Paul Auster - The Red Notebook

Undertittelen på denne boken er True stories, og vi møter en åpen og reflekterende Paul Auster. Ambisjonen med boken er å kaste et eksistensielt blikk på hendelser som har preget og/eller gjort inntrykk på forfatteren. Han har delt boken inn i fire deler; den røde notatboken, hvorfor skrive?, skaderapport og jeg mener ingenting.

Det er livets tilfeldigheter - eller kanskje bedre: tilsynelatende tilfeldigheter, han skriver om. Hvordan hendelser henger sammen, gir mening og alle disse sammentreffene vi opplever og lar oss forbløffe av. Møter mellom nære mennesker på steder de ikke forventer å møtes, han finner en kvittering på et hotelrom han nettopp har sjekket inn på som viser seg å tilhøre en av hans beste venner - det noen er tilbøyelig til å kalle skjebnen.

Paul Auster skriver som alltid med patos og innlevelse. Det er en liten bok, perfekt å ha med feks i håndbaggasjen på tur.

Anbefales! God bok!

Paul Auster og J.M. Coetzee - Her og nå. Brev 2008-2011

Auster og Coetzee, det bør ikke være behov for en introduksjon til disse to herrene. De skriver begge ypperlig litteratur, og begge har en skare begeistrede tilhengere. De to herrene er gode venner, og nå utgis brevene deres på norsk, som et samprosjekt mellom Aschehoug og Cappelen Damm. Den naturlige forklaringen er at de begge to er godt kjent for et norsk publikum, Auster har Ascehough som sitt norske forlag, Coetzee har Cappelen Damm.

De to herrene har ganske ulik skrivestil. Coetzees bøker er ofte fylt av en tung og dyster stemning - forsøk Vanære hvis du ikke har lest han. Den er fantastisk.  Austers bøker handler også ofte om alvorlige temaer, men han har en mer lett og "lystig" skrivestil. Dette gjenspeiles også i brevene mellom dem.

Brev er noe vi sjelden skriver lenger, og det er på mange måter trist. Vi sender hverandre mail og sms'er, men det blir ofte flyktig og om ikke upersonlig, og derfor forteller ikke de korte beskjedene vi sender hverandre veldig mye om oss selv. Hvem vi er. I denne boken får vi anledning til å bli godt kjent med disse to, ettersom det er brev som både er lange, personlige og nære.

Det er mange forskjellige saker og ting disse herrene diskuterer. Et tilbakevendende tema er sport. Et annet tema er all reisingen de bedriver. Så er det litt om kritikerne, og masse om deres favorittbøker, musikk og opplevelser. Og de henviser også, kjærlig og jevnlig, til sine respektive fruer. De byr på seg selv ovenfor hverandre, og vi får ta del i all herligheten. På samme måten som i bøkene er det to ulike stemmer som blir synlig. Coetzee er eldst, fra Sør-Afrika, med all ballasten det krever. Han har flyttet ut i et hjørne av verden, til Australia, og lever et rolig liv, unntatt når han reiser. Han plages av noe som kan virke som evig jetlag, men mumler kun om det. Paul Auster er den yngste av de to, bor i New York - midt i verden, og sover åpenbart godt om natten. Når han ikke gjør får sove står han opp, ser gjennom bokhyllene sine, tar en sigarillos (tror jeg) og bekymrer seg for vennen sin i Australia som ikke sover. To veldig ulike personligheter, Auster fremstår som den mest rause og spontane, mens Coetzee fremstpr som mer selvhøytidlig og bundet. Felles for dem er at de er elskelige begge to, og det er en fest å lese - fra første til siste side.

Dette er nok først og fremst en bok for alle oss som har et forhold til disse to gjennom bøkene de skriver. Men - det er mange kloke og vakre betraktninger av almenngyldig karakter.

Dette er kanskje den vakreste og varmeste boken jeg har lest på lenge, den er så fin, så fin. Det er en bok utenom det vanlige, og en bok som det er godt å lese. Den er klok og dyp, lett og ledig, et resultat av to eksepsjonelt dyktig skriveføre forfattere som kommuniserer med hverandre.

Det er kanskje ikke en viktig bok, men den er desto mer riktig og anbefales på det varmeste.

God bok!

Paul Auster - Vinteropptegnelser

Det er alltid en begivenhet når Paul Auster gir ut en ny bok. Derfor er det litt vedmodig å lese hans "inntreden i livets vinter", Vinteropptegnelser. Auster ser tilbake på sitt liv, han har kommet til et punkt i livet som han beskriver som den siste etappen og han er fornøyd med livet slik det ble.

Det er en vakker og detaljert bok. Han skriver glimrende og tar oss med tilbake til steder han har bodd, vi møter gamle kjærester, han deler fortvilelser og avgjørende øyeblikk med oss lesere. Vi som har fulgt forfatterskapet hans kan glede oss over tilbakeblikk på bøker vi leste for mange år siden og blir invitert inn til det stedet han var i livet da disse ble skrevet.

Kroppen er viktig i boken, på samme måte som hans kone Siri Hustvedt beskriver sammenhengen mellom kropp og hode i den glimrende boken Den skjelvende kvinnen, Eller historien om nervene mine. Auster forteller hvordan kroppen reagerer på det hodet ikke vil forholde seg til, blant annet ved panikkanfall, angst og smerter. Han kaller det for pustingens fenomenologi, eller en katalog over sensoriske data. Vi får også innblikk i et sterkt og godt samliv med Siri Hustvedt, preget av en samtale som startet den kvelden de traff hverandre og som har fortsatt hele veien.

Auster har hatt et spennende liv, og har blant annet bodd store deler av livet i Paris. Han har reist mye og giftet seg inn i den norsk-amerikanske Hustvedt-familien. Det er artig å lese både om hans opplevelse av det norske i hustvedt familien og hans egne jødiske identitet.

Vi får ønske oss mange flere bøker fra Auster - til tross for denne litt triste tilnærmingen han beskriver i boken. Innledningsvis skriver han: "Snakk før det er for sent, og håp at du vil kunne fortsette å snakke til det ikke er mer å si. Tiden er tross alt i ferd med å renne ut." Vi kan svare han tilbake med at skriv, Paul Auster, skriv før det er for sent. Vi vil ha mange flere bøker før du legger bort pennen og skrivemaskinen!

Anbefales! God bok!

Paul Auster - Sunset Park

Det er alltid spennende når Paul Auster kommer med ny bok, og høstens godbit heter Sunset park. Miles Heller har flyktet fra livet og familien og tilbragt 7 år borte når han retunerer til New York og kollektivet i Sunset Park.

Miles Heller er en fyr som er lett å like, og ikke så vanskelig å forstå. Det gjelder forsåvidt alle romankarakterene, med unntak av den slemme søsteren til Miles' kjæreste i Florida. Boken er, til tross for et menneskelig tragiske bakteppe, en optimistisk bok om gode møter mellom mennesker. Auster er i storform, står det på baksiden, og det er en meget presis formulering. Dette er storveis.

En trist fortelling å bli glad av, uten at det er noen feel good eller happy ending. Auster forteller en historie om vanlige mennesker som tar uvanlige valg, om vennskap, familie og kjærlighet. Slutten skulle jeg gjerne ønsket meg annerledes, men den minner om hvor lett det er å gli inn i vante mønstre, gjenta tanker som man har tenkt for mange ganger og på denne måten ødelegge for seg selv gang etter gang.

Anbefales!!

God bok!

Paul Auster - Usynlig

Om den siste boken av Paul Auster, Usynlig, heter det at det er en krimlignende atmosfære som varer til siste punktum. På coveret er det sitert fra Dagens Nyheter som hevder at dette er Austers fineste roman. New York Times Book Review skriver at "så fort du har lest Paul Austers Usynlig, vil du lese den om igjen. (...) Dette er Paul Austers beste roman noensinne". Jeg er helt uenig. Dette er ikke den beste jeg har lest av Auster - jeg vil heller plassere den på den nederste delen av listen. Og i mitt hode surret hele veien: hva har skjedd med Paul Auster? Hva er dette for noe?

Innledningsvis er boken grei og i god Auster-tradisjon. Vi møter unge Adam som møter en suspekt professor med navnet Rudolf  Born. Unge Adam Walker er i overkant nerdete og belest, mer enn en intellektuell spire, overbelest og med en egen evne til å huske lange passasjer fra dikt utenat. So far so good. Etter et mord i en mørk bakgate tar handlingen av, bokstavlig talt, og det går i alle retninger. Vi møter Adam igjen, via en studievenn, når han åresvis etter ligger på dødsleie. Hans siste handling er å skrive sin egen selvbiografi. Her røres alt mulig sammen, fra sex mellom søsken (er det dette som fasinerer de antagelig mannlige litteraturanmelderene?), endeløse dager i Paris, utvisning fra samme byen og merkelige møter med en gammel venn.

Jeg skjønte ikke hvor Auster vil. Hva er det egentlig denne boken handler om? Hvorfor har den tittelen Usynlig? Er Born troverdig? Er egentlig noen av disse personene troverdig? Er boken ferdig - var ikke den slutten noe snål? Nei, jeg ble lett forvirret og ikke så lite skuffet over denne. Som ihuga Auster-fan har jeg to alternativer: Auster har hatt en "dårlig dag på jobben", eller så er det meg som mister grepet..

Anbefales som obligatorisk for Auster-lesere, men er du ikke kjent med han fra før bør du velge en annen bok fra denne ellers så ekstraordinære forfatteren.

God bok!

Moon Palace - Paul Auster

Paul Auster er mesterlig! Intet mindre. Historien om Marco starter etter moren er kjørt over av en buss, han har flyttet fra sin onkel Victor, og studerer i New York. Alt han eier og har er 26 kasser med bøker etter onkelen, samt noen 100 dollar på en konto. Når Victor dør ramler livet til Marco sammen, og det tar nesten livet av han.

Som vanlig i bøkene til Auster skjer det den ene merkeligere hendelsen etter den andre, og vi får møte Kitty, hr. Effing og Barber. Alle har eventyrlige liv bak seg, og vi blir kjent med personene etter som bøkens handling skrider frem.

Denne boken er bokstavlig talt et eventyr. Sammentreffene er for usannsynlige, tragediene er for voldsomme og personene er for spesielle. I god Auster-stil med andre ord. Det er helt strålende lesing.

Historien er som sagt uendelig trist. Den ene forferdelige hendelsen avløser den andre, men det er allikevel en bok som oppleves som god og om ikke direkte lykkelig, så i hvert fall håpefull. På mange måter minner boken meg om Hustvedt's Blindfolded - ensomheten, de merkelige møtene og all tristessen. Dette er en må-lese-bok for Austers fan!

God bok!

Mann i mørket - Paul Auster

Mr. Auster - I still love you!

Nå er jeg ferdig med den siste boken til Paul Auster, Mann i mørket. Auster er mesterlig - intet mindre. Mann i mørket minner om en annen fulltreffer fra samme forfatter: Orakelnatt.

Vi treffer 72 år gamle August Brill. Han har vært i en bilulykke og har knust den ene foten. Konen Sonia er død litt tidligere og nå bor Brill hos datteren. Datterdatteren bor også der. Datteren til Brill er skilt, barnebarnet har mistet kjæresten sin i en grusom hendelse som ikke blir beskrevet før på slutten av boken. Hver natt ligger Brill i mørket, (derav tittelen) og lager historier i hodet. På samme måte som i Orakelnatt lager Auster historier inn i historiene. Dette er et utrolig fasinerende grep - og jeg lar meg hemningsløst begeistre.

Auster-fans vil like denne boken. Paul Auster er en flott forfatter, og jeg er alltid like spent når jeg får en ny bok av han. Leverer han denne gangen også? Jepp - igjen og igjen. Måtte det aldri ta slutt!

Anbefales!

God bok!

Paul Auster - Reiser i skriptoriet

Paul Auster er en av mine favoritter. Han skriver godt, er ekstremt kreativ og et oppkomme av gode historier. Reiser i skriptoriet er en bok for Auster-elskere som har lest mye av han.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å lese denne boken hvis man ikke har lest noe særlig Auster tidligere. Men jeg innbiller meg at det må være en selvsom opplevelse, kanskje en lesning som ikke gir mye mening. I boken møter vi en gammel mann som sitter innelåst (?) på et rom. Han vet ikke hvem han er eller hvor han er. Det eneste han kjenner er en enorm skyldfølelse. På et skrivebord i rommet ligger det et manuskript som han skal lese. På veggen henger det masse lapper med navn og stikkord. Ingenting gir mening for den navnløse mannen. Etter hvert som historien skrider frem dukker det opp personer og navn. Alle hentet fra tidligere Austerbøker. Er det forfatteren som møter sin egen fantasiverden?

Jeg storkoste meg med denne boken. Den har ikke fått kritikerne til å sette kryss i taket, men jeg mener at hvis man leser boken som nettopp en forfatters møte med sitt litterære univers vil den fungere. Og for meg fungerer dette grepet veldig godt.

Anbefales til ihuga Auster-fan!!

God bok!