Alexander Maksik - You deserve nothing

Etter å lest An Aavailable Man var jeg klar for en bok med litt trøkk og tyngde. Etter litt tid på amerikanske bokblogger falt valget på denne. Det skulle vise seg å være mer enn et bra valg: Wow, for en bok! En av disse sjeldne opplevelsene som setter seg i hele kroppen og det er umulig å legge fra seg boken.

Dette er Maksiks debutroman - og Alice Sebold er redaktør. Maksik er fra USA, men har bodd og bor fremdeles delvis i Paris. Boken er utgitt på Tonga books (som jeg aldri har hørt om før) og er i en serie som heter Europa editions. Her i USA har de åpenbart et ambivalent forhold til Europa: verdensdelen representerer mye dårlig, men også alt som er fantastisk: liberale holdninger, politisk diversitet, god mat, høyverdig klassisk litteratur, gode viner og ikke minst: eksistensialisme.

Maksik er en belest forfatter og han kan sin filosofi. Bokens filosofiske utgangspunkt er eksistensielle forfattere som Sartre og Camus. Hovedpersonen, William Silver, er lærer på den internasjonale skolen i Paris, han underviser i litteratur. Elevene hans er på high school, altså fra 15 til 18 år. Han er en populær lærer og bruker litteratur for å få elevene til å tenke de virkelig store, eksistensielle, viktige tankene.

Det geniale med boken er hvordan Maksik klarer å "oversette" filosofiske problemstillinger til en praktisk kontekst. Eller med andre ord: hvor vanskelig det er å overføre teori til praksis. Sentrale begreper elevene diskuterer er frihet og valg. I følge Sartre er vi et resultat av de valgene vi tar, det er ingenting utenfor oss selv som predestinerer vår skjebne (feks. Gud). Elevene, som lar seg forføre både av litteraturen og læreren, skal gjennom boken få førstehånds erfaring med de paradoksene livet faktisk bygger på.

Elevene er i en periode hvor de søker etter sannhet. En ting de aldri vil er å bli som foreldrene. De ser hvem foreldrene var og hvem de ble. Læreren, som tar dem på alvor og behandler dem som unge voksne, blir et ideal. Men også dette står for fall.

En av bokens mest viktige scener foregår på metroen i Paris. Det er en fryktelig hendelse og den illustrerer noen av utfordringene med eksistesialismen. Et annet gjennomgående tema er lærerens fatale valg: hva får en lærer på 32 til å gå inn i et seksuelt forhold med en elev på 17 år? 

Dette var virkelig en av de store bøkene så langt i år. Den er så bra skrevet og dilemmaene han trekker opp er til de grader oversatt til virkelighet i boken. Som del av elite-laget for googling har jeg selvsagt googlet forfatteren og det var med vantro jeg leste at boken antageligvis ikke er fiksjon, men basert på Maksiks egne opplevelser som lærer på den amerikanske skolen i Paris. Han ble sparket etter å ha hatt et forhold til en elev. Hva dette gjør med lesningen? Vel, Knausgård blir bare blåbær i forhold. Hvis dette er en historie som faktisk har skjedd er den så totalt og skamløst utleverende at det nesten ikke er til å fatte.

Jeg vet ikke om dette er en bok som et eller annet norsk forlag har hatt vett nok til å kjøpe inn - jeg ville ha gjort det. Særlig i etterkant av Knausgård og diskusjonene om bruk av virkelige personer. Og i tillegg er dette en bok som studenter burde lese, spesielt hvis de er interessert i eksistensialisme. De pedagogiske aspektene, i betydningen hva god undervisning er, er strålende! Og selvfølgelig: for Paris-elskere er denne boken et must.

Men du venter på at boken kanskje kommer på norsk, nyt nettsidene til Maksik (se filmsnutten fra Metroen) eller bestill boken omgående fra Amazon.

Anbefales hemningsløst!
God bok!