Om den siste boken av Paul Auster, Usynlig, heter det at det er en krimlignende atmosfære som varer til siste punktum. På coveret er det sitert fra Dagens Nyheter som hevder at dette er Austers fineste roman. New York Times Book Review skriver at "så fort du har lest Paul Austers Usynlig, vil du lese den om igjen. (...) Dette er Paul Austers beste roman noensinne". Jeg er helt uenig. Dette er ikke den beste jeg har lest av Auster - jeg vil heller plassere den på den nederste delen av listen. Og i mitt hode surret hele veien: hva har skjedd med Paul Auster? Hva er dette for noe?
Innledningsvis er boken grei og i god Auster-tradisjon. Vi møter unge Adam som møter en suspekt professor med navnet Rudolf Born. Unge Adam Walker er i overkant nerdete og belest, mer enn en intellektuell spire, overbelest og med en egen evne til å huske lange passasjer fra dikt utenat. So far so good. Etter et mord i en mørk bakgate tar handlingen av, bokstavlig talt, og det går i alle retninger. Vi møter Adam igjen, via en studievenn, når han åresvis etter ligger på dødsleie. Hans siste handling er å skrive sin egen selvbiografi. Her røres alt mulig sammen, fra sex mellom søsken (er det dette som fasinerer de antagelig mannlige litteraturanmelderene?), endeløse dager i Paris, utvisning fra samme byen og merkelige møter med en gammel venn.
Jeg skjønte ikke hvor Auster vil. Hva er det egentlig denne boken handler om? Hvorfor har den tittelen Usynlig? Er Born troverdig? Er egentlig noen av disse personene troverdig? Er boken ferdig - var ikke den slutten noe snål? Nei, jeg ble lett forvirret og ikke så lite skuffet over denne. Som ihuga Auster-fan har jeg to alternativer: Auster har hatt en "dårlig dag på jobben", eller så er det meg som mister grepet..
Anbefales som obligatorisk for Auster-lesere, men er du ikke kjent med han fra før bør du velge en annen bok fra denne ellers så ekstraordinære forfatteren.
God bok!
Interessant. Jeg leste jo også at denne skulle være så bra. Jeg får lese den (snart), så får vi se.
SvarSlettJeg tviler sterkt på at du har mistet grepet, ikke minst fordi jeg mener at Auster har hatt noen dårlige dager på jobben før også. Nå har jeg på langt nær lest alt av mannen, men nok til å ha en begrunnet oppfatning om at produksjonen hans er ujevn. Jeg kommer nok til å lese denne, men den rykket nok noen plasser ned på ventelisten...
SvarSletthei, jeg er helt uenig, veldig glad i austers bøker, og denne tok pusten fra meg. jeg og lurte på hva som var "sant" og hvilke sannheter jeg skulle tro på. jeg syntes alle karakterene var troverdig. søskenforholdet i hans versjon var ubehagelig men kunne være like sant som søsterens versjon (og jeg er ikke en mannlig litteraturanmelder :-). opplevde boken som intens og ofte ubehagelig. leste den i sommer og går fremdeles rundt og undrer meg og spekulerer på den.
SvarSlettps: ålreit blogg du har!
Hei! Jeg har ikke lest noe av Auster før, og du skriver at jeg bør velge en annen bok først. Vil du anbefale en oppstartsbok av Auster? :)
SvarSlettlailablog: da har du mye å glede deg til!! Moon Palace, Leviatian, Brooklyns dårer - kanskje en av disse?
SvarSlettTakk for tips! Hvordan er forresten de norske oversettelsene? Leser du bøkene hans på norsk eller engelsk?
SvarSlettlailablog: Auster foretrekker jeg kanskje på norsk men leser begge deler. De norske bøkene er velidg bra oversatt - så de kan anbefales.
SvarSlettLeste Austers siste etter å ha lest "Freedom", "Usynlig" var en skikkelig skuffelse - tydelig konstruert - og jeg tenkte underveis: ja, nå får vi vel snart... Heldigvis hadde jeg Marcel Beyers "Kaltenburg" på lur... Hilsen Audhild
SvarSlettEr nettop ferdig med boken, og skriver her som en slags skriftlig tankestrøm. Dette er en roman som fungerer på mange plan, og hvis man nøyer seg med de øverste lagene sier den trolig veldig lite. Jeg har ikke lest noe særlig av Auster før, men mener å se at forfatteren har til hensikt å starte en prosess i leseren. "Usynlig", ja, er det ikke det som er gjennomgående? At karakterene på mange måter er usynlige for både seg selv og hverandre? At deres motiver for handling mangler en dypere forankring? (Bortsett fra det speil som holdes opp for Adam når han blir vitne til mordet: speilet som får hans egne motiver/moral/selvforståelse til å rakne - at han er et famlende individ med svake sider? Hvilken grunn står vi på, hva er vi???) Leser også mye politikk under den ytre handling. Hva ligger bak nasjonenes selvrettferdige kritikk av bl.a. terror? Hva og hvorfor begås terror? Kanskje jeg kan si: Hva er de "usynlige" motiv for såvel både menneskers liv, handling og selvoppholdelsesdriften - og politikken??? Auster vil ha oss til å tenke, noe vi aldri ville gjøre om han ga oss svarene.
SvarSlettKjære anonym! Takk for kommentaren, du setter fingeren på mye viktig! Og jeg er enig med deg i veldig mye av det du skriver- men jeg syntes han har skrevet mye bedre bøker tidligere. Jeg liker måten du tolker tittelen på, det hadde jeg ikke tenkt på før du skrev det.
SvarSlettJeg vet ikke jeg. Det er nok et budskap i det med den usynlige, men boken har for store svakheter andre steder. Soråket er enkelt og flatt, og skiftene i perspektiv virker konstruerte - spesielt den siste stemmen passer ikke inn med resten i det hele tatt. Som alle seriøse bøker er det mulig å lese lag etter lag, og det kan man her også. Men for at det skal ha verdi, må overflaten også fungere.
SvarSlettEnig at dette ikker er blant hans beste bøker og den ikke trenger dypt nok ned i materien og karakterene. Slutten var svak og ikke hva man forventer av en Auster-bok.
SvarSlettAt skiftene i perspektiv er konstruerte er jo nettopp premisset for bokens oppbygning, så skjønner ikke helt kritikken fra noen av de overstående kommentarene ovenfor. Men at disse skiftene i perspektiv har blitt gjort mer elegant i hans andre bøker er jeg enig i, f.eks. Orakelnatt.
Jeg funderte også hva tittelen "Usynlig" henspilte seg på, men fant ikke noe tydelig konklusjon.
Men nå som det er gått noen måneder tenker jeg kanskje at "Usynlig" handler om hovedpersonens liv, som i begynnelsen av romanen gjør alt, som er i hans makt, for å bli synlig, for å bli sett, lest og hørt — men etter mordet, forandrer "hovedpersonens" synlighet seg, frivillig eller ikke. Mordet blir også mordet på hans synlighet.
Det er kun noen episoder av et langt liv boken dreier seg rundt, resten av livet forblir usynlig for både leseren og forfatteren, som omskriver manuskriptet. Som et bilde på alle forfattertalentene, som aldri får publisert noe og derfor blir "Usynlige" i den store sammenhengen.
Og når jeg tenker meg om, så blir heller ikke hovedpersonen gjort mer synlig etter at han velger å gi fra seg manuskriptet. Nettopp fordi det brukes pseudonymer om personene det fortelles om, for å beskytte skammen de involverte i historien tar del og involveres i. Hovedpersonen og beretteren som ligger for døden, er fortsatt usynlig og vil alltid bli det.
Tja, dette har jeg ikke tenkt før jeg satte i gang og skrive denne kommentaren og jeg tar meg til takke med det. Selv om jeg mest sannsynlig er helt på viddene.
Interessant og god blogg du har. Glad jeg oppdaget den i tilfeldighetens nettsky.
Auster skriver godt om ingenting. Virkelig en skuffende og kjedelig bok. Har lest det meste fra Auster, han har virkelig vært min favorittforfatter - men dette var lite avansert.
SvarSlett