra spennende steder i en spennende verden! God fornøyelse!

God bok!

Kuki Gallmann - I dreamed of Africa.

Kuki Gallmann er italiensk. Hun reiste fra Italia til Kenya i 1972 og er i dag Kenyansk statsborger. Kuki Gallmann har skrevet flere bøker, den mest kjente er kanskje I dreamed of Africa. I 2000 ble den filmatisert med Kim Bassinger i hovedrollen som Kuki.

Jeg kjenner til Kuki Gallmann gjennom familien. Min svigermors familie var settlere i Kenya, og Kuki er en venn av familien. Det som har fasinert meg er historien om denne kvinnen, som treffer en italiensk mann - tar med seg sønnen sin Emmanuel, flytter til Kenya og bosetter seg på en farm - er hvordan hun takler selve livet. Kuki, som har reist med sin far til Afrika som liten pike, og som ble fortalt om Afrika hver kveld når hun skulle sove, er lykkelig i Kenya. Hun føler at hun har kommet hjem og hun kjenner at hun lever.

For de av dere som har lest Gallmann vet dere at hun rammes, ikke bare av en tragedie, men to. Først mister hun mannen sin - han er på vei til Mombasa for å hente vuggen de har fått laget til sin ufødte datter. På veien blir han utsatt for en trafikkulykke og dør momentant. Det er fryktelig trist, men det blir ufattelig når sønnen noen år etter dør etter et slangebitt.

Kuki Gallmann er en kvinne som reiser seg igjen og i dag driver hun en organisasjon som skal beskytte elefanter og neshorn fra å bli offer for snikjakt. Linken hennes ligger her - verdt et besøk hvis du skal til Kenya. Det står som nummer en på min liste - har du først reist til Kenya vil du tilbake.Dette er et av de landene man forelsker seg i - og noen av årsakene til at folk blir så forelsket i Kenya er de samme som Gallmann beskriver så godt i bøkene sine.

Bøkene hennes er nydelige og filmen er så vakker, så trist og så hjerteskjærende at det nesten ikke er til å holde ut.

Både boken og filmen anbefales på det varmeste. Vakre bilder fra Kenya og en usedvanlig sterk historie. Du kan leie filmen hos Itunes eller bestille den fra Amazon.

God bok og god film

Caroline Moorehead - Gellhorn. A twentieth-century life

Martha Gellhorn (1908-1998) var en av de beste krigsreporterne i det forrige århundrede. Hun dekket ikke mindre enn ni kriger, og reportasjene hennes var preget av hennes enestående evne til å komme i kontakt med menneskene som var rammet av krigen. I tillegg skrev hun en rekke romaner. Hun hadde en intens lidenskap for å reise, hun besøkte alle verdensdelene, bodde blant annet i Frankrike, England, Mexico, Cuba (det var Marha som fant og pusset opp Finca),Kenya, Italia og USA. Gellhorn var en nær venn av Eleanor Roosvelt, H.G. Wells og Robert Capa. Gellhorn bodde i flere peioder i det Hvite Hus, hun presset på for å få Roosvelt til å se alvoret i krigen i Spania og hun advarte i årevis mot Hitler of det tredje riket. Hun kommuniserte med både Kennedy og Clinton, og var derfor ekstremt indignert - med rette - for i mye av littteraturen om henne å bli redusert til at hun var Hemingways tredje kone. Ekteskapet varte i 5 år og hun var den eneste av Hemingways kvinner som forlot ham og ikke ble forlatt av han.

Martha var født og oppvokst i USA, men flyttet til Europa og bodde de siste 30 årene i London. Hun var svært opprørt over amerikanske innenriks og utenrikspolitikk. Hun var jøde og støttet Israel - i dagens klima hadde hun et litt problematisk syn på Palestina. Besøkene i konsentrasjonsleirene i Tyskland på slutten av andre verdenskrig endret henne for alltid og hun sluttet aldri å sette søkelyset på krigens ondskap og politikkernes korrupte maktmisbruk.Hun stolte aldri på Tyskland og tyskere igjen.

Martha Gellhorn var, fra barnsbein av, selvstendig, egenrådig og skrivende. Som kvinne var det ikke enkelt å jobbe seg opp innenfor journalistikk, men Gellhorn gjorde seg tidlig bemerket. Hennes detaljerte beskrivelser og gode øye for detaljene hun beskrev gjorde reportasjene hennes nære og sterke.

Gellhorn var rastløs, hadde vanskeligheter med å ha nære relasjoner til menn, og hun hatet å kjede seg. Hun var vakker, blond, høy og langbent - noe hun fikk fordeler av. Hun var ekstremt opptatt av vekten sin, utseende og klær. En ekte heltinne: vakker, smart, selvstendig, modig og pågående.

Hun skrev mange brev og i brevene er hun nådeløs med seg selv, tvilen på at hun er en god nok forfatter, ensomhet og mangel på stabilitet i livet. Hun skriver mye om det å skrive, og hvor vanskelig hun syntes det er å skrive gode skjønnlitterære tekster. I romanene og novellene bruker hun det hun har opplevd på reiser som bakgrunn for historien.

Det som fremstår som slående i biografien er Marthas nøkternhet, selvdisiplin og rasjonelle væremåte. Dette blir særlig tydelig når Moorehead beskriver at Martha, 80 år gammel, på en av sine morgenturer på stranden i Kenya blir overfalt og voldtatt. Kvinner blir voldtatt hver dag, i krig og fred, over hele verden, det er i følge Martha bare å komme seg videre, og ta det for det det var - et overgrep.

Boken til Moorehead er en murstein, og hun dekker hele livet til Gellhorn. Det gjør veldig inntrykk å lese om denne helt spesielle kvinnen og alt hun opplevde. Et bemerkelsesverdig liv og et beverkelsesverdig menneske. Hun advarte mot politikere, maktmisbruk og overgrep, hun levde et fantastisk liv, hun beskriver vanskelighetene med først å bli middelaldrende, deretter gammel. 89 år gammel kunne hun ikke lenger reise, hun var nesten blind og kunne ikke lese. Hun overlot ingenting til andre, og avsluttet livet i samme stil som levde: hun ryddet leiligheten, gjorde ferdig alt papirarbeid, avlyste avtaler, tok på seg en pysjamas i silke og tok en overdose med tabletter.

Boken fortjener å bli lest, Gellhorn har fremdeles mye viktig å bidra med når det gjelder journalistikk, reisebeskrivelser og politikk og hun har en plass som et forbilde både for kvinner og menn. Hun var makeløs!

Du får boken på amazon.

Ekstern lenke om Gellhorn her.

Ernest Hemingway - A Moveable Feast. The restored edition

Jeg leste noe av Hemingway da jeg var veldig ung og syntes det var ok. Det siste året har han blitt reaktualisert for meg, av ymse grunner. For det første besøkte vi hjemmet hans utenfor Havanna, det var en opplevelse i seg selv. Så så jeg filmen Midnight in Paris,der Hemingway presenteres på en ganske festlig måte. For noen uker siden leste jeg om hans første kone, Hadley, i The Paris Wife, en bok som virkelig gjorde inntrykk på meg. Da jeg leste Two Lives, om Gertrude Stein, forsto jeg at jeg litterært har forelsket meg i den umulige, mannsjåvinistiske, troløse, fordrukne figuren Ernest Hemingway.

A Moveable Feast handler om årene i Paris. Det er en samling av korte fortellinger fra hendelser han opplevde og mennesker han traff. Blant andre Gertrude Stein. Hun kommer dårlig ut i min lesning. Han skriver vakkert om sin gode venn Scott Fitzgerald og, hans ikke så gode venn, Zelda Fitzgerald (ting kan tyde på at de to ender opp med å hate hverandre). Beskrivelsene har gir av Paris er av en annen verden. Og han skriver om Hadley og bruddet med henne. Jeg er tilbøyelig til å tro at hun var den store kjærligheten. Men det akter jeg å finne ut gjennom andre tekster om han og av han.

Hemingways skrivestil er tilgjengelig, ettertenksom og presis. Man blir nesten litt beruset av å lese han, kanskje fordi det alltid er en flaske vin eller scotch på bordet der han sitter. Sammenlignet med mange av de andre han skriver om klarte han seg rimelig bra ganske lenge - før alkoholismen, depresjoner og demoner tok han.

A Moveable Feast er intet mindre enn fantastisk. Jeg har funnet en "ny" favorittforfatter - han elsket Paris - det var og ble hans favorittby, reiste til Cuba og forelsket seg i jakt i Kenya. Jeg gleder meg til å lese safaribeskrivelsene hans, tekstene hans er både personlige beretninger, (litteratur og kunst)historie, tekster om det å skrive og fantastiske reisebeskrivelser.

Anbefales! God bok!

Paula McLain - The Paris Wife

I denne boken får vi  historien om Ernest Hemingways første kone, Hadley. Hun og Ernest Hemingway traff hverandre da hun var 28, han 21 år gammel. Hadley er en konvensjonell kvinne, fra en konvensjonell familie. De gifter seg og flytter sammen til Paris der Ernest Hemingway skriver sine første bøker.

Det er en fasinerende historie som trekkes opp i boken. Forholdet dem i mellom, kunstnerlivet i Paris, den gryende kvinnefrigjøringen og Ernest kamp for å bli en anerkjent forfatter.

Som kjent hadde Ernest ikke mindre en fire ekteskap og et utall elskerinner. Han var en strong-headed mann og det som dypest sett var viktig for han var å skrive. Hadley er den første kvinnen han er gift med, dog ikke den første han elsker, og en person som kom til å bety mye for ham hele livet.

Livet i Paris i de glade 20-åra er vanskelig for det nygifte paret. De har lite penger, bor dårlig og ser andre lykkes. Hadley arbeider ikke, hun spiller piano daglig, og de lever på 3000 dollar i året, penger hun har fra et fond. Det er gitt at historien ender dårlig, vi vet for mye om Hemingways kvinnehistorier fra før til å tro noe annet. Men det er vakkert bilde av de to som tegnes opp, og et hjerteskjærende vendepunkt som bidrar til å ødelegge forholdet deres. Hadley mister på et tidspunkt alt Hemingway har skrevet, hun blir gravid mot hans ønske og han trenger for mye bekreftelse fra andre.

Hemingways kone nummer 2, Pfife (Pauline) var Hadleys gode venninnne og det er sterkt å lese hvordan Hadley blir utmanøvrert av venninnen. Hadley har til slutt ikke annet valg enn å forlate Hemingway, til tross for at hun elsker han mer enn noe annet. En skikkelig heartbreaking historie med andre ord.

Hadley er bestemor til Mauriel Hemingway (for meg best kjent fra Woody Allens fantastiske film Manhatten). Amerikanske kritikere mener at Hadley fortjener boken The Paris Wife, fordi hun har spilt en så stor rolle i Hemingways første fase som forfatter - den viktige fasen da gjennombruddet hans kom.

Anbefales for alle  som er opptatt av Hemingway, av Paris og miljøet der på 20-tallet - blant annet med Gertrud Stein som var en viktig mentor for Hemingway og av alle som liker en god kjærlighetshistorie.

Corinne Hoffmann - The White Masai

Corinne Hofmann har skrevet den utrolige historien om hvordan hun forelsker seg hodestups i en masai hun treffer i Kenya. Hun er på tur fra Sveits til Kenya med kjæresten sin, og hopper av livet hjemme for å følge lidenskapen og den store kjærligheten. Historien er nesten ikke til å tro, hun forlater alt - butikken sin, leiligheten, vennene, familien og kjæresten hjemme - og gifter seg med en kenyansk masai og bosetter seg langt ute i bushen i Kenya.

Da jeg var i Kenya i julen besøkte vi en Masai-landsby lik den Hoffmann bodde i. Det er ekstremt primitivt sammenlignet med hvordan vi lever i vesten, og helt back to basic.

Masaiene bor i små samfunn eller landsbyer. I den vi besøkte bodde det 9 brødre med sine familier. Konene - en masai kan ha mange koner - blir hentet fra andre landsbyer, og kan være så unge som ned i 13 års alderen når de blir giftet bort. De bor innenfor en sirkel av trær og kvister som skal verne mot rovdyrene. Hyttene deres er laget av kvister og kumøkk, og danner en sirkel. Inne i denne sirkelen er det en stor plass for dyrene. De er ute om dagen, men bringes tilbake til landsbyen hver kveld før det blir mørkt.

Masai som viser oss hvordan landsbyen er organisert

Mange av urfolkgruppene i Kenya er analfabeter, det var også mannen Hoffmann giftet seg med. Han hadde for eksempel aldri vært i en heis, eller i et fly. Han snakket litt engelsk, men veldig lite. Inntektene hans kom fra å danse for turister, masaiene er flotte, spenstige mennesker, slanke og senete, og når de danser hopper de rett opp, høyt, med samlede bein og konsentrerte ansiktsutrykk. Masaiene er kjent for det flettede håret, som de setter inn med rødfarve, de flotte smykkene laget av frø og teppene som de har rundt kroppen.

En masai i Masai Mara. De røde teppene de bærer på seg gjør at de lett kan se hverandre på savannen.

I landsbyen vi besøkte brukte de pengene de fikk fra turistbesøk på å bygge en skole. Flere av barna kunne lese og mange av dem gikk i vestlige klær. Både gutter og jenter blir omskåret, og det er viktige ritualer rundt dette. Jentene og kvinnene har en lavere posisjon enn gutter og menn, og har som arbeidsoppgaver blant annet å bygge hytter, hente ved og vann.

Masai makes fire. Enkle, men viktige redskaper.

I følge Hoffmann brukes denne stokken til mye, blant annet å slå hverandre i hodet med. Jeg fikk vite at det var en stokk de brukte når de hadde diskusjoner. Den som hadde stokken hadde ordet. Når han var ferdig med å snakke ga han den videre til neste mann.

Ung masaikvinne med tradisjonelle smykker

Masaiene lever av dyrene sine, og av turisme. De lager nydelige smykker som de selger, og jeg er den heldige eier av noen nydelige bryllupssmykker laget lokalt. De selger i landsbyene og i byene. Man får kjøpt fra hotellene og suvenir-shoppene, men det anbefales at turistene kjøper direkte fra masaiene.

Masaihytte - en gjennomsnitlig nordmann kan ikke stå oppreist i en slik

Hoffmann beskriver hvordan hun flytter inn i en masailandsby, og det første året bor hun sammen med svigermoren og mannen. Etter et år får de sin egen hytte. De ligger rett på gulvet, og hun plages av mygg og andre insekter. To ganger holder hun på å stryke med av malaria. Toalettet er et hull utenfor selve landsbyen og vask av klær og kropp foregår i nærmeste elv. Her hentes også vann. Masaiene drikker chai - te med sukker, og blod og melk fra kyrne. De spiser lite grønnsaker og kun kjøtt.

Masaikvinner  med brudesmykker

Det er helt uvirkelig at Hoffmann taklet overgangen fra Sveits til Kenya. Hun bodde der i flere år og fikk en datter. Etter som tiden gikk ble mannen mer og mer sjalu, helt til det ble så ille at Hoffmann måtte reise hjem sammen med datteren. Boken har blitt filmatisert, og jeg ser frem til å se den.

I følge Hoffann brukte mannen mye tid på å små-chatte med andre masaier. Disse så ut til å hygge seg.

Det var fasinerende å besøke en masai-landsby, og ikke mindre fasinerende å lese Hoffmanns bok etter vi hadde vært der. Både besøk til Kenya, masai-landsby og Hoffmanns bok anbefales på det varmeste!

God bok!

Gry Iverslien Katz - Den gåtefulle Jorunn Sitje

Joronn Sitje, norsk kunstmaler født i Kristiania i 1897. En gang en av de virkelig store kunstnerne i Norge, nå bortgjemt og glemt. Katz var venninne av Sitje, og for noen år siden fikk hun en eske fylt med Joronn Sitjes dagbøker og brev gjennom et langt liv. Boken  bygger på dette rike materialet, hvor Sitje til tider helt hudløst utleverer seg selv.

Joronn Sitje var nær venn av Henrik Sørensen, Rolf Stenersen svermet for henne, hun holdt utstillinger i Norge og Sverige og folk nærmest kjempet om å få kjøpe maleriene hennes. Hun var i Kenya samtidig med Blixen og et av bildene hennes henger over sengen på Karen Blixens soverom i Danmark.  Karen Blixen ønsket at Sitje skulle illustrere Syv Fantastiske Fortellinger, men Sitje våget ikke. Det er en makeløs historie som fortelles i denne boken

Undertittelen på boken er  "Om Afrika, Kunsten og Kjærligheten". Sitje var i settler-miljøet i Kenya i 10 år på farmen Kanga. Men først:
I dagbøkene sine presenterer Sitje seg som en beskjeden, litt klossete, ung kvinnne. Hun vil bare male, og hun følger instinktivt dette behovet, uten å la seg begrense av den "klønetheten" hun beskriver. Det er mulig at hun opplevde seg selv slik, men i lys av boken er dette en kvinne med usedvanlig mot og bein i nesa. Utdannelsen hennes blir avbrutt på grunn av krigen, og etter krigen reiser hun pur ung til Paris for å utvikle seg som maler. Hun er tidlig under vingen til Henrik Sørensen, en generøs mann som gjør det han kan for å hjelpe Sitje frem.  Tilbake i Norge gifter hun seg, stormforelsket, med en mann hun ikke kan leve med. Dette tar hun konsekvensen av og tre år etter skilles hun. Like etter treffer hun Fritjof Lous Mohn, en eventyrlysten ungkar som har bygget seg en farm i Afrika. Forelsket, men uten å kjenne Mohn, reiser hun til Afrika og gifter seg med han. De får ti år sammen der, og Sitje beskriver et godt, sterkt, intellektuelt og kunstnerisk ekteskap.

Boken er et spennende kvinneportrett og en fortelling om store indre og faktiske reiser. Sitje levde et krevende og fantastisk liv. Boken er et bidrag både som kvinnehistorie, men også som en del av reiselitteraturen om det koloniale Kenya. Sitje er en del av det livet Blixen lever og beskriver i Out of Africa. Blixenz beste venn var Sitjes svoger, Gustav Mohn. Boken om Sitje inngår i en større historie om kretsen rundt Blixen og for alle Blixen-elskere er boken et must.

Katz er ingen sterk forfatter. Hun har dagbøkene og brevene, og disse bærer boken. Det er mange ubesvarte spørsmål  - Katz "slipper" personene hun har beskrevet og det er mange huller. Eksempelvis: foreldrene til Joronn, når dør de? Hva blir det av datteren til Joronn, lever hun fremdeles? Hvordan kjenner Katz Joronn? Hvor er bildene hennes nå og hva skjer med huset i Asker? Vi følger Joronn, men det er mye vi gjerne vil vite om henne som vi ikke får svar på.

Til tross for tidvis svak tekst og huller i fortellingen; dette er en nydelig bok. I tillegg til dagbøkene og brevene er det mange foto, både av Sitje selv og av bildene hennes. Forhåpentligvis bidrar denne boken og en planlagt utstilling av Sitjes bilder til å løfte Joronn Sitje frem i offentligheten igjen.

God bok! Anbefales!!

Reiselitteratur Kenya

På besøk hos Blixen museet i Nairobi

Baksiden av huset til Karen Blixen

Kenya er et land som har fasinert forfattere som Blixen og Hemningway. Karen Blixen bodde i Kenya fra 1914 til 1931. Hun drev en kaffefarm og etter hun kom hjem til Danmark skrev hun den vakre boken Out of Africa. Filmatiseringen av Out of Africa , med Meryl Streep og Robert Redford i hovedrollen, ble en kjempesuksess og fantastisk reklame for Kenya som reisemål. Jeg besøkte farmen til karen Blixen da jeg var i Nairobi, og det var en sterk følelse å være der med tanke på hva Blixen gikk igjennom og hvor trist det var for henne å reise hjem.

Hemningway reiste til Kenya første gang i 1933 og besøkte landet flere ganger over en lang tidsperiode. Han skrev reiseskildringen The Green Hills f Africa og novellene The short happy life of Francis Macomber og Snøen på Kilmanjaro. Etter han døde ble boken True at first light publisert. Hemingway var en pasjonert jeger og var på safari i flere land i Afrika.

I tillegg til Blixen og Hemnigway er det skrevet mye skjønnlitteratur om Kenya. The White Masai (som jeg har klar for lesning) skriver Corinne Hogmann om sitt ekteskap og liv i en Masailandsby i Kenya. Denne boken er også filmatisert.

Av nyere litteratur er Honourable Lioness, In Karen Blixen's Africa verdt å få med seg. Dette er siste kapitel i Don Merediths fantastisk gode Where The Tigers Were fra 2001. Meredith er bosatt på Lamu, en liten øy på kysten av Kenya. Where the Tigers Were har undertittelen Travels through Literary Landscapes, og inneholder reiseskildringer fra en rekke land, blant annet Jordan.

Det var mange nordmenn som emigrerte til kenya for å drive farmer, og den boken Nordmenn i det Koloniale Kenya er spennende lesning. Her fortelles historien om nordmenne som reiste ut, og boken er vel dokumentert med bilder. Nylig kom boken Den gåtefulle Joronn Sitje, en norsk kunstner som også oppholdt seg over lenge tid i Kenya. Det sies at venninnen Karen Blixen hadde et bilde malt av Sitje på soverommet sitt.

Av reiseguider tok jeg med meg Eyewitness Kenya - den har mye bilder og er bra for barn og ungdom, og Lonely Planet Kenya. Begge fungerte meget bra og utfylte hverandre.