Hemingway and Gellhorn - filmen

Martha Gellhorn var den tredje av Hemingways fire koner, og den eneste som ikke ble forlatt, men forlot ham. De møtte hverandre i 1936, og Hemingway forlot Pauline, for å være sammen med Martha.

I filmen får vi historien om forholdet, som varte frem til 1944. Filmens versjon bygger på en rekke faktiske hendelser, og det som må være en fri (og tildels provoserende) tolkning av Martha.

Martha var veldig mye mer enn en av Hemingways kvinner. Hun nektet senere å kommentere sitt forhold til Hemingway og så på ham som en brutal, egoistisk og forfyllet, dog genial forfatter. Han taklet dårlig at hun ville ha sin egen karriere, og respektere i liten grad hennes talent som forfatter og krigskorrespondent. Med tanke på det hun fikk til i løpet av livet, og det eksepsjonelle livet hun levde, er dette en illustrasjon på en av Hemingways mørkeste sider - behovet for å være nummer en, midtpunktet og senter for alle begivenheter.

Det var Martha som kjøpte huset på Cuba, pusset det opp og fylte det blant annet med arvegods fra sin familie. Ingenting av dette fikk hun noen gang tilbake. Årsaken til at hun kjøpte det skal ha vært at hun trengte et sted som hun kunne holde ordentlig, og ikke bo på hoteller sammen med Hemingway - han levde som en "gris", og trengte noen som tok seg av alt det "huslige".

Martha Gellhorn.

Marta Gellhorn har en spesiell og spennende historie. Hun levde et fantastisk liv, klarte å påvirke politiske prosesser og skrev nydelige noveller. Hun var opptatt av mennesket, ikke politikken, krigens konsekvenser, ikke krigføringen. Filmen klarer ikke å vise Martha som det mennesket hun var, og som hun selv sier: hun er mye mer enn en fotnote i et annet menneskes liv. Les biografien om henne,
den er mye nærmere mennesket, Martha, enn filmen og den parentesen i livet hennes som filmen er bygget på.