Boken er en memoir fra hans lange liv som reisende. Reisen starter i Vietnam, hvor han bodde året etter han var ferdig med college. Han tar oss med jorden rundt og deler generøst opplevelser, tanker og møter. Ikke minst introduserer han oss for den kulinariske reisingen.
Boken er en skattekiste av gode reisehistorier, sladder fra reisejournalist verden og små dykk ned i de ulike kulturene han besøker. Han byr i tillegg på mange tanker som reisende ofte møter på reise, som for eksempel møtet med fattigdom, hvordan takle kulturelle ulikheter og hvem man er når man reiser.
Matt Gross er amerikansk og han er, noe steretypt sagt, typisk amerikaner. For mange europeere er verden nærmere enn for amerikanere. Vi i Skandinavia har for ekesempel mer fokus på verden i skolens pensum, vi er et mindre land og derfor mer påvirkelig for globale svingninger og vi har en annen måte å forstå oss selv i verden på. Han er mann - noe som preger reisebeskrivelsene, det er fremdeles slik at menn kan oppleve verden på en annen måte en enslige, reisende kvinner. Hans amerikanske verdensbilde blir veldig tydelig når han diskuterer forskjellen på en turist og en reisende, en distinksjon som også Theroux og Kapuscinski er opptatt av. Jeg er uenig med at dette er en fruktbar og hensiktsmessig distinksjon, og ser på det som en konstruksjon profesjonelle reisende gjør - antageligvis for å distansere seg fra det faktum at mange reiser og har lignende opplevelser og erfaringer som dem selv. Det er åpenbart at det finnes mange forskjellige typer reisende, men jeg vil hevde at opplevelsen i seg selv ikke trenger å være bedre, renere eller mer ekte, fordi man reiser mye. Å reise, som Gross også bruker tid på å diskutere i boken, kan skje på mange måter. Noen av de mest spennende reisende man tar er ikke de fysiske, men de litterærer, lesingen av en god bok og møtene vi som lesere kan ha med andre virkeligheter enn vår egen. Og - etter å ha lest Gross' bok, tenker jeg at den reneste form for reise kanskje ikke er den reisen, eller de reisene, den profesjonelle reisende tar. Kan man være profesjonell vagabond? Jeg er usikker på om dette ikke er to begreper som ligger i grensen til å utelukke hverandre. Jeg liker det han skriver om den meningsløse sight seeingen den reisende føler seg forpliktet til å ta, og hans tanker om å reise for å se det daglige, ikke kun det ekstraordinære.
Uansett, det er en knallbra bok, en reise inn i Matt Gross' spennende liv som profesjonell reisende. Anbefales for alle som har reisefot, uavhengig av hvor reisen går.
Matt Gross er i dag web-redaktør for Bon Appetit.
God bok og god litterær eller fysisk reise!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar