Linda Boström Knausgård - Helioskatastrofen

Linda Boström Knausgård har skrevet en rar og fin historie om Anna som, 12 år gammel, fødes ved at hun kløyver sin fars hode og springer ut av det. Faren blir innlagt på psykiatrisk institusjon, jenten blir satt i forsterhjem og får navnet Anna.

Premissene i boken - fødselen og det (unaturlig) velartikulerte barnet - må tas for det de er; premisser. Det er historien i seg selv som er interessant og vakker. På omslaget kalles det for Athene myten: en klagesang om savnet av en far og om ikke å kunne bære sin fulle kraft, og en følelse av å komme fra et sted altfor nær solen. Anna lever uten forklaringer, hun trekkes inn i religiøst menighetsarbeid som tungetaler i pinsemenigheten og hun blir plassert i en familie som lever sammen, men hver for seg med de savnene dette medfører.

Anna får et sammenbrudd etter en seanse med tungetale, og Boström Knausgårds historie om sammenbruddet er en sterk historie. Dypest sett handler det om savn og å kunne gi egen historie mening og forståelse. Det er sterk lesing, og jeg kan tenke meg at dette er en bok som treffer et segment av "spesielt interesserte".

God bok. Anbefales!

Lena Andersson - Rettsstridig forføyning. En roman om kjærlighet

Ester Nilsson arbeider som freelance skribent og blir forespurt om å holde et foredrag om kunstneren Hugo Rask. Allerede mens hun skriver forelsker hun seg i(tanken på henne og) Hugo Rask. Hun er samboer på syvende året, men avslutter forholdet for å fokusere helt og fullt på Rask. I løpet av måneder utvikler de et forhold - som stort sett er enveis, hun som beundrer, han som beundret. Han lar seg smigre til grensen til det skamløse, og gjør seg mer eller mindre avhengig av Esters grenseløse vilje til å se hans storhet. Det hele kulimenerer i tre samleier, før Rask trekker seg unna, blir unnvikende og åpenbart ikke ønsker å gå videre på det som er startet.

Dette er en situasjon som ofte oppstår, men det er sjeldent at den forsmådde opptrer så innbitt og indignert som Ester. Hun sender Rask lange tekstmeldinger og brev, oppsøker ham og situasjoner hvor han kan være. Det er på grensen til stalking og selvutslettelse, men Esters rettferdiggjørelse gjør at vi som lesere får respekt for denne æreløse kvinnen. Som hun selv mener: han har - med viten og vilje - trengt inn i hennes liv, og det medfører forpliktelser.

Lena Andersson har skrevet en fornøyelig historie, fylt av enkeltindividets utilstrekkelighet og feilbarighet. Både Rask og Ester får gitt en oppvisning som både er tragisk, komisk og klassisk. Selvbegraget til den forelskede og den begjærte er fullkomment og vi kan alle kjenne oss igjen i det ene og det andre.

Veldig god bok - anbefales!