Akhil Sharma

Jeg kjøpte en signert utgave av denne på London Review of Book Bookstore i London for to uker siden. De som arbeidet i butikken mente den var strålende, jeg vet ikke om det er helt det ordet jeg vil bruke. Deprimerende og rystende, fortvilende og mørk er kanskje bedre.

Boken handler om en indisk, fattig famile som kommer seg til USA. Her skal det gode livet starte for mor, far og to sønner. Vi er på slutten av 70-tallet og fortellerstemen er 8 år gamle Ajay. Familien setter all sin lit til storebroren Birju, en situasjon som også i dagens USA er vanlig for fattige innvandrere fra hele verden. Det er viktig å få barna inn i det amerikanske systemet, de skal lære språket flytende, få gode karakterer etterfulgt av stipender og utdanning på de gode amerikanske universitetene.

En stund ser det ut til at drømmen skal gå i oppfyllelse, og det er stor optimisme i familien. Så skjer ulykken og de fatale tre minuttene som endrer alt for alltid.

Historien gir et innblikk i hvordan det er for barn å komme til et fremmed land som er så ulikt det de er vokst opp i. Sharma klarer å formidle utfordringene disse møter på en troverdig og god måte. På den måten har boken en funksjon utover det reent litterære, dette er en bok som studenter og andre som jobber eller skal jobbe i det flerkulturelle feltet kan ha stort utbytte av å lese.

Det går greit med Ajay, han blir velutdannet og rik og oppfyller den amerikanske drømmen. Men veien frem har kostet mye og det er en hjerteskjærende fortelling som hverken penger, kjærlighet eller suksess kan gjøre opp for.

Anbefales! God bok!

Michael Palin - Helt sant!

Michael Palin er en av mine store helter. Reiseprogrammene hans er kjempegode, han er en ekte globetrotter. Palin er nettopp fylt 70 år (5.mai) og er kjent for sine bidrag til verden gjennom Monty Python, A fish called Wanda og Olme Beist. Nå koser han seg med å reise, lage reiseprogrammer (han har laget knallgode programmer om Hemingway), skriver reiseskildringer og skjønnlitteratur. I denne boken bruker han alt han har av kunnskap om reise og skriving - og resultatet er ypperlig!

Bokens hovedperson heter Keith Mabbut. Han  er en desillusjonert journalist som ut av det blå får tilbud om å skrive en bok om den hemmelighetsfulle miljøaktivisten Melville. Motvillig tar han oppdraget og humper inn i det som skal bli hans livs oppdrag. Han reiser til India og finner Melville, og jommen finner han ikke tilbake til seg selv også. Selvsagt ikke uten utfordringer og problemer.

Dette er en knallbra bok! Underholdende, lærerik, god skrevet og med en drivende god fortelling. Skal du ha med deg en bok hjem fra bokhandelen, ønsker å bli overrasket og få den gode lesefølelsen, ja da er dette boken! Vi får håpe forlaget oversetter flere bøker av ham - jeg kan ikke vente med å lese "Hemingways chair" av samme forfatter!

Anbefales! God bok!

Shantaram - Gregory David Roberts

Når man er på ferie kan en god bok være det som setter den lille ekstra piffen på hele opplevelsen. Jeg hadde lagret paperbacks med meg da vi reiste til Borneo - som ikke er kjent for å ha spesielt gode bokhandlere - og dette var en av de jeg plukket med meg. Det er en murstein av en bok på over 900 sider, og det var med blandete følelser jeg pakket den i ryggsekken - vi skulle tross alt backpacke, og da gjelder det å reise uten for mye fyll i sekken. I utgangspunktet tenkte jeg at den kunne være noe for far i familien, men etter å ha sneket litt på de første sidene var jeg solgt.

Jeg visste litt om Roberts fra før - jeg hadde sett et intervju med han på Skavlan. Den gang tenkte jeg gjesp og okk, dette er en røverhistorie fra en fyr som egentlig hører hjemme på Riveriaen. Så feil kan man altså ta, og det er ikke til å komme utenom at ordtaket "hovmod står for fall" gjelder meg mitt elendige menneske. For denne boken er ute av denne verden bra. Den er noe av det mest utrolige, gripende, morsomme, velskrevne og dyptloddende jeg har lest på lenge. Veldig lenge.

Boken er en selvbiografi. I slutten av 20 årene får Roberts en dom på 30 år for grove ran i Australia. Utrolig nok klarer fyren å rømme, og han kommer seg til - av alle steder her på jorden - Bombay. For å si det med en gang: boken er først og fremst en kjærlighetserklæring til Bombay. Roberts blir der i 8 år, og det er en helt fantastisk historie som rulles opp. For å nevne noe av det han opplever: han bor 6 måneder på landsbygden i India, og lærer seg indisk. Han mister alt han har av penger og flytter inn i slummen. Fordi han kan litt førstehjelp blir han slumdoktor, og forteller med patos, men uten klissethet, om tiden sin i slummen. Han blir tatt inn i den indiske mafiaen og reiser til Afganistan med smuglervåpen. Vanvittig. Og troverdig.

Roberts er en røver og helt åpenbart en mann som elsker mennesker. Til gjengjeld er det mange som elsker han. Han kommer i kontakt med et helt utrolig antall mennesker, og han får nære forbindelser til dem alle. Han gir av seg selv, han handler rasjonelt, og han nærmer seg hele tiden en erkjennelse av det han har gjort av urett. Før han ble buret inne hadde han fått utgitt en diktsamling i Australia, og de litterære ferdighetene han besitter, gjør denne boken til en leseopplevelse av de sjeldne. Roberts er noe så sjeldent som en intellektuell fange på rømmen.

Boka skal bli film, og jeg kan ikke tenke meg at en Hollywoodfilm med Johnny Depp som Roberts kan matche den litterære opplevelse. Vær snill med deg selv: kjøp boken og la deg forføre av denne utrolige mannen. Og India? Aldri før har jeg lest en bedre beskrivelse av landet.

Jeg elsker Prabakar, Roverts indiske venn. Og jeg har fått en respekt for Roberts, eller Lin som han heter i boken, som er en Nobelprisvinner verdig. Og jeg ber på mine knær om at han skriver en bok til. Jeg vil vite hva som har skjedd etter at handlingen i boken var ferdig. For dette er et mesterstykke, eller som Adresseavisa skriver:

"Den er ganske enkelt fantastisk, spennende, rørende, dramatisk og melodramatisk, høylitterær og lavlitterær i en kompott som yter denne røverhistorien full rettferdighet."

Eksepsjonelt bra bok! Anbefales!!

The White Tiger - Aravind Adiga

Denne boken vant the Man Booker Prize for 2008. Aravind Adiga, født i Madras, vokste opp i Australia. Han har studert på Colombia og Oxford, har vært korrespondent for Times, og har altså skrevet denne romanen som sikkert kommer til å få flere priser.

Fortellingen er lagt opp som en historie hovedpersonen Balram skriver til en høytstående kinesisk embetsmann som skal besøke India. Balram skriver om sin oppvekst i the dark India - det fattige India, og hvordan han har kommet over til the light side. Han understreker at han er entrepenør, og har kommet seg opp og frem på egen hånd.

Balrams foreldre dør når han er forholdsvis ung, og bestemoren tar han ut av skolen. Han er skoleflink og ville selv ønsket å fortsette med skole, men han må arbeide i familiens teashop - spesialiteten for den kasten han tilhører er te og godterier. Gjennom hardt arbeid klarer han i skjul å få seg førerkort, noe som gir inngang til en jobb som sjåfør og tjener.

Det er forventet at Balram skal sende penger til familien når han får jobb som sjåfør - noe han ikke gjør. I stedet bruker han penger på prostitusjon og alkohol, på klær og sko. De fattige inderne får ikke slippe inn på steder som kjøpesentre og klubber - fordi de ikke har sko og vestlige klær. Balram ønsker å utforske det rike India - noe som koster penger.

På mange måter er dette som å høre en amatør-antrolopog studere sitt eget land. Og det gjør at jeg leste spesielt de første 2/3 delene av boken med et visst ubehag. Balram er en kynisk observatør, og han er nedlatende både mot fattig og rik, kvinner og menn. Ambisjonen hans er å komme ut av det livet han lever - noe som er forståelig nok. Men metodene han bruker - vel.

Balram endrer seg etter at han må ta på seg et mord som han ikke har begått. Arbeidsgiverens amerikanske kone kjører i hjel et barn, og skylden settes på Balram. Arbeidsgiveren sier hele tiden at Balram er en del av familien, men han behandles verre enn hundene i familien. En annen gang tror arbeidsgiveren at Balram ber om penger. Han ser i speilet at arbeidsgiveren først tar opp en 1000-rupies seddel, ombestemmer seg, tar en 500 seddel, så en 100-seddel som han gir Balram. Denne scenen er sterk, og den forteller mye mer enn akkurat det som skjer der og da.

Han har en arbeidsgiver som han har et meget ambivalent forhold til. Når denne en dag skal bestikke politikere, i en rød bag har han 700 000 rubies, dreper Balram han. Forståelig dette også, det er penger som gir Balram et nytt liv. men for meg er det noe som skurrer. For det første er det et ekstremt ubehag å lese om klasseskillene i India. Fattige indere har det ufattelig kjipt. Men dette er noe jeg har lest om tidligere - det er ikke de nødvendige skildringene som i seg selv er så kjipe, det er tonen til Balram. Jeg kommer ikke på godfot med fortelleren. Jeg misliker han fra første stund. Når han begynner å virkelig bli aggresiv merker jeg at jeg blir utrygg, for det er mer enn kun urett som ligger bak. Han er for kynisk for meg. Alt fra han er liten gutt.

På den andre siden har Balram det kjipt. Han lever som et dyr, blir behandlet ekstremt dårlig og fratas all verdighet. De rike er nyrike av verste sort, de utnytter andre, er korrupte, lever i overflod og behandler tjenerne dårlig.

Det er en god bok, men hvis jeg sammenligner med feks Vikas Swarup, vil jeg si at jeg likte den mye bedre. I begynnelsen på the White Tiger fikk jeg assosiasjoner til Swarups bok, og jeg er tilbøyelig til å tro at Adiga har forsøkt å kaste seg på samme konseptet. Men Swarup var lettere å lese, kanskje fordi den ikke er så hard og direkte som Hvit tiger. God India-reklame er det uansett ikke. Det høres ut som et brutalt og ikke-humant samfunn. Sum summari har jeg altså et ambivalent forhold til boken - jeg liker den og jeg liker den ikke. Det er en bok som gir ubehag og kvalme - slik en god bok skal.

God bok!

Ps - se her for Knirk's omtale av boken - den er ryddigere, mer konkret og bedre enn min.

Hvite dverger. Svarte hull - Sigmund Jensen

Kjære venner - jeg har funnet en aldri så liten sensasjon. Han heter Sigmund Jensen. Kort beskrevet er han en litt i overkant se-på-meg-og-alt -jeg-har-lest-forfatter, som tross i "selvskryt" har skrevet en knakende god roman som heter Hvite dverger. Svarte hull. Boken handler om en engelsk(!) finansfyr som tar for mye kokain og har underslått en pen sum penger. Han blir "fersket" av Englands svar på Økokrim og reiser til India. Reisen er intet mindre en en gal (?) manns dannelsesreise.

I løpet av denne reisen skjer det mye med den unge - en gang så lovende - finansmannen. På reisen treffer han en rekke mennesker, og en skarp kritikk mot den vestlige sivilisasjonen tar form.

Dette er en lang roman. Henvisninger til alskens filosofer er sentrale, men ikke i en slik grad at det ødelegger for selve fortellingen. Et brutt kjærlighetsforhold er den røde tråden, tror jeg, i fortellingen, og hovedpersonen går gjennom en renselsesprosess før han ender opp på lukket avdeling.

Dette er en roman som i all hovedsak kan beskrives som modernistisk, og ender opp i det postmoderne - men ikke før helt på slutten. Det er friske fraspark hele veien, mange episoder som maner til ettertanke, og orginale forfattergrep. Dessuten er det, etter hva jeg kan forstå, en slags reiseskildring om India. Minuset er at forfatteren, Sigmund, ikke klarer å dempe sin streben etter å vise hvor mye han kan og hvor mye han har lest (se listen over de han referer helt bak, det er hele den intellektuelle "kanon"). Tross dette minuset av selvhenførende selvfremstilling: dette er en bok som anbefales på det varmeste. En skikkelig opptur. Hans siste bok Tiberiusklippen ligger på vent.

God bok!!

Q & A - Vikas Swarup

Jeg har bedt om hjelp fra mine blogg-venner og blogglesende venner om gode boktips. Leselistami kom med en utmerket anbefaling, Vikas Swarup Gutten som hadde svar på alt. Denne boken har jeg lest - og det er en utmerket anbefaling for de som enda ikke har lest denne perlen!

Jeg leste den engelske versjonen - og har rukket å gi den i gave til flere venner. Mitt eget eksemplar er utlånt (veldig dum ting å gjøre - jeg får ofte ikke bøkene i retur), men jeg skal gi hovedtrekkene fra boken.

Boken handler om gutten Ram Mohammad Thomas - en gutt som vokser opp i fattigdom i Mumbai, India. Han har deltatt på et Question and Answer Show (derav tittel Q & A) og ender med å vinne hele konkurransen. Premiepotten består av uvirkelig mange penger- og produsentene av fjernsynsprogrammet har ikke premiepenger å utbetale - ingen hadde trodd at noen ville kunne svare på de vanvittige spørsmålene. Men det var det altså en som kunne.

Når vi treffer Ram sitter han i fengsel - anklaget for å ha svindlet TV-selskapet - han er anklaget for å ha jukset. Han får en advokat og det er til hun han forteller bakgrunnen for at han kan svare på spørsmålene. Hver og ett av de 12 spørsmålene han har besvart riktig knyttes til episoder og fortellinger i Rams eget liv.

Fantastisk lesning, kreativt og et ekte eventyr fra "virkeligheten". Anbefales på det varmeste!!

God bok!!