Saken om Maria Amelie har bidratt til at de papirløses situasjon er satt på dagsordenen. Nå ser det ut til at regjeringen kommer med et forslag som ikke er verdt noe for dem det gjelder - Maria skal retuneres til Russland, men kan få søke om arbeid i Norge derfra.
De siste dagene har vi fått møte flere papirløse gjennom TV og aviser. De har fått et ansikt og vi har fått høre hva de tenker. Med respekt å melde syntes jeg mange av dem får lite taletid, - de får endelig sjansen til å bli hørt, men må si alt de har på hjerte i løpet av to minutter. Det som er slående er at alle vi har blitt presentert for er folk som burde få blitt. Jeg tror ikke dette er fordi de er håndplukket for å tale saken, men heller at det er veldig mange papirløse som nordmenn stort sett ville latt bli. I går på Debatten i NRK møtte vi en afrikansk mann som hadde vært her i 10 år, han har arbeidet her i 8 år. Han har to barn og er veletablert. Spør hvem som helst og jeg tipper at 90% av oss vanlige folk ville ment at han skulle få bli. Eller den unge kvinnen som har vært her fra hun var 4 år - ingen oppegående mennesker kan mene at hun skal sendes ut?
Jeg skulle ønske at vi fikk vite mer om hvem de papirløse er. Desto mer informasjon som blir fremlagt og flere menneskers skjebne vi får innsikt i - desto mer overbevist blir jeg om at vi som har norske pass ser at de papirløse bør få bli.
Jeg håper Maria får bli her, det samme gjelder samtlige av de andre vi har fått kjennskap til gjennom media. De papirløse er nederst på rangstigen innenfor asylpolitikken - til tross for at dette er ressurssterke mennesker som vil være i Norge. Dette er folk vi trenger - ikke bare i et kynsik nytteperspektiv fordi de kan jobbe her, men fordi de er mennesker som er vel integrerte. Når de erså integrerte bidrar de til å dempe den fremmedfrykten som Norge gjennomsyres av.
For en gjennomsnittsnordmann fremstår mye av innvandringspolitikken som skremmende og uforståelig. Vi hører stadig vekk om afrikanske menn som voldtar norske kvinner, øst-europeere som kommer hit og plyndrer butikker og driver med innbruddsraid, muslimer som kan sprenge seg selv i luften og kvinner som sprer HIV og det som verre er gjennom prostitusjon. Folk som bor utenfor Oslo sier ofte "at du tør å bo i Oslo, der er det så mange innvandrere".
Oslo er en by som kan bli internasjonal og flerkulturell. Provinspreget som vi ser i andre byer er i ferd med å forsvinne i Oslo. En vanlig trikketur er en tur fra et stopp til et annet sammen med folk fra alle verdensdeler. I Oslo kan du gå på restauranter og spise mat fra alle verdensdeler. Når jeg har vært i Istanbul, Tokyo, USA eller Malaysia kan jeg treffe på nordmenn fra disse landene i grønnsaksbutikker, på restauranter og noen ganger på jobben. I Oslo kan jeg gå på konserter, se filmer og se teaterstykker som speiler verden, ikke bare Norge. Dette gjør at Oslo er den beste byen å bo i av alle byene i Norge. Oslo er mer. Oslo er farverikt. Oslo er pluralistisk. Oslo gir rom for annerledeshet. For mange nordmenn er et besøk i Oslo eksotisk, nesten som å være i utlandet. Oslo har t-bane og trikk, mangfold og musikk, og ikke minst nordmenn fra alle verdensdeler.
80% av nordmenn stemte på partier som er for en strengere innvandringspolitikk. Kun to partier, SV og Venstre, er for en liberalisering av innvandringspolitikken. Dette er to av de minste partiene. Nordmenn flest ser på ulempene ved innvandring og kjøper skremmebildet som presenteres i aviser og på TV. Vi glemmer ofte at folk er folk, mennesker flest er som deg og meg uavhengig av hvor i verden de kommer fra.
Norge er en del av det internasjonale samfunnet og økende innvandring er noe vi må forholde oss til. Maria Amelie saken har vist at vi har en for streng innvandrings og asylpolitkk, at humanitære hensyn i for liten grad tas og at det er for vanskelig å få opphold i Norge. Vi må forholde oss til at tusenvis av mennesker bor i Norge uten å ha en eneste rettighet. Vi bør i mye større grad ønske disse velkommen, la de sette sitt preg på Norge og få bidra med alt det de har. Vi som bor i Oslo bør sette pris på hvordan det flerkulturelle er med på å gjøre byen til den fantastiske byen den er, så får de andre byene komme etterhvert.
Pedram Z
Knutsen senior og junior har bygget fantastiske hytter i Portør. Knut Knutsens hytte er nærmest et ikon, og Bent Espens hytte er ikke langt fra et ikon den heller. Det som karakteriserer Knutsen (begge to) er byggenes tilpasning til terrenget, bruk av tre og tegl og tydelig funksjonalisme. 
I 2008 tegnet Knutsen et sommerhus på Korsholmen i Portør. Når man tar båtturen fra Risør til Kragerø er det mange som velger å ta turen via den nydelige havnen i Portør. På vei ut av Portørviken ligger denne hytten og jeg har lenge trodd at denne hytten ikke har Knutsen-signaturen. Den ligger ikke spesielt godt i terrenget, ligner på bokser som er palssert utover og er typisk for de nye hyttene som popper opp overalt. 2000års funskjonalismen, en svak kopi av Lund-Hagem hyttene. Da liker jeg mye bedre hans egen hytte et steinkast unna.
Boken er fin, med god tekst og bra bilder. Arkitektur er viktig, og en litt for lite fremtredende diskusjon i den norske offentligheten. Det er underlig, med tanke på de fantastiske arkitektene vi har hatt i Norge, som Pim Pam Mellby, Arne Korsmo, Wenche Selmer, Sverre Fehn, Kjell Lund og Knut Knutsen. Det er prisverdig at Pax lager mongrafiserien Våre Arkitekter. Jeg ønsker meg flere av disse - særlig om de arkitektene som er nevnt.