tirsdag 8. april 2014

Går du med gifteplaner? Ta turen til Hemingwayhuset på Key West.

Ernest og Pauline - fremdeles lykkelig i Key West
Jeg har tidligere skrevet om bryllupspikene som arrangerer bryllup i Castellabate/Italia. Nå har jeg fått tilsendt en pressemappe (av alle ting) om blant annet bryllup i Florida. Det var mye rart i mailen, men en ting fanget interesse. Det viser seg at det er mulig å gifte seg i hjemmet til Hemingway på Key West. Det var her Hemingway bodde med sin andre kone, Pauline. For en ihuga Hemingway-fan høres det unektelig fasinerende ut, men jeg har allerede gått opp kirkegulvet så kanskje dette er noe for det eventyrlystne brudeparet som ønsker å ha et alternativt og litterært bryllup?

Her er lenken til Hemingwayhuset i Key West, med all nødvendig info. Hvis noen er så spreke at de velger dette alternativet håper jeg at de sender meg en melding, sånn at jeg får vite hvordan det var.


Brudepar utenfor huset i Key West
Nå har det seg slik at den godeste Ernest var gift fire ganger, og det tatt i betraktning kan det synes litt underlig å gifte seg i nettopp Hemingway-huset. Men, samtidig: hvorfor ikke? Han var en spesiell og karismatisk sjarmør, og uansett hvordan han var som ektemann: han skrev evigvarende og tidløse bøker. I det lyset kan man kanskje håpe på at ekteskap inngått her blir som en god Hemingway-novelle; med mange dybder og lag, overraskende momenter, godt komponert og med usedvanlige kvaliteter.

torsdag 3. april 2014

Amin Maalouf - Taniosklippen

Maalouf - for en fantastisk forfatter! Etter å ha lest De Forvillede måtte jeg ha mer. Tanios-klippen er en ganske annerledes bok, bygget litterært på en gammel krønike fra det gamle Midt-Østen, nærmere bestemt Libanon. Maalouf tar etter sigende utgangspunkt i sin egen familiehistorie, en faktisk hendelse der en patriark blir myrdet og "ufri fantasi" som forfatteren selv skriver i en note bakerst i boken. Han spinner på den historiske bakgrunnen for dette drapet, og byr på en fortelling som formelig bugner av dramatiske hendelser.

Vi møter et farverikt persongalleri i en liten fjellandsby. Alle forsøker å holde seg inne med den lokale sjeiken. Han er en rettskaffen og god mann, men har en svakhet for byens kvinner og jenter - noe som skal bidra til byens undergang.

Vi følger Tanios fra han blir født til han forsvinner som 19 åring. Han vokser opp i sjeikens palass, sammen med foreldrene som begge arbeider for sjeiken. Tanios opphav forblir uklart, ettersom moren Lamia - den vakreste av alle kvinner - i en periode har et litt for nært forhold til sjeiken.

Historien er lagt til perioden fra 1820 til 1840, i den perioden pasjaen i Egypt utfordrer sultanen i Istanbul. Dette førte til at engelskmennene og franskmennene engasjerte seg på hver sin side, og turbulente tider for befolkningen i regionen.

Maalouf skriver fantastisk godt, og de overasker meg ikke om dette er en kandidat til Nobels litteraturpris. Han har publisert mye og flere bøker er oversatt til norsk. Løp og kjøp - dette er glimrende litteratur!

Anbefales! God bok!

tirsdag 1. april 2014

Amin Maalouf - De forvillede

OMG - som det heter på SMS-språket. For en bok! Gi denne mannen Nobels litteraturpris! Dette er årets beste leseopplevelse så langt i 2014.

Maalouf er en kjent forfatter for mange nordmenn, og jeg har ingen forklaring på eller unnskyldning for å være en av de som er sen med å finne frem til en så glimrende forfatter. Hele åtte romaner er oversatt til norsk, og han er oversatt til 37 språk. Maalouf kommer opprinnelig fra Libanon, men har vært i eksil i Frankrike siden 1976. Jeg aner ikke hva det er med disse libanesiske forfatterne, men herlighet som de kan skrive. Den forrige jeg leste var En overflødig kvinne av Alameddine, - en bok som også var ute av denne verden god.

Kort fortalt handler boken om Adam, født i Libanon, nå professor i historie på et universitet i Paris. En morgen blir han oppringt av sin gamle bestevenn, Mourad, som ligger for døden. Til tross for at disse to ikke har holdt kontakten pga dyp personlig splittelse, reiser Adam tilbake til Libanon. Det er  første gang han er der på 25 år.

Han rekker ikke Mourad før han dør, men enken ber Adam samle den gamle vennegjengen slik at de kan ære Mourads minne. De gamle vennene er spredt for alle vinder - altså over hele verden - og det er prosessen med å samle dem igjen vi følger. Samtaler, gamle minner, politiske motsetninger, refleksjon over forholdet mellom det europeiske og det arabiske er helt sentralt  boken. Vi bys på historiske dykk, politisk filosofering, utfordringer knyttet til det å være i eksil og hvilken valg man tar som ung.

Dette er en fantastisk bok! Det er en kjærlighetsroman på mange nivåer, fra foreldre og barn, venner, kjærester, landet og religion. Maalouf skriver sterkt - i betydningen klart uten å bli for tydelig, tankefullt uten å bli svevende, nært uten at det blir klamt og på en måte som inviterer leseren inn i en verden vi bare leser om i store overskrifter, men har lite kunnskap om.

Beirut! Man må reise til Beirut etter å ha lest Maalouf og Alameddine, et land som fostrer denne type forfattere og intellektuelle må ha noen kvaliteter som kun kan oppleves.

Løp og kjøp! Anbefales på det varmeste - og som sagt, mitt tips er at dette er en klar kandidat for Nobels litteraturpris.

God bok!

lørdag 29. mars 2014

Ut på tur - litteratur om og fra Marokko

Jeg har vært på bloggtur til Marrakech. Turen var organisert og betalt av Sahara Experience og Visit Morocco. Jeg søkte om å få delta via www.norskereiseblogger.no. 
Dette er en blogg som i tillegg til å blogge om egne turer også har samlet mange norske reiseblogger på siden sin.

Jeg var den eneste kombinerte reie og bokbloggeren i gruppen. Vi har forpliktet oss til å legge ut et antall blogginnlegg fra turen - noe som ikke er noe problem, det er mer enn nok å ta av. Jeg starter ut med å presentere god litteratur fra og om Marokko, litteratur som kan gi en ekstra dimensjon til turen for dem som tar den.

Marokko er "det nye Baltikum" i betydningen en destinasjon mange kommer til å reise til. Det tar 5 timer å fly dit, Norwegian flyr direkte fra Oslo. Marokko er inngangsporten til Afrika, og et utrolig mangeartet og spennende land. Faste lesere vet at jeg var der i julen, og at det var med stor begeistring vi besøkte Marrakech som lenge har stått høyt oppe på ønskelisten. Marokko er et land man forelsker seg i, det er eksotisk, har gode temperaturer, fine mennesker og god mat. Sist, men ikke minst, er det et shoppingparadis. Tine K og andre kjente designere er mer enn inspirert av Marokko, hun har mer eller mindre kopiert direkte fra Marokkansk design.




Marokko har fasinert reisende over lang tid, og en av de beste bøkene fra Marokko er One year in Marrakesh av Peter Mayne. Han er engelskmann, oppvokst i Asia, reiste til Marrakech på  slutten av 20-tallet og boken er basert på dagbøkene han skrev under oppholdet. Det som er fasinerende er både at Marrakech er så lite endret fra han skrev det og at han klarer å fange den typiske Marrokanske stemningen i boken. Han leier hos private, holder seg unna de andre turistene og får mange marokkanske venner. I løpet av oppholdet forstår han mer og mer av de lokale skikkene og tradisjonene, og gir leserne gode referanserammer for å forstå mer av dette eksotiske landet.

En annen bok som er bra er Marrakech, trough writers eyes. Foruten Peter Mayne møter vi gode forfattere som Elias Canetti, George Orwellog Edith Wharton. Det finnes en rekke andre tilgjengelige titler, blandt andre Morocca that was av Walter Harris og Lords of the Atlas av Gavin Maxwell. For deg som vil ha en litt lettbeint, halv-krim og ny bok er Lulu in Marrackesh av Diane Johnson et alternativ.

Reiseguidene som fungerte best for meg var Select fra Marokko og Lonely Planet sin guide. Det lønner seg også å ta med et kart over Marrakech og over hele Marokko for deg som tar det meget gode valget å reise i større deler av landet.

Jeg kommer tilbake med flere innlegg om Marrakech, blant annet om hvor vi var, gode restaurant tips og hvordan du kan skreddersy din egen tur med hjelp av byråene som organiserte turen for oss. Til dess: god lesing og god planlegging!

Du kan følge de andre bloggerne i bloggrullen min, og/eller gå på instagram #marokko2014

torsdag 27. mars 2014

Sheila Heti - Hvordan bør et menneske være?

Tittelen på boken er en henvisning til selvhjelpslitteraturen, en sjanger forfatteren har uttalt at hun har lest mye fra. Uansett hvor mye selvhjelpslitteratur man har lest, eller hva man mener om denne type bøker kan vi kjenne oss igjen i den tekstlige fremstillingen. Sheila - som hovedpersonene heter, leter etter sitt sanne jeg. Hun lar seg lett påvirke av de hun omgås og skulle ønske hun var som dem. Heti er 38 år gammel, men teksten kunne godt vært skrevet av en som var 28. Mange av de tingene hun grubler over, gjerne sammen med venninnen Margaux, er typiske ungdoms-eksistensielle. Det er ikke noe galt med det, men det blir mye "greier". Og for å være helt ærlig så er jeg litt lei av - og veldig lite sjokkert over - suging av menn, puling både her og der og mange pornografiske referanser. Nå kan en innvende at det nettop er referanser til dagens vektløse og meningsløse tidsånd, hvis man er tilbøyelig til å mene at dette beskriver dagens (ungdoms-)virkelighet.

Til tross for at Heti blir sammenlignet med en av mine heltinner, Joan Didion, er ikke dette en bok som får meg til å hoppe i taket. Jeg synes det blir litt for forutsigbart, resignert og lite reflektert i forhold til det store spørsmålet hun stiller, hvordan bør et menneske være.

Boken ga noen assosiasjoner, uten at den kan sammenlignes rent litterært, med Siri Hustvedts fantastiske Blindfolded/Med bind for øynene. Her møter vi også en ung kvinne med eksistensielle kvaler, men til forskjell fra Sheila er Hustvedts romanperson en som utfordrer leseren på mange plan og spiller på dypere strenger enn utseende, popularitet og kjønnsløs sex.

Anbefales - anbefales ikke, med denne boken tror jeg det kommer helt an på leserens lesehistorie, hvor man er i livet og hva man opplever som givende litteratur. Noen vil synes den er fabelaktiv og en stor leseopplevelse. Jeg synes den var grei nok, men ikke en bok som setter seg i kroppen, slik som Blindfolded gjorde den gangen jeg leste den.

tirsdag 25. mars 2014

Daniel Kehlmann - F

F for familie, falskneri og fiksjon. Daniel Kehlman er på noen år blitt en kjent forfatter i Europa. Oppmålingen av verden var en braksuksess, og den eksperimentelle romanen/novellesamlingen Berømmelse, en roman i ni historier, gjorde uslettelig inntrykk på denne leseren. På kort tid har vi fått to nye utgivelser på norsk, en av dem er F.

I boken møter vi tre brødre, to av dem er tvillingbrødre - Iwan og Eric, den andre er halvbroren deres, Martin. De har samme far, en mann som forlater dem mens de er unge. Han forsvinner en dag etter de har vært hos en hypnotisør, og dukker opp flere år senere som bejublet og omdiskutert forfatter. Begrunnelsen for at han reiste var at ikke ønsket å leve et liv i selvbedrag, fornektelse og løgn. Sønnenes liv derimot, karakteriseres av akkurat dette.

Det er tre veldig ulike brødre vi møter, og de har funnet forskjellige måter eller strategier for å (over)leve livene sine. Martin velger å bli prest, men er uten tro. Iwan er maleren som blir kunsthandler, med en innviklet form for promotering av en utvalgt kunstner. Eric er finansmannen som ikke klarer å forholde seg til sin egen angst og som bygger et luftslott - både sivilt og profesjonelt.

Kehlmann har en evne til å komme med overraskende momenter eller plott, så også i denne romanen. Det er en fortelling om selvfornektelse, selvfornedring og fortvilelse. Noen av vendingene som tas i fortellingen er ubehagelige, og særlig Iwans skjebne skulle en kanskje ønsket annerledes. Men Kehlmann klarer å sette ord på det meningsløse - både i det trivielle og eksepsjonelle.

Anbefales!
God bok!

torsdag 20. mars 2014

Alexander Maksik - Drivanker

For to år siden blogget jeg om Maksiks bok You deserve nothing, som handlet om en ung mann som var lærer på den amerikanske skolen i Paris. Boken er knallbra, og det var med høye forventninger jeg satt meg ned for å lese Drivanker. All ære til Font, det norske forlaget, som har plukket opp Maksik - selvom jeg er litt forundret over at You deserve nothing ikke står først på listen for norsk oversettelse.

Drivanker handler om en ung kvinne, Jaqueline (som i Jaqueline Kennedy) som har flyktet fra Liberia. Faren hennes arbeidet for regjeringen - en korrupt regjering som gjorde de rike rikere og de fattige fattigere. Liberia har hatt mye vold og elendighet, og det er dene situasjonen Maksik bygger på. Han er også åpenbart inspirert av flyktningsituasjonen i Sør-Europa og lar Jaqueline flykte til Santorini, denne perlen av en turistøy som mange av oss har tilbragt deilige dager på. Maksiks ærende her er antageligvis å forsøke å få frem ulikhetene - ved å la denne kvinnen vandre rundt blant turistene, traumatiserte, sorgtynget og fattig.

Boken gir assosiasjoner til Gullfisken av Le Clezio, en bok jeg likte mye bedre enn denne - først og fremst fordi den var mer troverdig, vi kom tettere inn på hovedpersonen, og situasjonen hun var ikke like karikert - dog like dramtisk, om ikke verre. I Gullfisken møter vi en marrokanskfødt ung kvinne som flykter til USA og Europa.

Maksik er i mye bedre form når han skriver om noe han selv har erfart og opplevd,noe han gjør i You deserve nothing. I Drivanker blir det for mye romantisering av situasjonen Jaquelin er i, for min smak. Derfor; les heller Gullfisken av Le Clezio, og You deserve nothing av Maksik.

God bok!


tirsdag 18. mars 2014

Paul Auster - The Red Notebook

Undertittelen på denne boken er True stories, og vi møter en åpen og reflekterende Paul Auster. Ambisjonen med boken er å kaste et eksistensielt blikk på hendelser som har preget og/eller gjort inntrykk på forfatteren. Han har delt boken inn i fire deler; den røde notatboken, hvorfor skrive?, skaderapport og jeg mener ingenting.

Det er livets tilfeldigheter - eller kanskje bedre: tilsynelatende tilfeldigheter, han skriver om. Hvordan hendelser henger sammen, gir mening og alle disse sammentreffene vi opplever og lar oss forbløffe av. Møter mellom nære mennesker på steder de ikke forventer å møtes, han finner en kvittering på et hotelrom han nettopp har sjekket inn på som viser seg å tilhøre en av hans beste venner - det noen er tilbøyelig til å kalle skjebnen.

Paul Auster skriver som alltid med patos og innlevelse. Det er en liten bok, perfekt å ha med feks i håndbaggasjen på tur.

Anbefales! God bok!

torsdag 13. mars 2014

Jonathan Cott - Susan Sontag. The complete Rolling Stones interview

En aldri så liten perle av en bok! Jonathan Cott er kanskje mest kjent for boken Days that I'll remember: Spending time with John Lennon and Yoko Ono. Han har i åresvis (alltid, faktisk) skrevet for Rolling Stones, i tillegg til at han er bidragsyter til prestisjeprodukter som New Yor Times og The New Yorker. I 1978 intervjuet han Sontag for Rolling Stones, og i denne boken gir han oss hele interjuet som ble gjort - en lang samtale som strakk seg over flere møter.

Susan Sontag. En av de ypperste innen sakprosafeltet med publikasjoner som Om Fotografiet og Sykdom som metafor. Vi har tidligere møtt mennesket Susan Sontag i sønnens bok, Swimming in a sea of death og bildene til Annie Leibovitz. I Cott's bok møter vi en forholdsvis ung og nær Sontag.

Sontag var en kvinne med allsidige interesser, blant annet ble hun inspirert av reiser, musikk og egne opplevelser. Alle disse aspektene, og mange flere, utdypes og samtales det rundt i denne skattekisten av en bok.

Anbefales. God bok!

tirsdag 11. mars 2014

Agnes Ravatn - Veke 53

Fabelaktig fra Ravatn. Vi møter Georg Ulveset, fraskilt lektor med et ironisk blikk på tilværelsen, i uken før jul. På denne uken skjer alt og ingenting, hele tiden kommentert av dette skråblikket elskelige Georg har på det meste.

Ravatn skriver om en Georg som det er lett å like, kjennes seg igjen i og kjenne igjen. De fleste av oss kjenner en Georg. Når denne middelaldrende mannen møter på flere av livets røffe realiteter - mer eller mindre samtidig - må det bli mye å ta tak i.

Ravatn er en helt særegen stemme, og det er utrolig at en såpass ung kvinne klarer å få frem en så tydelig mannsperson som hun gjør i denne historien. I den siste boken hennes Fugletribunalet,  var hovedperonene nærmest karikert og stereotyp, i Veke 53 er hovedpersonen mye mer troverdig og menneskelig. Når boken i tillegg tidvis er hysterisk morsom blir dette en lesefest!

Anbefales! God bok!

mandag 24. februar 2014

Ut på tur - bloggtur til Marokko


jegleser skal til Marokko med 12 andre reisebloggere, en fotograf og bloggeren som driver www.norskereiseblogger.blogspot.com. Vi skal reise i mars, og det blir et eventyr. Reiseprogrammet er ikke helt klart, men det er gitt noen signaler på at dette blir en tur to-remember. Jeg var i Marokko i julen og det ga skikkelig mersmak. I tillegg til selve turen blir det fantastisk å få reise med en gjeng som er like glad i å reise som meg selv. De andre bloggerne finner du her.

Forberedelsene er allerede i gang, og jeg har funnet frem igjen alle reisebøkene fra forrige tur. Samme dag som jeg fikk beskjed om at jeg var en av de heldige som fikk være med hadde jeg startet på det som skal bli fotobok fra julen. Det er mange fine bilder, her er noen snapshots.

hestedrosje og solnedgang

Kaktus mot blå vegg

Palmeblader

Røykdis på Djemaa el-Fna

Blogginnlegg om forberedelsene, boktips og turen kommer. Du kan også følge med på instagram #marokko14 eller følg meg på travelbugjhs.

søndag 9. februar 2014

Ut på tur - Live as the locals

På tur med praktisk, liten og veldig rød bil
Jeg er tilbake i Berkeley, se tidligere innlegg her. Denne gangen kun for to uker, men som sist: jeg har leid en leilighet og ikke hotell. Det er mange fordeler med å bo i leilighet, ikke minst at man kommer "tettere på" kulturen der man er. Det er ingen grunn, med mindre man reiser på pakketur, og ikke leie en leilighet når man besøker nye steder. Det er ofte billigere, og det er mye gøyere. Tenk deg at du skal til Boston, New York, eller Miami i en uke eller to. Enten alene, med en eller flere venner, eller med familien. Hvis du leier en leilighet kan du abonnere på for eksempel New York Times og Boston Globe, som leveres på døren hver morgen. Du kan leie en leilighet med hage og/eller parkering. Der kan du i grille (med forbehold om været),  ha en liten bil og mulighet for å reise rundt, også utenfor sentrum.

Shopping food


I veldig mange land er det en opplevelse å handle mat. I USA har de et fantastisk utvalg i butikkene, og spennende matbutikker som feks Whole Foods. Her har de et stort utvalg organic/økologiske varer, og svært allergivennlig utvalg. Hvis du feks har glutenallergi, er veganer, har laktoseintoleranse: welcome to Paradise. (I Berkeley er Berkeley Bowl et must for folk som er opptatt av mat). Du kan også bestille hjem, hvis du er i USA er eat24.com et godt alternativ.





Berkeley streets
Du får en helt annen opplevelse av landet når du bor der på "ordentlig" - selv om det kun er for en uke. Alt fra oppvaskmiddelet, komfyren, fjernsynet og postkassen er noe annet enn hjemme. Hoteller er stort sett de samme overalt. I USA har de nettsider som http://www.homeaway.com/, men det kan ofte være like lett å google på stedet du skal. En annen mulighet, som jeg har brukt med stort hell, er husbytte. Da får du ofte bil med på kjøpet.

Hvis du ikke er fortrolig med å kjøre bil, er det et bra tips å leie eller kjøpe en GPS. Ofte er det dyrt å leie, så det kan lønne seg å kjøpe en. Jeg har en liten Garmin. Den er billig og jeg kan laste ned kart fra hele verden på den. For deg som ikke er helt stø i engelsk, kan du få norsk stemme på GPS'en.
På tur med gode sko. Fin-fin utsikt fra verandaen. Det har ikke de som bor på hotel!


Et annet tips, som de fleste allerede kjenner godt til, er å ta med seg noen gode sko. Det finnes ikke noe så hyggelig som å gå, særlig når du leier i et hyggelig nabolag. Bruk beina, ta bussen, gjør som de lokale. Det er både hyggelig og spennende!

God tur og lykke til!



Foto Lene

torsdag 30. januar 2014

Lori Lansens - Livet tilbake

Etter å ha lest tung og mørk litteratur i ukevis plukket jeg med meg denne fra bokhandelen på Gardemoen. Juritzen forlag har ofte omslag og omtaler av bøkene sine som ikke er så tiltalende, men av erfaring kan det ligge en og annen godbit inne i det klissete omslaget. Sånn var det med denne: en skjønn, feel good historie om lille, store, overvektige Mary Gooch på 43 år. Hun har vært gift med tenåringskjæresten sin i 25 år, og nå skal sølvbryllupsdagen feires.

Mary Gooch har mange utfordringer knyttet til at hun er så overvektig. Hva skal jeg ha på meg, er en ting - andre og mer alvorlige ting er at hun holder på å spise seg ihjel, hun vegrer seg for å være blant andre mennesker og hun trives best foran kjøleskapet. Når mannen Jimmy en dag ikke kommer hjem som avtalt, må Mary ta noen grep.

Det er en fin og lettlest bok, men den er litt mer enn bare chic lit kvaliteter. Mary går gjennom mange forvandlinger i løpet av den reisen hun legger ut på, og hun blir tvunget til å forholde seg til livet sitt på en ny måte. Boken er til tider ganske så morsom og en fin bok å lese på tur.

Anbefales. God bok!

tirsdag 28. januar 2014

Ferdinand von Schirach - Tabu

I fjor kom Collini-saken på norsk, en bok som handlet om moral, skyld og tilgivelse. Spørsmål som (in)direkte blir tatt opp i denne boken er spørsmålet om hva ondskap er, om  det går an å leve et godt liv etter å ha tatt liv eller begått overgrep. Han spør også om hvorfor tilgivelse er viktig og hva et menneske er i stand til å tilgi. I denne boken forfølger han noen av de samme temaene, dog uten å være like skarp og rystende som i Collini-saken.

Hovedpersonen i Tabu er Sebastian von Eschburg. Vi følger ham fra han er et lite ensomt barn, til han blir en anerkjent kunstner. På grunn av barndomsopplevelser og mangel på kjærlighet (dette er en fortolkning, men det ligger såpass tydelig i teksten at jeg mener at jeg har hold for å mene dette), blir han på mange måter en enstøing, og muligens i lite kontakt med egne følelser. Et godt stykke ut i boken skjer det en form for brudd - forfatteren hopper over en del tid/handling, og Sebastian anklages for mord. Forfatteren slipper Sebastian og vi får resten av historien gjennom forsvarsadvokaten hans, Konrad Biegler.

Jeg fikk sterke assosiasjoner til en anne bok jeg har lest, Unni Drogge's Penetrering. Drogges bok gjorde større inntrykk på meg og var mye råere og mer politisk, - mye bedre på mange måter. Plottet er dog ikke helt ulikt.

Drogge anbefales hjertelig, Tabu anbefales også - den er grei, men ikke det beste Schirach har skrevet.

søndag 26. januar 2014

Ut på tur - Trøffel"jakt" i Provence

Mm, her lukter det trøffel!
For de fleste pasjonerte sopp-plukkere fremstår trøffelen som en sopp i særklasse. Jeg har drømt om trøffelplukking i mange år, og nå er drømmen oppfylt. Og det stod absolutt til forventningene. Målet for turen var Aix-En-Provence, og jeg reiste med min gode venn, matblogger www.lekkermunn.no. Hun har bodd i Aix og har venner som plukker trøfler som de selger til restauranter i området. Lucky me, med andre ord. Det er ikke alle forunt å få tilbringe en hel dag i skogene og på vinmarkene rundt Aix, i selskap med en trøffel-entusiast og hundene hans.

For ordens skyld: vi fløy med Lufthans fra Oslo via Frankfurt (Europas kjipeste flyplass?) og videre til Marseille. Flybilletten kostet i overkant over 2000 tur retur. I Aix bodde vi på Hotel de France, et hyggelig hotel midt i gamlebyen. Det tar ca 30 minutter med flybuss fra Aix til flyplassen i Marseille.



Den første trøffelen. Og den aller minste vi fant.

Vakre vinstokker, også om våren

Hundene leter og lukter

Vårstemning i Aix.

Sjarmerende Frankrike
Som om ikke trøffelplukking var nok, kvelden etter ble vi invitert på trøffelmiddag av en av de beste kokkene i Provence. Vi spiste, drakk fransk rødvin og danset til den lyse morgen. Fantastisk. Selvom du ikke er like heldig som meg og har en venninne med "kontakter" i trøffelverden er Aix verdt et besøk. Frankrike på sitt beste og mest sjarmerende!

God tur!

torsdag 23. januar 2014

Agnes Ravatn - Fugletribunalet

Den forrige boken til Ravatn, Folkelesnad, omtalte jeg som "vorspiel-lektyre" fordi den er orginal, hylende morsom og mer eller mindre treffsikker. I Fugletribunalet viser Ravatn at hun er mer enn orginal, hun er i tillegg allsidig og en meget bra forfatter.
Fugletribunalet tar utgangspunktet i det trivielle og populærfikserte, en programleder, tilsynelatende ganske overfladisk og selvopptatt, som kommer på forsiden av Se og Hør etter å ha lagt med sjefen. Hun flykter fra alt - ut i naturen (selvfølgelig, det vipper helt på kanten til å bli en floskel). Hun jobber for en mystisk mann som bruker få ord, men i kraft av sin "aura" åpenbart virker voldsomt tiltrekkende på hovedpersonen Allis.

Vi ligger altså i grenseland mellom god litteratur og patetiske skildringer, men Ravatn håndterer balansen og klarer å holde seg på den "rette siden", nesten hele boken i gjennom. Det lapser totalt på slutten, vi er plutselig i en kriminalroman og Allis blir både Sherlock Holmes og Iron-woman på et øyeblikk.

Jeg likte boken godt, og synes den var skummel. Nå er ikke krim my cup of tea, men dette er ikke en krim i tradisjonell forstand. Nå skal det sies at det er mye annet i denne boken som spiller på tradisjonelle stereotyper, både av kjendiser, den intelligente og samtidig stupide kvinnen som tar de feile valgene, bygdekjerringen og ikke minst den tause, vakre og sterke mannen. Ravatn klarer å dekke til disse stereotypiene,og det er først i ettertid (dette er en bok som blir surrende i hodet en god stund etter man har lest den) at det litt for karikerte persongalleriet ble tydelig for meg.

Når det er sagt, Ravatn er vel verdt å lese - og selvom dette ikke er en bok som egner seg som festlig vorspiel-lektyre, er det en bok som du kan ta med deg for eksempel på påskefjellet.
Anbefales.  God bok!

tirsdag 14. januar 2014

Olivia Laing - The trip to Echo Spring . Why writers drink

Olivia Laing har skrevet en fantastisk, innsiktfull, bemekelsesverdig og rørende bok om hvorfor forfattere drikker. Hun tar tak i "myten" om forfatteren og alkoholen, og ved bruk av portretter av E. Scott Fitzgerald, Ernest Hemingway, Tennesse Williams, John Berryman, John Cheever og Raymond Carver, viser hun hvordan alkoholen har vært en inspirasjon og forbannelse for disse forfatterne.

Laing har selv opplevd å vokse opp i et hjem som var preget av alkoholmisbruk, og dette er årsaken til at hun både har interesse og innsikt i tematikken. Hun er engelsk og bestemmer seg for å ta en reise gjennom USA, for å besøke stedene disse forfatterne bodde og skrev om.

I boken viser hun hvordan alkoholmisbruket preger disse forfatterene, både i deres personlige og private liv og ikke minst gjennom tekstene deres. Hun viser hvordan feks Williams stykke, cat on a hot tin roof, er direkte i kommunikasjon med hans opplevelser i ung alder. Hun finner fellestrekk ved forfatterne; familiebakgrunn, traumatiserende opplevelser, tilnærmingen til alkohol og misbruket. I tillegg til å se på den private historien og litteraturen, oppsøker hun psykiatere og leger som arbeider med alkoholisme. Hun forsøker å trenge dypt inn i tematikken, for å finne svar på hvorfor disse disiplinerte og geniale forfatterne ble misbrukere.

Et av tematene hun tar opp er forholdet til søvn, eller rettere: insomnia, mangelen på søvn. Kjærlighetsliv, seksuell frustrasjon og ambivalens, og farskap. Det er en perle av en bok, og hun byr på et dypdykk i disse forfatternes liv og virke. Boken er usedvanlig godt og personlig skrevet, med gode refleksjoner og ikke minst - en fantastisk reisebeskrivelse av turen gjennom det amerikanske litterære landskapet disse forfatterne representerer.

Min store helt, Hemingway, kommer (som vanlig) litt dårlig ut - han var på mange måter en bølle. Men - hun klarer å vise hvorfor han er en av de store litterære skikkelsene, og gir noen fantastiske refleksjoner over flere av bøkene hans.

Denne er en most-read. Shortlistet for Costa biografiprisen i 2013. Anbefales på det varmeste.
God bok!


søndag 12. januar 2014

Ut på tur - Marrakech


Shopping-paradis


Forsøk en tur på garveriet, det er her de garver skinnet og lager vesker.
Markedsplassen, Jemaa el Fna

Over foten av Atlasfjellene
Deler av min reiseglade familie tilbragte julen i Marrakech. Vi var tre generasjoner som dro av sted, totalt 11 stykker. Formålet var å feire en 70 årsdag, samle ungdommene som nå har begynt å studere utenbys og utenlands, for å få en felles opplevelse. Eldste på turen er 70, yngstemann er 4 år. I utgangspunktet hadde vi voksne lyst til å bo på en tradisjonell Riad, et lite privat hotel midt i medinaen (sentrum av byen). Ettersom den midterste generasjonen består av fire i fullt arbeid (småslitne og klar for ro og fred), ønske om at fireåringen skulle ha mulighet for å leke, bade og bevege seg, og to vakre, nordiske tenåringsjenter, og tre unge voksne som er "avhengig" av internet, bestemte vi oss for å satse på et mer tradisjonelt hotel, rett utenfor bymurene. Vi fant et helt rått hotel, linken ligger her, til en litt stivere pris enn vi hadde tenkt, men dog innenfor budsjettet. Jeg ser på prisene at vi har fått en god deal - antageligvis fordi det var jul og ikke fullt belegg, og at vi bestilte tidlig (bruk hotels.com - da får du i tillegg bonus, for hvert tiende hotelbesøk får du en gratis overnatting. Hvis du bestiller for flere blir det fort noen gratis overnattinger.)

Koutoubia
Marrakesh er en populær destinasjon og Norwegian har, etter påtrykk blant annet fra Facebook, satt opp direkterute hver søndag fra Oslo. Vi betalte 1200 pr pr for tur retur. Helt greit, særlig i lys av den kjipe servicen Norwegian gir. Vær obs på at Norwegian tar penger for hvert halvkilo overvekt når du sjekker inn, det blir fort penger hvis du skal sende feks et teppe eller har fylt kofferten med fine ting fra markedet. Det lønner seg å betale 190 kroner for et ekstra kolli før du reiser. Vær også obs på at Norwegian konsevent tar penger pr kolli - det betyr at hvis du har betalt for to kofferter, den ene veier 11 kilo og den andre 23, så tar de 3 kilo overvekt - til blodpris. Firkantet, med andre ord - på feks SAS ville de regnet de to sammen.

I bønn

Uansett: Marrakech er et eventyr. Særlig markedet med slangetemmere, teppeforhandlere, salg av nypresset appelsinjuice og mat-bodene. Prisene er greie, og det er artig å prute med de rutinerte marrokanerne. Ulempen med Marrakech er mennene - bokstavelig talt. Taxisjåførene nekter å bruke takstometer, noe som gjør at du betaler blodpris. I tillegg er det ganske ugreit å være kvinne der, særlig for unge, blonde jenter. Det er ikke så ulikt Aqaba, og like provoserende. I Istanbul og Jerusalem er det mye mindre av dette, og for mange - inkludert meg selv - betyr det ganske mye hvordan mennene behandler kvinner, særlig når jeg reiser med en tenåringsjente.

Yves Saint Laurents hus og hage - fantastisk
Min sønn, the teen pilot, fant fort frem til den lokale flyklubben. Den ligger på den militære delen av flyplassen, og de har kjempegode instruktører og moderne fly. Vi fikk oss en tur over Marrakech og over Atlasfjellene i en fireseters enmotors maskin - det absolutte høydepunktet på turen.

Marrakech er et spennende reisemål, det er enkelt å komme seg dit, fornuftige priser (alle prisklasser) og et absolutt "sett-på-listen" av steder å besøke.

Jeg brukte Select-guiden, en nye guide serie som er ganske så kul, og selvsagt Lonely Planet.

God tur.

torsdag 9. januar 2014

Nicolai Houm - De håpefulle

"De håpefulle" er boken om familien Lindberg. Tre søsken vokser opp på 70 og 80-tallet på Oslo vest. Vi følger foreldrene Arne og Elise fra de møtes i London på 1960 tallet, gifter seg, får barna, Arne dør og frem til varna blir voksne.

Det er et godt portrett av Norge som vises i boken - kanskje særlig by-Norge. På omslaget står det at boken viser et humoristisk og nådeløst bilde av et moderne Norge i utvikling, og det er nok riktig - dog er det muligens lesere fra det urbane Norge som kjenner seg best igjen.

Det går ikke så bra for familien Lindstrøm. Faren, Arne, lever med demoner etter sin døde far, og etter noen feilslåtte business-strategier begynner han å drikke mye, han er ustabil og til tross for en "indre samtale" med seg selv om å forbedre seg, er han ingen god familiefar eller ektemann. Konen, Elise, som er den mest utydelige personene i dette galleriet, begynner bra - men hun klarer seg heller ikke særlig bra. Barna, derimot, klarer seg tålelig bra, tar noen feile valg, men lander med beina først.

Det er mye som er interessant med denne boken, kanskje først og fremst at den synliggjør hvor lite litteratur det er om denne samfunnsgruppen. Bildet av Oslo vest (som kanskje like gjerne kunne vært en av de finere bydelene i Bergen, Trondheim eller Stavanger) blir ofte tegnet både karikert og unyansert. Bøkene om Oslo øst, arbeiderfamilien, de sosiale klatrerne, er ofte synligere i det norske litterære landskapet. I "De håpefulle" er kulturen - ikke bare vestkantskulturen - men den norsk kulturen beskrevet ganske så presist. Alt fra håndverker naboen som flytter inn i den ærverdige villaene på beste vestkant, måten han forsøker å passe inn på, den smakløse og joviale stilen, til Arne som forsøker å overleve i et næringsliv i endring.

Barna, som etter hvert blir voksne, er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i. 70-talls generasjonen, som jeg selv er en del av, er kanskje den generasjonen som i størst grad har opplevd de mest dramatiske sosiale endringene i det moderne Norge. De tre vi møter i boken, Thea, Joachim og Christoffer, tar valg innenfor tre "sfærer" i den norske virkeligheten. Thea vil bli ballettdanser og kjører seg selv og kroppen sin helt til yttergrensene. Når hun opplever å bli seksuelt trakassert reagerer hun i tråd med de norske likestillingsidealene - hun snur og går. Joachim er et bilde på den rastløse, søkende og ambisiøse, som uten å yte for mye ønsker å oppnå alt. Christoffer er den søkende og seksuelt usikre, han finner trøst i religionen og trooen på det gode.

Den eneste i boken som fremstår som litt mindre tydelig enn de andre er Elise. Hun er kvinnen som kunne klart alt, men som tilhører en generasjon som ble begrenset av normer, mangel på kvinnelige idealer og uselvstendighet. At hun ender opp litt surrete og med rødvinsglasset i hånden er trist, men viser et ganske så godt bilde av kvinner fra dne generasjonen.

Boken er knallgod; god å lese, presise beskrivelser, og med flere "plott". Den gir en god "diagnose" over de siste 50 årene og viser at det ikke kun er på østkanten sosiale klatring og sosiale fall får konsekvenser for enkelt individet, og at de eksistensielle utfordringene eksisterer i like stor grad på beste vestkant. Som "supplerende" litteratur anbefales De usynlige og Vidunderbarn av Roy Jacobsen. Det er et leseksperiment som forteller mye om utviklingen i Norge.

Anbefales. God bok.

søndag 22. desember 2013

Ut på tur - Snapshots fra New Zealand



Vilt landskap

I Russel, nord på New Zealand

New Zealand Christmas tree



Maori utskjæring



Hunderwasser bodde i flere tiår her. Han er gravlagt på New Zealand.
Møte mellom turist og Maori-høvding

Typisk Maori-uttrykk

Joda, det finnes svarte svaner!

Tiki - jeg falt pladask for denne Maori-figuren, den er overalt.

Ponga. Vakker palme. Nasjonalsymbol på new Zealand


Vakkert landskap, grønt og frodig, og preget av vinden som tar tak