onsdag 29. februar 2012

Blooming Berkeley

En tur i byen med kameraet medbragt resulterte i disse by-bildene fra Berkeley

Magnolia

Mer magnolia






tirsdag 28. februar 2012

SFMoMA

San Francisco museum of modern art, SFMoMA, ligger midt i hjertet av byen, på 3 street og Marked street. Det er et galleri i fire etasjer. De tre nederste etasjene er viet permanent utstillinger, 4 etasje skiftes ut jevnlig.

SFMoMA


Skylight, lamper over inngangsdøren

Andy er representert

Popart

Jeg tar bilde av meg selv i et av de mer eksperimentelle bildene i utstillingen.

Det er et flott kunstmuseum, med en stor museumsbutikk og en hyggelig kafe. Nettsiden ligger her.

Anbefales!

mandag 27. februar 2012

Alexander Maksik - You deserve nothing

Etter å lest An Aavailable Man var jeg klar for en bok med litt trøkk og tyngde. Etter litt tid på amerikanske bokblogger falt valget på denne. Det skulle vise seg å være mer enn et bra valg: Wow, for en bok! En av disse sjeldne opplevelsene som setter seg i hele kroppen og det er umulig å legge fra seg boken.

Dette er Maksiks debutroman - og Alice Sebold er redaktør. Maksik er fra USA, men har bodd og bor fremdeles delvis i Paris. Boken er utgitt på Tonga books (som jeg aldri har hørt om før) og er i en serie som heter Europa editions. Her i USA har de åpenbart et ambivalent forhold til Europa: verdensdelen representerer mye dårlig, men også alt som er fantastisk: liberale holdninger, politisk diversitet, god mat, høyverdig klassisk litteratur, gode viner og ikke minst: eksistensialisme.

Maksik er en belest forfatter og han kan sin filosofi. Bokens filosofiske utgangspunkt er eksistensielle forfattere som Sartre og Camus. Hovedpersonen, William Silver, er lærer på den internasjonale skolen i Paris, han underviser i litteratur. Elevene hans er på high school, altså fra 15 til 18 år. Han er en populær lærer og bruker litteratur for å få elevene til å tenke de virkelig store, eksistensielle, viktige tankene.

Det geniale med boken er hvordan Maksik klarer å "oversette" filosofiske problemstillinger til en praktisk kontekst. Eller med andre ord: hvor vanskelig det er å overføre teori til praksis. Sentrale begreper elevene diskuterer er frihet og valg. I følge Sartre er vi et resultat av de valgene vi tar, det er ingenting utenfor oss selv som predestinerer vår skjebne (feks. Gud). Elevene, som lar seg forføre både av litteraturen og læreren, skal gjennom boken få førstehånds erfaring med de paradoksene livet faktisk bygger på.

Elevene er i en periode hvor de søker etter sannhet. En ting de aldri vil er å bli som foreldrene. De ser hvem foreldrene var og hvem de ble. Læreren, som tar dem på alvor og behandler dem som unge voksne, blir et ideal. Men også dette står for fall.

En av bokens mest viktige scener foregår på metroen i Paris. Det er en fryktelig hendelse og den illustrerer noen av utfordringene med eksistesialismen. Et annet gjennomgående tema er lærerens fatale valg: hva får en lærer på 32 til å gå inn i et seksuelt forhold med en elev på 17 år? 

Dette var virkelig en av de store bøkene så langt i år. Den er så bra skrevet og dilemmaene han trekker opp er til de grader oversatt til virkelighet i boken. Som del av elite-laget for googling har jeg selvsagt googlet forfatteren og det var med vantro jeg leste at boken antageligvis ikke er fiksjon, men basert på Maksiks egne opplevelser som lærer på den amerikanske skolen i Paris. Han ble sparket etter å ha hatt et forhold til en elev. Hva dette gjør med lesningen? Vel, Knausgård blir bare blåbær i forhold. Hvis dette er en historie som faktisk har skjedd er den så totalt og skamløst utleverende at det nesten ikke er til å fatte.

Jeg vet ikke om dette er en bok som et eller annet norsk forlag har hatt vett nok til å kjøpe inn - jeg ville ha gjort det. Særlig i etterkant av Knausgård og diskusjonene om bruk av virkelige personer. Og i tillegg er dette en bok som studenter burde lese, spesielt hvis de er interessert i eksistensialisme. De pedagogiske aspektene, i betydningen hva god undervisning er, er strålende! Og selvfølgelig: for Paris-elskere er denne boken et must.

Men du venter på at boken kanskje kommer på norsk, nyt nettsidene til Maksik (se filmsnutten fra Metroen) eller bestill boken omgående fra Amazon.

Anbefales hemningsløst!
God bok!

fredag 24. februar 2012

Hilma Wolitzer - An available man

Hilma Wolitzer er kanskje kjent for noen av dere, jeg har ikke lest noe av hun fra før. An available man handler om en mann som blir enkemann. Barna hans setter inn en kontaktannonse i New York Review of Books, og dette fører til hendelser hovedpersonen, Edward, ikke kunne forestille seg.

Dette er en typisk sommer-roman. Den er lettlest, passelig romantisk og ganske bra. Fort lest og antageligvis fort glemt. Passer til å lese på stranden eller flyet.

Wolitzer skriver bra og hun skrevet titler som Summer reading, The Doctors daughter (som tydeligvis var en bestseller her i USA),  og Tunnel of love. Alle disse høres ut som glimrende sommerlektyre, så det blir antageligvis til at jeg plukker opp noen av disse i paperback når jeg reiser hjem.

Anbefales! God bok!

søndag 19. februar 2012

Paula McLain - The Paris Wife

I denne boken får vi  historien om Ernest Hemingways første kone, Hadley. Hun og Ernest Hemingway traff hverandre da hun var 28, han 21 år gammel. Hadley er en konvensjonell kvinne, fra en konvensjonell familie. De gifter seg og flytter sammen til Paris der Ernest Hemingway skriver sine første bøker.

Det er en fasinerende historie som trekkes opp i boken. Forholdet dem i mellom, kunstnerlivet i Paris, den gryende kvinnefrigjøringen og Ernest kamp for å bli en anerkjent forfatter.

Som kjent hadde Ernest ikke mindre en fire ekteskap og et utall elskerinner. Han var en strong-headed mann og det som dypest sett var viktig for han var å skrive. Hadley er den første kvinnen han er gift med, dog ikke den første han elsker, og en person som kom til å bety mye for ham hele livet.

Livet i Paris i de glade 20-åra er vanskelig for det nygifte paret. De har lite penger, bor dårlig og ser andre lykkes. Hadley arbeider ikke, hun spiller piano daglig, og de lever på 3000 dollar i året, penger hun har fra et fond. Det er gitt at historien ender dårlig, vi vet for mye om Hemingways kvinnehistorier fra før til å tro noe annet. Men det er vakkert bilde av de to som tegnes opp, og et hjerteskjærende vendepunkt som bidrar til å ødelegge forholdet deres. Hadley mister på et tidspunkt alt Hemingway har skrevet, hun blir gravid mot hans ønske og han trenger for mye bekreftelse fra andre.

Hemingways kone nummer 2, Pfife (Pauline) var Hadleys gode venninnne og det er sterkt å lese hvordan Hadley blir utmanøvrert av venninnen. Hadley har til slutt ikke annet valg enn å forlate Hemingway, til tross for at hun elsker han mer enn noe annet. En skikkelig heartbreaking historie med andre ord.

Hadley er bestemor til Mauriel Hemingway (for meg best kjent fra Woody Allens fantastiske film Manhatten). Amerikanske kritikere mener at Hadley fortjener boken The Paris Wife, fordi hun har spilt en så stor rolle i Hemingways første fase som forfatter - den viktige fasen da gjennombruddet hans kom.

Anbefales for alle  som er opptatt av Hemingway, av Paris og miljøet der på 20-tallet - blant annet med Gertrud Stein som var en viktig mentor for Hemingway og av alle som liker en god kjærlighetshistorie.

mandag 13. februar 2012

Corinne Hofmann - Back from Africa

Etter å ha lest The White Masai har jeg tenkt mye på Corinne Hofmann. For en dame! For et pågangsmot og for en optimisme. Hun er virkelig en stayer og en fighter utenom det vanlige.

Først av alt må jeg understreke at den litterære kvaliteten på bøkene hennes ikke er all verden. Dette er hun helt på det rene med selv og i Back from Africa skriver hun at "I understand that the book (The white masai) isn't for everyone and that I don't exactly have a doctorate in German literature". Men - det spiller lite rolle at dette ikke er bøker som blir lest for måten de er skrevet på. Det er historien hennes som er så utrolig fasinerende.

I Back to Africa møter vi Corinne etter at hun har kommet hjem fra Kenya. Hun er mager, sliten, har lav selvfølelse, føler seg fremmed og er fortvilet. Men, hun følger magefølelsen og intiusjonen, retter opp ryggen og går på. Og alt går selvsagt bra for en person som Corinne Hofmann. Hun har en beundringsverdig evne til å ta ting med fatning, lytte til sine egne umiddelbare fornemmelser og ikke minst evne til å la seg fasinere av andre hun treffer.

I boken får vi vite hvordan det går med Corinne og datteren etter de kommer hjem, og hun beskriver prosessen som førte til at hun skrev The White Masai. Hun beskriver skriveprosessen som terapi, og som et livsdokument hun kan gi datteren sin hvis det skulle skje noe med moren. Hun er helt uforberedt på hvor varm mottagelse boken får og hvordan den skal endre livet hennes.

Jeg har stor beundring for Corinne Hofmann, særlig den overlevelsesevnen hun viser og det stayer-instinktet hun åpenbart har. Hun har en evne til å ta riktige beslutninger som de fleste av oss kan misunne. På mange måter er hun helt irrasjonell, som for eksempel når hun følger hjertet og gifter seg med en masai, men på en eller annen måte klarer hun å gjøre noe med situasjonene hun kommer opp i som gjør at hun kommer ned på begge beina.

Jeg har enda en bok av henne, der hun skriver om gjenforening med sin kenyanse familie. Jeg har den på hold og gleder meg til å få vite mer om hvordan det blir å komme tilbake til familien som hun er så glad i og skriver så varmt om.

Dette er skikkelig kose-lektyre. Gå på amazon og bestill alle tre, så har du sikret påskeferien! Anbefales! God bok!

onsdag 8. februar 2012

Provincetown Cape Cod


 I The Marriage Plot flytter Leonard og Madeleine til Cape Cod. The Cape ligger utenfor Boston og jeg har ved to anledninger besøkt Provincetown (P-town) helt ytterst på spissen av the Cape. P-town er spesiell på mange måter, en liten by som nesten er helt folketom om vinteren og stappful om sommeren. P-town er spesielt populær blant homofile, men det er et fantastisk sted også for familier, heterofile, småbarnsfamilier og single. Jeg var der en nyttårsaften med en amerikansk venninne, vi var antageligvis de eneste "straighte" i byen på det tidspunktet. Dette er snart 100 år siden. Vi feiret det nye året på et lite, privat hotel, og det gjorde inntrykk for en traust nordmann med all den flotte maten, interiøret, stilen og de virkelig gode samtalene. Og alle de vakre og akk så utilgjengelige mennene.

Vi toget mellom Washington DC, New York og Boston med Amtrek i fjor sommer. Denne gangen reiste jeg med familie. Jeg hadde veldig lyst at de skulle få oppleve P-town etter det fantatiske og minnerike oppholdet jeg hadde der i min pure ungdom. Fra Boston tok vi båt til P-town, det er en tur på ca. 90 minutter

Båten til P-town




























































































































































































































Det er masse hyggelige hotel og in's i P-town, vi valgte dette. Det er et lite sted i nydelig, tradisjonell New-England stil, og det minner om det stedet jeg feiret nyttårsaften en gang i det forrige århundre. Gary, som driver stedet er en hyggelig mann som serverer de beste frokostene og passer på at alle har det bra og får maks ut av oppholdet.




Revere Guest house - anbefales! Du finner Revere Guest house på Trip Advisor og på Facebook

Strendene på Cape Cod er nydelige, med sanddyner og mange steder man kan være helt alene. Vi fikk tak i en lokal ung gutt som gjorde sitt beste for å lære oss å surfe.

Sanddyner og hav.

P-town sett fra sjøen


På bryggen i P-town, bilder av Ann Leibovitz


Sykkelveier i sanddynene

Høyt under taket. I P-town er alle velkommen og respektert
Amerikanere generelt og P-towners spesielt elsker hunder og katter
Det er mange steder i nærheten av the Cape som er verdt et besøk - helt siden jeg leste "Den gode mor" av Ann Tyler har jeg ønsket å reise til Maine. Marthas Vineyard er et annet drømmested som jeg har til gode. Hvis du ikke har allverdens tid er P-town et godt alternativ. Og du kan ta noen dager i vakre Boston, en virkelig hyggelig by!

USA har mye å by på og øst-kysten er veldig annerledes enn vest-kysten. Det er vanskelig å peke på en favoritt, til det er de to kystene for forskjellige. Barna elsket The cape og ønsker seg tilbake, og forhåpentligvis blir det både det og Maine med tiden.

Hvis du drømmer om den store USA-turen er dette et reisemål som anbefales.

God planlegging og god tur!

tirsdag 7. februar 2012

Jeffrey Eugenides - The Marriage Plot

Noen har hevdet at Frihet av Frantzen var en såkalt nøkkelroman. Det var før The Marriage Plot!

The Marriage Plot kommer på norsk denne våren og den kommer helt sikkert til å bli diskutert, skrevet om og bejublet både på blogger og i mer tradisjonelle medier. Boken er glimrende skrevet og gjennom historiene til tre hovedpersoner presenteres noen av de viktigste hovedtrekkene ved den amerikanske kulturen. Hver av hovedpersonene, Madeleine, Leonard og Mitchell, er representanter for ulike sider ved det amerikanske samfunnet, og Eugenides klarer å binde disse historiene sammen til en helhet. Det er den amerikanske middelklassen vi får møte, vi er midt på 80 tallet, og "plottet" løftes inn som selve kjernen i boken.

Hvis du har studert i utlandet, reist på interrrail eller backpacking eller på en annen måte truffet og fått amerikanske venner vil du kjenne igjen karakterene. Personene vi treffer i boken tilhører den hvite middelklassen, de er søkende, streber etter sin variant av den amerikanske drømmen, møter veggen og "finner seg selv". Europa er sentralt, det er også college-livet, kjærlighet, religion, dop, familie og fremtidsplaner. I tillegg tar boken akademia på pulsen, her er Lacan, Derrida og mange flere. Uten at det tar så mye plass at man må ha lest disse for å følge handlingen. Studenttilværelsen, doktorgradsdrømmen, arbeidslivet - alt er med.

Kort fortalt kretser mye omkring Madeleine, den søte, smarte og dedikerte unge kvinnen, hun kommer fra øvre middelklasse, har gode manerer, og hun fasinerer menn. Michell er den utforskende intelligente "Tom Waitz" typen som gjerne vil være sammen med Madeleine og som reiser verden rundt for å finne seg selv. Leonard er  den vakre, intelligente og mentalt syke unge mannen som Madeleine faller for.


Denne boken er så mye mer presis i beskrivelsene av amerikansk kultur enn Frantzens bok (mange vil være uenige med meg). Den amerikanske drømmen, illusjonene, selvtillitten, drømmene og møte med virkeligheten - dette er knallbra.

Løp og kjøp!

 God Bok!