I filmen Midnight in Paris møter hovedpersonen mange kjente forfattere og malere i leiligheten til Gertrud Stein i Paris. Hun var åpenbart en muse og en maktperson i det kunstneriske miljøet i Paris gjennom første halvdel av det forrige århundrede. I denne boken, som både er en fasinerende fortelling om miljøet i Paris, litteraturkritikk og et portrett av Stein, får vi et større bilde av musen Stein, litteraturen hun skrev og hennes partner Alice B. Toklas.
I boken blir vi kjent med begge kvinnene og det litt merkelige forholdet de hadde. Stein var den sterke og kunstneriske, mens Toklas var den oppoffrende kvinnen som administrerte og organiserte Steins liv og virke. Vi får innblikk i Steins tilsynelatende litt infantile og nedlatende holdning til mange av dem hun omgås. Stein var åpenbart ingen enkel kvinne, og hun likte ikke å bli motsagt. Hun var selektiv, i The Paris Wife er det åpenbart at Hadley, Hemingways første kone, føler seg dårlig behandlet av Stein - hun var alltid henvist til Toklas - fordi hun bare var konen til kunstneren.
Stein og Toklas var begge jøder, dog hadde de fine dager utenfor Paris gjennom krigen. De hadde noen tvilsomme venner høyt oppe i nazi-apparatet som sørget for å få dem "fredet" og vel tatt vare på på alle måter. Dette problematiseres i boken og vi får en forklaring som kan ses i lys av blikket forfatteren har på disse to kvinnene.
I boken beskrives hvordan Toklas faller sammen og blir fratatt rettigheter og verdighet før hun dør. Arven etter Stein skal gå til nevøen hennes, med en klausul om at Toklas blir godt tatt vare på. Det blir hun ikke. En annen fasinerende historie er om professor Katz, den gang en ung stipendiat, som fikk inngående kontakt med Toklas. Han intervjuet henne i timesvis og forskere venter fremdeles spent på informasjonen han fikk. Men alt tyder på at Katz hverken vil dele eller publisere intervjuene han har fått med Toklas.
Dette er en fin bok som tildels klarer å gi et bilde av disse to kvinnene. Med tanke på hvor viktig Stein var - blant annet for Hemingway (før de ble uvenner), og hennes betydning for modernistisk litteratur, er dette en liten godtepose av en bok.
Anbefales! God bok!
Viser innlegg sortert etter relevans for søket midnight in paris. Sorter etter dato Vis alle innlegg
Viser innlegg sortert etter relevans for søket midnight in paris. Sorter etter dato Vis alle innlegg
tirsdag 6. mars 2012
fredag 9. mars 2012
Ernest Hemingway - A Moveable Feast. The restored edition
Jeg leste noe av Hemingway da jeg var veldig ung og syntes det var ok. Det siste året har han blitt reaktualisert for meg, av ymse grunner. For det første besøkte vi hjemmet hans utenfor Havanna, det var en opplevelse i seg selv. Så så jeg filmen Midnight in Paris,der Hemingway presenteres på en ganske festlig måte. For noen uker siden leste jeg om hans første kone, Hadley, i The Paris Wife, en bok som virkelig gjorde inntrykk på meg. Da jeg leste Two Lives, om Gertrude Stein, forsto jeg at jeg litterært har forelsket meg i den umulige, mannsjåvinistiske, troløse, fordrukne figuren Ernest Hemingway.
A Moveable Feast handler om årene i Paris. Det er en samling av korte fortellinger fra hendelser han opplevde og mennesker han traff. Blant andre Gertrude Stein. Hun kommer dårlig ut i min lesning. Han skriver vakkert om sin gode venn Scott Fitzgerald og, hans ikke så gode venn, Zelda Fitzgerald (ting kan tyde på at de to ender opp med å hate hverandre). Beskrivelsene har gir av Paris er av en annen verden. Og han skriver om Hadley og bruddet med henne. Jeg er tilbøyelig til å tro at hun var den store kjærligheten. Men det akter jeg å finne ut gjennom andre tekster om han og av han.
Hemingways skrivestil er tilgjengelig, ettertenksom og presis. Man blir nesten litt beruset av å lese han, kanskje fordi det alltid er en flaske vin eller scotch på bordet der han sitter. Sammenlignet med mange av de andre han skriver om klarte han seg rimelig bra ganske lenge - før alkoholismen, depresjoner og demoner tok han.
A Moveable Feast er intet mindre enn fantastisk. Jeg har funnet en "ny" favorittforfatter - han elsket Paris - det var og ble hans favorittby, reiste til Cuba og forelsket seg i jakt i Kenya. Jeg gleder meg til å lese safaribeskrivelsene hans, tekstene hans er både personlige beretninger, (litteratur og kunst)historie, tekster om det å skrive og fantastiske reisebeskrivelser.
Anbefales! God bok!
A Moveable Feast handler om årene i Paris. Det er en samling av korte fortellinger fra hendelser han opplevde og mennesker han traff. Blant andre Gertrude Stein. Hun kommer dårlig ut i min lesning. Han skriver vakkert om sin gode venn Scott Fitzgerald og, hans ikke så gode venn, Zelda Fitzgerald (ting kan tyde på at de to ender opp med å hate hverandre). Beskrivelsene har gir av Paris er av en annen verden. Og han skriver om Hadley og bruddet med henne. Jeg er tilbøyelig til å tro at hun var den store kjærligheten. Men det akter jeg å finne ut gjennom andre tekster om han og av han.
Hemingways skrivestil er tilgjengelig, ettertenksom og presis. Man blir nesten litt beruset av å lese han, kanskje fordi det alltid er en flaske vin eller scotch på bordet der han sitter. Sammenlignet med mange av de andre han skriver om klarte han seg rimelig bra ganske lenge - før alkoholismen, depresjoner og demoner tok han.
A Moveable Feast er intet mindre enn fantastisk. Jeg har funnet en "ny" favorittforfatter - han elsket Paris - det var og ble hans favorittby, reiste til Cuba og forelsket seg i jakt i Kenya. Jeg gleder meg til å lese safaribeskrivelsene hans, tekstene hans er både personlige beretninger, (litteratur og kunst)historie, tekster om det å skrive og fantastiske reisebeskrivelser.
Anbefales! God bok!
mandag 20. mai 2013
The Great Gatsby
Filmen The Great Gatsby har hatt premiere i Norge, og et av pinsens høydepunkter var å få sett den. Både jeg og min bedre halvdel har lest boken, for nesten et halvt liv siden, og kunne fylle hverandre ut over et glass vin før filmen, for å huske hva som skjer. Det er en tragisk fortelling - nydelig skrevet av Scott Fitzgerald. Forfatteren var en del av "The lost generation"-gruppen som oppholdt seg i Paris på 20 og 30 tallet, sammen med blant andre Ernest Hemingway.
I A moveable feast skriver Hemingway om sitt vennskap med Fitzgerald at: I was lucky to meet him just after a good time in his writing if not a good time in his life. Scott Fitzgerald som allerde da hadde utgitt boken The great Gatsby, var en plaget sjel, og levde i et turbulent forhold til sin kone, Zelda - en kvinne Hemingway mente sto i veien for Scott F. Mest sannsynlig er dette ikke riktig, det er mye som tyder på at hun var en kvinne med store kunstneriske ambisjoner og en psykisk helse som ikke tålte den tidens krav til kvinnerollen. I tillegg var de to kanskje ikke bra for hverandre.
Filmatiseringen av boken er god, til tross for assosiasjoner til Charley og sjokoladefabrikken i de første scenen med den store Gatsby. Gode kostymer, fine skuespillere og en god historie. S.F's fantastiske måte å skrive på faller bort, med unntak av de få gangene han er direkte sitert. Boken er bedre en filmen, men filmen er vel verdt å se.
På samme måte som med Hemingway, synes jeg forfatteren er mer spennende enn bøkene han skrev. Tiden de levde i, utfordringene de hadde og tankene om kunst og kultur - og ikke minst sin egen skriving - er et studie verdt. Vi møter mye av dette i A moveable feast, og for deg som er spesielt interessert i S.F og hans kone Zelda, kan boken Zelda Fitzgerald. The tragic, meticulously researched biography of the jazz age's high princess av Sally Cline anbefales. A short autobiography av S.F er også verdt å ta en titt på. Og sist, men ikke minst, Woddy Allens Midnight in Paris - en fantastisk film der vi treffer hele The lost generation. Inkludert Hemingway, Zelda og Scott Fitzgerald.
God film!
I A moveable feast skriver Hemingway om sitt vennskap med Fitzgerald at: I was lucky to meet him just after a good time in his writing if not a good time in his life. Scott Fitzgerald som allerde da hadde utgitt boken The great Gatsby, var en plaget sjel, og levde i et turbulent forhold til sin kone, Zelda - en kvinne Hemingway mente sto i veien for Scott F. Mest sannsynlig er dette ikke riktig, det er mye som tyder på at hun var en kvinne med store kunstneriske ambisjoner og en psykisk helse som ikke tålte den tidens krav til kvinnerollen. I tillegg var de to kanskje ikke bra for hverandre.
Filmatiseringen av boken er god, til tross for assosiasjoner til Charley og sjokoladefabrikken i de første scenen med den store Gatsby. Gode kostymer, fine skuespillere og en god historie. S.F's fantastiske måte å skrive på faller bort, med unntak av de få gangene han er direkte sitert. Boken er bedre en filmen, men filmen er vel verdt å se.
På samme måte som med Hemingway, synes jeg forfatteren er mer spennende enn bøkene han skrev. Tiden de levde i, utfordringene de hadde og tankene om kunst og kultur - og ikke minst sin egen skriving - er et studie verdt. Vi møter mye av dette i A moveable feast, og for deg som er spesielt interessert i S.F og hans kone Zelda, kan boken Zelda Fitzgerald. The tragic, meticulously researched biography of the jazz age's high princess av Sally Cline anbefales. A short autobiography av S.F er også verdt å ta en titt på. Og sist, men ikke minst, Woddy Allens Midnight in Paris - en fantastisk film der vi treffer hele The lost generation. Inkludert Hemingway, Zelda og Scott Fitzgerald.
God film!
torsdag 20. oktober 2011
Midnight in Paris - en kjærlighetserklæring til vakre Paris
For alle Paris-elskere! En fantastisk film! En ting er alle de nydelige "postkortene" fra Europas (og kanskje verdens) vakreste by - i tillegg møter vi mange de store litteratene og kunstnerne fra 20-tallet. Og selvsagt en må-se film for alle Woody Allen fans.
Abonner på:
Innlegg (Atom)