Angels in America

Dette er en helt utrolig miniserie, basert på et teaterstykke satt opp i New York. Det skal etter sigende vare i 7 timer, og spilles av 8 skuespillere som hver har to roller. Platekompaniet.no selger denne dvd-samlingen for latterlige 99 kroner.

Handlingen er lagt til 80-tallet, og det er AIDS-epidemien som er tematisert. Fantastiske skuespillere som Al Pacino, Maryl Streep og Emma Thompson bidrar til at dette blir noe ute av denne verden bra. Gud har forlatt denne verden, og dette illustreres gjennom eksepsjonelle virkemidler. En kulturell filmopplevelse av de sjeldne!

Anbefales hemningsløst!

Kjærlighet ved første blikk - Ian McEwan

Jeg har tidligere skrevet at jeg har et litt ambivalent forhold til Ian McEwan. Det forholdet er med denne boken helt avklart: han er glimrende.

Kjærlighet ved første blikk handler om Joe og hans kjæreste Clarissa. I første kapitel av boka møter vi disse to på en romantisk picnik på en grønn eng et sted like utenfor London. I det de har rigget seg til på teppet blir de oppmerksom på en luftballong. En eldre mann forsøker å holde den nede, men har store problemer. I kurven på ballongen sitter barnebarnet til mannen. Joe løper til for å hjelpe, sammen med andre menn som også har sett ballongen. Joe og de andre tar i hver sin trosse som henger fra ballongen, men vinden tar tak i den og spørsmålet om de skal holde fast eller slippe blir et spørsmål om liv og død.

I denne situasjonen, og det som hender etterpå, er det en ung mann som får et noe spesielt forhold til Joe. Resten av boken handler om dette korte møtet - og hva det fører til.

I tillegg til at boken er en psykologisk triller, har den mange av McEwans kjente avstikkere. Joe er "egentlig" forsker, men har hoppet over til å skrive populærvitenskaplige artikler. En del vitenskaplige emner beskrives, og det gir boken noe mer enn kun den grunnleggende historien. Clarissa forsker på Keats, noe som medfører en rekke små, artige historier om den nevnte forfatter. I tillegge er det en historie om hvor vanskelig kommunikasjonen mellom mennesker blir - når grunnleggende forståelser og trygghet utfordres.

McEwan skriver godt, og dette er en fin, liten bok som har en historie som fenger. Anbefales!

God bok!

In treatment

Jeg er fullstendig hekta!! Dette er bare så bra!! Fås kjøpt hos Platekompaniet. Anbefales!

Jeg fant, jeg fant!

Jeg har funnet en ny blogg. Ikke om bøker denne gangen, men om hage. Bloggeren er helt åpenbart en litterær sjel, med stoler som Simone de Beauvoir kanskje har sittet på, samt litterære/filosfiske sitater på redskapsboden. Dette lover godt, her skal jeg plukke opp både tips om hage, og forhåpentligvis et og annet tips om hvordan hagen kan få en "litterær profil" :-)

Arkivarens fortelling - Travis Holland

Jeg har lest flere gode anmeldelser av denne boka, og regnet med at dette skulle bli en god opplevelse. Boka handler om Pavel, en ung arkivar, som arbeider i Lubjanka-fengselet i Mosva. Vi er i 1939, og opptrappingen av det russiske terror-helvete er godt fungerende. Pavels jobb er å lese og rydde i tekster skrevet av forfattere som har blitt tatt som politiske fanger. I utgangspunktet er det altså duket for en god, engasjerende fortelling. Men den gang ei. Jeg har slitt meg gjennom halve boka, og jeg har brukt ualminnelig lang tid. For dette er rett og slett ubegripelig kjedelig. Det går så sakte. Det skjer så lite. Det dveles for mye.

For unge lesere, som ikke er kjent med litteraturen som beskriver forholdene i det tidligere Øst-Europa, er det mulig at dette er en bok som legger grunnlaget for et langt og lidenskaplig forhold til dette temaet. Men for meg blir dette rett og slett litt for "på overflaten", for gjenkjennelig og som sagt: altfor sakte. Det er så mye bra litteratur om Øst-Europa, og det er lite denne bidrar med. det er i hvertfall ikke noe nytt, det som skrives.

Derfor; for meg var dette en langtekkelig og frustrerende opplevelse.

En trekant - Dea Trier Mørch

En trekant er en liten bok, illustrert med 13 nydelige linoliumssnitt laget av forfatteren selv. Det er historie om Mette, 22 år, hennes kjæreste Anton på 24 år, og deres lille sønn Lille-Holger. Selve handlingen foregår på en fredagskveld. Paret har lagt sønnen, og vil ha litt voksentid. Dette blir som forventet avbrutt av barnets gråt.

Historien i seg selv er triviell og velkjent. Det som gir boken det lille ekstra er beskrivelsen, og romantiseringen, av den lille 70-talls familien. Boken er politisk og sosial-realistisk fra første side - og det er med nostalgi og en litt bitter smak jeg som barn av 70-årene leser den. Det som slår meg er at de trodde på prosjektet sitt, disse 68-erne, og til dels har vi trodd på det vi også. Kvinnenes frigjøringskamp, retten til utdanning, rett til barnehage for barna - alle disse viktige sakene som vi i dag tar som en selvfølge. Mørch gir også et bilde av hvor fattigslig det var å vokse opp på 70 tallet. Hvor lite penger våre foreldre hadde, og hvordan en flaske vin og eksotiske matvarer som ris og spinat var forbeholdt lørdagskveldene. Dette var voksengenerasjonen som skulle bli den nye, utdannede middelklassen, foreldregenerasjonen som utdannet seg, politiserte seg, og brøt veien for oss som kom etter.

Den generasjonen som disse nå er besteforeldre til kan ha godt av å lese noen av de mest kjente 70-talls bøkene. For eksempel Trier Mørch. Det er fortellinger om den nære historien som bidro til dagens mer rettferdige samfunn. Og det er historien om en tid som virker mye lengre borte i tid enn det den er - ikke minst pga. den teknologiske utviklingen og velferdssamfunnets vekst.

Anbefales sammen med et glass rødvin. Skål for 70-tallet!

God bok!

Blekkhjertet - filmen

I disse svineinfluensatider blir det ikke mye tid til lesning. Den eneste teksten jeg har forholdt meg til er tallene på termometeret, og vekkerklokken som forteller at det har gått en time siden sist jeg var oppe og sjekket at barna ikke ligger vrengt i feberkramper eller annen styggedom. Men nå lysner det - som forventet - og mor er fremdeles fri fra basseluskene som har satt familielivet på hodet den siste tiden. Da er det godt å hente TV med spiller inn på soverommet, fylle sengen med barn og slukke alle lysene. Det er store forventninger som skal innfris denne gangen.

Jeg har tidligere skrevet om boken/bøkene til Cornelia Funke. Begeistringen var stor! Og filmen var slett ikke dum den heller. Nådde selvsagt ikke helt opp til boken, men det var stor stemning i sengen blant titterne. Min datter og jeg har lest boken, noe som ga det maksimale grunnlaget for en fullstendig filmopplevelse - og jeg tror kanskje at boklesningen var det som ga full uttelling. men uansett om du har lest boken eller ei - filmen anbefales!

God film!!

Hvite løgner - Dea Trier Mørch/Sara Trier

Dea Trier Mørch er en fantastisk forfatter. Hun døde av kreft, bare 59 år gammel i 2001, men før det rakk hun å skrive 15 romaner. Utgangspunktet for Mørch er ofte familiens indre liv, og da med et særlig fokus på kvinnen. Hun var plassert godt ute på venstresiden, og var en viktig stemme i den feministiske bevegelsen på 70- og 80tallet.

Bøkene til Mørch mister ikke aktualiteten. Hun tar for seg temaer som skilsmisse, aldring, forholdet mellom generasjoner og forholdet mellom ektefeller. I tillegg forholder hun seg til samfunnet og tiden bøkene skrives i, og litteraturen er politisk. I Hvite løgner er skilsmissens ringvirkninger på familien det sentrale.

Boken er et spennende prosjekt - fordi hun har skrevet den sammen med sin datter, Sara Trier. Dette skrivearbeidet gir boken en rytme og troverdighet. Boken handler om Bella, på 18 år, som reiser på kibbutz i Israel. I løpet av den perioden hun er der, brevveksler hun med sin mor Julia. Sara Trier skriver brevene fra datteren, og Dea Trier Mørch skriver morens brev. I brevene oppstår en kommunikasjon som ikke er tilstede når de omgås i det daglige, og datteren konfronterer moren med store spørsmål fra barndommen.

Julie er skilt fra Sylvester. De ble skilt da Bella var 4. Bella vil vite mer om hvorfor foreldrene ble skilt, hvorfor moren handler som hun gjør, og hvem moren egentlig er. I boken tegnes et bilde av skilsmissen slik den oppleves for barna, og hvordan barna spinner på en historie de egentlig ikke kjenner, men som angår dem selv på fundamentale måter.

Boken setter søkelyset på de problematiske sidene ved en skilsmisse, og barnas hjelpeløshet når foreldre skiller lag. Forfatterne klarer å nyansere bilde av den lykkelige skilsmissen, og den rådende oppfatningen av at barna klarer seg bra bare foreldrene har det bra. Den kan leses som et innlegg i diskusjonen om skilsmisse, familie og samhold. Det som er åpenbart er at Trier Mørch gir gode perspektiver på hvordan foreldrene forsømmer viktige oppgaver når de skiller seg. For hva vet barna? Har de det bra fordi om de tilsynelatende ser ut til å takle bruddet bra? Hvordan er det for barn å ha to hjem? Og hva gjør det med forholdet mellom barn og foreldre når nye partnere entrer banen? Og hva er forskjellen på et ungdomsopprør som resultat av hormoner og løsrivelse på den ene siden, og som et resultat av frustrasjoner og sorg på den andre siden.

Nå når jeg selv har blitt voksen ser jeg Julia bedre enn jeg ville gjort i en alder da jeg identifiserte meg med datteren. Og jeg ser utfordringene med å skulle forholde seg både til en tidligere ektefelle og sorgen over å mistet det samholdet - og det å skulle forholde seg til barnas reaksjoner, eller mangel på reaksjoner. I denne boken klarer forfatterne å gi et bilde av både mor og datters forklaringer og forståelser av det som hendte.

En bonus i boken er det danske, naturlige forholdet til kulturelle objekter som design og bruksting. PH-lampene, Børge Mogensen og 7-ern stolene er alle med. Objektene har en kulturell symbolsk forklaringsverdi som jeg liker godt, og som de ikke har i norsk litteratur. Kunstnerens villkår er som alltid i Trier Mørchs bøker sentralt, det samme er arbeidsfordelingen mellom kjønnene.

Anbefales!
God bok!

Noveller - Tove Ditlevsen

I går var jeg på bokloppemarked på Tåsen skole, og gjorde flere bokkupp. Det største er Den onde lykke og andre noveller av Tove Ditlevsen.

Boken består av 22 noveller, et utvalg fra flere av novellesamlingene hennes. På linje med romanene hun skrev, er dette noveller som tar tak i betydningen av de små, hverdagslige hendelsene. Hun skriver sosiale-realistisk, om mennesker som er fattige, arbeidsledige og ulykkelige. Det er følelsesmessige belastninger av ymse slag, alle påført hovedpersonene gjennom andre som står dem nær, og i noen tilfeller av dem selv.

Jeg har lest de ti første novellene, og samtlige er uhyre gode. Novellen En kjekk gutt handler om en 7 år gammel gutt som er adoptert. Han har nettopp fått en liten bror, født av hans adoptivmor. Det er sårt å lese hvordan han forsøker å være snill og hjelpsom for å gjøre opp for at adoptivforeldrene har "reddet" han fra de biologiske foreldrene hans, som etter det han har blitt fortalt er fryktelige mennesker.

I Eggedosis møter vi en liten jente som forsøker å få morens annerkjennelse. I Angst (2) er det en tyrannisk ektemann som beskrives. Måten han psykisk knekker sin kone er presist og direkte beskrevet. I Dolken møter vi nok en tyrannisk mann som sakte forsøker å bryte ned forholdet mellom sin kone og sin sønn, han forakter begge to.

Ditlevsen var en sterk og sammensatt kvinne, med en imponerende liste bøker. Hun beskriver det såre, ofte unevnelige, den store avstanden mellom mennesker, og måten små hendelser kan sette spor og sår i et menneskes sinn.

Dette er noen av de beste novellene jeg har lest - og enda har jeg 12 stykker igjen. De skal jeg "spare på", sånn at gleden over leseopplevelsen varer. Lenge.

Anbefales!

God bok!

Dagen og dagene - Tordis Ørjasæter

Ørjasæter har skrevet en nydelig liten bok om hvordan hun opplever at hennes mann Jo Ørjasæter dør. De har vært gift i over 50 år, når han en dag faller ned fra en stige og dør. Hun nærmer seg 80 år, og får livet snudd på hodet i løpet av noen minutter.

Boken er vakker, poetisk og klok. Ørjasæter skriver om hvordan det er å bli gammel og om hvordan det er å bli etterlatt etter mange års samliv. Hun forteller om følelsen når man går fra å være den som bidro og gi, til å bli en som tar i mot og får.

Boken er en liten perle, og den er aktuell ikke bare for eldre mennesker i lignende situasjon. Den får denne leseren til å reflektere over livet i et lengre perspektiv. Ørjasæter beskriver hvor annerledes livet blir, på godt og vondt, når man ikke lenger har barn i huset eller en jobb å gå til. Hun setter fingeren på de hverdagslige gledene livet gir, i alle aldre. Hun minner også om hvor viktig det er å leve disse hverdagene. Jeg blir ydmyk når jeg leser denne typen litteratur. Vi lever i en hektisk hverdag, og det er mange samlivsbrudd. Ørjasæter viser hvor viktig de lange eksteskapene er - når vi en gang skal sette oss ned å se bakover - ikke kun fremover. Hun forteller om et ekteskap som har ulike sider på godt og vondt - mest på godt.

Ørjasæter er en belest kvinne, og hun referer til andre gode tekster om livet og ettertanke. En nydelig liten bok som maner til refleksjon og en form for stillhet. Anbefales!

God bok!

Gjestene - Merethe Lindstrøm

Jeg liker Merethe Lindstrøm. Tidligere har jeg lest flere av romanene hennes (jeg likte veldig, veldig godt Steinsamlere) og leste denne novellesamlingen første gang da den ble utgitt i 2007. Og denne kan leses flere ganger.

Novellene i Gjestene er "typisk nordiske". Troubled people with troubled lifes. Det er en tung stemning i novellene, og det er en uro i det hun skriver. Mennsker som møtes, mennesker som fortviler, og mennesker som leter etter noe i seg selv. Som de ikke finner.

Det er vanskelig å trekke frem en enkelt novelle i denne samlingen. De er på mange måter så like, men samtidig så ulike. Variasjoner over samme tema, heter det visst. Og jeg tror kanskje at jeg liker romanene hennes vel så godt som novellene, kanskje bedre. Jeg blir litt tung i humøret av novellene, urolig og motløs, på en måte. Anbefales når man er ovenpå og sugen på den litt dystre varianten.

God bok!

Shantaram - hjemmeside

På denne linken finner du hjemmesiden til Shantaram. Enjoy!

Forholdene tatt i betraktning - Bjørg Vik

Bjørg Vik er en habil skribent - hun skriver gode romaner og noveller. I novellesamlingen Forholdene tatt i betraktning møter vi et knippe, voksne kvinner som på ulik måte søker lykke og nærhet. For flere av dem knyttes en god tilværelse til det å finne seg en partner.

Samlingen består av ti noveller, og i alle er det en vedmodig, men vakker klang. Jeg likte alle sammen, men kanskje spesielt godt En brukket negl og Gjennom isen.

I En brukket negl møter vi den vakre, destruktive og ekstremt selvsentrerte Reni. En av disse veldig vakre kvinnene som i ungdommen drømmer og storhet og lykke, men som ender opp som slitne og brukte kvinner. Hun får barn tidlig, har ingen utdannelse og er først og fremst opptatt av oppmerksomhet. Det ender ikke bra for slike kvinner, og Bjørg Vik klarer å gi et godt og troverdig portrett av Rebi.

Gjennom isen handler om et kunstnerektepar som velger å flytte fra byen og ut på landet. De skiller seg ut, men blir varmt og hjertelig mottatt av bygdefolket, som ser på de to med forbauselse og nyfikenhet. Det er en nydelig novelle, og paret beskrives med varsomhet og varme. Det ligger en sårbarhet og ømhet i denne novellen som fikk meg til å gråte - det er så trist, så trist - og så vakkert. Gjennom isen er en talemåte for å komme seg gjennom en vanskelig periode, og å stable seg på beina, i dette tilfellet for den gjenlevne når en av dem dør.

Bjørg Vik er en forfatter som ikke har dette "typisk norske" når hun skriver. Hun skriver om norske kvinner (og menn), uten å bli nordisk tung og traust. Det er både liv og lykke, og personene hun beskriver er overlevere, de klarer seg, og de kommer seg gjennom isen. Nydelig!

Anbefales!

God bok!

The Age of grief - Jane Smiley

Høsten er tiden for depressive noveller. I helgen har jeg gjort et nytt og spennende bekjentskap med forfatteren Jane Smiley. På the literature map ligger hun ganske nært Doris lessing, og Ann Tyler ligger også på kartet. Smiley skriver både romaner og noveller, og jeg har startet med novellesamlingen The age of grief.

Noveller er fortettede historier, og selv om de ikke fungerer på samme måte som en roman, fungerer gode noveller utmerket. Man får en kort historie, men samtidig et intimt kjennskap til personer, som regel over en kort periode. The age of grief inneholder seks noveller, som handler om kjærlighet, ekteskap og vennskap. Alle novellene er veldig gode, og hvis jeg skal trekke fram noen spesielt må det kanskje bli den første og den siste. Jeg er ikke helt enig med meg selv, for alle er gode, men spesielt den siste, som heter The age of grief, er sjelsettende bra.

Den første novellen heter The pleasure of her company, og handler om en kvinne som får nye naboer. Det er et vakkert og skjønt par, som tilsynelatende lever i et fortrolig, tett og vellykket ekteskap. Det viser seg selvsagt at slik er det ikke. Til tross for at hovedpersonen får et godt og nært forhold til både kvinnen og mannen i nabohunset, får hun ikke innsyn i hva som ikke er bra i ekteskapet. Hun vil gjerne vite. Både fordi hun er nyskjerrig, men mest fordi hun vil ha den type anerkjennelse som medfører at private detaljer avsløres. Tittelen på novellen viser seg å være veldig treffende, og historien har en twist som ikke ligger opp idagen før den avsløres på siste side.

Den siste novellen (bare for å ha sagt det: novelle to, Lily, var også en fulltreffer - den satt meg helt ut) - vel, den siste novellen er lang, og den er skakende. Det handler om et tannlegeektepar med tre barn. Mannen forteller historien, og det handler om sorg. Sorg over livet, over det som kan skje, og det som aldri skjedde. Det er sorgen over garantiene vi aldri får i et samliv, og redselen for å bli forlatt. Forholdet mellom mannen og kvinnen settes på prøve, og for mannen fører dette til at alle hverdagens detaljer blir tydligere og viktigere.

Jane Smiley skriver med en lavmælt sensivitet som gjør at man lever med hovedpersonene. Det er vakkert, sårt og virkelig.

Anbefales!

God bok!

Forfatteren badende i bøker, med et glass vin i hånden. Meget tillitsvekkende for denne leseren!

Shantaram - Gregory David Roberts

Når man er på ferie kan en god bok være det som setter den lille ekstra piffen på hele opplevelsen. Jeg hadde lagret paperbacks med meg da vi reiste til Borneo - som ikke er kjent for å ha spesielt gode bokhandlere - og dette var en av de jeg plukket med meg. Det er en murstein av en bok på over 900 sider, og det var med blandete følelser jeg pakket den i ryggsekken - vi skulle tross alt backpacke, og da gjelder det å reise uten for mye fyll i sekken. I utgangspunktet tenkte jeg at den kunne være noe for far i familien, men etter å ha sneket litt på de første sidene var jeg solgt.

Jeg visste litt om Roberts fra før - jeg hadde sett et intervju med han på Skavlan. Den gang tenkte jeg gjesp og okk, dette er en røverhistorie fra en fyr som egentlig hører hjemme på Riveriaen. Så feil kan man altså ta, og det er ikke til å komme utenom at ordtaket "hovmod står for fall" gjelder meg mitt elendige menneske. For denne boken er ute av denne verden bra. Den er noe av det mest utrolige, gripende, morsomme, velskrevne og dyptloddende jeg har lest på lenge. Veldig lenge.

Boken er en selvbiografi. I slutten av 20 årene får Roberts en dom på 30 år for grove ran i Australia. Utrolig nok klarer fyren å rømme, og han kommer seg til - av alle steder her på jorden - Bombay. For å si det med en gang: boken er først og fremst en kjærlighetserklæring til Bombay. Roberts blir der i 8 år, og det er en helt fantastisk historie som rulles opp. For å nevne noe av det han opplever: han bor 6 måneder på landsbygden i India, og lærer seg indisk. Han mister alt han har av penger og flytter inn i slummen. Fordi han kan litt førstehjelp blir han slumdoktor, og forteller med patos, men uten klissethet, om tiden sin i slummen. Han blir tatt inn i den indiske mafiaen og reiser til Afganistan med smuglervåpen. Vanvittig. Og troverdig.

Roberts er en røver og helt åpenbart en mann som elsker mennesker. Til gjengjeld er det mange som elsker han. Han kommer i kontakt med et helt utrolig antall mennesker, og han får nære forbindelser til dem alle. Han gir av seg selv, han handler rasjonelt, og han nærmer seg hele tiden en erkjennelse av det han har gjort av urett. Før han ble buret inne hadde han fått utgitt en diktsamling i Australia, og de litterære ferdighetene han besitter, gjør denne boken til en leseopplevelse av de sjeldne. Roberts er noe så sjeldent som en intellektuell fange på rømmen.

Boka skal bli film, og jeg kan ikke tenke meg at en Hollywoodfilm med Johnny Depp som Roberts kan matche den litterære opplevelse. Vær snill med deg selv: kjøp boken og la deg forføre av denne utrolige mannen. Og India? Aldri før har jeg lest en bedre beskrivelse av landet.

Jeg elsker Prabakar, Roverts indiske venn. Og jeg har fått en respekt for Roberts, eller Lin som han heter i boken, som er en Nobelprisvinner verdig. Og jeg ber på mine knær om at han skriver en bok til. Jeg vil vite hva som har skjedd etter at handlingen i boken var ferdig. For dette er et mesterstykke, eller som Adresseavisa skriver:

"Den er ganske enkelt fantastisk, spennende, rørende, dramatisk og melodramatisk, høylitterær og lavlitterær i en kompott som yter denne røverhistorien full rettferdighet."

Eksepsjonelt bra bok! Anbefales!!

After dark - Haruki Murakami

Dette er en kort tekst fra Murakami, både hva gjelder sideantall og romanens tidsspenn. Vi møter Mari, og følger hun en natt i Tokyo, fra 23:56 til 6:52.

Mari er en ung student, og vi møter hun en sen kveld på en cafe i Tokyo. Hun sitter og leser, og har bestemt seg for å tilbringe natten våken. Hun møter en ung mann som hun har truffet flere år tidligere, sammen med Maris vakre søster Eri.

Det er et spennende persongalleri som presenteres i boken. Spesielt liker jeg historien om Eri. Hun ligger og sover, og har sovet i flere måneder. Hun er ikke i koma, men hun er heller ikke ved bevissthet. Ingen får kontakt med henne. Forholdet mellom Mari og Eri er distansert. Maris vakre vesen og person står i mellom de to søstrene, og de lever i to forskjellige univers.

Jeg skal ikke overfotolke, men jeg forstår Eris søvn som en flukt fra den fremmedgjøringen fokuset på det ytre har ført til. Hun blir sett, og hun blir anerkjent for sitt utseende. Men Eri som person er usynlig. Derfor sover hun. Hun betraktes av en fremmed mann, og han styrer hennes eksistens, ved at hun flyttes frem og tilbake mellom den fysiske verden og et fjernsynsapparat. Eri selv kan ikke påvirke hvor hun er, hun kan ses, men hun kan ikke høres, og det er umulig å nå frem til henne.

Dette er en vakker bok, og Murakami klarer som alltid å skape et helt egenartet univers, som man ikke kjenner, men som man på en eller annen måte forstår.

Anbefales!

God bok!

Borneo/Sabah - The land below the wind

Borneo er kjent for å være et nærmest mytisk sted, av flere grunner. For det første forbinder mange Borneo med hodejegerne som dominerte øya i en lang periode. For det andre, og mer aktuelt enn hodejegerne sett i vår tid, er kampen for å beholde regnskogen. De siste årene er mer enn 20 prosent av regnskogen forsvunnet - den kuttes ned for å gi plass til dyrking av palmer. Borneo har et perfekt klima for denne dyrkingen, og palmeoljen er storindustri. Alt du kjøper som inneholder vegetabilsk olje stammer fra palmeolje, og for Borneo har dyrkingen av palmer vært en mulighet for å komme ut av fattigdom.

Problemet med å ta av regnskogen er at de mange dyreartene på øyen trues. Spesielt kjent og profilert er the wild man of the forest - Urangu tan-apen. En famtastisk ape som vi kan kjenne oss igjen i - den oppfører seg utrolig likt oss mennesker.

De siste årene har det blitt mer og mer trendy å være økologisk bevist. Dette vet de som markedsfører turisme på Borneo, og overalt reklameres det med at ulike aktiviteter er Eco-friendly. Dette gir en god følelse for turister, eller besøkende, uten at det nødvendigvis er så mye hold i begrepet.

Jeg har nettopp kommet hjem fra en fantastisk tur til dette landet below the wind, og det gjør inntrykk å se apene, regnskogen, palmeplantasjene, og det helt overveldende dyre-, plante-, og dyrelivet. Havet er fullt av fisker i de mest kreative farger, og Nemos verden er i havet utenfor Borneo - enda vakrere enn vi kjenner det fra Disneys versjon.

Når man reiser rundt på en øy som nesten er uvirkelig vakker, er det på sin plass å reflektere litt over hva øko-turisme og responsible travelling faktisk betyr. Og om det faktisk finnes noe som er ansvarlig turisme. På den andre siden er det ikke tvil om at det foregår mye uansvarlig turisme. Et godt eksempel er den norske, nasjonalistiske turistokkupasjonen av store deler av Spania. Jeg syntes dette bildet, fra foten av Mount Kinabalu illustrerer dette poenget godt:

Alle land og steder som gir et så overveldende inntrykk som Borneo, bidrar til at fasinasjonen for stedet resulterer i litterærer verker. Så også med Borneo. Agnes Newton Keith har skrevet bøkene The land below the wind, om sitt opphold på Borneo. Hun har også skrevet Three came home, om sitt opphold i japansk fangeskap på Borneo under krigen. Keith er hedret på Borneo gjennom at hennes hjem er gjort om til museum, og restauranten The Englisk tea house and restaurant. Dette er et populært sted, ikke bare for de som har lest bøkene hennes, men for vestlige som kommer til Borneo. Kolonitiden gjenskapes på dette stedet, som har et historisk sus over seg.
Det er skrevet en rekke gode bøker om Borneo, men det er mange som mener at for eksempel Conrads bok Mørkets hjerte, like godt kunne utspilt seg på Borneo som i Kongo. Nå har det heldigvis gått bedre for malayene enn det har for kongoleserne, men det er en interessant parallell. Uansett: I will be back, med mer detaljerte leseanbefalinger for de som ønsker å reise til Borneo, eller som er interessert i å vite mer.

Utenfor allfarvei

Denne gangen blir det langtur, og med i sekken har jeg et velassosiert utvalg paperbacks.

I tillegg har jeg denne fra hoffleverandøren min, Lonely Planet, som skal være bibel og veiviser de neste tre ukene.

Neste blogginnlegg blir ikke før litt ut i oktober, men da blir det til gjengjeld både om bok og om reise! Hvis alt går etter planen blir det noen fine bilder også!

Ekte vare, guiden til uforfalsket mat - Mats Eric Nilsson

Jeg er gjesteblogger på http://www.lekkermunn.blogspot.com/ i anledning boka Ekte vare. Dette er oppfølgeren til Den hemmelige kokken, som Lekkermunn har blogget om tidligere. Mens Den hemmelige kokken handlet om svenske forhold, er den siste boken i større grad tilpasset norske varer.

Det er forlaget Spartacus som gir ut Ekte vare. Det er også de som har sendt Lekkermunn to ekstra eksemplarer til fri benyttelse. Hun har valgt å "lodde" en ut på bloggen sin, og gi en til meg sånn at jeg kan blogge om den.

Matbloggere er spesielt interessert i mat, og derfor er det naturlig at de er opptatt av hva som skrives om mat. Spørsmålet er om dette er en bok som er interessant for oss som ikke er spesielle matinteresserte, utover at vi liker å lage mat og ikke minst å spise mat. Svaret er et ubetinget ja. Dette er en viktig bok - hvis innhold på alle måter er relevant for oss som konsumenter.

Boken gir en guide til 138 matvarer. Disse varene er typiske produkter som vi som forbrukere kjøper - uten å tenke noe mer over det. Men vet vi egentlig hva vi legger på brødskiva når det for eksempel står skinke på innpakningen. Les her hva skinke egentlig er, i betydningen hvordan skinke produseres:

1. Skill muskelkjøtt fra grisens ben og hakk det grovt.

2. Plasser kjøttet i en maskin som minner om en sementblander og kjør det med vann, sukker, konserveringsmiddel og andre tilsetninger. Et annet alternativ er å transportere kjøttet under hydrauliske armer utstyrt med nåler som injiserer kjøttmassen med en lignende blanding som det første alterantivet.

3. Trykk ut massen i en skinkelignende eller sylindrisk form og kok den. Gjennom den tidligere prosessen er den nå blitt så klebrig at den kan fås til å ligne et stykke kjøtt.

4. Legg en fettkant rundt ytterkanten på formen hvis du vil at den skal se særlig ekte ut.

Æsj! For ikke å snakke om andre produkter som pølser, ferdigmiddager, sauser og andre tørrvarer. Det er til å bli kvalm av å lese. Og jeg som trodde jeg levde sunt!

Men - som tittelen antyder er dette en guide til uforfalsket mat - vi finner altså gode råd og beskrivelser av varer som er sunne og uten tilsetninger. Forfatteren gir en veiviser i det han kaller merkejungelen, og han viser hvordan vi kan gjennomskue matreklamen. I tillegg får leseren en bonus ved at Nilsson bidrar til å mobilisere oss - ved å vise til hvordan vi som konsumenter kan protestere direkte til matprodusentene.

Boka anbefales for alle som spiser mat - og som tilbereder mat. Det er en viktig bok, og det er viktig informasjon til oss forbrukere. Den kan kategoriseres som et bidrag i diskusjonen om consumer citizenship, et begrep jeg er meget begeistret for. I tillegg kan den bidra til å bevisstgjøre oss matspisere til å ta ansvar for hva vi putter i munnen. Dessuten er den et bidrag i bevisstgjøringen om viktigheten av økologisk og kortreist mat. Boka bør være en naturlig bok i enhver anstendig kokebokhylle. Konklusjon: en nødvendig, bevisstgjørene og viktig bok, som vi forbrukere kan bli litt klokere av.

God bok!

Den karismatiske soppkongens sønn - Marie Hermanson

Marie Hermanson er et ukjent navn for meg - men tittelen, og et tips fra Ord om annet gjorde at jeg fikk lyst til å lese denne boka. Den handler om en karismatisk (og kverulerende) mann som er soppekspert. Sammen med sin sønn bor han i et hus i skogen - langt fra folk. Her driver han sopp-kurs. Kursene hans er populære blant kvinner i alle aldre - som han lærer om sopp, og forfører.

Sønnen hans er ikke like karismatisk, og føler seg usynlig. Sopp-deltakerne er overhodet ikke interesserte i han, kun i den karismatiske faren hans. Moren sin har han ikke sett siden han var 6 år, hun bor et sted ved havet. Da hun og faren ble skilt valgte gutten å bli hos faren sin.

Soppkongen, som altså er faren, hater alt som har med havet å gjøre, og skogen er sentral i fortellingen. Det er også soppkursene. Når det en dag kommer en vakker og eksotisk kvinne på soppkurset, falle både sønn og far for samme kvinne.

Fortellingen er enkel. Tekstlig er det like enkelt - til tider nesten banalt. Vi får en overflate historie, ingen dypdykk i sjelelivet. Men det er god underholdning, lettlest og ganske artig. Spesielt for sopp-interesserte: boken er virkelig en må ha lest for de som liker både sopp og litteratur.

Anbefales, men det advares mot å for store forventninger. Den er grei, lettlest og humoristisk. Kosebok, med andre ord.

God bok!

Sara Stridsberg og Solanas på Torshovteateret

Teaterversjonen av boka til Sara Stridsberg, som jeg har blogget om her, spilles nå på Torshov teater i Oslo. Jeg har vært der, og er over meg av begeistring. Alt passer - det er som boka, og jeg trodde på forhånd ikke det var mulig å fange boken i et teaterstykke med varighet på i overkant av en time. Der tok jeg feil.

Dette er en bok, og et stykke, om kvinner. Solanas, som skrev det vanvittige manifestet SCUM (Society for cutting up men) var en harmdirrende feminist. Livet hennes besto av usannsynlige paradokser. Hun hatet menn, hun var prostituert, hun var psykiatrisk pasient og doktorgradsstipendiat i psykologi. For å nevne noe.

Trine Wiggen spiller Solanas - og bedre kan det ikke bli. Hun ser passe sliten ut, passe aggresiv og passer veldig godt med det bildet jeg har av Solanas fra jeg leste boken. Frøydis Armand ER Dorothy - Solanas mor, og Mona Tannberg er ubetalelig som Andy Warhol (Hun er skremmende lik Michael Jackson - det ble nesten litt uhyggelig). Cosmo-girl var helt bomskudd, hun var altfor slank, pen og veldreid. Hadde jeg fått velge hadde de puttet på Mia Gundersen en mørk parykk - hun ville passet perfekt som Cosmo!

Er du i Oslo, eller planlegger en tur, er dette et stykke du må forsøke å få med deg. Dette var en sjeldent minneverdig teateropplevelse, en av dem som blir sittende til evig tid. Hvis du ikke skal på disse kanter kommer du langt med å lese boken til Stridsberg, Drømmefakultetet!

God bok!

En egen mannehylle for bøker

I Ålesund går det visst en kule varmt om dagen. Biblioteket har laget en egen mannehylle, antageligvis for at menn skal lese mer. Det går rykter om at denne hyllen inneholdt bøker om jakt og fiske, og motor. Litt lite ambisiøst, med andre ord.

Det er litt politisk ukorrekt av biblioteket å lage en slik hylle - jeg er for så vidt enig med det. På den annen side syntes jeg det er en spennende tanke å skulle diskutere om menn og kvinner liker ulike bøker. Vi har hatt en diskusjon om det på bloggen tidligere. Inspirert av biblioteket i Ålesund har jeg derfor laget min egen mannehylle, og hvem vet: kanskje ålesunderne lar seg inspirere, og utvider sitt noe snevre og kjønnsterotypiske utvalg? Her er i hvertfall de bøkene jeg anbefaler til menn, hvis de spør om gode lesetips:

Jeg vet at det er mange kvinner som liker denne, men jeg mener at en "typisk manne-bok" ikke utuelukker en hærskare av kvinnelige lesere. Kvinner er kanskje litt mer allsidige enn menn når det kommer til litteratur?








Hærverk av Tom Kristensen - en klassiker fra Danmark. her er vaskeseddelen fra Cappelen Damm:



København i 1920-årene. Ole Jastrau er journalist, en radial litterat hvis tilværelse styres mellom hjemmet, avisredaksjonen og byens barer. Han beslutter å gå i hundene. Hærverk er romanen om hvordan han lykkes. I en tåke av jazz, erotikk og alkohol skjener han vekk fra all deltagelse i verdens skjeve gang.




Telling lies about Hitler The Holocaust, History and the David Irving Trial av Richard J. Evans. Et eksempel på bøker om den andre verdenskrig som jeg innbiller meg har flest mannlige lesere.






Jens Bjørneboe's bøker var , i min ungdom, bøker som gutta likte godt - og det ga litt status blant (de lesende) gutta når en jente på 15 hadde lest dem. Jeg vet ikke om det er sånn lenger, men Jens B. bør, etter mitt skjønn, ha en naturlig plass på en mannehylle.

Det burde selvsagt vært med flere titler, ikke minst med tanke på den hjelp våre venner i Ålesund trenger for å utvide sin mannehylle. Siden jeg tar sikte på å utforme denne bloggen i demokratisk ånd, lar jeg leserne komme med innspill. En oppdatert versjon kommer derfor etter innspill fra dere.

God bok!

Nattog til Lisboa - Pascal Mercier

Jeg var helt henrykt da jeg begynte å lese denne boken. De første 100 sidene var utrolig bra! Det handler om en gammel lærer, som en dag møter en portugisisk kvinne. Han blir bergtatt - og like etter finner han en bok, skrevet av en portugisisk lege. Han blir besatt - reiser seg fra kateteret og går. Han tar toget til Lisboa. Ønsket er å finne legen som skrev boken, og å finne ut alt om han,

Utgangpunktet for historien er altså det beste. Men etter 100 sider skjer det noe. Og skuffelsen var enorm. Boken flater ut. Personene blir for konstruerte: spesielt den portugisiske legen. Det er to bøker i en - fortellingen om læreren som reiser til Lisboa - og boken legen har skrevet.

Dette er en bok om eksistensielle spørsmål. Men legens bok viser oss en mann som er selvopptatt nesten til det destruktive. Som er for perfekt, for låst i seg selv, og for pessimistisk. Jeg mistet troen og begeistringen.

Det er en lang bok, og jeg har da også brukt uvanlig lang tid. Jeg fortsatte å lese fordi jeg ventet på en form for vending som ga mening til det hele. Men den kom ikke. Det er ikke det samme som at boken ikke ga mening - men det ble for sakte for meg. For lite orginale tanker og på mange måter for nesten-naivt.

Det er vanskelig å si om jeg anbefaler eller ikke anbefaler denne boken. Den vil treffe noen midt i magen, mens andre, som meg selv, vil føle seg utslitt og en smule desillusjonert etter lesningen. Plusset var gode tog-beskrivelser.

God bok!

Word 2007

Jeg har strevet noe fryktelig med nye Word. Så mye at jeg ikke har skrevet noe på lenge. Hver gang jeg har begynt å skrive har jeg blitt super-irritert av ikke å få til de ekleste ting. Som feks å få på retteprogrammet. Eller få inn sidenummer uten å være innom alt mulig annet merkelig først. Jeg har vært fullstendig hjelpeløs.

Men nå! I dag har jeg hatt et raskt og greit kræsjkurs. Word 2007 er jo genialt! Og slett ikke så komplisert og fremmed som jeg syntes. Så nå er det bare å leke seg frem til et tilfredsstillende nivå. Og begynne å skrive igjen.

Kommentar - blogging og demokrati

Interessant artikkel om blogging og deltagelse i Aftenposten av Heidi Helene Sveen, finner du her. Den har den fengende overskriften: Delta og bli vis!

Favorittlinker - Reise

Denne linken er en av mine favoritter - her kan man drømme seg verden rundt, i nydelige togvogner. Damaskduker, vin fra krystallglass, god mat, mens man reiser med tog. Dette må være det optimale.






Her er en annen favoritt- lokalisert her i Oslo. I tillegg har de en veldig bra nettbutikk. Betjeningen er reisevant og kan gi mange gode tips, både om bøker, utstyr og destinasjoner.




Dette er reisebyrået for de som er lei av Charter, og som er villig til å spytte i litt ekstra. Så er man også lovet en ferie utenom det vanlige! Økologi og lokal utvikling er to viktige stikkord. Usedvanlig hyggelige og servicemindede!

Blogging og demokrati II

Takk for gode responser på det forrige innlegget. Det er bra – og viktig, at dette er et tema som engasjerer! Min overbevisning er at dette er veldig viktig, og at vi blogger må være bevisste på hva vi er en del av.

I dette innlegget vil jeg komme med to eksempler – fra den nære bloggsfæren – altså de som jeg leser, og de som leser mine bloggposter.

Det første eksempelet jeg vil trekke frem er http://www.lekkermunn.blogspot.com/ . Jeg vil med en gang si at jeg kjenner hun som har denne bloggen, og at jeg derfor ikke er uhildet. Det er heller ikke så viktig i denne sammenhengen. Men, fordi jeg kjenner hun, har jeg fulgt med på bloggen hennes med stor interesse – særlig fordi jeg betrakter denne bloggen som en matpolitisk blogg. Ikke i hver bloggpost, men ofte nok til at den kan karakteriseres som matpolitisk.

I Lekkermunn trekkes viktige aspekter med matindustrien opp. Hun har blant annet blogget flere ganger om Mats- Eric Nilsson (Den hemmelige kokken). Hun følger opp med den nyeste boka hans: Ekte vare. Hun har skrevet lengre innlegg om matpolitikk – og forsøker på denne måten å bevisstgjøre leserne sine. I tillegg fremhever hun viktigheten av kortreist og lokal mat, i flere innlegg. Hun er også opptatt av slow-food, og av økologisk mat. Dette er aktivt medborgerskap per se, og hun har da også gjort seg synlig innenfor dette blogg-sjiktet. Senest i Maison mat og vin, der hun er intervjuet.

Et annet eksempel er selverfart, og referer til det som Cappelen/Damm omtaler som bokturnè. Flere bloggere har vært med på dette arrangementet. Kort fortalt handler det om at Cappelen/Damm kontakter bokbloggere og ber de om å anmelde bøker som skal slippes. Bokbloggere får ikke for mye oppmerksomhet, og det er naturlig at de fleste føler seg både beæret og ikke minst sett. Men i motsetning til for eksempel forlaget Spartacus, som sender bøker uten å forlange noe tilbake (jeg har opplevd det da jeg skulle undervise om Foucault – Spartacus sendte meg Tingenes orden, uten betingelser, fordi jeg sa at jeg kanskje skulle bruke den i undervisning av 10 studenter – bravo Spartacus). Jeg vet også at bloggere har fått tilsendt bøker – uten betingelser knyttet til dette. De håper selvsagt at boken får en bloggpost – men de forlanger det ikke.

Cappelen/Damm har organisert dette på en annen måte. De bestemmer alt. Du får tilbud om en bok som de har plukket ut – uavhengig av hva som er preferansene dine på bloggen. Deretter forteller de hvilke dag du skal blogge. De bruker mange bloggere, og den dagen du skal blogge skal du lenke til den som blogget dagen før, og den som skal blogge dagen etter. De ber deg om du kan linke til deres egen omtale av boken, pluss at de setter opp et diskusjonsforum på Facebook. Hva bloggeren har igjen for det? En gratis bok og 10 minutters fame. Jeg ser motivet til Cappelen/Damm – det er selvsagt økonomisk, og dette er antageligvis bra markedsføring. Men fra mitt ståsted er dette med på å undergrave bloggernes frihet som blogger. Jeg mener at forlagene bør følge med, også på bloggene, for deretter å kontakte de som de syntes er bra – og som blogger om bøker som er innenfor det de ønsker omtale av. Deretter kan de tilby seg å sende bøker, som bloggeren selv blogger om, når og hvis han eller hun ønsker det. Det vil være i bloggerenes interesse, og det vil være i forlagenes interesse. Jeg mener derfor at bevisste bloggere IKKE bør lese bøker som de får fra forlag, dersom det knytter seg betingelser til lesningen – og blogging! Nettopp fordi forlagene på denne måten fratar bloggerne den friheten som bloggerne har – og gjør bloggene til et instrument for egne markedsinteresser.

Jeg fikk en bok tilsendt fra Tiden, gjennom forfatteren som kontaktet meg på bloggen. Dette var helt storartet. Jeg visste ikke om jeg skulle blogge om boken da jeg fikk den, og Tiden ga heller ingen slike betingelser (bravo – Tiden). Med en gang forlag knytter betingelser – vil den eventuelle kulturpolitiske funksjonen en blogg kan få bli borte. Og med det forsvinner det demokratiske aspektet ved blogging.

Om blogging og demokrati

Blogging – deltagerdemokratisk aktivitet?

Første innlegg.

Det som karakteriserer blogging er at den som ”eier” bloggen skriver hva hun vil, når hun vil og om hva hun vil. Åpne blogger kan leses av alle, og en blogg er på denne måten et offentlig forum. Motivet for bloggere er, med Immanuel Kant’s ord: ”fornuftens interesse for å se sine ideer virkeliggjort” – i denne sammenheng: offentliggjort. Hvis vi følger Kants tenkning videre kan vi knytte det å offentliggjøre egne synspunkter på en blogg som en aktivitet som fører til at individet myndiggjøres. Umyndighet er ”mangelen på evne til å betjene seg av sin forstand uten en annens ledelse. Selvforskyldt er denne umyndighet, når årsaken til den ikke ligger i forstandens mangler, men i manglende besluttsomhet og mot til å betjene seg av den uten en annens ledelse”. Bloggeren skriver det han eller mener, uavhengig av hva andre mener om den samme saken.

Når enkeltindivider deltar i det offentlige på en slik måte, kan vi si at individet er aktivt, demokratisk handlende. Individet er en demokratisk aktør. Uavhengig av hvor mange som leser de enkelte bloggene, eller hvor mange som kommenterer, må bloggsider forstås som (demokratiske) ytringer.

Blogger har ulik tematikk. De spenner fra dagboknotater, matoppskrifter, musikk, reise, litteratur, kunst, og ikke minst politiske blogger, med mange flere. Dette bestemmes av den som blogger, tema annonseres på bloggen og likesinnede kan delta i bloggkommunikasjonen ved å kommentere innleggende som legges ut. Mange blogger er fullstendig intetsigende, og snakker om hva man skal ha på seg, hvor man får kjøpt de og de produktene, hvilke butikker som er de kuleste, osv. Disse kan kategoriseres som konsument-blogger. De innehar dog et snev av kulturell legitimitet, nettopp fordi de omhandler det vi kan betrakte som kulturelle artefakter som klær og andre livsstil-produkter.

I dette innlegget – som legges ut på en litteraturblogg – er det nødvendigvis blogger som tar for seg bøker som er objekt for denne korte diskusjonen. For hvis vi ser på ulike blogger om bøker finnes det noen trekk som beskriver disse. For det første omhandler disse bloggene litteratur. For det andre er de ment for et spesielt publikum (andre bokelskere). For det tredje gir de en stemme til en evaluering av bøker og generell litteratur som tidligere har blitt forbeholdt litteraturkritikere. For det fjerde er få av de som skriver utdannede litteratureksperter. På mange måter kan litteraturbloggene betraktes som ”underdogs” eller ”undergrunn” – aktiviteten baseres på at man ikke er invitert inn i det gode selskap av litteraturkritikere eller forlagsfolk, men at man uansett har "mot" til å uttale seg (kritisk) om bøker man har lest. Ofte uavhengig av hva litteraturkritikerne mener om de samme bøkene. I tillegg løfter bokblogger ofte frem litteratur som er smal, klassisk eller ”glemt”. Til sammen gjør dette at litteraturblogger, i beste fall, kan tilføre nye og mindre konforme stemmer om litteratur.

Så tilbake til sammenhengen mellom blogging og deltakerdemokratiet. Blogger er uten tvil av stor betydning for demokratiet. I sin klassiske form skjer det en demokratisk forvitring, og mange har funnet andre arenaer enn den typiske politiske, for å delta i det offentlige. Blogging kan betraktes som en ny arena for demokratiske ytringer. Dette betyr at mange blogger har, eller kan få, politisk makt eller bevegelser som gir politiske konsekvenser (såkalt consumer citizenship). For en blogg som konsentreres om litteratur, er makten knyttet til det kulturpolitiske. Gjennom blogging kan bloggeren gjøre andre oppmerksomme på litteratur, forlag, skrivegrupper, litterære bevegelser og litterære strømninger, som ellers kanskje ville vært mindre synlige. På denne måten deltar bloggeren i et offentlig rom som ellers ville vært lukket for han eller hun.

Et betimelig spørsmål er om bloggeren er seg bevisst den makten han eller hun besitter – eller kan besitte – gjennom å blogge. Et annet spørsmål er hvordan markedskreftene benytter blogger for å øke fortjenesten. Et tredje – og kanskje viktigste spørsmålet er hvordan bloggerne forvalter den frihet det innebærer å blogge. Dette er spørsmål jeg kommer tilbake til i blogginnlegg II om dette emnet.

Du er velkommen til å komme med sysnpunkter på det som er skrevet så langt - jeg håper med dette å åpne for en demokratisk dialog om blogging som deltagerdemokratisk aktivitet.

Bloggoppslag i Maison mat og vin

Damen bak www.lekkermunn.blogspot.com - som dere kanskje allerede har besøkt, er intervjuet i denne utgaven av Maison mat og vin. Meget interessant - også i forhold til hvordan medie- og bokbransjen begynner å profilere seg ved å bruke bloggere. Løp og kjøp!

Leseplate - Lesebrett

Jeg ønsker meg helt vilt en leseplate. Konseptet er genialt. På flere måter. For det første kan du ta med deg bøttevis med bøker, uten at det veier noe. For det andre er det masse hjelpemidler - man kan feks forstørre skriften. Og ikke minst, og det er for det tredje, betyr det at man kan fortsette å handle bøker, og å ha bøkene, uten at allerede sprengte bokhyller er et problem.

Jeg har sjekket litt, for jeg forsøker å finne ut hvilke leseplate jeg vil ønske meg. Dette er en god blogg om leseplate og e-bøker! Her er en artikkel om leseplater fra VG

Erfaringer tas i mot med takk!

Nextopia

Denne mannen vil jeg gjerne vite mer om. Jeg er håpløs å lese svensk - men det må være et eller annet norsk forlag som har forstått at this is it! ? Ser ut til å passe rett inn i mitt meget individuelt tolket simpel living konsept. Sjekk hjemmesiden hans her. Noen som har lest boka?

Geografi

Jeg følger Knirk som prøver denne. I nåværende øyeblikk er jeg på level 5. Hmm - not good! Men jeg skal klare helt til 10 - minst!!

Øya - Victoria Hislop

Jeg er alltid litt skeptisk til feel-good bøker som blir bestselger - og denne har lagt på toppselgerlistene i en evighet. For noen uker siden ble jeg utfordret av en god venninne, og nå har jeg lest den meget omtalte boken.

Det er naturligvis en grunn til at denne boken har blit så populær, og det er mye å putte på plusssiden. For det første er det en god historie. For det andre er det rytme og driv i boken, og for det tredje har den en happy-ending.

Jeg tror at litt av sukssessen ligger i alle relasjonene som danner grunnlaget for historien. Det er en datter som ikke vet noe om sin mors fortid. Dette gjør at det blir stor avstand mellom moren og datteren. Datteren, Alexis, reiser fra England til Kreta, for å finne ut mer om moren, Sofia's, fortid. Når Alexis reiser er hun i et kjærlighetsforhold - og hun reiser for å finne ut om det er dette hun vil. Hun tenker at morens fortid kan kaste lys over hennes eget liv, for på denne måten å gjøre det lettere for hun å finne ut hva hun egentlig vil. Hun kommer til Kreta, treffer en venninne av mormorens søster, og så får hun hele historien. Historien om mor og datter er rammene for historien, mens den egentlige - og interessante historien - er om morens forfedre.

Det er den ene kvinneskjebnen etter den andre. Sterke kvinner, flotte kvinner, falne kvinner, og sterke kvinne-relasjoner. Det hele dreier rundt øya - der de spedalske ble sendt for ikke å smitte de friske.

Minuset med boken er at det ofte er et litt svulstig språk. Spesielt i begynnelsen. Det er mulig det er gjennomgåene, i så tilfelle dempet det seg fordi historien var mer drivende enn språket.

Jeg likte spesielt godt det som er skrevet om sykdommen lepra. Jeg visste ikke særlig mye om spedalske - spesielt ikke hvilke forhold de har levd under helt opp til 50 og 60-tallet, og i så måte er boken et bidrag og bevisstgjørende for meg som leser.

Pluss-sidene er flere enn minusene, så jeg anbefaler denne for det den er: en god historie, flotte kvinneskikkelser, og romantisering av landsbylivet på Kreta!

God bok!

Den niende himmel

I går så jeg Den niende himmel sammen med kjæresten min. Det var kun oss, og et par til i salen - hvilket overrasket meg. Denne filmen har fått mye publisitet, og jeg var redd for ikke å få billett siden vi ikke hadde forhåndskjøpt.

Filmen handler om en voksen kvinne, som forelsker seg i en enda mer voksen mann. Han er 76. Kvinnen er gift fra før, og i tillegg til det jeg visste fra før: at det handlerom at eldre også har sex, men også at det er mange flere dimensjoner ved livet som ikke endrer seg fordi om man blir eldre. Skyld, troskap, ømhet, nærhet.

Det var en trist film. Og den var vakker.

Simple living - nye veier til et enklere liv

Jeg har fått mange kommentarer på det forrige innlegget mitt - så nå følger jeg opp med

en bok som slett ikke er så verst. (Coveret er ikke helt likt bildet, men tittelen er Simple living - nye veier til et enklere liv, skrevet av Gitte Jørgensen m.fl. Det er de samme damene som står bar simpleliving-nettverket i Danmark)

Det er (selvsagt) danskene som raljerer her også, men her er det et mer helhetlig syn enn kun mat som presenteres.

.

Simple living er en betegnelse på en livsstil som har slått an i flere europeiske land - og i USA. Det handler om å gjøre livet sitt enklere og mer "fullfilling" gjennom å tenke nytt og kreativt på måten man i all hovedsak organiserer livet på. Det oppfordres til mindre materialsime, mer tid til hverandre og til å ta vare på det som er bra for en selv og andre.

.

Jeg leste denne i sommer, parallelt med at jeg leste en rekke bøker skrevet av mennesker som på ulike måter hadde fått livet sitt snudd på hodet. En av disse er Lev! av Truls Frogner. Den handler om hans møte med å bli dødelig syk av kreft. En annen bok i samme gate, som jeg også leste, var Tilfeldigvis meg av Maria Thommessen, som også forteller sin krefthistorie. Det som slo meg var at begge disse to sistnevnte bøkene anbefalte på sin måte mye av det samme som Simple living-boka gjør. Pust rolig. 90% innsats er som regel mer enn nok. Ta deg tid til å kjenne etter. Lytt til kroppen, lytt til deg selv og lytt til de rundt deg. Fokuser på det som teller, det som er viktig i livet.

.

Banalt? Nei. Slett ikke. I Simple living boka bruker de et begrep som heter din indre karriere, som jeg liker godt. Det handler om å gjøre nettopp disse tingene. Komme i balanse. Stresse ned. Nyte. Føle seg ok.

.

Det har vært mye kritikk rundt simple living bevegelsen. Kritikken har vært at dette er noe som gjelder for overklassen, som har råd til å kutte ned på arbeidstiden, spise økologisk og ta lange ferier. Men det er ikke riktig. Det handler om alle oss - som stresser gjennom hverdagen, kaster en ferdigrett i ovnen ( det gjør ikke jeg - et sted går grensen), legger seg med skuldrene heist opp til ørene. Boka begynner med å anbefale at man rett og slett rydder opp. Rundt seg. Få bort det du ikke trenger, forenkle dagliglivet ved å ikke la ting og saker hope seg opp. Strukturer arbeidsoppgavene dine. Strukturer livet ditt. Kos deg med å planlegge ukeinnkjøpene, kos deg når du lager mat, gjør ting sammen med barna, ha det hyggelig med partneren din.

.

Jeg er i utgangspunkt anti-livsstilsbøker, men akkurat denne er som sagt slett ikke dum. Jeg leste den sakte, litt etter litt, fant ut at jommen har jeg gjort noen bra vurderinger med mitt eget liv, og der var det jammen meg et godt tips til noe jeg ikke var så god på. Så hvis du føler deg åpen for noen innspill på hvordan (uke)dagene kan gli litt lettere, få ned forbruket og føle at du tar et grep på tingene - ja, da er denne kanskje noe å starte med.

God bok!

Fundamentalistiske dansker

Jeg var innom økobutikken Røtter på St.Hanshaugen, og der solgte de bøkene til Ninka-Bernadette Mauritson. Du har kanskje sett intervjuene med hun og familien? Det er en dansk familie som tidligere var trette av hverandre, lett overvektig, og en av de to sønnene var autist. Så bestemte de seg for å endre kostholdet, og å begynne å trene. Og da ble alt så meget bedre.

Det bemerkelseverdige var at sønnen ikke lenger "er" autistisk, og at hele livet til familien er en solskinnshistorie. De er slanke og lekre (dette er vel dokumentert ved flere bilder av hele familien i undertøy), de er venner, de har masse sex, og de har sikkert blitt en del rikere på bøkene sine.

Hemmeligheten? Et tyranni av et kosthold. Dette er NEIlisten:

- stort sett alt som ikke er økologisk

- alle kornvarer (inkl. brød, ris, pasta)

- alt som har mer enn tre E-er

- melkeprodukter

- nikotin, sukker og (stønn) alkohol

Jeg blir litt svett når jeg leser bøkene. Mine barn får både brus, melk, brød, boller, ferdigkjøpt syltetøy, for ikke å snakke om mat som ikke er økologisk. Mauritson skriver at hun ikke vil gi barna sine kjøtt som er innsprøtet med alle mulige gifter og medisiner. Det vil ikke jeg heller, så jeg bestemte meg for å kjøpe Stange-kylling i stedet for Prior. Hva?? 180 kroner for en lykkelig kylling? Det har jeg ikke penger til! Prosjekt forkastet. I går var jeg innom Godt Brød, de er jo økologiske. Et halvt rundstykke med en skive "lykkelig gris" pålegg og litt purre: 42 kroner. Hulk, det går jo bare ikke.

Men, det er dog noen tips i boken man kan ta med seg. Jeg har ikke drukket melk siden søndag - det er ganske fælt, men det skal visst være bra. Jeg har i utgangspunktet aversjoner mot all ferdigmat, så der er det ikke så mye å hente. Cola-lighten er kuttet ut, med påfølgende hodepine og traumer. Sukker har jeg holdt meg helt unna denne uken - og det er ganske fælt det også. Jeg brukte søtningsmiddel i teen (fy og fy) så nå drikker jeg besk te (honning er visst heller ikke bra). Snusen har jeg litt på hold, det får være grenser for hva en usunn kropp kan tåle av avvenning på en uke.

Jeg baker brød hver kveld, og det får meg til å føle meg som en super-mamma, så det skal Mauritson ikke få ta fra meg. Hun gir barna kyllingspyd og diverse snadder til skolemat. Ikke brød, selvfølgelig. Det blir litt tøft for meg. Jeg har tross alt jobb og andre interesser enn å lage mat.

Treningsopplegget i boken er bokstavlig talt et kapitel for seg selv. Minimum en time hver dag. Jeg er helt mørbanket etter ukas løpe og gåturer, kroppen nærmest skriker på hjelp og hvile. Egentlig roper den at den vil ha cola-light, en sjokolade og et stort glass melk, men det får den ikke. Men i dag skal den få en pause fra joggeskoene. Og jeg er på hvit måned.

Det er nesten litt fasinerende hvordan jeg som leser får dårlig samvittighet og begynner å kritisere min egen livsstil. Jeg er i utgangspunktet en skikkelig livsnyter, men har fått det for meg at livet kan bli enda bedre med en enda sunnere kropp. Men det er ikke mange av oss som kan følge det fundamentalistiske regimet familien Mauritson forfekter. Det er dyrt, tidkrevende, og det kan umulig være det samme å bruke soya-melk istedet for fløte. Men, som sagt, noen ting er kanskje verdt et forsøk - og jeg er foreløbig tapper. Men det skal sies: jeg er selektiv, ikke søren om jeg kaster bort alt som er godt og erstatter det med Helios-produkter. Da er neste nivå at jeg spiser tørket tang som snacks. Dit vil jeg ikke!

En siste tanke om dette: hvorfor er det ingen som skriver en bok om dette temaet som er realistisk for oss "vanlige", dødelige mennesker. Det må være en gylden middelvei som man ikke brekker nakken og økonomien på? Gode tips om bøker som bytter ut det fundamentalistiske med et litt mer pragmatisk tilnærming etterlyses herved!

God bok!

Togreiser - Håvard Rem

Jeg innrømmer det med en gang. Jeg syntes Håvard Rem er usannsynlig kul. Han er sånn som jeg ville ønske å være hvis jeg var mann. Bereist, klok, skrivende, avslappet, i det hele tatt. Men, det var ikke derfor jeg kjøpte den siste boken hans. Det er fordi jeg ikke får nok av tog. Jeg reiser med tog så ofte jeg kan, drømmer om tog, planlegger togturer, leser rutetabeller, er medlem i Railway Society, og jeg vil - og skal - gjøre store deler av verden by train. Så når Rem kommer med bok om sine togreiser, der han tar oss med på seks reiseruter i Norden, Europa og Asia - ja, da står jeg først i køen.

Og jeg har ikke blitt skuffet. Dette er en perle, intet mindre, for oss som er glad i å reise med tog. Nydelige bilder, mye informasjon om alt fra togets historie, hvor lang tid det tar å komme seg fra A til Å, hva det koster og ruteforslag.

Jeg har en del bøker om ulike togreiser, de fleste er internasjonale. Rem's bok er helt på høyde med de jeg har lest fra før - om ikke bedre. Jeg håper dette er en bok som blir oversatt til engelsk, for jeg er sikker på at andre togreiseentusiaster vil ha like stor glede av denne som jeg har.

Hvis du ikke har oppdaget togets sjarme - det skal litt til når man reiser med tog i Norge, det skumper, er ukomfortabelt og kaffen er dårlig - la deg forføre av denne boken! Gi den i det minste til en god venn som gave ved en eller annen anledning.

Anbefales,

God bok!

PS. Debatten om lyn-tog i Norge? Selvsagt må vi ha lyntog. Shinkansen i Japan er en drøm - og det hadde vært snadder å kunne reise med toget til Bergen på under tre timer.

Avstand - Monica Isakstuen Stavlund

Denne, folkens, kommer til å bli årets julegavebok! I hvertfall hvis jeg får anbefale! Jeg fikk denne boken i posten fra Tiden forlag - noe jeg syntes er helt konge! Det får meg på den ene siden til å føle meg nesten som en utvalgt. På den andre siden var det med en viss bekymring. "Hva om jeg syntes boka er helt bånn?". Vel - ingen grunn til bekymring. Dette har vært en skikkelig opptur - og jeg syntes det er nedtur å være ferdig med den. Jeg forsøkte å spare på den - kun lese litt hver dag - men det måtte jeg gi meg på. For dette har vært en lesefest!

Boken handler om Aleksander, som er sammen med sin Fanny (Jeg elsker det! Og det er helt usannsynlig at ikke Stavlund er inspirert av Bergman) . Avstanden mellom dem er som en enorm ørken. Hun skal ha barn, men føler seg alene. Han skal bli pappa. men føler at han aldri rekker til. Hun kommer fra en lykkelig familie, han fra noe av det mest dysfunksjonelle et barn kan oppleve.

Jeg skal ikke si for mye om hva som skjer, for jeg tar det for gitt at dere andre kaster dere over boka. Men det er et merkelig og uventet psykologisk drama som rulles opp. Det er , i all sin absurditet, helt og fullt troverdig. Jeg tror på Stavlunds romanpersonener. Jeg liker dem og jeg vil dem vel. Jeg forstår hvorfor de handler som de gjør, og jeg frykter hele tiden en katastrofe.

Da jeg leste hadde jeg hele tiden den samme følelsen som da jeg leste Simon Stranger. En så bra bok, fra en ung norsk forfatter, er det mulig? Ikke noe av den norske overtydeligheten som preger så mange andre bøker. Forfattere som skriver glitrende, kan masse - og formidler det uten å være brautende og bedrevitere. Psykologiske dramaer som kan bli film eller teater - dette er av internasjonal klasse. Det er råbra!

Hos Stranger vil jeg vite mer om Peter - som var en fantastisk mann. I boka til Stavlund ønsker jeg meg også mer - slutten ble en stor kontrast sammenlignet med resten av boka. Jeg ønsket meg en happy ending, men slutten ble dog litt for happy. Men samtidig forstår jeg det: hvordan i all verden skulle Stavlund kunne avslutte boka, hvis vi skulle vært med på alle de rundene hovedpersonene må ha tatt etter at Fanny og Aleksander snakker sammen igjen?

Sum summari: dette var storartet. Takk til Stavlund, jeg håper hun kom seg raskt hjem fra lanseringsfesten. For hun må bare kjøre på videre! Skriv!! Skriv!! Jeg vil ha mer!

Hemningsløse anbefalinger!!

God bok!

PS. Hvis noen i Tiden leser dette: send meg gjerne flere bøker. Det var helt superb å få post fra dere :-)

Bokprat

Takket være Bai, er jeg nå med på forumet Bokprat. Vil du også være med? Linken ligger her.
Nå skal jeg bare finne ut hvordan jeg linkermeg selv opp slik at man kan trykke på Janke og komme videre til min egen blogg.

Audiatur bokhandel

I dag fant jeg denne bokhandelen på nett - og dette ser veldig bra ut! Jeg forsøkte å kopiere teksten der de presenterer seg, men den gang ei. Derfor: gå til info, og du vil kunne lese bakgrunnen for, og ideologien bak bokhandelen.

Sopp og sopp.

Endelig!! Høsten er her, og eventyret kan begynne. For meg er det ingen følelse som kan måle seg med den jeg får når jeg tar på gummistøvler, henter den fine soppkurven min, soppkniv, og selvsagt: soppboken. Sopp sopp! er ikke en bok man tar med seg på tur, men det er et bidrag i utvalget av soppbøker som har kommet de siste årene.

Trond Moi har fått utrolig mye oppmerksomhet de siste årene, og i 2004 var det soppelskerne som skulle sjarmeres. Sammen med den like hippe Knut Bry, og soppkontrollør Øivind Hånes (som ikke kan være like hipp - han er helt ukjent for meg) laget de en såkalt soppkokebok. Den består av mange fine bilder av sopp, og mange fine bilder av soppretter i diverse fasonger.

Det første jeg tenkte da jeg kjøpte boken, som selvsagt må inn i mitt stadig voksende bibliotek over sopplektyre, var at dette er skikkelig porno. Soppbilder der soppene kles naken - nærheten er nærmere enn man noen gang kommer i virkeligheten. Mine øyne klarer i hvertfall ikke å fange opp de små detaljene ved soppen, slik Bry's linse gjør det.

Året før, i 2003, kom det en annen soppbok. Den har den helt fantastiske undertittelen The quiet hunt.(Hovedtittelen er Complete mushroom book, kjøpes på amazon) Boken er skrevet av den italienske Antonio Carluccio - og med italiensk lidenskap presenterer han både en god soppguide, og fantastiske oppskrifter, i en og samme bok (men den er heller ikke noe å ha med seg i kurven). Alle bildene av ulike soppslag er tatt med respekt (joda - jeg tuller ikke) - og hør bare hva de sier om denne fantastiske mannen:

He has been passionate about mushromms for over 60 years. During that time he has been gathering them as well as coocking with them and devising recipes for them. Know as the Mushroom man (hvor kult er ikke det - jeg føler meg som Alex Rosèn), he now writes with great feeling on a subject that has been dear to his heart since the age of seven (...)

Det sier seg selv at dette er noe annet enn Moi, som blir en blek kopi av denne mannen. Neitakk! Det hjelper ikke å være hipp og kul, og å stå frem på coveret med sopp bak øra. Et slikt tema skal man skrive om med respekt. Ekte lidenskap har et navn, som de sier i Bergen, og det er lang og trofast oppmerksomhet og ydmykhet overfor det man elsker. Slikt gir resultater. For den tungnemme leser: jeg anbefaler den engelske boken :-) Ta den med på sengen, nyt tilnærmingen og for de som liker den stille jakten: god tur!

God bok!

Kræsj med Murakami

Jeg hadde sett frem til en salutt-avslutning på ferien. Med fynd og begeistring skulle jeg befinne meg i en tilstand av hemningsløs glede over Kafka på stranden. Men jeg må legge inn håndkle. Nå har jeg strevet i over en uke, men jeg får ikke tenning på denne. Jeg vet at det det er mange som elsker denne boka, og at den anbefales til nye Murakami-lesere. Men den gang ei. Jeg har satt meg godt til rette med boka hver eneste dag. Resultatet har vært en svak, murrende irritasjon, manglende konsentrasjon og deretter rastløshet. Så har jeg hoppet over til avisene, vaskesedlene på andre bøker, boligblader, kokebøker, resieguider og fagbøker. Frem og tilbake, like langt, uten å komme videre.

Dog: den anbefales. Det er jo Murakami. Jeg regner med at det kun kan være meg i hele verden som ikke kommer gjennom. Og det er en ensom og nedslående følelse. Sorry, Murakami. Jeg digger deg fremdeles.

Vest for solen, syd for grensen - Murakami

Dette er den mest tydelig psykologiske romanen jeg har lest av Murakami. Hovedtemaet er hva man vil bli, og hvem man ønsket å være.

Hovedpersonen er Hajime. Født som enebarn har han alltid følt seg spesiell og stigmatisert - i Japan var det ikke mange enebarn da han vokste opp. Når han i 11 - 12 års alderen treffer Shimamoto som også er enebarn - knyttes sterke bånd mellom de to. Hun flytter til en annen del av byen, og de mister kontakten, men de glemmer hverandre aldri.

Hajime er en fyr som tilbringer mye tid alene. Han svømmer, hører på musikk, leser og går turer. Han grubler mye over et forhold han hadde til Izumi - og som han sviktet på nedrigste vis. Hajime blir gift, får to barn, lykkes innenfor arbeidet sitt, og er vellykket på alle måter. Allikevel har han en nagende følelse av at livet ikke ble som han ønsket, at det som styrer han er noe han ikke kan identifisere seg med. Så treffer han igjen Shimamoto, og den psykologiske drivkraften synliggjøres og åpenbares for oss lesere.

Murakami svikter ikke, og det er nesten slående hvordan han, gjennom bok etter bok, fornyer seg, samtidig som han hele tiden befinner seg innenfor sitt eget Murakamske univers. Igjen en stor leseopplevelse, og det begynner å bli vanskelig å rangere Murakami sine bøker. De er små perler, og de kommer som på en snor!

Anbefales!!
God bok!!

The collector - John Fowles

The Collector (1963) - antageligvis Samleren på norsk, er noe av det mest uhyggelige jeg har lest. Boken er filmatisert en rekke ganger - i ulike versjoner. Dette er klassikeren du må lese!!


I boken møter vi Frederic - en snobb som er utrolig kritisk til andre mennesker. Hans store lidenskap er å samle sommefugler. En dag ser han Miranda, og han faller for henne. Lidenskapen er enveis, og hun er en omsvermet, flott ung kvinne, med en stor omgangskrets. Frederic er en einstøing, og han begynner å tenke omkring Miranda på samme måte som han gjør om sommerfuglene sine.

En dag "tar" Frederic Miranda, og uhygggen får et ansikt. Dette er en bok som man aldri glemmer - garantert, og som setter ord og bilder på forestillinger som er så angstpreget at man kjenner det langt nedi magen.

Fowles har blant annet skrevet Den franske løyntnans kvinnne, men denne er veldig annerledes, og minst like god! For en skikkelig salut-avslutning på årets sommerenslesefest, bestill denne på biblioteket eller internet. Life will never be the same!

Anbefales!

God bok!!

Visning - Lars Saaby Christensen

Dørgende kjedelig, skriver Dagbladet om Saaby Christensens nye bok Visning. Det er jeg ikke helt enig i!

I boken møter vi et ungt par som begynner å gå på visninger for å sprite opp hverdagen. Det er hennes ide, og han lurer på hva som egentlig skjer med dem - uten at han tør å spørre. Vi blir godt kjent med denne Willy, som aldri tør å snakke. Samboeren Cath, som har en ferdig pakket reiseveske i skapet, og som begynner å bruke parykk, får vi aldri helt taket på.

Historien har mørke undertoner. Både det rent åpenbare: hvorfor forteller ikke Cathy hva som skjer med hun, horfor spør ikke Willy hva som skjer og hvordan hun har det? Men også som en form for kritikk av samfunnet og den fremmedgjøri ngen som er blant mennesker. For i denne boken kjenner ingen hverandre. Ikke far og sønn, mann og kvinnne, venner eller venninner.

Jeg liker Christensen, og jeg liker at han spiller på mørke undertoner. Men jeg ble litt irritert over ikke å få vite mer om hva som egentlig skjer - og hvorfor. Og jeg ble også litt matt av de hule personlighetsbeskrivelsene, feks av Cath og av foreldrene hennes.

Men, alt i alt, jeg koste meg med boken, og den stod til forventningene. Derfor: anbefales!

God bok!

Blekkdød - Cornelia Funke

Siste boken i triologien om Meggie og Mo er avsluttet. Spenningen og den høye kvaliteten ble holdt til siste side, og det var fantastiske nesten 1800 sider fordelt på tre tykke bøker på en liten uke. Som jeg allerede har skrevet har dette vært en sjeldent moro lesning!

Nå skal jeg snart lese Tyvenes Herre. Den har vi bestemt at skal leses høyt - og jeg kan ikke tenke meg en bedre aktivitet på sene høstkvelder!

Jeg håper jeg har klart å overbevise noen bloggvenner til å tre inn i Funkes vidunderlige verden! Jeg kommer til å savne den nå når jeg er ute av den og tilbake i denne verdenen!

God bok!

Light a candle - Neil Young

Blekkblod - Cornelia Funke

Ai, ai, ai - jeg har fått en ny heltinne! For en triologi!! Med det sommerværet vi har nå er det ingen grunn til å stå opp om morgenen, eller å legge seg til å sove om kvelden for den saks skyld. Dette er en fantasireise uten sidestykke! Jeg har ikke hatt det så moro på lenge.

Blekkblod er, på samme måte som Blekkhjerte, spennende. Denne gangen er det hovedpersonene som leses inn i den andre verden, og vi skjønner raskt at det ikke kun er forfatteren som bestemmer historiens gang. Det starter med at Meggie reiser, sammen med Farid, til Blekkverden. Støvfinger - som er min absolutte favoritt - må advares mot Besta som er på vei for å ta han. Deretter ruller det videre i denne grusomme, vakre, og utrolige verdenen.

Jeg gråter med hovedpersonene, jeg frykter like mye som dem, og jeg tenker de samme tankene. Det er simpelthen vidunderlig!! For et fyrverkeri av noen bøker!

Løp og kjøp!! Fantstiske boksitater også i denne boken, og en handling som følger deg både i våken og sovende tilstand. Passer for alle fra 7-8 år til 100!!

Anbefales.

God bok!

Inkheart - the trailer

Blekkhjerte - Cornelia Funke

Min datter på 10 år har fått triologien av Cornelia Funke. Det er tykke bøker på mer enn 500 sider og vi avtalte at jeg skulle lese bøkene etter hvert som hun kom igjennom dem. Hun har aldri lest en så tykk bok før, og heller aldri vært så begeistret for noe hun har lest.

Som datter, så mor. Jeg er i utgangspunktet ikke spesielt belest, og trodde jeg: begeistret, for fantasy, eventyr og andre verdener. Men der tok jeg feil. Dette er glimrende, både for barn og voksne.

Boken handler om en bokbinderen Mo (boklege, som datteren kaller han) og hans datter Maggie. Omstendighetene gjør at de begge kan lese ut figurer fra bøker. Dette har ført til at lesningen av en spesiell bok - Blekkhjerte - leder dem opp i farlige og ukjente situasjoner. Det er spenning på høyt nivå, for ikke å snakke om fantasifult.

Boken er en skatt. Hvert kapitel starter med sitater fra kjente bøker. Bak i boken er det en lang referanseliste over de siterte bøkene. Mange av disse skal jeg definitivt lese!

Dette er nydelig lektyre, som passer like bra for alle årstider. Jeg er allerede i gang med bok to, og priser meg lykkelig for at det er en triologi. Når vi er gjennom disse tre skal vi lese Tyvenes herre, den regnes for å være den beste av Funke. Jeg har vanskelig for å tro at det kan bli bedre enn dette.

Boken er filmatisert, og min unge lovende har sett filmen. Men, som hun selv sier: filmen når ikke boken til knærne.

Gi deg selv en liten sommergave, kjøp Blekkhjerte av Funke. Sitatene og litteraturlisten gjør dette til bøker man gjerne vil beholde.

Anbefales,

God bok!

Turister - Kristin Valla

Jeg har tidligere skrevet om Kristin Valla med stor begeistring etter å ha lest Skuddene i Tiblisi .

Hun er en bereist ung kvinne, som i klarer å beskrive stedene hun skriver om. Så også i boken Turister. Vi møter tre unge mennesker, Gareth, Sebastian og Julianna, som henholdsvis kommer fra England, Spania og Norge. Første møte er da de er svært unge, og de krysser spor når de er eldre.

Valla beskriver godt den vanskelige perioden fra man er 18 frem til man får etablert en eller annen form for selvstendig identitet. Dette skjer ofte ikke før man møter en annen som man velger å dele liv og drømmer sammen med. Nettopp behovet for et slikt møte, det å bli sett, og å bli elsket for den man er, er sentralt tema i boken.

Valla skriver også i denne boken veldig bra om de ulike stedene hovedpersonene befinner seg i. Hun tar oss med til Sevilla, Paris, Dublin, Amsterdam, London, Padova og Oslo. Man føler stemningen, karakteristikkene fra byene er gode og treffsikre, samtidig som de beskrives med et overraskende og kreativt språk.

Jeg likte boka godt, og hovedpersonene smyger seg inn under huden på leseren. Jeg fikk lyst til å riste litt i dem og si at de måtte snakke høyt, si hva de ønsket av hverandre og hva de følte. Men de sier ingenting, bare venter og håper. Det er med andre ord noe vi som er gjennom disse årene kan kjenne oss igjen i. Og det gir nostalgiske følelser for en leser som selv var en farende fant i disse årene.

Anbefales!

God bok!

Murakami

Dispolitteraten spør hvilke av bøkene til Murakami han bør begynne med. Jeg begynte med Trekkoppfuglen, (blogginnlegget er her) og var umiddelbart helt frelst! Hva man begynner med er hips om haps, men What I talk about when I talk about running kan leses som en oppsummering, og en fortelling om hvordan det hele startet - så den kan det være greit å spare til man har lest noen av de andre titlene.

Murakami har en utrolig kul hjemmeside, sjekk linken her.

Dans, dans, dans - Haruki Murakami

Herre Jeremia - denne mannen er helt og holdent genial! Dette viste seg å være fortsettelsen av Sauejakten, og boken når helt vanvittige høyder.

Det er den samme navnløse fortelleren, fire år etter vi treff han sist. Han lever det samme livet, men drømmer om at piken med de vakre ørene tilkaller han. Han reiser tilbake til hotellet de bodde sammen på, for å nøste opp i hva som har skjedd.


Hotellet har siden sist blitt transformert til et nytt, moderne, luksushotell. Men i dette hotellet befinner også det gamle, opprinnelige hotellet seg.

Dette er et eventyr av tilfeldigheter som ikke er tilfeldigheter, sammenhenger som er og ikke er sammenhenger. Jeg har ikke ord for å beskrive en leseopplevelse av denne typen. Jeg er intet mindre enn henrykt.

Nå skal jeg kaste meg over enda en Murakami. Det hele skal toppes med en gjenlesning av What I talk about when I talk about running.

Anbefales helt hemningsløst, men les de i riktig rekkefølge!!

GOD BOK

Lev! - Truls Frogner

Politikeren, forfatteren, arbeidslederen og samfunnsmennesket Truls Frogner fikk i 2004 kreft i tykktarmen. Kreften hadde spredning, og Frogner fikk sin dødsdom.

NRK sendte tidligere en sterk og gripende dokumentar om Frogner, og han ga en rekke intervjuer til aviser som Asker og Bærums budstikke og Dagbladets Magasinet.

Jeg har lest boken han skrev etter han fikk kreft. Lev! tankekraft mot kreft. Det er et sterktvitensbyrd om et menneske sterkt preget av sykdommen - på godt og vondt. I denne vanskelige tiden maktet han å skrive en bok som er et viktig bidrag i debatten og kunnskapen om sykdommen som vil ramme tre av fire familer.

Frogner er ingen sentimental mann. Han stiller det betimelige spørsmålet: hvor akkurat meg. Deretter setter han problemstillingen inn i en politisk og kulturell kontekst. Han viser til ulike aspekter ved kreft, både for indivdet og for samfunnet.

Jeg mener at Frogner har skrevet en viktig bok som bør leses av mange. Han skriver godt, han er poengtert og det han sier virker fornuftig. Både helsepersonell, politkere og meningmann vil ha noe igjen for å lese boken. Den er trist, og kanskje enda tristere fordi vi vet at Truls Frogner døde 1.oktober 2006, kun 57 år gammel. Men den er også et optimistisk og kampvillig bidrag! Frogner avslutter boken med ordene Vendi. Vidi. Vici. Jeg kom, jeg så, jeg vant.

Anbefales!

God bok!

Fear and trembling - Amelie Nothomb

En god venninne av meg har bursdag i dag. Hun er meget belest, og har anbefalt meg denne boken- så hva passer bedre enn å lese den, nettopp i dag?

Jeg er fasinert av Japan, og dette er en bok skrevet av en belgisk forfatter. Hun ble født i Japan, og bodde der i en del år. Denne romanen - som jeg ikke vet om er real life - handler om en kvinne på 22 år som får seg jobb i et stort japansk selskap, i hjertet av Tokyo.

Hun er under alle, dvs. at alle er over hun på rangstigen. I boken ironiseres det over den japanske tilbøyeligheten til å betrakte seg selv som overmennesker, sammenlignet med alle oss andre. Inkludert oss fra vesten. Amelie-san, som hun heter i boken, noe som kan indikere at dette er selvopplevd - jeg håper nesten det - begynner i en jobb hun ikke helt har klart for seg hva er. Hun får meningsløse oppgaver, som i seg selv ikke handler om selve arbeidet, men den japanske arbeidsetikk. Med andre ord selvdestruktivt og meningsløst.

Jeg lo flere ganger da jeg leste denne boken. Nothomb skriver rasende bra, hun ironiserer og gjør skarpe betraktninger. Hun viser mye av det meningsløse og inhumane ved den japanske innstillingen, samtidig som hun gir et omsorgsfullt bilde av feks kvinner i dagens Japan.

Dette er en bok jeg er glad for at jeg har lest, men som jeg skulle ønske jeg leste før jeg reiste til Japan sist gang. Passer utmerket for dem som er i en Murakami-wave!

Anbefales!

God bok!

Sauejakten - Haruki Murakami

For et fyrverker av en bok!! Murakami er en sikker vinner, og denne var intet mindre enn et eventyr.

Som vanlig er det en ung mann som har hovedrollen. Han har katt, liker rock, er ikke helt heldig i kjærligheten og drikker mye. Det Murakamiske mennesket! Fortelleren bor i Tokyo og driver et reklamebyrå med en forfyllet venn. På det tidspunktet vi treffer han, har han nettopp blitt skilt fra sin kone, og befinner seg i en eksistensiell litt "flytende" tilstand. Han fremstilles som meget middelmådig, med et kjedelig liv - noe som endrer seg da han treffer den unge kvinnnen med de nydelige ørene.

Hovedpersonen blir kontaktet av en mafialignende mann som representerer "sjefen". Årsaken er et foto han har brukt i en reklamekampanje: et foto av en grønn eng fylt med sauer. Den store sauejakten er i gang.

Historien er sammenvevd og som alltid hos Murakami: overraskende. Jeg har ventet med å lese boken fordi vaskeseddelen hevder det er en thriller. Det er det ikke. Det er en typisk Murakami bok med masse irrganger, merkelige historier, enda merkeligere mennesker, og i bunnen den varmen som alltid Murakami klarer å formidle.

En sommerbok som anbefales alle glade lesere. Dette er en bok som sitter i - lenge!

God bok!

Toget fra Ajaccio - Anne Oterholm

Etter et lynnedslag er jeg tilbake på nettet igjen - og i dag er det en norsk bok som står på bloggposten. Dette er den første boken jeg har lest av Oterholm. Jeg kjøpte den fordi jeg er togentusiast og tittelen ga en forhåpning om beskrivelser av togturer. Den gang ei.

Boken handler om 37 år gamle Sindre. En meget forvirret og destrutiv herremann, som har tatt med seg sine to sønner til Frankrike. Det er eks-konen som har omsorgsrett, så han tar altså med seg disse to guttene uten lov.

Sindre er rimelig aparte - og han er en fyr uten kjerne eller substans. Han er ikke i stand til å ta egne avgjørelser, i stedet går han hele tiden og kjenner på hva andre vil. Dette medfører blant annet at han innleder et homoseksuelt forhold til en usympatisk franskmann som tilfeldigvis havner i hans vei. Alt for å bli likt. Han har tydeligvis et anstrengt forhold til sin egen far, noe som skal forklare den destruktive atferden.

Jeg ble irritert da jeg leste boken. For det første var hovedpersonen en fjott. For det andre den ekstreme norske overtydeligheten - ingenting skal overlates til leserens egen tenkning. I stedet lar Oterholm tremenningen til hovedpersonen få en stemme i boken. Hun utdyper og forklarer, kommenterer og analyserer det som skjer. Gjesp!

Boken er utrolig stillestående, og den handler om personer med dype og alvorlige problemer. Det er mulig Oterholm mener at dette er eksietensielt, jeg for min del syntes det blir ekstremt kjedelig. Traust, norsk, like spennende som et tomt glass med vann. Forholdet mitt til Oterholm ble kortvarig, men det er mulig andre vil ha voldsomt utbytte av å lese denne boka. Uten at jeg helt kan forstå hvorfor.

Anbefales ikke - i hvert fall ikke i hardback, den er ikke verdt over 300 kroner. Går til nød i pocket, men som sagt: dette var ikke noe høydepunkt!

Senor Peregrino

Enda en prisbelønnet kvinne, og en bestselger. Jeg drømmer om å gå pilgrimsruten Santiago de Compostella, se link her og siden vaskeseddelen nevner nettopp en slik reise - da var boken kjøpt.

Dette er en usannsynlig og merkelig historie, i god magisk realisme tradisjon (Allende og Coehlo for å nevne noen) og jeg burde visst at dette er noe som gir meg litt kløe. Jeg er ikke særlig åndelig eller religiøs av meg, ei like stolt og modig som den vakre hovedpersonen i boken. Hun blir født, som seg hør og bør: som et resultat av en grusom voldtekt som tar fra den vakre moren all ære. Og for å forsterke tragedien er hun født med et fødselsmerke som dekker hele "baksiden" hennes. Fra skuldre til legger. Dette fødselsmerket gir opphav til historier og skam, og hun mer elle rmindre tvinges til å reise fra en liten bygd i Mexico, og nordover til Los Angeles.

I USA får hun tak i falske papirer, og en jobb på et hjem for psykriatisk syke. Her treffer hun Senor Peregrino, og det hans historie - knyttet til en pilgrimsvandring - som endrer den stakkars kvinnens liv.

Underholdende og lettlest, men for en leser med et forsiktig kritisk blikk, er det for mange ting som ikke stemmer i denne historien. Det blir for usannsynlig. Mye magi, lite realisme. Anbefales? Tja, for de som liker magisk realisme er dette en sikker vinner. For oss som får litt utslett av Coelho er det bare å styre unna. Rett skal være rett: dette er bedre enn Coelho, men som sagt; det er absolutt i samme gate!

God bok!

Havfruestolen - Sue Monk Kidd

Sommerlitteratur kan gjerne være lett litteratur - og denne boken er en typisk representant for den lette, greie litteraturen.

Litt lett etter min smak, men jeg forstår at hun har mange - sikkert kvinnelige - tilhengere. Det er den samme damen som skrev den kritikerroste Bienes hemmelige liv som jeg ikke har lest, og antageligvis ikke kommer til å lese.

Jessie Sullivan er kunstutdannet, men ikke aktiv kunstner. Hun er gift med en psykiater, som etter sigende både er pen, oppmerksom, klok og omsorgsfull. Sammen har de en datter som har begynt på college. Datterens fravær skaper tydeligvis disharmoni i Jessies liv, noe som blir forsterket når hun får beskjed om at moren har kuttet av seg fingeren (!) med en kjøttøks. Fortvilet reiser Jessie til øya hun er oppvokst, for å ta seg av moren. Gamle historier dukker opp, Jessie forelsker seg i en munk (!), og hun begynner å tegne igjen. Havfruer. Hun tegner og maler havfruer i alle varianter.

Fortellingen konsentreres om et noe eksentrisk kvinnefellesskap. Og som seg hør og bør er dette kvinner som bærer sine (tragiske) historier med verdighet. Fellesskapet bidrar til økt forståelse for sitt eget liv og sin egen skjebne. Som sagt, lett sommerlitteratur som er grei å putte i vesken på vei til stranden.

Anbefales? Jeg vet ikke helt - men Kidd har tydeligvis slått an hos en rekke lesere, så det blir vanskelig å ikke anbefale den. Den blir ikke stående som den store leseropplevelsen hos meg, men dette var helt greit.

God bok!

Litterær fiskesuppe

Sommeren er her, og for mange av oss betyr det fiskesuppe i diverse varianter. Dette er en av mine favoritter. Jeg har funnet den i "Politi og anarki" - Bjørneboes essaysamling. Han omtaler suppen som "min trøstesuppe, min store, lastefulle suppe".

Masse extra virgin oliveolje i en stor jerngryte.
Hemningsløse mengder med hvitløk
Varm opp olje og hvitløk, fres fisk, blekkspryt og reker raskt, for så å legge til siden
Masse persille
Salvie
Basilikum og annet digg av urter du måtte ha på kjøkkebenken eller i urtehagen
5-6 tomater (jeg bruker gode hermetiske tomater - erfaringen er at tomater som ikke er veldig mye og solmodne ikke blir spesielt gode i suppen)
Kok godt sammen, det skal bli en tykk, oljete, tomatgrøt, med masse grønne urter
Legg i diverse sjømat, fisk, skjell, reker, blekksprut o.l.
Fyll på hvitvin til sjømaten er dekket
Kok lenge og grundig (jeg koker litt før jeg tar i sjømaten, sånn at ikke den blir helt sønderkokt)
Salt og pepper
Etterfyll med hvitvin, men pass på så ikke suppen blir tynn

Mm, dette er snadder - bak et godt hvitt brød til (jeg tar brødet i rund kakeform, da blir det rundt og svært og innbydende)
Server med godt smør til det varme brødet og selvsagt masse god hvitvin.

Bon appetit!! Sommeren kan begynne!

Uten netttilkobling

Jeg er uten nett-tilkobling i en ukes tid, men vil publisere/svare på kommentarer så snart jeg har tilgang. Da vil det også komme flere anbefalinger.

Et innblikk i livet med AIDS

For noen måneder siden så jeg en sjokkerende dokumentar på BBC. I dokumentarene ble mennesker som lever med HIV og AIDS intervjuet. Det var ulike mennesker: en tenåring, en alenemor, en homofil mann, en mann som var gift og hadde barn. Disse menneskene hadde til felles at de blir stigmatisert og utsøtt av samfunnet. For noen gjalt det også venner og familie. Så i tillegg til å ha fått en dødelig sykdom som tok fra dem mye av livskvaliteten, måtte de bære sorgen over å bli behandlet som en spedalsk gruppe. Det sjokkerende var at dette også ble synlig i møte med helsevesenet og det sosiale hjelpeapparatet.

Jeg hadde lest om Johan Galt i Magasinet. Den norske pappaen og ektemannen som ble smittet av AIDS. Jeg fant boken på biblioteket, og med bakgrunn i dokumentaren fra BBC bestemte jeg meg for at dette må være en bok som kan fortelle noe om hvordan det er å få en slik sykdom, og ikke minst: hvordan det er å være AIDS-syk i Norge.

Tittelen Døden ved min side er ikke representativ for boken, i betydningen av at det er en forholdsvis dramatisk og dårlig tittel. Syntes jeg. Men forlaget og forfatteren har ment at dette er en god tittel. Dessuten syntes jeg at anonymiseringen av forfatteren ved bruk av navnet John Galt, også er et dårlig valg. John Galt er som kjent en litterær person fra boken De som beveger verden av Ayn Rand. I et tidligere blogg innlegg kom det ganske godt frem av kommentarene hvor forutinntatt menge lesere er mot Rand - inkludert meg selv. Vel - alt dette til side: dette er en viktig bok, og den er god!

Forfatteren skriver om sykdommen, konsekvensene for familielivet (konen velger å stå sammen med han), møte med helsevesenenet og med andre som er smittet. Det som gjør mest inntrykk i boken er, akkurat som på dokumentarene til BBC, den ekstreme stigamatiseringen som følger ved å få en slik sykdom.

Vi får mye informasjon om AIDS, og det er en kunnskapstung bok. I tillegg skriver han en del om homofile miljøer, også aspekter som er mytebelagt. Feks. saunaer og andre ekstremseksuelle møteplasser. Norske myndigheters holdninger til (eller mangel av holdninger) til HIV og AIDS-problematikken belyses også.

HIV og AIDS er en fryktelig sykdom. Forfatteren beskriver dette på en god og nøktern måte. Jeg blir forbannet på vegne av de som er smittet, samtidig som jeg er enig med forfatteren om at miljøene selv kan gjøre noe for å dempe utbredelsen. Fra min egen hverdag opplever vi høyrisikomiljøer som feks Sognsvann i Oslo. Her er et stort område "okkupert" av homofile og bifile i alle slags avstøpninger. Møtestedet rundt Svartkulp - midt i et stort og hyppig benyttet friluftsområde - er hyppig besøkt av menn som ønsker tilfeldig sex med andre menn. Jeg fatter ikke at de tør, når det er som mange som er smittet.

Men den parten som må ta den største kritikken er fastleger, deler av helsepersonellet på sykehus og selvsagt NAV - for å være kunnskapsløse og full av fordommer. En bekjent av meg fikk HIV, og han turde ikke teste seg på Ullevål sykehus. Da visste han at ansatte der (særlig homofile eller mennesker som har venner i miljøet) ville spre budskapet til utenforstående om at han var HIV-positiv.

Jeg tror at veldig mange av oss har en bekjent, perifer eller nær, som har HIV, men at vi ikke vet det. Nettopp fordi sykdommen er så stigmatiserende. Som lidenskaplig Foucault-leser er dette gjenkjennelig fra hans analyse av samfunnet. Og det er utrolig nedslående. Vi har altså alle en jobb å gjøre. Mennesker med HIV og AIDS trenger å bli ivaretatt, få omsorg, bli lyttet til og respektert. Et samfunn som stigmatiserer og ignorer en så utsatt gruppe er dypest sett et dysfunksjonelt samfunn!

Les boken, den er bevisstgjørende og tankevekkende! Jeg tar hatten av for forfatteren som har klart å skrive en så innsiktfull, nøktern og viktig bok, om et veldig viktig tema!

God bok!

Fjerde runde - om samliv

Nydelig bok om kunstnerekteparet Tikkanen. Denne er en av mine store favoritter. Til tross for det lite sommerlige omslaget: en super bok for lange dager!! Link til bloggposten ligger her.

Mitt tips er at Pippa Lee blir sommerens store slager på stranden!








Samlivsdrama som ender i total destruksjon. Se link her. Filmversjonen selges bl.a. på Platekompaniet.





God bok!

Persepolis - Marjane Satrapi

Persepolis av Marjane Satrapi er en annerledes fortelling om Iran. Først og fremst fordi det er en fortelling sett gjennom en ung kvinnes øyne. Deretter fordi det er en tegneserie. Satrapi er født i 1968, og bodde i Iran til hun var 14. Hun er oppvokst i en overklassefamilie, med intellektuelt"dannede" og politisk bevisste foreldre. 14 år gammel blir hun sendt til Wien, og 4 år senere retunerer hun til Iran. I boken forteller Satrapi Irans historie på en annen måte enn det vi er vant til, spesielt siden den er sett gjenom en jentes øyne.

Satrapi er en rebell, som instinkt reagerer på den politiske, intellektuelle og kulturelle undertrykkelsen i Iran. Møtet med vesten fører til at hun føler seg alene, fremmedgjort, misforstått og ikke-anerkjent. Tilbake i Iran føler hun det samme. Motsetningene mellom vesten og det islamske Iran beskrives glimrende gjennom fine illustrasjoner og korte, presise tekster.

Dagens situasjon i Iran gjør denne boken enda mer spennende, og etter å ha lest denne mener jeg at det vil være et fornuftig forslag at denne settes på pensum for norske skoleelever. Og for oss som er ferdig med skolen bør denne boken være obligatorsik lesning. Jeg har lånt mitt eksemplar på biblioteket, men dette er en bok jeg vil ha til odel og eie, og den er satt opp på listen over må-ha-i-hyllen litteratur. Satrapi er den forfatteren jeg har lest som kommer nærmest betegnelsen kosmopolitisk. Unikt og utfordrnede lesning!

Anbefales!

God bok!

Tredje runde - om og av menn

I dag er det tre flotte, mannlige forfattere som anbefales. Felles for dem er at de skriver om menn i ulike situasjoner.

Philip Roth har skrevet denne vakre historien om en mann i siste fase av livet. Bevegende, sårt og til ettertanke.

Yalom er i overkant selvhenført for min smak, men dog: Dobbeltdykk i sjelelivet er et lite mesterverk. For noen plott, for noen karakterer. Dette er rett og slett fornøyelig. Stakkars hr. Trotter, psykiateren som skal forsøke å hjelpe de rareste mennesker, for ikke om snakke om stakkars psykiater Lash - som går i terapi hos Trotter. Fantastiske intriger, utrolige utfall! En skatt for alle som på en eller annen måte er interessert i psykoterapi, men også for alle andre som liker bøker om menneskets merkelige atferd!


En perle fra helten Paul Auster. I Brooklynsk dårskap møter vi kreftsyke Nathan som vil skrive en bok om mennesklig dårskap. men sånn skal det ikke gå. I sedvanlig Auster-stil fører en rekke tilfeldigheter til at Nathans liv snus på hodet i løpet av kort tid. Hans avslutning på livet, i hjembyen Brooklyn, blir noe helt annet enn han noen sinne hadde forestilt seg. En feel-good historie som gjør deg glad! Takk, Paul Auster!!


God bok!

Andre runde - skandinaviske kvinner skriver

Dette er en liten perle av en bok. Cecile Enger har skrevet en varm historie om brødrene Henriksen. En litt uvanlig fortid gjør dette til en fin historie. Sår, varm og god!








Drømmefakultetet er en bok som setter seg i magen og kroppen. Det kommer forhåpentligvis å bli en del skriverier om den når den etter sommer settes opp på teateret.














Den rettferdige av Helene Uri anbefales på det varmeste. Jeg har sett på andre blogger (Flimre og Allroundbooks) at hun ikke har en høy stjerne, men jeg likte denne veldig godt. Jeg likte også godt De beste blant oss og anbefaler den i samme slengen. Kanskje spesielt for lausunger i akademia, og andre med den usikre og følelsesbelastede arbeidstittelen "midlertidig vitenskaplig ansatt".

God bok!!

Første runde anbefalinger sommerlektyre - blandet drops

Sommerferien nærmer seg, og her er noen av mine tips for en vellykket lese-sommer! Første runde er blandet drops - og det skal være noe for enhver smak!

Her er det ingen over, ingen ved siden! Denne må du få med deg! Utrolige Simon Stranger!! Hvis hr. Stranger leser dette: jeg ønsker meg veldig en bok om Peter! Hvem han var før han kom til Nem. Hvordan han var som ung, voksen mann - hvordan han traff kona si, hvordan han var som far. Vi får vite litt i boken, men jeg vil gjerne ha mer om denne sympatiske mannen. Litt i Jens Christian Grøndahl stil. Det hadde vært fanastisk! Min hemningsløse begeistring av boken utdypes her: Mnem

Neste på listen er Hus og Hjem av Helle Helle.

Dette er den boken jeg liker best av forfatteren, og den passer godt til dovne dager ved havet, i parken eller på sommer-fjellet. Fin størrelse å ta med i kofferten eller sekken! Andre aktuelle titler av Helle Helle: Ned til hundene.

The White Tiger
Denne boken, som også finnes i norsk oversettelse, er en av mange gode bøker fra India. For andre India bøker, prøv feks norske Sigmund Jensen's Hvite dverger. Svarte hull

God bok!

Pedagogiske utfordringer

En dråbe i havet - Kirsten Hammann

Danske Kirsten Hammann fikk Den Danske Banks litteratur pris i 2008 for denne romanen. Det burde kanskje tjent som en advarsel! For uansett hvor mye danskene skryter av denne boken - jeg gir meg. Nå har jeg lest 170 sider av 320, og det eneste jeg har igjen for det er en svak irritasjon som murrer i bakhodet. Det er ingen fremdrift, ingen rytme og en helt utrolig patetisk hovedperson.

Mette Mæt (ja - hun heter Mette Mett!!) er forfatterinne. Gift med en dejlig mann, og sammen har de en snusfornuftig 5 årig datter. Mette vil skrive om urettferdigheten i verden. En ide er at det i boken hun skal skrive, er festet giroer slik at folk kan lese og samtidig betale til et godt formål. Men dette slår hun fra seg, og hun kontakter den danske organisasjonen Hjælp, for å få inspirasjon til bokprosjektet der. Hun treffer en mann, som viser seg ikke å jobbe for Hjælp når alt kommer til alt, men som gir hun informasjon til bokprosjektet. Siden mette Mette (haha) ikke vil reise til fjerntliggende steder - hun mener hun kan forestille seg hvor fælt det er i Darfur eller andre områder - blir hun bedt om å komme til Hotel Astoria. På dette 5 stjerners hotellet har mannen som ikke arbeider for Hjælp rigget til et virtuelt rom. Hver gang Mette går inn døren kommer hun til ulike steder i verden - selvsagt skikkelig kjijpe steder. Hun trakker altså frem og tilbake mellom den danske virkeligheten og den ytterste nød i kriserammede områder.

For meg som leser fører dette ingen steds hen. Hun er prisbelønnet og bejublet, men akk og ve. Det finnes så utrolig mye bra dansk litteratur - hvordan i all verden klarte jeg å rote med meg denne hjem?

For å legge igjen noen gode kommentarer - det kan ikke jeg gjøre, jeg må henvise til andre - se denne linken fra litteratursiden jeg anbefalte for noen dager siden, eller prøv denne fra Politiken. For en samtale mellom Hammann og Helle Helle, se Weekendavisen her.

Anbefales ikke!

Den rettferdige - Helene Uri

Jeg har fulgt Helene Uri med spenning. For det første syntes jeg det vitner om bein i nesa og selvtillitt når hun sier opp amanuensis-stillingen sin på Blindern. Hun er kvinne, og Blindern er den akademiske institusjonen som det er vanskeligst i landet å klatre i. Når hun så sier seg opp for å være forfatter på heltid: i mitt hode er det skikkelig tøft. Deretter følger "oopgjøret" med den gamle arbeidsplassen i boken De beste blant oss - en bok jeg leste med hemningsløs begeistring.

De første bøkene til Uri er jeg ikke like begeistret for - det blir for smalt, for navnlebeskuende og for sært. Spesielt Honningtunger ble litt i overkant spess for min del. Men, hun blir bedre og bedre: trening gjør som kjent mester. Og denne boken er mesterlig!

Den rettferdige har fått en del oppmerksomhet. Både fordi den kommer fra Uri, som har rukket å bli en kulturkjendis, og fordi den tar opp incest. Uri har skrevet en historie om en mann som urettmessig dømmes for overgrep mot døtrene sine. Jeg var spent og hadde høye forventninger da jeg begynte med den. Og så det er sagt: denne sto til forventningene pluss litt ekstra.

Karsten og Marianne Wiig er et lykkelig par. Uri beskriver på en nydelig måte hvordan de har det sammen, og hvordan de kommuniserer. De er på alle måter et vellykket par. Så får de to turtelduene to skjønne døtre, så nært i tid at mange tror de er tvillinger. Foreldrene elsker barna sine, og Karsten er en drømmepappa.

Marianne arbeider i bank, og Karsten er amanuensis ved høyskolen. Hun kommer fra en familie der ingen har høyere utdannelse. Karsten kommer fra en vestkantfamilie, og har alle de stereotype trekkene: liberal, selvsikker, glad, ublu, sjarmerende og veltalende. Dannet - er vel det beste begrepet som kan beskrive Karsten. Marianne føler seg mindreverdig Karsten og hans familie, og hun trives aldri helt med den naturlige omgangen de har, som feks. å bade naken når de er sammen på hytta.

Ekteskapet mellom de to går inn i hverdagsmodus, og Marianne føler at hun ikke blir lyttet til, sett eller satt pris på lenger. Så finner hun ut, på en ytterst ondskapsfull måte, at Karsten har en elskerinne. Scenen er satt!

Marianne kontakter Den Rettferdige. En advokat som er kjent for å få incestanklagede dømt. Han har en historie som gjør at han går opp i arbeidet sitt på en nesten sykelig måte. Resten kjenner vi fra lignende saker i pressen - men Bjugn-saken som den absolutte nedtur for norsk rettsvesen.

Det er mange linjer i denne boken. En av dem er beskrivelsen av Marianne. Måten Uri skriver på viser at hun ser på utdannelse og oppdragelse som avgjørende når viktige, moralske valg skal tas. Uri er solidarisk med Karsten - en mann hvis bakgrunn antageligvis ikke skiller seg nevneverdig fra Uri's egen. Jeg leser boken slik at de valgene Marianne tar, er valg som kanskje ikke ville bli tatt hvis hun i større grad vågde å stå i seg selv, være pragmatisk og resonnerende, istedet for å agere på grunnlag av følelser. I tillegg føyer boken seg i rekken av de som påpeker det urimelige i at mor skal ha en slags makt over barna når paret havarerer. (se feks dette blogginnlegget)

Jeg håper denne boken kan skape litt liv i diskusjonen om forholdet mellom menn og kvinner som har barn sammen. Og selvsagt om incest. Det å dømme noen urettmessig for denne typen overgrep er et så ekstremt overgrep i seg selv. Helene Uri's bok er et viktig innspill i denne debatten. Hun viser hva som skjer med de som rammes, både menn som Karsten, og barn som blir overbevist om at overgrep har funnet sted.

Anbefales!!

God bok!

PS. Sjekk ut Uri's hjemmeside her!

Jeg husker at jeg løp - Ron McLarty

Denne boken, som etter sigende visstnok først ble refusert av forlagene - er intet mindre enn en liten perle.

Den handler om Smithson Ide og hans famile fra Rhode Island, USA.
Når leseren introduseres for Smithson - eller
"Smithy" blant (få) venner, er han 43 år, sterkt overvektig, alkoholisert og storrøykende. Han jobber ved et samlebånd på en fabrikk, har få eller ingen venner og en familie som bærer en tragedie.

Boken starter med at foreldrene til Smithy dør i en bilulykke. I farens papirer finner Smithy et brev fra et begravelsesbyrå i Los Angeles som meddeler at de har søsterens lik. Smithy har ikke sett søsteren på mange år. I tillegg til brevet finner han sin gamle raleigh-sykkel, som han ikke har brukt på mange, mange år. Slik starter en sykkeltur, først uten mål og mening, som ender opp i Los Angeles etter to måneder og mange kilo lettere.

Dette er en nydelig bok. Smithy - en kjernekar - åpner litt etter litt for seg selv og oss lesere etter hvert som turen skrider frem. Smithy husker at han løp da han var yngre. Han var en bønnestengel av en fyr, som likte å løpe. Han elsket å fiske, og hadde et sterkt forhold til naturen og familien. Smithys forfall forløper parallelt med søsterens stadig mer dominerende psykiske sykdom, og familiens fortvilelse. Han luller seg inn i mat, alkohol og sigaretter, og en total ensomhet. Når han begynner å sykle skjer det gradvis noe med Smithy, uten store fakter eller dype analyser. Han finner et mål å sykle mot, og en mening med det han gjør.

Jeg husker at jeg løp er en bok om håp og forsoning. Som tittelen antyder, handler den om å finne tilbake til noe som har vært - eller den man en gang var. En ny begynnelse, eller et totalt brudd. Som sagt uten mange ord, men vist gjennom møter med andre mennesker, naturen, og Smithys møte med seg selv. Det er ingen tungsindig bok, Smithy har et lyst og pragmatisk tankesett, og han er på alle måter en sjelden mann som jeg som leser har blitt glad i. Vi møter pårørende i psykiatrien, en farverik familie, ensomhet, og mange fine mennesker. I tillegg er det en noe uvanlig kjærlighetshistorie.

Sett denne på listen over sommerlektyre. 99 kroner i paperback - og en bok som er verdt å lese flere ganger (jeg leste den for første gang i 2005).

Anbefales!!
God bok!

Utenlandske bøker

På bloggen er det noe som heter Analytics. Dette programmet gir meg som blogger en del informasjon om hvor mange som titter innom bloggen min, og i hvilket land de besøkende sitter når de leser bloggen. Jeg kan ikke se hvem som titter innom, den informasjonen jeg får er kun antall, hva folk søker på, om de kommer tilbake flere ganger, hvor mange bloggposter de ser på og hvor lenge de er på bloggen min. Nå ser jeg til min fryd at jeg begynner å få litt besøk fra det store utland. Å oppdatere seg på litteratur fra andre land, feks fra Australia, Østerrike og Frankrike, for å plukke noen helt tilfeldig valgte land, kan være vanskelig - jeg er prisgitt tips fra andre bloggere, at bøkene blir oversatt til norsk, eller at de blir bestselgere. Det er litt enklere når det gjelder de skandinaviske landene, mye pga. den bloggkontaktene leseblogger i skandinavia har og gjennom lesing av skandinaviske aviser.

Derfor: hvis det er lesere i andre land som kan gi meg tips om gode bøker utgitt i de landene de sitter i, hadde det vært til stor hjelp. Bøkene må foreligge på engelsk, eller på skandinavisk. Så, hvis noen av mine internasjonale besøkende kan bidra, vil det bli satt stor pris på!! Nå håper jeg på et aldri så lite rush av gode boktips - til gjengjeld skal jeg fortsette å forsøke å bidra med gode tips om hva som rører seg i det norske boklandskapet!

Skriveuke i utlandet?

I helgen var jeg i København, og like utenfor ligger den gamle byen Dragør - som må være et perfekt sted for å skrive. Det er i vinden å ta skriveopphold i utlandet, og mange velger Berlin, Paris eller andre storbyer. Andre velger avsidesliggende steder i sydlige strøk. Hvis jeg skulle hatt en skriveuke tror jeg at jeg ville valgt meg et sted midt i mellom by og utkant, og et sted som ikke var for langt borte fra Norge. De må ha god vin og mat, hyggelige mennesker, nærhet til havet og vakre omgivelser. Alt dette har Dragør, og jeg forelsket meg hodestups i dette lille stedet.

Bakgårdssalg Aschehoug

For de heldige som bor i hovedstaden er årets bakgårdssalg hos Aschehoug igang!
Som vanlig er det kjempegode tilbud, både på skjønnlitteratur, sakprosa og diverse. Hardbacks helt ned i 20 kroner.

Bakgårdssalget er vel verdt et besøk, det er et salg i ordets rette forstand, og utvalget er upåklagelig!

Info og åpningstider fra Aschehoughs nettside:

Bakgårdssalget 2009
Det er igjen tid for Aschehougs bakgårdssalg. Titusenvis av bøker blir lagt ut med sterkt reduserte priser. I år vil du også finne bøker fra Oktober forlag, GAN Aschehoug og Boksenteret. Salget starter torsdag 4. juni og varer til og med lørdag 6. juni.
Du vil finne barnebøker, romaner, klassikere, ungdomsbøker, gavebøker, krim, faktabøker, hobbybøker...Stort 10-kroners torg.
Åpningstider:
Torsdag 4. juni kl 11-19
Fredag 5. juni kl 11-19
Lørdag 6. juni kl 10-16

Litteraturblogg

I helgen skal jeg til København. En yndet beskjeftigelse når jeg er der er å ta noen turer i bokhandelen. Denne gangen har jeg ikke så mange danske titler på blokken, så jeg har surfet litt på nettet etter gode sider om dansk litteratur. I dag kom jeg over en glimrende side. Den kan brukes for å lete etter gode bøker, for å få anbefalinger og for å melde seg inn i litteraturgrupper. I tillegg kan man signe opp, slik at man får litteraturanbefalinger på sms. Man kan lage egne lister, og det er mulig å legge inn kommentarer. Bøkene er delt inn i ulike kategorier, som feks sommerlesning, danske bøker, magisk realisme, for å nevne noen.

Det er de danske folkebibliotekene som tilbyr denne tjenesten. Ta en titt på denne linken. Her er det mye snadder, både dansk og internasjonal litteratur! En god ide for norske folkebibliotek?

Utfordring: Fem utvalgte bøker

Lille Søster har sendt meg en utfordring. Jeg skal sitere innledningen på fem bøker som jeg liker godt, og som jeg anbefaler. Som sagt, så gjort, her er mine:

MNEM. Simon Stranger
Fremdeles årets høydepunkt! Har du ikke lest den enda, da er det på tide du unner deg denne! Her er innledningen til romanen:
Femti år, to måneder og tjueen dager
som er den tiden livet ditt kommer til å vare, målt fra unnfangelsen, fra øyeblikket da cellene smelter sammen, i mørket inne i moren din, mellom våte, varme vegger. Det er formiddag, sommer, og solen skinner ned på en durende gravemaskin, spredte bygningsrør og på manne som står ved et åpent hull i veien, tydelig konsentrert over kartet han holder mellom hendene, som viser en oversikt over vannrørene i den voksende byen.

What I talk about when I talk about running. Haruki Murakami
Fra innledningen:
There's a wise saying that goes like this: A real gentleman never discusses women he's broken up with or how much tax he's paid. Actually, this is a total lie. I just made it up. Sorry! But if there really were such a saying, I think that obe more condition for being a gentleman shouldn,t go on and on about what he does to stay fit. At least that's how I see it.

Skutt i filler av Mads Mikkelsen. Hedda H. Robertsen
Jeg er skutt i filler av Mads Mikkelsen. Jeg er blåst vekk med vinden, og truffet midt i hjerteroten. Lubne, lille Amor svever med englevingene sine et sted jeg kan skimte fra kroken av venstreøyet. Mads knuser meg til galsskår, til stusselige, forslåtte splinter. En grønn flaske lander tungt i asfalten og deler seg i tusen biter. Den knusende lyden skjærer mot trommehinnen. De små, ujevne skårene springer fra hverandre før de synker og lander slik en tynn, liten kropp nesten spretter vekk fra sengen når madrassen er for hard.

Edvard og Elvira. En ballade. Illustrasjoner av Merete Herrström og tekst av Suzanne Brøgger.
(Bokklubbens lyrikkvenner 1988. Fås kun i antikvariat)

Elvira er jordbunden og en enkel natur. Hun beundrer Edvard for at være ligesom dybere og mere intellektuel. Han føler sig rigtignok også åndeligt hævet over Elviras hygge og bagværk. Det irriterer ha, at Elvira ikke kan få ind i sit ko-hovede, at han er LIGEGLAD med sandkager. Men Elvira ved, at inderst inde elsker han sandkage, han tør bare ikke indrømme det.

Simple men. Hal Hartley. Manus
Filmene av Hal Hartley får du bl.a. på Platekompaniet.no til uforskammet lave priser. Folkebibliotekene skal også ha filmene.

EXT. LOADING DOCK. EARLY MORNING
VERA is a sexy twenty-three-year-old with a gun aimed at the security guard's head. The SECURITY GUARD dares not move. He is blindfolded.
Behind them we see FRANK and BILL loading a truck with boxes of high-tech computer equipment.
VERA: (Fericious) Don't move!
GUARD: Ok.
VERA: Did you just move!
GUARD: My foot is asleep.
VERA: I said don't move!
(Then BILL MCCABE walks over. Of the three, he seems to be the boss criminal. He grabs Vera's gun, takes her by the chin, and kisses her passionately on the mouth. She melts. The Guard doesn't move. Then...)

Utfordringene sendes videre til Dispolitteraten, Ståle, Flink pike og Bellmotte Tower

Lykke til!

bokhylla.no

Nasjonalbiblioteket legger ut 10.000 bøker på nett.
Gratis! Sjekk denne linken.
Kanskje på tide å sjekke priser på lesebrett!

Skutt i filler av Mads Mikkelsen - Hedda H. Robertsen

For en lesefest!! Dette er den mest sexy boken jeg har lest på lenge. Kanskje noen sinne! Dette er erotikk så det suser! Fra en mossejente på 19 år. Fantastisk!!

Boken handler om Alba, 19 år. Hun er ansatt i noe som må være en kombinasjon mellom en bokhandel og en kiosk: hun selger bøker, gratulasjonskort og aviser. Hun forelsker seg hodestups og uhemmet i en av sine faste kunder. Han har bestilt en bok, og hun kjenner initialene hans: M.M. Når han i tillegg snakker dansk, er sånn ca 43 år, ja da kan han ikke få et bedre navn enn Mads Mikkelsen.

Bokens handling er forholdsvis begivenhetsløs, det skjer ikke de store hendelsene. Men det skjer mye i hodet og kroppen til Alba. Hun er kåt, og hun vil ha Mads Mikkelsen. Hun kommer et stykke på vei med den rosa kanindildoen sin, men det er Mads hun hele tiden fantaserer om. HELE tiden!! Det er fornøyelig.

Det som er så fantastiske med boken er beskrivelsen av hva Alba vil gjøre med Mads og hva hun vil at Mads skal gjøre med henne. Her er det ingen skyld, skam eller anger. Sammenlignet med feks Fransk åpning av Vigdis Hjorth må det ha skjedd en revolusjon med unge kvinners seksualliv. Jeg er hakket eldre enn forfatteren. Vel, for å være mer presis, jeg er dobbelt så gammel som forfatteren. Og nå skjønner jeg at verden går fremover. Robertsen skriver på en måte som var utenkelig for bare få år siden. Hun skriver presist, erotisk og sensuelt om seksualitet, på en måte som ikke bidrar til fremmedgjøring eller underkastelse. Her er kvinner med på egne premisser.

Alba er en intelligent romanfigur som henviser til et bredt spekter av kulturelle referanser. Sex and the city er selvsagt med. Det samme er gamle filmer som eksemplevis Breakfast at Tiffanys. Hun referer til en rekke litterære bøker og til både ny og gammel musikk. For en fryd!!

Dette var en stor og utrolig festlig leseopplevelse. Og det er ekstra gøy at en ung kvinne skriver så fullstendig uten hemninger. Way to go, Robertsen, skriv veldig gjerne mer!! Denne boken gir grunn til forhåpning om at forfatteren kan skrive om mangt og meget, og vi kan krysse fingrene at det kommer mer.

Anbefales med vill begeistring! Dette er en fest fra begynnelsen til ende. Og slutten er prikken over i'en! Fabelaktig!!

God bok!!

Jeg satte mitt håp til verden - Cathrine Grøndahl

Cathrine Grøndahl har skrevet en nydelig diktsamling. Den tematiserer det å bli foreldre, og det å bli mor. Dette er en perle - og det er helt utrolig sterkt å kjenne på de følelsene Grøndahl beskriver. Et omhandler frykten som det å få barn innebærer:

Jeg vil aldri si høyt at du er

en engel

av frykt for at du virkelig skal bli en

To ganger har jeg sagt

faen ta deg

Og da kom virkelig fanden sjøl

og tok strupetak

Ikke på deg, men på meg

Dette er en diktsamling fylt av følelser, fortvilelse, angst og kjærlighet over det utrolige underet det er å få barn.

Anbefales!!

God bok!

Nina Witoszek

Jeg må innrømme at jeg alltid har hatt litt problemer med Witoszek. Nå har hun skrevet Verdens beste land en pamflett om Norge. Jeg har ikke lest boken, men har fulgt med i diskusjonen om boken. Ut fra det jeg har lest karikerer hun til de grader - og det gir anledning til innledningsvis å karikere litt tilbake. Min skepsis til Witoszek bygger for det første på at jeg aldri har forstått prosjektet hennes. Er det slik at intellektuelle som har en annen kulturell bakgrunn er pålagt å ha en radikal og ekstremistisk holdning til det landet de kommer til? Vi skal ha en kritisk samfunnsdebatt, men jeg mister poenget. Hver gang jeg hører eller leser Witoszek tenker jeg: hvor vil du? Hva er poenget ditt? Skal jeg bli mer opplyst av dette - og enda sterkere: skal tenkningen min endres? Hun er professor og meget aktiv i samfunnsdebatten, men det hun kommer med er for meg utrolig tåkelagt. Jeg tror at prosjektet hennes ikke er helt i takt med det som faktisk skjer, og at hun enten er for sent ute, eller så er det totalt skivebom.

Jeg lar meg også fasinere av selve fremtredenen hennes (og nå kommer karikaturen: jeg er på Witoszek-nivå). Det sier antageligvis mer om meg, men pannelugg og fletter på en eldre dame får meg til å fnise litt - jeg får assosiasjoner til budeiene på brunostpakken. Og det pardoksale er at det syntes å være nettopp budeien og brunosten hun vil til livs.

I et intervju med den prominente, eksellente Morgenbla' journalisten Lasse Midttun (som jeg ikke får lagt ut for den er kun for abonnenter - skjerp dere Morgenbladet!) sier hun utrolig mye rart. Som norsk feminist går det kaldt nedover ryggen på meg når jeg med vantro leser følgende: Samtidig kommer du fra Krakow og opplever å få dører lukket i ansiktet på deg, og at svære muskuløse vikingmenn dytter deg til siden på gaten. Ikke kysser de på hånden heller. Give me a break!!! Dette kan umulig være seriøst?? Vil hun ha oss tilbake til den tiden da gutta åpnet dører og kysset oss på hånden?? Et av de store norske prosjektene har vært og er nettopp å unngå en slik behandling. Videre omtaler hun deler av venstesiden som Horevenstre. Det overgår all frekkhet å bruke et slikt begrep - som nettopp er et nedsettende begrep om kvinner, for å definere en ideologi. Dagladet er blant annet horevenstre - jeg siterer: så det har jo gått nedover med dem, haha.

Witoszek mener at vi nordmenn ikke er åndelige. Mens muslimer tror på Gud, tror nordmenn at de er Gud, sier Witoszek. Javel. En begrunnelse er at en av nordmenns åndelige opplevelse er å være på en fjelltopp - tilbake i byn mister nordmenn denne åndeligheten. Hæ??

Noe av kritikken til Witoszek er relevant, men hun bruker en så til de grader karikert fremstilling at det blir nesten latterlig. Innpakningen ødelegger totalt for innholdet. Heldigvis er det motforestillinger mot denne måten å fremstille "virkeligheten" på. I denne ukens Morgenbla' skriver Henrik Thune følgende: Witoszek er, ganske på egen hånd, et helt arsenal av helikopterblader som akkurat har løsnet fra rotoren, og svirrer rundt i alle himmelretninger og råker hvem det skal være. Og noen ganger kolliderer bladene også med hverandre (...)

En av de som virkelig får passet sitt påskrevet er Thomas Hylland Eriksen. Om dette skriver Thune: Når W. makter å gjøre Thomas Hylland Eriksen til en hovedfiende av det liberale demokratiets fremtid, og til og med en trussel mot Norge, så går ildfull essayistikk over i det snodige.

Jeg syntes det er litt trist, særlig for kvinner, at personligheter som Witoszek, Janne Haaland Matlary, Nina Karin Monsen og Shabana Rehman får ta så utrolig mye plass i offentligheten. Plass skal de ha, men de er hver på sin måte ekstremister. Men det er mulig man må være det, som kvinne, for å få den oppmerksomheten. Det ideelle var om de hadde delt plassen med kvinner som har andre perspektiver, og som ikke må mobbe andre for å få frem budskapet. Personer som var dannet uten å være elitistisk, som kan understreke uten å karikere, som er retorisk dyktige og som blir tatt seriøst. Noen av disse har vi heldigvis, men disse står i skyggen for klovnaktige og unyanserte fremstillinger som få kjenner seg igjen i.

Kjør debatt!

Suggesjoner - Marie Darrieussecq

Dette er noe av det ekleste, mest surrealistiske og fantasifulle jeg har lest. Den unge forfatterinnen (født 1969) debuterte med denne boken, som kom på norsk i 1998. Hun fikk en rekke priser for boken, og begikk en brakdebut.

Jeg er litt usikker på hvor Darrieussecq egentlig vil. Boken handler om en ung kvinne som får arbeid i et parfymeri. Dette parfymeriet er "mer" enn et parfymeri - kundene tilbys massasje og det er aktiv, og dyrisk lignende sex i parfymeriet. Den unge kvinnen blir behandlet fullstendig respektløst, og etter som tiden går og nedverdigelsene øker i omfang, forvandles kvinnen gradvis til en purke. Historien fortelles av kvinnen, som ser tilbake på sin egen historie. Formen er nøktern, ting blir fortalt uten dramatikk og med en selvfølgelighet. Kvinnen er ikke den skarpeste kniven i skuffen - og selve fremstillingen er naiv og uten analyser.

Jeg er usikker på om dette er feminisme, om det er et varsko om det økologiske misbruket av verden, eller om det er en skarp samfunnskritikk. Antageligvis er det en blanding av alt sammen. Det som syntes klart er at forfatterens budskap på en eller annen måte advarer mot det tyranniske patriarkiet, og hva som skjer med mennesker når de over tid behandles dårlig.

Den nærmeste assosiasjonen jeg får er Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood - og kanskje litt til den fabelaktige Penetrering av Unni Drougge. Suggesjoner er en ekkel, annerledes og god leseopplevelse!

Anbefales!

God bok!

Kildens utspring - Ayn Rand

Det var tilfeldigheter og overvinnelse av fordommer som gjorde at jeg plukket med meg Kildens utspring av Ayn Rand fra en kasse med bøker til en uforskammet lav pris. Jeg visste egentlig fint lite om denne damen. Hun var russer, flyktet til USA som noen og 20 år, og skrev bøker som har vært enormt inspirerende for kapitalister og høyresiden - spesielt i USA. Det var sånn cirka det jeg visste fra før.

I boken møter vi Howard Roark. Han er en nytenkende, banebrytende arkitekt som settes under hardt press fra det gode selskap når han vil bygge eksepsjonelle bygninger. Dette er rammene for en eksepsjonell skarp samfunnskritikk, en hyllest av enkeltindividet og egoisme.

Ayn Rand var en meget spesiell dame, og alt fra det materielle til det seksuelle beskrives på en annen måte enn det jeg vanligvis finner i bøker. Det seksuelle provoserer meg, fordi vi møter kvinner "som vil voldtas" i betydningene at hovedpersonene underkaster seg fullstendig.

Det er en veldig lang bok, og det er nesten håpløst å skulle gjengi hovedtrekkene i boken her. Derfor legger jeg ut noen linker: her, her og her. Jeg ble veldig fasinert av personen Rand, både positivt og negativt, og har derfor sett noen av filmene som omhandler hennes liv og virke. Jeg anbefaler denne:

Ayn Rand er en dame som har inspirert alt fra politikere til finansmenn, inkludert en rekke her i Norge. Hun har et stort og begeistret publikum. Bok og film anbefales både for de som lar seg begeistre, og for de som har et kritisk blikk på den filosofien hun forfektet!!

God bok!

Coraline - film for små og store!

Anbefales!!

Hurra for 17.mai!

I morgen er det 17.mai. I dagesvis før den store dagen forbanner jeg mai måned. Det er så mange fridager, så vanvittig trykk på jobben, så mange skoleavslutninger, og altfor mange avslutninger på barnas fritidsaktiviteter. Og dette er kun før stormen setter inn: juni har blitt en prøvelsesmåned etter at barna kom i skolealder. vel - når 17de endelig kommer pleier jeg å være helt utslitt. Men barna koser seg, og det ER hyggelig med alt det sosiale som skjer i mai. Når alt kommer til alt.

17. mai er en viktig dag. Både kulturelt og politisk. Det politiske kommer ofte i skyggen av alt det andre, men er kanskje viktigere enn noen sinne. Jeg knytter 17.mai til feiring av demokratiet. Hvis jeg skal definere min egen overbevisning må det være noe sånn som fundamentalistisk demokrat. Det er foreløbig ikke noen styreform som har kunnet overgå demokratiet i sin reneste form. Men det er bekymringsfullt at demokratiet slik vi ønsker at det skal være syntes å forvitre (se feks maktutredningen). Jeg tror på mer deltagelse fra enkeltindivider, såkalt demokratisk medborgerskap. Siste store eksempelet på at det fungerer var Obama og det "øyeblikks.demokratiet" han klarte å mobilisere ved at folk tok til "gatene" og stemte på han. They want change. And they will get it!

Det er mange gode bøker om demokrati. Min favoritt i kategorien skjønnlitteratur er uten tvil Livlegens besøk. Historien om livlegen er fortellingen om hvordan de demokratiske idealene kom til Skandinavia. Godt skrevet, fengende og opplysende. Og den bygger på en fantastisk historie.



Statsvitenskap har nødvendigvis en rekke gode bøker om det samme temaet. En god innføring i demokratisk teori er Robert A. Dahl's bok On democracy. I denne boken gir Dahl en fremstilling av hvordan demokratiet utviklet seg, hva som er ideelle demokratimodeller, hvordan demokratiet praktiseres og hvilke betingelser som fremmer demokratiet.





Den store klassikeren blant pedagoger og andre som driver med institusjonell oppdragelse er John Deweys bok Democracy and Education. Den ble skrevet for snart 100 år siden og er fremdeles like aktuell. Boken er godt skrevet og lesevennlig, og har i enkelte fagmiljøer nærmest kultstatus.

For meg er det vikitg å knytte nasjonaldagen nettopp til idealet om demokratiet som politisk styreform. Demokratiet er ikke gitt en gang for alle, og det avhenger av at vi som medborgere tar ansvar for å videreutvikle, opprettholde og forfine det politiske systemet Norge bygger på. Demokratiet er ikke begrenset av grenser, og det bør heller ikke feiringen av nasjonaldagen være. Jeg syntes det er stort å se flagg fra ulike nasjonaliteter og FN i toget.

17 mai er barnas dag. Alle disse barna er vordende demokrater. Håpet er at barna skal få vokse opp i et samfunn der demokratiske idealer er det som binder dem sammen. Uavhengig og overordnet kulturelle, religiøse og politisk tilhørighet.

Gratulerer med dagen!

Hamsun - På gjengrodde stier

Det føles litt som å banne i kirken. Jeg har kun lest positive omtaler av På gjengrodde stier. Nå har jeg lest den - igjen. Jeg skal ikke skrive noe særlig om innholdet - det kjenner de fleste. Jeg skal skrive litt om selvrepresentasjon i denne boken.

Min lesing av den gamle mannen Hamsun, når han forteller "sin historie" om sin opplevelse av behandlingen han fikk sine siste år, er at dette er en gammel, selvtilfreds og til dels manipulerende mann. Han var en brilliant forfatter. La oss legge det til side for et øyeblikk. For fakta er at han antageligvis var en tyrann av en far og ektemannen "fra helvete". Han var ekstremt selvopptatt - kunsten gikk foran menneskeligheten. Og det fikk antageligvis familien føle på kroppen. Alt dette vet vi fra før. Men når jeg leser han nå, fremdeles påvirket av French lesingen, syntes jeg ikke Hamsun fremstår i et fordelaktig lys. Han sutrer. På en stille, manipulerende måte. Han fremstiller seg selv som en stakkars liten mann som blir behandlet på en ufin måte av alt fra sykepleiere til bestyrere. Noen unntak er det, og de bukker og neier og forteller hvor mye forfatterskapet har betydd for seg og sine foreldre. Og han, stakkars, tusler rundt i dårlige sko, han finner seg i det, og han legger mellom linjene - hele veien - hvor stor en forfatter han er.

Han var en stor forfatter - det er under enhver tvil. Men var han et stort menneske? I boken fremstår han som en sånn type mann jeg liker særs dårlig. Han står ikke inne for hvem han er - som menneske. Han viser ingen anger, ingen selvrefleksjon, ingen kritisk distanse, til hvem han var for sine nærmeste og som medborger. Og dette er gammelmodig og "mannete".

Jeg leser med fornøyelse forfatteren Hamsun. Han har gitt meg store leseopplevelser. Men når det gjelder mannen Hamsun? Nei - not my cup of tea. Hans måte å presentere seg selv på overbeviser meg: vi hadde ikke kommet overens. Til det er han for kynisk, for lite villig til å se seg selv, og for manipulerende.

God bok!

Derrida, the Movie

Den franske filosofen Derrida har fått gjennomslag i mange akademiske miljøer. Han leses på så ulike fag som filosofi, arkitektur, musikk, kulturfag, historie, pedagogikk og politikk. I denne filmen presenteres hovedtankene til filosofen - og gjør han litt mer tilgjengelig for den gjengse leser.

Derrida er noe av det nærmeste man kommer et filosofisk ikon, og hans mest kjente begrep er "dekonstruksjon". Jeg har et ambivalent forhold til tekstene hans. For det første er det mye jeg ikke forstår - jeg syntes han er lite tilgjengelig. For det andre er han en typisk representant for den mannlige filosofen. Han tar opp en rekke temaer som er almenne, men av en eller annen grunn er det mest menn som beskjeftiger seg med teoriene hans.

I filmen møter vi Derrida hjemme, på jobb, i utlandet og blant venner. Jeg er en typisk "kikker" i den forstand at jeg alltid liker å få et mer helhetlig bilde av ikoner som feks Derrida. Jeg merker meg at han har et hyggelig hjem - det litterære interiøret støtter opp om resten av imaget hans, han har en flott kone (som er psykoanalytiker) og han virker som en gjennomført sympatisk fyr. Jeg er mer Foucault og Bourdieu-groupie, men filmen åpnet opp for en større interesse også for Derrida.

Filmen er glimrende for studenter og andre som stadig hører at det refereres til dekonstruksjon, men som ikke får helt tak i hva det egentlig betyr. Man blir ikke veldig bevandret teoretisk og filosofisk av å se filmen, men den er som et godt forord i en bok: den gir noen knagger for videre lesing.

Kvinner - Marilyn French

Kvinner er en murstein av en bok. Den siste uken har jeg atter en gang befunnet meg i Mira og Marilyn French' univers.

For de av dere som ikke har lest den er den verdt å få tak i. Det gjelder både kvinner og menn. Fordi det er en viktig bok, ikke bare for kvinnebevegelsen og feminister, men også for alle de ektemennene som ble "rammet" av kvinners selvrealisering på 70-tallet. Og det er under enhver tvil at French tilhører den leiren som mente at (den vanlige, borgerlige) mannen hadde skylden for det meste. I dag ser vi at det er en forholdsvis lettvint forklaring på ekteskapsproblemer. Kvinner og menn er fremdeles ikke likestilte, men jeg mener at det ikke nødvendigvis hovedsaklig er et par-problem: heller et strukturelt og kulturelt problem. Den gang og nå.

Jeg liker best første del av boken. Altså før Mira skiller seg og blir bohem i Boston. Den andre delen skildrer Mira's seksuelle frigjøring, nye parforhold, møte med universitetet og selvstendiggjøring. Og det er rett og slett ikke veldig interessant av flere grunner. Jeg skal trekke frem noen her:

For det første er det mange bøker som skildrer kvinner som begynner på nytt. All usikkerheten, problemfokuseringen, skuffelsene, angsten og så videre. Jeg er ganske lei av traurige kvinneskjebner fortalt i en monoton og navlebeskuende tone. For det andre bygger French på en stereotyp fremstilling av akademia. Hun arbeidet selv på Harvard, og jeg tror på at universitetet var så sjåvinistisk den gangen. Jeg mener at akademia - også i Norge - fremdeles er sjåvinistisk. Gamle professorer som knytter til seg unge, manlige stidenter og stipendiater - det har noe "platonisk homoerotisk" over seg - en form for intellektuell selvmastrubering som en viss type menn elsker. Jada - jeg skjærer kanskje for mye over en kam nå, men mitt inntrykk er at kvinner dengang og nå må prestere bedre enn menn for å komme seg opp og frem i akademia. Men dette er det mye gøyere å lese om i bøker som Helen Uri eller Langeland. Begge tar akademia på kornet, og de er hylende morsom. French fremstilling blir for kjedelig, for opplagt og for problemfiksert. Det fungerte da hun skrev boken, men vi har kommet et lite stykke videre nå. Syntes jeg.

For det tredje er det ikke her French styrke som forfatter ligger. Styrken ligger i første halvdel av boken, der hun ananlyserer det som kanskje kan leses som overgangen fra konservativ modernitet til mer liberal senmodernisme. Det gjør inntrykk å lese hvordan kvinner ble betraktet og betraktet seg selv i denne tiden. Og man blir forbannet på vegne av en hel generasjon kvinner som så systematisk ble holdt nede.

En annen ting som slår meg er Mira's forhold til sønnene sine. Hun sender dem på privatskole, og de ses i feriene. Forholdet mellom dem blir lite utforsket, og på mange måter legitimerer French det som ble skjebnen for mange barn som ble offer for feministisk inspirerte skilsmisser på 70-tallet: barna ble neglisjert. French beskriver Miras venninne Val, som bor sammen med datteren sin Chriss. De representerer kroneksempelet på hvordan barn mer eller mindre ble betraktet som en byrde, noe mor hadde måtte ofre seg for. Og French fremstiller dette langt på vei som bra og riktig.

Jeg liker boken godt, og det er som sagt mye viktig her. Men jeg tar meg i å spørre meg selv om French er en god forfatter. Hun er sint, og hun er skarp, men god? Tja, jeg vet ikke. Men hun var i tiden, og hun tok tendensen bra - meget bra, må man vel kunne hevde.

Så til slutt. Hva er gyldig i dag, i lys av French dirrende oppgjør med mannen? Vel, jeg tror at den store endringen i familien 2000, sammenlignet med familien 1960-70, er at mannen har et mye nærmere forhold til sine barn. Det blir forventet at mannen skal engasjere seg. Forholdet mellom kjønnene er jeg litt mer usikker på. Spesielt i arbeidslivet. Det gir fremdeles bonuspoeng å være mann. Og det er kvinnen som fremdeles har det største ansvaret for de kjedelige oppgavene som ingen ser blir gjort, som husarbeid og organisering av de daglige tingene. Så det er fremdeles et stykke igjen. Derfor hadde det vært kjempespennende om det kom en ny bok som kunne beskrive de samme historiene som Kvinner. Fortellingen ville blitt annerledes, men dessverre, ikke mindre viktig i dag enn på 70-tallet!

God bok!

God helg!!

I helgen skal jeg hjem til Bergen! Meldt dårlig vær, men hva gjør vel det??

Leselampe

Bestlite-lampen ble designet i 1930 av Robert Dudley Best. Designerens filosofi var inspirert av Bauhaus-skolen, og funksjonalitet ble regnet som den ypperste kvaliteten ved et bruksobjekt. Da lampen kom fikk den ingen varm mottagelse - uttrykket skilte seg ut fra de mer "bløtekakeaktige"-lampene som av en eller anne grunn fremdeles er moderne. Eksempel er alle lampene med store tekstilskjermer.

Winston Churcill var en bevisst mann, og Bestlite fikk et gjennombrudd da bilder fra Churcills skrivebord viste at han hadde Bestlite lampen. Det sies også at han alltid hadd en med når han var ute å reiste.

Bestlite-lampen fås i ulike versjoner: som stålampe, skrivebordslampe, pendel og vegglampe. De er fine både på kjøkken og i stue, på soverommet og på kontoret. Drømmen er en dyp Wegner-stol for lesning, selvsagt supplert med en av verdens vakreste leselamper - denne. For mer info om Bestlite, se denne linken.

Morten Bremer Mærli

Atomvåpen - Det du ikke vet, det du ikke vil vite er ingen bok for pyser. All min angst fra 80-tallet er reaktivert - det var faktisk så ille og farlig som vi trodde. Ikke nok med det: faren er der enda, enda sterkere enn før.

Du har sett Morten Bremer Mærli på nyhetene. Han er en av disse unge, kjekke og tillitsvekkende mennene som kan mye om viktige ting som krig, våpen, terror og annen elendighet. Kunnskapsnivået er så høyt at vi må ta det han sier på alvor. Og boken burde blitt allemanns-lesing. Vi lytter nemlig oppmerksomt til sånne som Mærli!

Mærli gir en god og pedagogisk introduksjon og fordypning (ikke dårlig - den kunsten er det ikke alle som behersker) i spørsmål om og historien om atomvåpen. Han skriver på en måte som gjør at til og med jeg (og du) kan forstå de faglige dimensjonene innenfor det han driver med. Han forteller oss hvordan de store linjene er - og hvilke konsekvenser dette har for det mer intrikate nettverket i atomvåpenverden. Boken tegner et bilde over den politiske sammenhengen mellom makt og våpen.

Mærli's bok er ikke bare grøss og gru. Den gir håp om optimisme, og forfatteren har ikke gitt opp håpet om at atomkappløpet kan stoppes.

Boken gir en følelse av nostalgi - i betydningen av at dette var svært aktuelt for oss som vokste opp på 80-tallet. På en måte er det en god nostalgi, på den måten at jeg kjenner at det gamle engasjementet for nei til atomvåpen fremdeles er der. Og det er ikke så mange bøker av denne typen som klarer å vekke til live gamle glør. Men det klarer altså Mærli. Så sett boken på listen over den tyngre delen av sommerlektyre - tyngre forstått som meningsfull litteratur. Den er også en fin gavebok: klok, engasjerende, godt skrevet og en bok som gir kunnskap.

Jeg tror det var Dagsavisen som mente at boken kunne vært enda mer spisset. At forfatteren kunne gjort mer ut av hovedpoengene sine. Det er jeg helt uenig i. Du skal være passe tett i hodet for ikkeå få med deg at dette er alvor, at forfatteren har et viktig budskap og at dette budskapet ikke kun går til politikere, men også til alle aktive demokratiske medborgere.

Forord av en annen kjekk, klok og tillitsvekkende - om ikke like ung mann med et budskap og en visjon: Jonas Gahr Støre.

For utfyllende kommentar om forfatteren og atomvåpen se feks. denne linken.

Anbefales!!

God bok!

Marilyn French er død

Det begynner å tynnes i rekkene av betydningsfulle skrivende feminister av den gamle sorten - og det er trist. Først Susan Sontag, og nå altså French.

Jeg leste Kvinner da jeg var ganske ung, og boken gjorde et uslettelig inntrykk på meg. Mira's liv og (selv-)utvikling, de poengterte ytringene om at det å være hjemme var fullstendig meningsløst, morsrollen, det å være noens kone og det å være kvinne. French bidrag til debatten på slutten av 70-tallet og langt ut i 80-årene var fundamental.

French forfatterskap har blitt anklaget for å være for svart-hvitt, for anti-mann, og for unyansert. Men man kan spørre seg selv om denne kritikken er berettiget. For eksempel når French fremstiller rollen som hjemmeværende som verre enn døden. Gjelder det også i dag? Vel - det er ikke tvil om at bidrag i form av økonomi blir pris satt mye høyere enn å passe egne barn og vaske hus. Kvinners innsats er i mye mindre grad synlig og håndfast når hun går hjemme. Det er en konsekvens, blant annet av en ideologi som fremdeles fremhever de maskuline bidragene som makt og penger, som det mest essensielle.

I tillegg har det kommet angrep på mange av kvinners rettigheter i de senere årene. Eksempler på dette er abort-motstanden som er økende - se feks debatten som har gått i Morgenbladet. Motstanden er ikke kun fra kristenfolket, men også fra kvinner som regner seg selv som feminister. Så har vi lesbiskes rettigheter, som i den grand finalen sist uke fikk et skikkelig skudd for bauen da Nina Karin Monsen fikk Fritt Ords Pris. I det mer daglige finner vi ungdomsmiljøer der muslimske ungdommer ikke tar 5 øre for å omtale jenter og medelever for horer hvis de går i klær som de mener er utfordrende. I visse områder av Oslo har det blitt sånn at norske jenter kler seg på en måte som muslimske gutter anerkjenner. Så er det innvandrerkvinners (manglende) rettigheter, omskjæring, kontantstøtten - det er bare å ramse opp. Det er tydelig at kvinnekampen hele tiden må holdes oppe.

French bidrag var viktig, og er fortsatt viktig. Vi kommer alltid til å trenge forfattere som skriver om likestilling og likeverd. Det er sørgelig at vår generasjon kvinner i så liten grad har videreført den feministiske diskursen som French deltok i.

Det er vedmodig at French nå er død. Samtidig er den en anledning til å oppfordre lesere om å børste støv av bøkene hennes. Det skal jeg gjøre. Og jeg gleder meg til å treffe Mira igjen, og til å ergre meg over Det blødende hjerte. Alle titlene hennes skal legges i en fin liten bunke på bordet. Rapporter kommer fortløpende.

God bok!

Det første jeg tenker på - Ida Jessen

La meg starte med å si at jeg liker best ABC av Ida Jessen. Den er mer troverdig enn Det første jeg tenker på og jeg følte meg nærmere hovedpersonene. For det er noe med problemet når jeg leser denne boken: Jeg tror ikke på historien. Jeg har ikke sympati med personene - jeg blir ikke kjent med dem.

Historien er om en kvinne, Birgitte, som reiser på landet for å besøke sin prestevenninne, Lisa. Mens hun er der blir Lisas 7 år gamle sønn, Gustav, påkjørt. Dette skjer på bursdagen hans - og når han sykler på sin splitter nye sykkel. Grunntemaet i boken legger altså til rette for en spenstig handling. Men det blir det ikke. Birgitte, som er fortelleren, er en skikkelig selvopptatt, egoistisk singel dame. Hun klarer ikke å støtte Lise i hennes sorg. Det er forsåvidt interessant, for Jessen klare å tydeliggjøre det utrolig ulike forholdet til hverdagen som oppstår mellom folk uten familie og folk med familie når de må leve innpå hverandre. Birgitte er selve inkarnasjonen av en som har vært singel og barnløs for lenge - ikke at det er noe galt i å velge bort barn - men hun er gjennomgående en iagttager uten empati. Hun dømmer og vurderer uten å ha grunnlag for det.

Det er en trist bok, og den kunne vært veldig bra. Men jeg syntes den blir for slapp, og at det blir for mange enkle løsninger. Så denne anbefaler jeg ikke, med mindre formålet er å lese alt av Jessen. Men skal du kun lese en av Jessen bør du gå for ABC.

God bok!

Tristan og Isolde - Stein Mehren

De kledde av seg, og ble for hverandre evige
Som av en magisk drikk ble alt forvandlet
til dem selv, deres lengsler ble blinde akkorder
som ilte mot dem fra alt de berørte, til de
ble alt de berørte. Hud mot hud
ble de hverandres
legemer på jorden og bestandig tro...

Og de kunne aldri gledes

ved sin kjærlighet

for den var deres glede

Kunne ikke lenger tenke på

sin kjærlighet

for den var deres tanke

De så på hverandre og sa aldri

Se vår kjærlighet

for den var deres blikk

Og slik ble deres møte

til evighet og deres skille til

møte igjen og til død

De kunne ikke frykte sin kjærlighet

for den var deres frykt

De kunne ikke flykte fra sin kjærlighet

for den var deres flukt

Tristan og Isolde, som ble

himmel og jord, fordi de aldri

så inn i seg selv, holder de

ennu hverandres hender der ute

Med fingrene berørt av stjernenes fingertupper

med huden gjennomskinnet

av månens hud. Som fostre

i uendelige rom bak øynene

utovervendt, vendt inn i

hverandre, ligger deres legemer

virkeligjort, svøpt inn i

hverandres øyenlokk Der daggry ble

av død: det store forløsende

smil som stråler inn og ut av dem

begge

Se Tristan og Isolde, blinde av sol

lar de døden evig stå vakt rundt våre liv

Og hør - vi kan røre den dypere streng

under alt av tilfeldig som spiller med oss

Og uten å se oss tilbake, leve vårt

tema til slutt... Blir vi noengang - musikk

Tristan Isolde, en fuge av dobbelt liv

De flettet seg inn i hverandre og ble evige

Tristan og Isolde - Joseph Bèdier

Middelalderverket Tristan og Isolde besto opprinnelig av noe sånn som 3000 vers. De er skrevet mellom 1160 og 1170. I 1900 kom rekonstruksjonen av diktene, og det er denne versjonen jeg har lest. Det utmerkedeThorleif Dahls Kulturbiblioteket (Aschehoug) publiserte den norske versjonen opp i 1997, basert på den forrige utgaven fra 1967.

Tristan og Isolde er en intens, fantastisk, dramatisk og vakker historie om den umulige kjærligheten. Tristan er den vakreste av alle menn. Han er modig, sterk, edel og heltemodig. Både drager og kjemper blir drept av Tristian. Han sinn er rent som sne og hans tale er veloverveid og klok. Isolde er vakrere enn vakrest. Det skinner og lyser når hun viser seg. Ingen kvinne i verden og historien er vakrere enn Isolde.

Kortversjonen er at Tristan henter Isolde hjem til sitt land, for at hans gode venn og onkel kong Marc skal ta Isolde til ekte. I båten på vei til kongen drikker ved et uhell Isolde og Tristan en drikk som var tiltenkt Isolde og kongen. Det er intet mindre enn en kjærlighetsdrikk og de som sammen drikker av denne flasken vil elske hverandre over all forstand. Det er så vakkert, så vakkert - så forførende nydelig at jeg blir helt matt.

I forordet til boken heter det:

Tristan og Isolde er begge unntagelsesmennesker; så blir da også deres kjærlighet en unntagelse i verden, det blir naturlig og selvfølgelig at de to må elske hinnanen, det deres kjærlighet aldri kan vendes til noen annen, og selv i døden kan de ikke skilles ad. (...) Det som gjør fortellingen om T og I til et enestående verk, det som hevet det opp til en plass for seg selv, høyt over de andre høviske romaner, det er styrken, det er det dødelige alvor i deres lidenskap (side: 13).

Det er med andre ord en bok om den totale kjærligheten, den totale underkastelsen og den nådeløse konsekvensen: Døden.

Isolde finne sin elskede død: Hun vendte seg mot øst og bad til Gud. Så tok hun kledet litt til side, la seg ned hos sin venn, tett ved hans side, kysset hans munn og ansikt og trykket ham hårdt inn til seg: legeme mot legeme, munn mot munn, således oppgir hun sin ånd, hun døde ved hans side av sorg over sin venn.

Denne boken er en perle. Helt enestående. Hvis du ikke unner deg boken bør du i hvert fall unne deg Stein Mehrens nydelig dikt basert på boken.

Jeg anbefaler boken med hemningsløs begeistring!

God bok!

Konklusjoner etter selvpålagt lesesølibat

Jeg sprakk! To uker ble til en - og det holder lenge! Ekseprimentet er ferdig. Konklusjonen er at dette var ikke noe moro. Og at summen av laster er konstant. La oss for eksempelets skyld anta at lesing i noen tilfeller kan betraktes som en last - i betydningen at man blir avhengig av å lese skjønnlitteratur. Da vil man for det første få abstinenser og ha det dårlig når man holder opp. For det andre vil det settes igang behov som kan balansere tapet av en last - den må altså erstattes med en annen last. Begge antagelsene passer til mitt tilfelle.

Jeg har hatt en form for abstinenser. Søvnmangel, dårlig humør og for mye TV er de mest markante utslagene. Men i tillegg har jeg følt meg litt nedtrykt. Litt i ubalanse og rimelig sur. Men de mest vanvittige utslagene kommer på kontoen for å holde lastene konstant. Jeg sluttet å røyke for 15 år siden. Og det har stort sett gått greit. Men denne uken har jeg vært helt sykt røykesugen. Jeg har smugrøykt på verandaen når gemalen har vært borte. Og det var nydelig. Vininntaket har vært høyt, - det kan jeg leve med. Men jeg har vært godtesyk også. Chips. Jeg har stått opp om natten og spist ostepop. Konsekvensen av at jeg har sovet for lite, drukket for mye, røykt på meg hodepine og spist mengder av kalorier, er at jeg ikke har orket noen aktiviteter som krever mer energi enn å tenne en fyrstikk, åpne en flaske vin eller slå på Tv'en: Jeg har altså hatt min kjipeste, mest usunne og meningsløse uke på mange år.

Konklusjonen er at lesing er mer enn bra. Det fører til bedre helse, godt humør, energi og overskudd. Det er ingen grunn til å tro at utslaget blir særlig annerledes hvis du prøver kjære bokblogger - så don't do it.

The Jane Austen book club

Jeg må innrømme at jeg var skeptisk til denne filmen. Men jeg puttet den (heldigvis) i bunken med de andre filmene som jeg kjøpte på Platekompaniet i helgen. Og i går bunkret jeg meg opp i sofaen og rull film.

Handlingen er om en gruppe kvinner, og en mann, som starter en bokklubb. De er seks stykker, og skal gjennom Austens 6 bøker. En til hver. Forutsetningene til deltakerne er varierte - på samme måte som livene deres er.

Etter å ha sett 5 minutter visste jeg at dette var en fulltreffer. Romantisk, trist, morsom, overraskende - på linje med...nettop; en god roman.

I filmen følger vi personenes liv og leven, og mottoet syntes å være at det kan være mye å lære om livet fra engod roman. De ulike temaene fra Austens bøker viser seg å ha stor gjenklang i de ulike personenes liv, og med litt godvilje fra seeren blir budskapet at ens egne valg i livet kan la seg inspirere av en god bok. Nydelig. En skikkelig feel-good film som jeg kommer til å huske, lenge.

For den som liker å nyte en god hvitvin til filmen, prøv Soave Tamellini, 2007. Setter en spiss på opplevelsen!

The visitor

Akk mitt elendige menneske! I mitt selvpålagte (og tåpelige) lesesølibat blir det mye film. Men heldigvis for platekompaniet - i går fant jeg en fantastisk film: The visitor. Det handler om en økonomiprofessor i USA. Han er ensom, lite sosial, fullstendig uten arbeislyst og enkemann. Han reiser, motvillig, til New York for å holde et innlegg på en konferanse. I New York har han en leilighet, og når han kommer dit er den utleid - uten hans viten.

Paret som leier leiligheten er en syrisk ung mann og en ung kvinne fra Senegal. Professoren blir kjent med disse menneskene, og et vennskap utvikles. En dag blir den syriske mannen, tarek, arrestert på undergrunnen i USA. Det viser seg at han ikke har oppholdstillatelse.

Det er en vakker, trist og engasjerende film. Jeg er i utgangspunktet nedtrykt over selvdeprivering fra litteratur og ble ikke bedre av filmen. Den er virkelig god - og anbefales på det varmeste. Uavhengig av om du leser skjønnlitteratur eller ikke..

Enfoldige lesere

Har du hørt om Cecilie Naper? Hun er førsteamanuensis ved biblioteksstudier, Høgskolen i Oslo. Hennes felt er noe så spennende som lesevaner. I siste utgave av Nytt Norsk Tidsskrift har hun en spennende artikkel om norsk litteraturpolitikk og norske lesevaner. Den heter "Fra mangfold til enfold" og bekrefter det mange av oss har tenkt i det stille.

Cecilie Naper viser at de nye finansielle rammene for litteratur i Norge (fra 1999)har ført til at folk i større grad leser krim og spenning, på bekostning av det mange av oss bokbloggere betegner som god skjønnlitteratur. Årsaken er at bransjen prioriterer "børs" - altså litteratur som kan gi mye penger i kassen. Denne litteraturen er breddelitteratur, kan selges overalt (som feks i kassen på Rimi), og har mange kjøpere.

At nordmennes samlede kulturelle kapital er nedadgående er nedslående - den var ikke i verdenstoppen i utgangspunktet. Enda en grunn til å blogge om variert og god litteratur - et lite bidrag i forsøket på å snu enfoldet tilbake til mangfold!

Lesesølibat

Jeg eksperimenterer med å forsøke ikke å lese skjønnlitteratur i to uker. Det går forholdvis greit, har holdt ut i 5 dager. Bivirkningene er at jeg har problemer med å sovne om kvelden, jeg blir ganske gretten, zapper ukrontrollert på TV (i går så jeg ungkaren av alle ting) og jeg er rastløs. Medisinen er mange aviser, artikler, turer og Spotify. Jeg vet ikke om jeg holder en uke til - det er i grunnen ganske kjipt ikke å lese skjønnlitteratur - og det er første gang jeg gjør dette. Om noen dager skal jeg evaluere prosjektet. Hypotesen er at verden blir ganske så svart-hvit uten lesingen, men foreløbig er "utvalget for lite til å dra bastante konklusjoner".. Wish me luck!

Spotify

I dag har jeg koblet noen billige høytalere til datamaskinen - så nå kan jeg bruke det geniale konseptet Spotify døgnet rundt. Spotify er en netttjeneste som gir deg mulighet for å høre på neste alt som finnes av musikk - på datamaskinen. Unntaket er feks Beatles, som eier egne rettigheter og ikke har en avtale med Spotify. Men gullrekken min: Lou Reed, Tom Waits, Nick Cave, Joni Mitchell - for å nevne noen - de er på plass. Konseptet er at du ikke kan laste ned musikken, men du spiller den der og da. Det som er artig er at man blant annet kan lage egne spillelister. Jeg har en 80-tallsliste, en 70-tallsliste, en klassisk og en gull-liste. Jeg har plukket ut favorittene, trykker på play og vips, så spilles listen min. Deilig når jeg arbeider, skal slappe av, tar husarbeid eller har festlige kvelder. Anbefales!!

Komponisten - Kari Bøge

Jeg har lest det meste av Kari Bøge, og likte godt romansyklusen om Viviann og Lin.

I fjor kom romanen Komponisten. Bøkene til Bøge handler om mellommenneskelige relasjoner, oftest vanskelige relasjoner.

I boken møter vi Eskil. Han komponerer samtidsmusikk, er midt i 60-årene, og gift med Gerd. De er barnløse. Gerd er musikkpedagog. Eskil er en mann som føler. Gerd er en kvinne som styrer, og som former Eskil. Når vi møter dem har de kommet til et vanskelig punkt i forholdet - kommunikasjonen er dårlig, Gerd er fientlig og Eskils selvfølelse er lav. Han har nettopp hatt premiere på et stort musikkstykke, og i påvente av kritikkene øker følelsen av ikke å ha lykkes.

Eskil blir syk. Han har vondt i en fot og er sliten. Gerd blir med han til legen og sammen med legen bestemmer de at Eskild kun er sliten og at kuren er lange gåturer. Gerd beslutter å sende Eskil alene på hytten på sørlandet, mens hun selv tar en ferie i Frankrike med søsteren. Da Eskil kommer på hytten blir han dårligere og det ender med et fysisk og til dels psykisk sammenbrudd.

Vi følger Eskil når han ligger alene på hytten og er syk, videre når han blir innlagt på sykehuset og senere når han kommer ut og tar et oppgjør med livet sitt. Bøge skriver sakte og omstendelig, og vi blir kjent med Eskils "innerste" gjennom denne reisen. Det kan til tider være litt langmodig, men samtidig gir det handlingen en tyngde og nærhet som er god.

Det går bra med Eskil. Til slutt. Han er en mann som er i en situasjon jeg innbiller meg at kvinner havner i oftere enn menn - en feilslutning som antageligvis kommer av at kvinner i større grad skriver om denne problematikken. Lav selvfølelse, en dominerende partner som ikke ser seg selv, mye grubling og leting etter svar, oppmerksomheten på de andres dom.

Bøge skiller seg fra feks Ørstavik, hun blir ikke intimiserende. Hun minner mer om andre norske kvinnelige forfattere som feks. Køltzow.

Anbefales!

God bok!

The White Tiger - Aravind Adiga

Denne boken vant the Man Booker Prize for 2008. Aravind Adiga, født i Madras, vokste opp i Australia. Han har studert på Colombia og Oxford, har vært korrespondent for Times, og har altså skrevet denne romanen som sikkert kommer til å få flere priser.

Fortellingen er lagt opp som en historie hovedpersonen Balram skriver til en høytstående kinesisk embetsmann som skal besøke India. Balram skriver om sin oppvekst i the dark India - det fattige India, og hvordan han har kommet over til the light side. Han understreker at han er entrepenør, og har kommet seg opp og frem på egen hånd.

Balrams foreldre dør når han er forholdsvis ung, og bestemoren tar han ut av skolen. Han er skoleflink og ville selv ønsket å fortsette med skole, men han må arbeide i familiens teashop - spesialiteten for den kasten han tilhører er te og godterier. Gjennom hardt arbeid klarer han i skjul å få seg førerkort, noe som gir inngang til en jobb som sjåfør og tjener.

Det er forventet at Balram skal sende penger til familien når han får jobb som sjåfør - noe han ikke gjør. I stedet bruker han penger på prostitusjon og alkohol, på klær og sko. De fattige inderne får ikke slippe inn på steder som kjøpesentre og klubber - fordi de ikke har sko og vestlige klær. Balram ønsker å utforske det rike India - noe som koster penger.

På mange måter er dette som å høre en amatør-antrolopog studere sitt eget land. Og det gjør at jeg leste spesielt de første 2/3 delene av boken med et visst ubehag. Balram er en kynisk observatør, og han er nedlatende både mot fattig og rik, kvinner og menn. Ambisjonen hans er å komme ut av det livet han lever - noe som er forståelig nok. Men metodene han bruker - vel.

Balram endrer seg etter at han må ta på seg et mord som han ikke har begått. Arbeidsgiverens amerikanske kone kjører i hjel et barn, og skylden settes på Balram. Arbeidsgiveren sier hele tiden at Balram er en del av familien, men han behandles verre enn hundene i familien. En annen gang tror arbeidsgiveren at Balram ber om penger. Han ser i speilet at arbeidsgiveren først tar opp en 1000-rupies seddel, ombestemmer seg, tar en 500 seddel, så en 100-seddel som han gir Balram. Denne scenen er sterk, og den forteller mye mer enn akkurat det som skjer der og da.

Han har en arbeidsgiver som han har et meget ambivalent forhold til. Når denne en dag skal bestikke politikere, i en rød bag har han 700 000 rubies, dreper Balram han. Forståelig dette også, det er penger som gir Balram et nytt liv. men for meg er det noe som skurrer. For det første er det et ekstremt ubehag å lese om klasseskillene i India. Fattige indere har det ufattelig kjipt. Men dette er noe jeg har lest om tidligere - det er ikke de nødvendige skildringene som i seg selv er så kjipe, det er tonen til Balram. Jeg kommer ikke på godfot med fortelleren. Jeg misliker han fra første stund. Når han begynner å virkelig bli aggresiv merker jeg at jeg blir utrygg, for det er mer enn kun urett som ligger bak. Han er for kynisk for meg. Alt fra han er liten gutt.

På den andre siden har Balram det kjipt. Han lever som et dyr, blir behandlet ekstremt dårlig og fratas all verdighet. De rike er nyrike av verste sort, de utnytter andre, er korrupte, lever i overflod og behandler tjenerne dårlig.

Det er en god bok, men hvis jeg sammenligner med feks Vikas Swarup, vil jeg si at jeg likte den mye bedre. I begynnelsen på the White Tiger fikk jeg assosiasjoner til Swarups bok, og jeg er tilbøyelig til å tro at Adiga har forsøkt å kaste seg på samme konseptet. Men Swarup var lettere å lese, kanskje fordi den ikke er så hard og direkte som Hvit tiger. God India-reklame er det uansett ikke. Det høres ut som et brutalt og ikke-humant samfunn. Sum summari har jeg altså et ambivalent forhold til boken - jeg liker den og jeg liker den ikke. Det er en bok som gir ubehag og kvalme - slik en god bok skal.

God bok!

Ps - se her for Knirk's omtale av boken - den er ryddigere, mer konkret og bedre enn min.

Samfunnets støtter - Henrik Ibsen

I dag har jeg storkost meg med radioteaterets fabelaktige innspilling av vår egen Ibsens Samfunnets støtter. Jeg husker godt første gang jeg så oppsetningen på teateret i Bergen, da jeg gikk på ungdomsskolen. Dengangen ble jeg dypt grepet og gikk inn i en form for Ibsensk-psykose. Her ble grunnlaget lagt for en ubegrenset fasinasjon av Ibsen - og for Bergmann og de beste Woody Allen filmene. Det menneskelige dramaet om svakhet, skyld, kjærlighet og livets nådeløse kraft. Vel, nok om det! Gjenhøret med Ibsen står ikke tilbake for mitt møte med de samme karakterene på teateret i Bergen den gang for lenge siden.

Historien handler om konsul Bernick som har svingt seg opp til rikdom gjennom skruppelløse valg i sin ungdom. Kjærlighet, svik, død og begjør er hovedtemaer i dette stykket. Og det skal ende med anger og forsoning.

Bernick er en kynisk mann. Han er gift med Betty og sammen har de Olaf på 13 år. Bettys yngre bror, Johannes, er i USA - og når han kommer hjem blusser gamle historier opp. Det viser seg at Bernick har villledet andre til å tro at Johannes rømte fra Norge, på grunn av et kjærlighetsforhold og pengeunderslag som han ikke har gjort. Dette faller sammen med viktige økonomiske forhandlinger som forder at Bernick fortsetter å fremstå som borgerlig uklanderlig. Det er duket for drama.

Både kapitalister og sosialister/kommunister får passet sitt påskrevet av Ibsen. For ikke å snakke om borgerskapet. Ibsen er forut for sin tid når han beskriver det skillet som Bourdieu teoretiserer: skillet mellom de som har økonomisk og symbolsk kapital og dem som har kulturell kapital. Ibsen gir også en glimrende fremstilling av borgerskapets redsel for "de andre" og kommunistenes redsel for ny kunnskap og teknologi. USA blir beskrevet som det forgjettede land, der sannhet og frihet er de bærende verdiene.

Kvinnesynet som karikeres i stykket er modig og også forut for sin tid. Det gjør det til en xtra fornøyelse - Ibsen er så åpenbart kritisk til det rådende synet på kvinnen. Hun som sitter der "og pusler med sitt sytøy" og som har familien som sitt område.

Jeg liker best å høre eller se Ibsen - jeg er ikke så glad i å lese han. Teaterbesøkene blir ikke så ofte prioritert for tiden, men NRK's lydbøker fra radioteateres innspillinger av Ibsen er en god erstatning. Dette er lydbøker jeg har kjøpt til odel og eie, slik at jeg når jeg har anledning kan få en dose Ibsen. Og det fikk jeg i dag. Lucky me!

God bok!

Ps. Her kan du blant annet lese anmeldelsene som kom da stykket første gang ble utgitt.

Sjekk denne linken

Av en eller annen grunn er det ikke mulig å få denne på vanlig måte fra YouTube. Derfor: sjekk denne linken. Dagens feelgood!

ABC - Ida Jessen

Ida Jessen er en strålende dansk forfatterinne. Med boken ABC har hun kommet med et viktig bidrag i diskusjonen om foreldres rett til samvær med barn etter en skilsmisse.

I boken møter vi 40 år gamle Joachim. Han er singel, har en god utdannelse, god jobb og en flott leilighet som han elsker. Han har god smak - et nydelig kjøkken som han bruker for å kokkelere, og gamle danske designmøbler. Både Hans Wegner og Arne Jacobsen er representert i leiligheten hans. En mann etter min smak! I tillegg har han et koselig lite dansk sommerhus, ikke langt fra en deilig liten strand. Perfekt liv med andre ord.

Det eneste som mangler i Joachims velordnede liv er en kvinne. Og det får han. Til gagns. Han treffer Susan. En skilt alene mor. Hun har ingen utdannelse, bor i et rotetet sammensurium av en leid leilighet. Eier ikke estetisk sans. Og hun hater x-en. Alle alarmene burde gå hos vår kjære Joachim, men før han får snudd seg rundt er den nevrotiske og selvopptatte Susan gravid.

Lykken er stor når Joachim blir far til en liten sønn. Vel og merke farslykken. Kjærlighetslivet er det så som så med. Så begynner det å gå nedover for hovedpersonen. Det hele ender med at han og Susan går fra hverandre. Let hell begin!

Susan overtar leiligheten. Hun lopper han for penger. Alt ved hjelp av trusler om når han skal få treffe sønnen sin. Deretter flytter hun ut av byen. Selger leiligheten og kjøper seg et lite hus på landet. Langt borte fra Joachim. Det ender med elendighet for stakkars Joachim. Ikke nok med at han mister samvær med sønnen, med Wegner-arvestykkene sine, leiligheten og verdighet. Han mister jobben også.

Denne boken gjør meg eitrande forbannet! Boken illustrerer et liv som alt for mange fedre har fått føle på kroppen. Det er uhyrlig at kvinnen, mer eller mindre uansett, får omsorg for barna ved uenighet. For det første er det et altfor stort moralsk ansvar å få så mye makt. Deretter er det en makt som altfor få kvinner er i stand til å håndtere på en etisk forsvarlig måte. Det er selvsagt mange kvinner som oppfører seg ordentlig når krisen er ute - men det finnes alt for mange eksempler på at mennene taper en slik kamp. Jeg vet at det er mange menn som gir fullstendig bæng når de skiller seg - de går fra både kone og barn - men dette er en bok om ordentlige menn som ønsker å være med barna sine.

Les boken! Ingen lykke kan vare evig, og ender det med at man sliter barna mellom seg kan denne boken bidra til at både kvinner og menn besinner seg!

God bok!

Amazon.com - oppfordring til midlertidig boikott

Det var med vantro og forskrekkelse jeg hørte på radioen i dag at Amazon - en av mine to hoffleverandører - har klart å forville seg ut i det totale mørke. Saken er at de har fjernet "støtende" litteratur fra sine bestselgersider. Disse såkalte støtende elementene er all litteratur som er relatert til skjeive tekster. Altså alt som er skrevet for, av eller om homofile og lesbiske. Unntaket er tekster som forteller hvordan homofili kan kureres! Det er noe av det mest udemokratiske og latterlige... Mens vi venter på at Amazon.com skal ta til vettet og gjøre seg verdig til å selge oss konsumenter på premisser som vi kan godta, oppfordrer jeg alle til å unngå kjøp fra Amazon. Og for de som lar seg opprøre: har du bestillinger inne hos Amazon: Avbestill!!

Menn som hater kvinner - Stieg Larsson

Hadde det ikke vært for andre bloggeres varme anbefalinger ville jeg aldri ha lest denne boken. Jeg kan innlede med å takke for godt lesetips!! Boken var skummel, intelligent, handlingen var overasskende, og plottet var tipp topp!!

Det er skrevet så mye om denne boken, at det det føles litt snålt å skulle skrive noe om den her. Men det jeg likte best var at Larsson har lagt den så nært opp til den samfunnskritiske journalistikken han selv drev med "in real life". Jeg likte veldig godt alle henvisningene til økonomisk korrupsjon, til nazismen, og ikke minst til skolesystemet som hadde møtt "sjarmerende" Salander på en lite konstruktv måte. Og plottet var helt topp - jeg så det som en kjempebonus at det var to parallelle plott i en og samme historie.

Om jeg skal lese de to andre? Selvsagt!! Dette var en page-turner, utrolig underholdende og heldigvis en historie som ikke fester seg for fast i hukommelsen.

God bok!

God påske!

Nå står påsken for døren. Jeg krysser fingrene for at det blir sol og gode skiforhold i fjellet. Påskequizen er nesten klar - når barna har løst den vet de hvor eggene er gjemt i år.

Leseambisjonene for påsken er store, og jeg har pakket en stor pose med skjønnlitteratur. Stieg Larsson står først på listen, og nå skal jeg få lest han.

Jeg ønsker alle bloggvenner en riktig deilig påske, men mange gode bøker og et glass vin i solveggen!

Hus og hjem - Helle Helle

Jeg har ombestemt meg! Hus og hjem er min favoritt av Helle Helle. Ned til hundene var kjempegod, men denne traff meg midt i magen.

Boken handler om Anne. Etter mange år i København flytter hun tilbake til en liten by som hun vokste opp i. Hun vokste opp her, og flyttet til København etter videregående. Da hadde begge foreldrene dødd med kort mellomrom. I København møter hun Anders, og det er sammen med han hun nå, tretten år senere, kjøper hus i barndomsbyen.

Anne flytter inn i huset en måned før Anders, som skal avvikle jobben sin i København. Anne har fremdeles to venninner i den lille byen, og disse tar hun opp kontakten med når hun flytter tilbake. Meningen er at hun skal pakke ut, male og gjøre klart. I stedet blir det mye soving, tenkning, gårturer og masse vin. Huset de har kjøpt ligger ved siden av prestegården, og her jobber Jens som prest. Anne og Jens får et godt forhold, og de tilbringer mye tid sammen.

Anne og Anders har et godt forhold. Han representerer trygghet for Anne, og de passer sammen. Alikevel blir hun tiltrukket av Jens, på en nesten irrasjonell måte. I boken vises balansen mellom det å bli tiltrukket av en annen enn den man er sammen med, og det forholdet man har. Helle viser dette på en glimrende måte, og Annes atferd er beskrevet på en måte man kan kjenne seg igjen i. De irrasjonelle sidene, som at hun blir sjalu når Jens treffer andre, beskrives godt og humoristisk. Annes forhold til Jens beskriver behovet man av og til får for å redefinere seg selv, få en ny mulighet, ikke vite - kun ønske hvordan ting kunne blitt med en menneske man ikke kjenner, men umiddelbart liker.

Helle Helle skriver knallbra. Det er kort og konsist, hun tar utgangspunkt i hverdagslige hendelser. Jeg liker godt når Helle beskriver forberedelsene til en middag. Her er et eksempel:

Jeg tager sorbeten ud af fryseren og rører rundt i den. Jeg skylder også hindbærrene og lægger dem i et sigte. Da Anders er færdig med at dække bordet, går han i bad og klæder sig om. Jeg skænker mig et stort glas hvidvin og drikker det inde i køkkenet. Jeg sætter nelliken oppe fra supermarkedet i en lille vase og stiller den ud på bordet.

Det er hverdagslige hendelser Helle beskriver. Anne og Anders er opptatt av mat, vin og interiør, uten at det tar for stor plass i boken. Det tar akkurat passelig med plass. Nok til at leseren kjenner seg igjen og kan se det for seg. Handlingen mellom menneskene er også gjenkjennelig, både den distansen og den nærheten som oppstår mellom dem.

Boken er stille og lavmælt. Jeg liker Anne og jeg liker Anders. Jeg vil at de skal fortsette å ha det bra sammen. At de skal få barn, fortsette å lage mat sammen, drikke vin og prate. Gå lange turer, pusse opp huset, flytte ordentlig inn, at Anne skal få en jobb og trives. Helle stopper lenge før Anne har kommet dit, men det er en bok som får en til å tenke videre - bestemme hvordan det skal gå.

Anbefales!

God bok!

Dommens dag - Flannery O'Connor

Flannery O'Connors noveller er både rystende og gripende, morsom og nødvendig lesning skriver Knut Faldbakken. Så langt har det ikke vært mye moro - jeg blir helt satt ut av novellene hennes.

Jeg leser Dommens dag, og så langt er det virkelige rystende. Det er tydelig at denne damen var opptatt av menneskers tilbøyelighet til å utnytte de som er svakere enn seg selv, dysfunksjonelle familieforhold og raseproblematikk. Hun skriver som en Gud: kort, konsist og presist.

O'Connor blir regnet som en av de store innen amerikansk etterkrigslitteratur. Hun sammenlignes med William Faulkner, Carson McCullers og Ernest Hemingway. Jeg har ikke lest McCullers, men kjenner godt de to andre og er enig med de som hevder at hun er på linje med disse.

Den første jeg leste er den første novellen i samlingen: Ikke en du kan stole på. En helt fryktelig historie om en bestemor, hennes sønn og svigerdatter og de tre barna deres. De skal på ferie, i bil, og bestemoren er tydeligvis ikke helt fortrolig med planene. Hun forsøker å holde en samtale, men blir overhørt eller nedstemt. Skikkelig kjip stemning, - til og med barnebarna svarer på en nedlatende og arrogant måte. Jeg fikk en tung følelse da jeg leste det og tenkte at dette var virkelig ille. Men det skulle vise seg at det så vidt hadde begynt. Det blir skikkelig ille.

I Den kunstige negeren møter vi en bestefar og hans barnebarn. De bor på landet, men skal ta toget inn til byen. Barnebarnet mener han er født i byen, og at han kjenner den. Han er ikke født i byen, og det er første gang han skal dit. Bestefaren har bestemt seg for at barnebarnet skal kurereres for sitt bysvermeri en gang for alle. Ikke minst når han får sett alle niggerne som er der. Nei, dette er skikkelig heavy lesning. Eksistensielt, fremmedgjort og direkte. Det koster meg litt å lese disse novellene - men det er ikke en bok man legger fra seg når man først har begynt.

Anbefales i passelige doser!

God bok!

Litterært kart

Sjekk denne fornøyelige linken :

http://www.literature-map.com/

Lykka er ein sjeldan fugl - Anna Gavalda

Da var den her, den nye gigantboken fra Gavalda. Som veldig mange andre lot jeg meg begeistre av Saman er ein mindre aleine. Så forventningene var høye da jeg begynte på Lykka er ein sjeldan fugl.

Som tittelen forteller er denne også på nynorsk. Hard-core nynorsk. Jeg har ikke problemer med å lese nynorsk, men denne ble litt i overkant - det var flere ord jeg rett og slett ikke forsto. Oversetteren har med andre ord tatt det helt ut - og det kan hun jo når boken garantert blir en salgssuksess. Men dog - litt masete å lese var det denne gangen.

Boken handler om arkitekten Charles, snart 50, desillusjonert og ensom. Han bor sammen med et merkelig kvinnemenneske som vi ikke blir kjent med, og hennes datter Mathilda. De bor i Paris, Charles reiser mye og han har det ikke bra. Forholdet hans har gått i stå, han arbeider for mye, og han har mistet seg selv på veien.

Charles er hjemme hos foreldrene på middag, og der ligger det et brev fra en tidligere venn. I brevet får han vite at moren til denne vennen, hun heter Anouk, er død. Dette budskapet vipper vår mann ut av likevekt, og han begynner med en omfattende mimring fra barndomstiden. Anouk er altså moren til vennen, Alexis. Og denne kvinnen har Charles åpenbart vært svært begeistret for. Here we go again: atter en forfatter som bruker bilde på den unge mannen og den voksne kvinnen. Denne biten syntes jeg ikke er spesielt troverdig, men la gå - det er tydeligvis et tema mange forfattere liker å utforske. Charles tar kontakt med sin gamle venn, og der treffer han Kate - en eksentrisk nabo som lever et liv helt forskjellig fra Charles. Søt musikk oppstår.

Handlingen heretter flyttes ut av Paris, og som i den forrige boken, ut på landet. Og her er det virkelig gøy på landet, sånt'no hakke vi i byn. Gavalda skriver som en garva SP-politiker. Det er på landet det skjer, det er der mennesker har tid til hverandre, kan være ekte, dyrke sin egen mat, ha 16 hunder og diverse andre dyr, lage overdådige middager og leke Happy family herfra til evigheten. Vakre Paris fremstår som et mareritt sammelignet med det solfylte, lett kaotiske landlivet.

Boken har, som i forrige bok, en happy-ending. Ikke en litt happy-ending: det blir den komplette lykke. For alle involverte. Gøy å lese, litt klissete, unyansert og romantisert. Men greit nok.

Jeg syntes den forrige boken var vanskelig å komme i gang med. Det er det samme med denne. Den er litt humpete i begynnelsen, men så kjører vi på en rett motorvei hele veien ut. Ingen motstand, ingen problematiseringer, ingen store overraskelser. Boken kommer garantert til å bli filmatisert, og den kommer til å selge som bare det. 600 sider pageturner og feel-good hele veien.

Om jeg likte den? Selvfølgelig gjorde jeg det. Personene i boken gjør inntrykk, til tross for at de ikke er så troverdige. Og hvem liker vel ikke å lese en fengende historie der alt blir bra til slutt? Handlingen balanserer hårfint mellom klisjeer og hollywood-aktige settinger. Men hun får det til, orakelet fra Frankrike!

God bok!

Mystic river - Dennis Lehane

Her kommer enda et påsketips. Og denne gangen er det en ekte krim. De har jeg ikke lest mange av, men når lesende og oppegående venner anbefaler en spesiell bok hender det at jeg hopper i det. Så takk for tipset, Eystein!

I Dagsavisens bokbilag i går står det to sider om forfatteren Dennis Lehane. Overskriften er Stjernefortelleren, som henviser til at flere av bøkene hans har blitt eller blir filmatisert. I tillegg til Mystic river, er Shutter Island, og Gone Baby, gone filmatisert. Sitat: "Det blir laget for mange elendige filmer av gode bøker, sier Dennis Lehane. Regissørene står i kø for å feste kultforfatterens ord til filmduken". Not bad! Jeg har kun lest og sett den første.

Som et ps. er Lehane ute med en historisk roman, som heter The Given Day. Mannen har altså mange strenger å spille på!

Mystic river er KJEMPESPENNENDE, ganske nifs, sosialrealistisk og en bok som man husker. Lenge. Så da filmen kom var jeg ikke sen om å se den. Og det var også kjempeskummelt, men jeg visste jo hva som skulle skje - så det hjalp.

Det skjer flere skumle ting i denne boken. Det begynner med at tre venner, som er hovedpersonene, som barn er ute på gaten og leker. Det kommer en bil kjørende, og en sint mann, som sier han er politi, kommer ut av bilen og tar med seg den ene gutten. Han blir borte i fire dager, og først sent i boken får vi vite hva som har hendt disse dagene. Senere legges handlingen til når guttene har blitt voksne. De har vokst fra hverandre, men må forholde seg til hverandre igjen når den enes datter blir funnet drept.

Jeg kjenner jeg blir litt skvetten bare av å skrive om boken. Jeg vet at troverdigheten min som krimleser er langt under et middels nivå, jeg er pysete og må sove med lyset på etter å ha lest krim, men ta meg på ordet på denne: det er en kjempebra bok. Godt skrevet, troverdig, opprørende, en bok man lever seg inn i, og en krim som er mer enn kun en krim.

Anbefales!

God bok!

Ned til hundene - Helle Helle

Jeg liker Helle Helle veldig godt. Hun skriver så "sakte" - men allikevel skjer det mye. Fra før har jeg lest Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann og Rødby - Puttgarden. Hennes siste bok Ned til hundene er nominert til Nordisk Råds litteraturpris 2008.

Ned til hundene handler om en kvinnelig forfatter, som i boken får navnet Bente. Vi vet ikke om det er det hun heter egentlig, men det er det hun blir kalt av de menneskene hun kommer til. Boken åpner med at kvinnen sitter på et bussstopp ute på landet et sted. Et par som går fordi sier at det ikke kommer flere busser den dagen og tar kvinnen med seg hjem. Resten av handlingen foregår sammen med dette paret, deres familie og naboer.

Boken er litt treg på midten, men spesielt siste del er bra. Da får vi vitemer om kvinnen, og det livet hun har reist fra. Hun har skrivesperre, og har tydeligvis vært deprimert, og uten lyst til å delta sammen med andre. Langsomt våkner hun igjen, og det ukompliserte forholdet hun utvikler til de andre figurene i boken beskrives "sakte".

Tittelen henviser til hundene som trenger pass og som kvinnen tar seg av fordi de andre blir forhindret. Hundene symboliserer friheten når de slippes løs, og avhengigheten de har til menneskene som mater dem.

Dette er den beste jeg har lest av Helle. I dag har jeg lånt en tidligere bok av hun, Hus og hjem, og jeg gleder meg til å få en ekstra dose Helle Helle.

Anbefales!

God bok!

Joyce Carol Oates?

Jeg har fått anbefalt Oates. Hun har tydeligvis skrevet mye - er det noen som kan anbefale meg hvilken bok jeg skal starte med?

Den fremmede - Albert Camus

Som et alternativ til den tradisjonelle påskekrimmen anbefaler jeg denne boken. Albert Camus' bøker er utrolig lesning, og bøkene hans griper leserne med full styrke.

Den fremmede handler om Meursault, en mann som er en fremmed på jorden. All mening og sammenheng han måtte ha i livet splintres da hans mor dør. Alt han gjør er meningsløst for han, både arbeid, kjærlighet og andre mennesker. Han dreper et menneske og blir tatt for drapet. Gjennom rettsaken sitter han passiv, som en uintressert tilskuer følger han det som skal bli hans skjebne. Sterkt, eksistensielt, tankevekkende, uforståelig og vakkert. Rett og slett. Anbefales!

God bok!

Annie Leibovitz i Berlin. Og litt til.

Ai,ai,ai - dette var fantastisk. Masse bilder - hundredevis. Jeg blir overrasket hvis jeg i løpet av 2009 finner en utstilling som topper denne. Skal du til Berlin før 24.mai er dette noe du må få med deg.

Jeg reiste med min datter på 10 år, og la programmet opp deretter. Det har sine fordeler å reise med barn, denne gangen så jeg deler av Berlin og Berlin fra steder som jeg ikke har sett før. I tillegg til dyrehagen tok vi båttur på elven og vi var i TV-tårnet. Kjempeartig! Vi gikk på rare utstillinger, og jeg slet meg gjennom noen timer på KaDeWe, det svære, eksklusive shoppingsenteret. Det var en lidelse, men man kunne drikke vin i 6.etg - matavdelingen, så det lindret litt på smerten. Vi fulgte naturligvis Ståles råd og durte rundt med 100-bussen frem og tilbake mellom Alexander Platz og Zoo - med sete i 2dre etasje av bussen - helt fremme, hadde vi kanonutsyn over de fineste highlightsene i byen. Snadder.

Her er mine tips hvis du skal reise til berlin:

Kjøp et busskort på flyplassen. Jeg kjøpte et for 72 timer. Til meg og datteren min ble dette 25 euro. Fri transport hele helgen pluss avslag på billettpriser på alle stedene vi kom.

TV-tårnet: restauranten. Drikk deg på en snurr mens du snurrer rundt i kulen, med panorameutsikt over hele byen.

100-bussen. Start på første holdeplassen på ruten, da kan du være heldig å få de fremste setene opp.

Båt-tur. Behagelig, med unntak av støyende tyskere (det gjør det vanskelig å høre hva de sier over høytaleren). Et påskudd til å drikke mere vin.

Friedrichstrasse-teater. Kveldsforestillinger som det svinger av. (styr unna hvis du ikk ereiser med barn eller hvis du ikke har en tilbøyelighet til å digge show i ordets rette betydning).

Utstillinger: velge og vrake. Noe for enhver smak.

Og selvsagt: Mauermuseum- Museum Haus am Checkpoint Charlie. Like voldsomme inntrykk gang på gang!

God tur!

Berlin

Da er jeg nesten ferdig pakket og klar for en langhelg i Berlin. Med meg i sekken har jeg denne reiseguiden. Litt nervøs fordi jeg ikke har tatt med meg Lonely Planet, det er første gang jeg reiser uten den på veldig mange år. I tillegg har jeg sneket litt på Ståles blogg og bestemt meg for at vi skal ta 100-bussen - takk for tipset, Ståle.

I tillegg til reisehåndboken har jeg med meg Helle Helle's siste - som de skal snakke om på Litteraturhuset i morgen kveld - og hvis jeg ikke blir ferdig med den i kveld skal den leses på flyet ned. Så ettermiddagens hyggelige aktivitet er å finne annen litteratur som skal pakkes med.

Rapport fra Berlin og det annonserte besøket på fotoutstilling kommer neste uke.

Ha en strålende og fortsatt god uke!

Det er trikken i ditt liv - Yvonne C. Kuhn

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir skeptisk når folk som Ragde eller ulike ukeblader brukes på coveret av en bok for å få folk til å kjøpe den. På mitt eksemplar av denne boken står det et stort smilefjes med teksten "Les den" under. Det er en anbefaling fra Natt og Dag. Uten å rakke ned på Natt og Dag som sikkert har en funksjon for de som løper på byn, kan det vel ikke betraktes som en tung aktør når det gjelder litteraturanmeldelser. Men så var det et lesende menneske som sendte meg en melding på Facebook og anbefalte boken. Som sagt så gjort. Jeg bestilte den på haugen bok, og nå har jeg hatt noen frustrerte dager.

Det er trikken i ditt liv er en bok om et hysterisk og nevrotisk kvinnemenneske som har vært sammen med en sympatisk fyr, Jarle, i 5 år. De har fått lille Victor sammen, og leker familie. problemet er at Ritt (hva er det for et navn???) ikke klarer å glemme Han. Hun møtte Han i Praha 8 år tidligere, hadde et forhold til han og det ble slutt. Hele settingen er en parodi - hvem av oss som har oppholdt oss over en periode i øst-europa, eller andre euroeiske byer for den saks skyld, har ikke truffet en eller annen fyr som nå står igjen som et svakt, men søtt minne? Uten at det av den grunn blir stående som det eneste ene?

Vel - denne Ritt plager vettet av stakkars Jarle. Hun drikker, drømmer og snakker dritt om alle hun kjenner. Det eneste sympatiske ved hun er at hun jobber på bibliotek - en jobb hun gir en trøstesløs beskrivelse. Det er altså ikke mange lyspunkt.

Tekstmessig er boken helt grei. Hverken mer eller mindre. Men innholdsmessig: nei, fri og bevare oss for flere bøker i denne sjangeren. Jeg blir så sliten av sånne som Ritt. Neglisjerer ungen sin, driver bare med tull og tøys, skulker jobben, er fyllesyk i tide og utide.

Jeg kom halvveis. Men nå gir jeg meg. Styr unna!

84 Charing Cross Road - Helene Hanff

Jeg børster støv av mine gamle favoritter. Jeg var endel yngre enn jeg er nå, da jeg første gang leste denne boken, og den står fremdeles som en av mine aller, aller beste leseopplevelser.

Dette er en STOR klassiker for bokelskere! Det er historien om og av Helene Hanff fra New York, som i 1949 setter en annonse i den engelske avisen Saturday review of litterature med forspørsel om en bok hun ikke finner på det amerikanske markedet. Frank Doel - som jobber i et lite antikvariat som heter Marcks & co svarer på henvendelsen. Dette er starten på et 20 år langt vennskap.

Gjennom brevveksling med forespørsel om bøker utvikler Helene et vennskap, ikke bare til Frank, men også til de andre som jobber i butikken. Etterhvert som vennskapene utvikles begynner de også å diskutere bøker. I tillegg diskuterer de andre viktige saker, som feks oppskrifter på typisk engelske matretter (alt dette pr brev!). Det er mangel på det meste i England, det er like etter 2dre verdenskrig, så Helen sender gaver til de ansatte til jul og bursdager, med digg fra Amerika.

Helen reiser til slutt til England, men da hun kommer dit er Frank død. Butikken står enda, men den er tom.

Åh - denne boken er så utrolig vakker! Hvis du ikke har lest den må du få tak i den. det er en liten perle for bokelskere!

Det øverste bilde er av førsteutgaven. Det andre bildet er fra den boken jeg selv har, fra 1992.

Anbefales! Både for sin klassikerstatus, men også som en bok å bli ordentlig glad i! Og vi aner en lovestory mellom linjene. Som sagt: vakker, vakkert, vakkert!!

God bok!!

Mann i mørket - Paul Auster

Mr. Auster - I still love you!

Nå er jeg ferdig med den siste boken til Paul Auster, Mann i mørket. Auster er mesterlig - intet mindre. Mann i mørket minner om en annen fulltreffer fra samme forfatter: Orakelnatt.

Vi treffer 72 år gamle August Brill. Han har vært i en bilulykke og har knust den ene foten. Konen Sonia er død litt tidligere og nå bor Brill hos datteren. Datterdatteren bor også der. Datteren til Brill er skilt, barnebarnet har mistet kjæresten sin i en grusom hendelse som ikke blir beskrevet før på slutten av boken. Hver natt ligger Brill i mørket, (derav tittelen) og lager historier i hodet. På samme måte som i Orakelnatt lager Auster historier inn i historiene. Dette er et utrolig fasinerende grep - og jeg lar meg hemningsløst begeistre.

Auster-fans vil like denne boken. Paul Auster er en flott forfatter, og jeg er alltid like spent når jeg får en ny bok av han. Leverer han denne gangen også? Jepp - igjen og igjen. Måtte det aldri ta slutt!

Anbefales!

God bok!

En anden - Tom Kristensen

Jeg har igjen og igjen forsøkt meg på En anden av Tom Kristensen. Jeg husker at jeg reiste helt til København for å få tak i boken. Vel hadde jeg den gang tilgang til såkalte ID-billetter med SAS til en latterlig lav pris - det var billigere enn å ta taxi fra Nesttun til byn - men dog. Jeg gjorde litt for å få tak i boken.

Og så kommer jeg ikke gjennom den. Jeg forsøkte siste gang forrige uke. Noop!

De gangen jeg treffer menn som er beleste (det er sjeldnere enn jeg treffer beleste kvinner) er dette en av de forfatterne de trekker frem. Fantastisk bok. På linje med Bjørneboe. Politisk. For en skildring. Forandret livet mitt. Genial penn. Osv. Og jeg sitter igjen som et spørsmålstegn. Hæ? Hva er det jeg ikke får tak i.

Med dette hjertesukket åpnes herved diskusjonen. Er det bøker som er typisk manne-bøker? Henvender eller appellerer bøker seg ulikt til kvinner og menn? Er det flest menn som liker Lolita? Mest kvinner som godter seg med Pippa Lees hemmelige liv? Og hvis det er slik: hvorfor? Er ikke vi, likestilte kvinner og menn - opptatt av de samme temaene? Er det slik at kvinner er opptatt av prosess og problematisering, analyse, mens menn er mest opptatt av resultat?

Kjære venner - debatten er åpen - fyr løs!

Carol Shields

En bloggleser kommenterte på mitt forrige innlegg at Pippa Lees hemmelige liv var i samme kategori som Carol Shields bøker. Og det er så rett, så rett - Rebecca Miller blir sammenlignet med Carol Shields.

Jeg har hatt mine raptuser med Shields bøker. De er fine, og de er gode å lese. Det er litt sånn "feel-good"-bøker, tiltross for at det ofte handler om svik, kjærlighet og fortvilelse. Typisk kvinne-bøker, kanskje - i den betydning at det er kvinnelige lesere som er mest begeistret for Shields.

Carol Shields døde for noen år siden, 68 år gammel, av brystkreft. Mange fans sørger over hennes bortgang, fordi vi gjerne ville ha flere bøker. Jeg har lest fire av bøkene hennes. Det er Larrys fest, The Stone Diaries, Kjærlighetens republikk og Hvis ikke.

Felles for bøkene er at de tar opp problematiske mellommenneskelige situasjoner. Det være seg i parforhold, mellom mødre og døtre, og mellom generasjonene. Hun skriver ikke så ulikt Susan Miller, Anne Tyler OG Rebecca Miller.

Hvis du skal hamstre bøker til en lang ferie er disse damene et godt tips. Alle fire balanserer det lette og det "dype" på en god måte. Og vi blir ikke lei å lese om kvinner i situasjoner vi kan kjenne oss igjen i. Som døtre, mødre, koner, elskerinner og venninner.

God bok!

Pippa Lees hemmelige liv - Rebecca Miller

Rebecca Miller - datter til forfatter Arthur Miller (Death of a salesman) har skrevet en vanvittig, sprudlende og fengende roman. Den handler om Pippa Lee, som er gift med Herb. Han er 30 år eldre en Pippa. Det begynner med at ekteparet - som har to voksne barn - flytter inn i et hus i et område for pensjonister. Pippa er kun rundt 50 og er den yngste som bor her. Flyttingen etterføles av en uro hos Pippa, og et tilbakeblikk på det livet hun har levd - med Herb og ikke minst før Herb.

Pippa har levd et farverikt liv. Historiene er fantastiske, og man bli sugd inn i Pippas særegne verden. Livet med Herb er den rake motsetning. De som så Bokprogrammet på NRK i går har fått beskrevet hvordan Herbs ekskone inviterte Pippa og Herb på lunch etter å ha blitt forlatt av mannen. Hun serverer et grisehode og et kalvehode. Når de sitter ved bordet skyter hun seg gjennom munnen. Denne hendelsen preger Pippa i alle år - og hun sier selv at hun har bygget sin egen lykke på en annens ulykke. Tilfeldigheter har ført til at mange har blitt ulykkelige på grunn av Pippa, og det er dette som styrer store deler av hennes eget liv. Skyld, forsoning, tilbakeblikk.

Boken er utrolig underholdens, godt skrevet og vidunderlig lesning. Rebecca Miller er i klasse med Sue Miller, Anne Tyler og Siri Hustvedt på sitt beste (Blindfolded). Jeg vil ha mer!!!! Og jeg gleder meg hemningsløst til filmversjonen som kommer allerede i år, med blant andre Keanu Reeves, Julianne Moore og Wiona Ryder. Snadder!

Anbefales!!

God bok!

Et minutts stillhet - Siegfried Lenz

Siegfries Lenz er 83 år og har skrevet en rekke fine bøker. Til tross for, eller kanskje på grunn av, sin høye alder, har han nå skrevet en vakker fortelling om kjærlighet.

Historien er om en 18 år gammel skoleelev, Christian. Han forelsker seg i og får et forhold til sin engelsklærerinne, Stella. Boken starter med begravelsen til Stella. Christian er klassens tillitsmann og har blitt bedt om å holde en tale. Det kan han ikke. Han er knust fordi Stella er død. Og han kan ikke dele hemmeligheten om sin og Stellas forhold med noen.

Lenz skriver finstemt og vakkert. Han trekker opp skildringer som gjør at vi kan se for oss havet, fiskingen etter steiner, hotellet og båtturene. Men Stella og Christian blir ikke like tydelige. Vi blir aldri kjent med Stella, vi får ikke vite noe om hennes historie og det faktum at hun forelsker seg i en av sine elever.

Det slår meg at dette kanskje kunne vært Lenz egen historie. Noe han har opplevd. Det er noe med at boken er skrevet for å skildre en smerte som ikke lenger er der. Det har gått for lang tid siden dette skjedde. Smerten kan anes, men ikke føles når man leser boken. Jeg forstår at Stella er vakker, men jeg føler ikke at hun er det. Jeg skjønner at Christian er forelsket, men ikke hvorfor.

Gitt at dette er Lenz egen historie. Da har tiden leget sårene. For fortellingen griper ikke ordentlig. Men det kan også være fordi fortellingen ikke treffer en nerve hos en kvinnelig leser som ikke helt kan leve seg inn i historien om en ung gutt og en voksen kvinnes kjærlighetsforhold.

Boken anbefales for alle som har satt pris på Lenz tidligere bøker!

God bok!

Female power!

I anledning Kvinnedagen har jeg tittet litt i hyllene for å se hvilke bøker som var viktig for meg i transformasjonen fra pike til ung kvinne. Jeg var vilt begeistret for en rekke kvinnelige forfattere, men her er tre på topp listen:

Dea Trier Mørck: Morgengaven (1984). En klar ener! Jeg liker godt resten av forfatterskapet hennes, men denne er i en særstilling. En helt klar må-ha-lest bok! Boken handler om ekteskapet mellom Signe og Jacob. Begge er keramikere, han har allerede et stort navn. De gifter seg, får fire barn, og Signes kunstneriske evner forløses. Dette blir vanskelig for Jacob, og det utvikler seg en klassisk maktkamp mellom ektefellene.

Marilyn French: Kvinner (1977). Svær bok om Mira som er godt gift, men som realiserer seg selv på ekte 70-talls vis. Gjorde sterkt inntrykk da jeg leste den. En av de bøkene jeg ikke våger å lese igjen fordi jeg er redd for at boken skal falle helt igjennom hvis jeg leser den nå.

Suzanne Brøgger: Creme Fraiche. Jeg var helt sjokkskadet etter å ha lest denne boken. Den er spekket med fiffig sex, grensesprengende atferd og mønsterbryting. Suzanne Brøgger har skrevet en bok som da den kom (1978) ble lovprist og fordømt. Glitrende!

God kvinnedag og god bok!

Gratulerer med dagen!

Alice Hoffman

Alice Hoffman er en heltinne!! På linje med Miller og Tyler er hun en av de virkelig gode amerikanske forfatterene. Jeg er ikke fan av magisk realisme, men denne form for magisk realisme kan jeg like!

Jeg har en halv hyllemeter Hoffman og er det man kan kalle et skikkelig fan! Jeg begynte med Hvite hester og var fullstendig hektet. Deretter leste jeg Stjerner lyser hvite og et dypt kjærlighetsforhold var etablert. Jeg har plukket frem det jeg har i hyllen av Hoffman, og det er som følger:

- Hvite hester

- Stjerner lyser hvite

- Lykkens datter

- Syvende himmel

- Nabojenter

- Lykkens datter

- Lysnatt

- Skilpaddemåne

- Svart snø

- Sinn og skinn

- Elvekongen

- Magi i praksis

- Huset og fuglen

- Blå dagbok

Felles for bøkene er at Hoffman skriver magisk. Leseren kan kjenne den varme solen, vinden som suser og vannet som surkler. Man blir dradd inni en verden som styres av naturens krefter og menneskelig svakhet og styrke. Hoffman må oppleves.

Jeg digger Hoffmans bøker. Det er ekstraordinært! Alt er bra - og alt gir et skikkelig kick!!

Anbefales!

God bok!

Sue Miller

En av mine amerikanske favorittforfattere er Sue Miller. Den første boken jeg leste av hun var Den gode mor (1986). I denne boken møter vi Anna Dunlap, nyskilt, og mor til lille Molly. Hun treffer kunstneren Leo, og de utvikler et nydelig kjærlighetsforhold.

Anna har et godt forhodl til sin eks-mann Brian, men da han får vite at Molly har sett Leo naken i dusjen gjør han alt for å få foreldreretten til datteren.

Boken er filmatisert (1988) med Diane Keeton som Anna og Liam Neeson som Leo. Det er en veldig bra tolkning av boken, og både filmen og boken anbefales.

Sammen med Den gode mor er Den distingverte gjesten og Familebilder mine favoritter av Miller. Felles for bøkene er at det er psykologiske "studier" av familer, forhold, oppvekst og det å være foreldre.

Av kjærlighet er også bra, men en av de siste Mens jeg var borte skåret ikke like høyt hos meg. Bøkene kan være vanskelig å få tak i på norsk, men hold øynene åpne på loppemarket og bruktbutikker. Alt kan fås på engelsk hos amazon.

God bok!!

Google Blogger for Dummies

Jepp - nå er den her. Om dette var et meningsløst kjøp eller ei vil vise seg...

Hvite dverger. Svarte hull - Sigmund Jensen

Kjære venner - jeg har funnet en aldri så liten sensasjon. Han heter Sigmund Jensen. Kort beskrevet er han en litt i overkant se-på-meg-og-alt -jeg-har-lest-forfatter, som tross i "selvskryt" har skrevet en knakende god roman som heter Hvite dverger. Svarte hull. Boken handler om en engelsk(!) finansfyr som tar for mye kokain og har underslått en pen sum penger. Han blir "fersket" av Englands svar på Økokrim og reiser til India. Reisen er intet mindre en en gal (?) manns dannelsesreise.

I løpet av denne reisen skjer det mye med den unge - en gang så lovende - finansmannen. På reisen treffer han en rekke mennesker, og en skarp kritikk mot den vestlige sivilisasjonen tar form.

Dette er en lang roman. Henvisninger til alskens filosofer er sentrale, men ikke i en slik grad at det ødelegger for selve fortellingen. Et brutt kjærlighetsforhold er den røde tråden, tror jeg, i fortellingen, og hovedpersonen går gjennom en renselsesprosess før han ender opp på lukket avdeling.

Dette er en roman som i all hovedsak kan beskrives som modernistisk, og ender opp i det postmoderne - men ikke før helt på slutten. Det er friske fraspark hele veien, mange episoder som maner til ettertanke, og orginale forfattergrep. Dessuten er det, etter hva jeg kan forstå, en slags reiseskildring om India. Minuset er at forfatteren, Sigmund, ikke klarer å dempe sin streben etter å vise hvor mye han kan og hvor mye han har lest (se listen over de han referer helt bak, det er hele den intellektuelle "kanon"). Tross dette minuset av selvhenførende selvfremstilling: dette er en bok som anbefales på det varmeste. En skikkelig opptur. Hans siste bok Tiberiusklippen ligger på vent.

God bok!!

Andvake - Jon Fosse

Dette var en heftig liten bok. Har hørt noen omtale den som vakker - det er jeg ikke enig i!

Handlingen foregår i det gamle Bergen - som før het Bjørgvin. Alida og Asle er 17 år gamle og reiser til Bjørgvin for å finne et sted å overnatte. Asle er foreldrløs og Alida er en uønsket datter. Faren har hun ikke sett siden hun var tre år gammel. Nå er hun høygravid. Kort fortalt kommer disse to i omstendigheter som får dem til å reise til Bjørgvin. Her vil de etablere seg og begynne livet sitt sammen som en familie. De går fra dør til dør i Bjørgvin og ber om rom, men ingen vil ta dem inn.

Det er en historie i kjent Fosse-stil: vi følger hovedpersonene i det virkelige liv, og vi flytter frem og tilbake til en drømmelignende tilstand der døde personer får liv. Andvake betyr etter det jeg forstå noe sånn som søvntilstand eller ørske, og skal visst være et gammel-norsk ord. Og boken er en slags sønvtilstand, vi flyter frem og tilbake mellom det virkelige og Asle og Alidas drømmer.

Asle og alida er fattige og underpriviligerte. Derfor tar de en båt for å reise til Bjørgvin. De selger den når de kommer frem. Vi vet ikke hvem sin båt det er. De tar penger og mat av Alidas mor, og vi får ikke vite hva som skjer mellom Asle og moren til Alida når hun tar Alida i å stjele penger. Når de ikke får husrom tar de huset til føde-frøken - og vi vet ikke hva som skjer med hun - også denne gangen etter at Alida går inn i huset og Asle er igjen med kvinnen.

Jeg fikk assosiasjoner til fortellingen og Josef og maria, og merkelig nok til Kain og Abel. Den ene som var elsket, den andre som var uønsket. Samtidig handler Asle og Alida slik de selv opplever at de må handle. Noe som får konsekvenser for andre. Jeg vet ikke om Asle og Alida er "snille", om de er moralsk berretighet til de friheten de tar seg. På den annen side er de i en fortvilt situasjon som de må komme ut av. Valgmulighetene er ikke tilstedeværende. - eller er de det? På en måte virker de viljesløse, det som skjer det bare skjer.

Dette er en bok som man tenker på etter man har lest den. Den reiser noen spørsmål og tanker som ikke lett lar seg besvare. Det er noe mellom linjene i denne boken, som er urovekkende. Anbefales!!

God bok!

Lesetips - Berlin

Gode lesetips med handling fra Berlin eller om Berlin ønskes!! I tillegg er du hjertelig velkommen til å legge igjen tips til hva som må-oppleves i byen eller annet nyttig!

Utstilling Annie Leibovitz

Annie Leibovitz' bilder er utstilt i Berlin!! Dit vil jeg!! Hun er en av mine store heltinner - jeg digger bildene hennes og jeg digger tekstene til Susan Sontag!! Berlin er heller ikke å forakte!

Info om utstillingen finner du her. Et tidligere innlegg om Leibovitz finner du her.

Apa style - 5th

En smule frustret over nettopp å ha funnet ut at ibid ikke lenger er gangbart! Det betyr at en laaang tekst må rettes opp - alle ibid må erstattes med full referanse.

Vel, da har jeg i hvert fall noe å pusle med i dag.

Istedet for å håndtere den kjempestore APA-boka anbefaler jeg den lille. Den gir oversikt over the highlights - det som man har mest bruk for. Kan kjøpes på amazon.

Ian McEwan

Jeg har aldri fått helt dreis på McEwan. Unntaket er Sementhagen. Den ga en sterk leseopplevelse som virkelig gjorde inntrykk.

Boken handler om fire søsken i en arbeiderklassefamilie i England. Fortelleren er Jack på 15 år - som i tillegg til å stri med pubertet og hormoner, opplever å bli foreldreløs. Det er en sterk historie, barna fortsetter å leve som før, med sin døde mor i huset.

En annen fulltreffer for meg var Ved Chesil Beach. Den handler om et nygift par som reiser på bryllupsreise. De forblir kun nygifte - forventningene til hva eksteskapet skal være dreper ekteskapet før de får gått skikkeilg inn i det.

Begge bøkene er stille - med mye uro under overflaten. De er på en måte illevarslende, leseren forstår hvordan det går men kan naturlig nok ikke gripe inn. Men behovet for å gripe inn vokser etter hvert som man leser.

Begge bøkene anbefales!

God bok!

Samtiden nummer 5

Siste Samtiden landet i postkassen i går. Det handler om kapitalisme og ulike bidragsytere kommer med sine synspunkter. Både venstre og høyresiden får taletid. Høyre-siden er representert av Kristin Clemet. Hun har tidligere klaget over at alt som skrives i Norge er venstrevridd, men jeg syntes hun har fått mye taletid de siste årene. Både i Morgenbladet og i Samtiden.

Artiklene var informative nok, men jeg syntes dette nummeret var litt kjedelig. Ideologiske artikler blir gjerne det, det blir litt lite spenst over det. Catrine Sandes er en utmerket redaktør, men jeg syntes at numrene har variert veldig mye med hun som ansvarlig. Det var litt mer fres over Hans Olav Åmås, spør du meg. Han klarte å sette ting på dagsordenen på en sånn måte at det ga gjenklang i offentligheten. Men jeg får finlese litt, det kan hende jeg klarer å presse litt xtra ut av sitronen.

I tillegg til en overdose ideologi, var det en fotoserie fra Gaza. Det er ufattelige lidelser som vises i bildene. Jeg forstår ikke at vi ikke bare gjøre rent bord, går inn - bygger opp igjen Gaza, presser Israel i kne og får bort både muren og alle de andre overgrepene. Og jeg forstår ikke hvorfor Sandnes prioriterer en diskusjon om kapitalisme: det burde være tid for et fyldig nummer om menneskerettigheter og folkeretten. Mine forventninger til Samtiden er at det er et politisk aktuelt tidsskrift som evner å sette dagsorden. Og for å være ærlig er jeg litt mettet av både høyre- og venstresidens retorikk om penger og fordeling i verdens rikeste land. Men - så lenge vi ikke betrakter oss som en del av verden, men verdens navle kan vi kanskje ikke forvente de helt grunnleggende diskusjonene om menneskeverd og menneskerettigheter.

Isslottet - Tarjei Vesaas

I løpet av min korte blogg-karriere har det blitt helt klart for meg at det er mange som har et sterkt forhold til denne boken. Nå har jeg lest den, og har ingen plausibel forklaring på hvorfor jeg ikke har lest denne tidligere.

Siss og Unn er 11 år. De er helt forskjellige, men føler en ekstrem tiltrekning mot hverandre. De får et møte alene før Unn går seg vill i Is-slottet og dør. Fra å være livlig og utadvendt blir Siss innesluttet og trist. Siss "blir" Unn.

Boken bygger på mye symbolikk, som feks da Siss går til Unn om kvelden. Hun er ikke redd, tolker lyder positivt og går med faste skritt. På veien hjem løper hun, redd for mørket og alle lydene. Når Siss er hos Unn ber Unn om at de skal kle av seg. Naken står de foran hverandre og Unn spør Siss om hun kan se det. Hva det er vites ikke - og det blir hengende åpent for oss som lesere om Unn kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep. Det lesbiske temaet - som jeg leser inn i boken på lik linje med boken om Siss og Unn er sterkt nærværende.

Sammenlignet med Siss og Unn er bøkene veldig ulike. Bråtvedt skriver ikke som Vesaas, og hun får heller ikke til den samme symbolske dimensjonen. Til tross for at Bråtvedt bygger videre på Vesaas' historie er det lite som hekter de to bøkene sammen. I Bråtvedts versjon lever Unn til hun blir ung kvinne, hos Vesaas dør Unn før forholdet mellom de to får en felles historie. Vesaas beskriver et møte (et eksistensielt møte som forandrer begge jentenes liv, en Bollnowsk tilnærming til møtebegrepet), mens Bråtvedt skriver om to jenters historie. Til tross for dette er det de samme jentene man leser om - men Bråtvedts tolkning kan nok virke litt "forstyrrende" for noen Is-slottet lesere.

Siss og Unn ga en fin leseopplevelse. Is-slottet er en rystende, eksistensiell og kraftfull leseopplevelse, for meg en av de helt sjeldne. Det er en bok som treffer leseren i magen, den har eksistensielle spørsmål som ikke besvares, og den er uendelig trist.

Takk til Aina og Lille Søster for anbefalingene!!

Anbefales!

God bok!!

Regn over Arlington Park - Rachel Cusk

Denne boken er ikke en bok jeg anbefaler, med unntak av som strandlektyre, eller som en bok å slenge i vesken hvis man skal busse eller toge. Men - jeg syntes det er interessant å sammenligne bøker om kvinners utfordringer i dag - sammenlignet med hvordan for eksempel Ebba Haslund, som jeg skrev om i forrige bloggpost, beskriver kvinners utfordringer for 30 år siden.

Arlington Park - ja, hva skal jeg si om den? Det handler om kvinner som bor og mistrives i suburbia utenfor London. Utrolig klam og litt kjedelig bok, som fikk tildels svært gode kritikker. Beats me. Men som sagt, begynn med Haslund, Bare et lite sammenbrudd og hopp over til denne. Det setter tingene litt i perspektiv :-)

Ebba Haslund

Som ung jente hadde jeg noen litterære heltinner. Ebba Haslund var en av disse. Da jeg som 20 åring leste Døgnfluens lengsel leste jeg denne som en av de virkelig betydningsfulle politiske bøkene om norske kvinners virkelighet. Ung og glødende raste jeg videre gjennom nesten hele forfatterskapet til Ebba Haslund. Merkelig nok var det Bare et lite sammenbrudd som ble favoritten.

Bare et lite sammenbrudd handler om Lillemor som forbereder sin 50 års bursdag. Hun er gift med direktør Harald Berge, og har nylig gjennomført hans 50 års dag med klasse og stil. Lillemor er hjemmeværende, mor til tre og en pliktoppfyllende kvinne. Hun ser frem til å bli feiret når hun selv fyller år - og trenger den anerkjennelsen hun så sårt forventer fra familien når hun selv har dag. Harald Berge har blitt hyllet som en stor leder, forretningsmann og for sin politiske innsats. Lillemor har, som den perfekte kone og mor, sørget for at dagen hans blir perfekt. Alt er planlagt - selv den minste detalj. Når hennes egen dag kommer viser det seg at ingenting er planlagt, ingenting er forberedt og ingen syntes å bry seg. Dette fører til en dyp fortvilelse hos Lillemor, en fortvilelse som fører til en personlig krise som omtales som bare et lite sammenbrudd.

Bare et lite sammenbrudd er ikke en typisk feministisk bok fra 70-tallet. Det er heller en stille bok om holdninger til kvinner som Lillemor. Alle disse kvinnene som i alle år var der for andre, men som ikke fikk den respekten, den kjærligheten og den anerkjennelse som de dypest sett ønsket og trengte. Det er en trist og sår bok om resignasjon og selverkjennelse.

Gjensynet med Lillemor i Sekskanten (2007) 20 år senere var hjertelig og etterlengtet for mitt vedkommende. I årene etter det første møtet med henne har jeg tenkt på Lillemor med jevne mellom rom. Jeg har møtt en del kvinner som hun, kvinner som ikke ble tatt på alvor fordi de "kun" var hjemmeværende og ikke stod på barrikadene for seg selv. I Sekskanten møter vi en aldrende Lillemor. Handlingen skjer i løpet av en sensommerdag, og vi møter igjen Lillemors barn og venninnene i "syklubben" Sekskanten. Harald er død, barna er voksne og Lillemor ser tilbake på livet sitt med et strammere og mer skrått blikk enn da hun stod midt i det.

Bare et lite sammenbrudd er en bok fra en fjern fortid da holdninger til kvinner var veldig anerledes enn i dag. Men den er fremdeles aktuell. Denne aktualiteten forsterkes i det fine portrettet av Lillemor i Sekskanten. Bøkene er en del av den norske kulturarven og beskriver ikke bare kvinnen, men også den kulturen som familien representerte og fremdeles representerer. Det er nydelige bøker som fortjener mange lesere!

Anbefales!!

God bok!