Christian Jungersen - Unntaket

Danske Jungersen's Unntaket har begeistret et stort antall lesere. Historien handler om fire kvinner som arbeider på Dansk Senter for Informasjon om Folkemord, og det ektremt vanskelige arbeidsmiljøet som preger arbeidsplassen etter to av de ansatte, Iben og Malene, får trusselmail av en anonym avsender.

Det er mange blogger som har blogget (begeistret) om denne boken, så det er ingen grunn til at jeg skal bruke masse tid på å skrive mer om hva som skjer. Men jeg tenkte jeg kan skrive litt om hva som skjedde med meg, som leser, da jeg leste denne.

For det første er boken alt for lang, og det blir altfor dramatisk, med mord og elendighet. Det gode plottet med boken er mobbingen som foregår på arbeidsplassen og de meget gode beskrivelsene av dynamikken som settes i gang når de første trusselmailene kommer. Hvorfor ikke bare holde seg til det, og ikke legge på en usannsynlig og veldig vanskelig å forstå historie på toppen? For hvem var det som drepte hvem, her? Og hvorfor? Og da er vi til kjernen i min kritikk av boken: hvem og hva og hvorfor. Hvorfor skriver han frem fire rigide og plagede kvinneskikkelser, flankert av utydelige og rasjonelle menn i historien? Hva er det med kvinner som gjør - eller mer korrekt - hvilket syn på kvinnelig interaksjon - er det som gjør at han  (i den forrige jeg leste av ham var det også en helt håpløs kvinne det handlet om) presenterer kvinner som enkle, ondskapsfulle, ukontrollerte og illojale? Mens mennene fremstår som de som kan skjære igjennom, sette ting på plass og ta en en rasjonell og moralsk tilnærming til saker og ting? Og hvorfor er det sannsynlig at en kvinne dreper folk fordi hun er forelsket i en mann, eller fordi han går fra henne? Hvem dreper hvem, i virkeligheten? Partnerdrap og drap er tradisjonelt menns greie, eller? Og hva er det med kvinners vennskap som skal tilsi at de er så "twisted" som i denne boken?

Boken er underholdende og lesevennlig (om ikke direkte leseverdig), men for meg er dette en bok som gjør meg provosert og som får meg til å bruke tid på å gruble på hvilke opplevelser denne Jungersen har med kvinner, ettersom han til de grader presenterer oss som fullstendig intetsigende, kombinert med evnen til å "gå over lik" når det er nødvendig. Og dette med at vi alle kan bli folkemordere hvis situasjonen legger til rette for det? Nei - for meg blir dette for enkelt, og til tross for at de fleste digger Jungersen - han og jeg er ingen god match.

Anbefales? Vel, les i vei, men vær bevisst på hvordan han konstruerer en form for kvinnetype som du bør stille deg kritisk til!