mandag 28. april 2014

Siri Hustvedt - Den flammende verden


Siri Hustvedt er vel kjent for mange litteraturinteresserte. Hun har skrevet noen virkelig gode noveller, essays og sakprosa bøker. Alt hun skriver henger sammen, og dette blir særlig tydelig når en leser den siste boken hennes.

Den flammende verden handler om Harriet Burden, en eldre, kvinnelig kunstner som forsøker å vise at menn blir tatt mer seriøs som kunstnere enn sine kvinnelige kollegaer. Hun lager tre store arbeider som utgis for å være laget av tre menn. Mottagelsen bekrefter Harriets mistanker, men utfallet blir ikke helt som hadde håpet.

Tematikken i romanen er ikke bare feministisk, men går dypere og er eksistensiell på en fasinerende måte. Harriet Burden hevder i boken at man ser det man vil se, eller det man som betrakter forventer å se. På samme måte leses tekster ulikt av forskjellige personer, og personlige erfaringer kroppsliggjøres blant annet ved personens fortolkning av det blikket han eller hun ser seg selv med - fortolket gjennom eget og andres blikk. Dette temaet er kjent i både psykologi, sosiologi og filosofi, og det er flere som har skrevet mesterlig om det. En av de virkelig populære blant studenter og andre er Irvin Goffmann, som hevdet at livet er en som en teaterscene, vi spiller roller i møtet med andre og vi oppfører oss annerledes avhengig av hvor på scenen vi står - eller om vi er bak den. Fenomenologiske filosofer peker på at erfaringer og opplevelser kroppsliggjøres, og at det ikke er mulig å skille erfaring og tanke fra kropp. I de senere årene har mange som forsker og teoretiserer på relasjoner og atferd vektlagt indivdiet som en sosial (og kulturell) konstruksjon, altså at vi formes gjennom våre relasjoner med andre og oss selv. Hustvedt tar alle disse elementene inn i teksten og klarer på en forbløffende måte å skrive en roman som virkeligggjøres ved bruk av teori og filosofi. På den måten befinner hun seg på et sted mellom fiksjon og sakprosa, og hun gjør det på en måte som er beundringsverdig.


Jeg mener at det går en linje mellom tre av Hustvedts viktigste bøker (antagelig går denne mellom alle bøkene hennes, men jeg vil fremheve disse tre) og sakprosaboken Den skjelvende kvinnen, eller historien om nervene mine. Jeg skal argumentere for denne påståtte sammenhengen.

Allerede på side 8 i Med bind for øynene spør Iris professor Morning: "liker du å gjemme deg bak masker?" I resten av boken utforskes denne tematikken, ved Iris søken etter mening og identitet. Når hun blir Klaus endres blikket - hun går annerledes, opplever større frihet og føler seg som en annen. Det er både andres blikk og sitt eget som skaper denne forestillingen, men også den kroppsliggjorte følelsen herredressen Iris bærer, gir henne. I boken er det først og fremst fotokunsten som fremheves, og vi kan trekke assosiasjoner til Susan Sontags bøker - særlig Om fotografi og Å betrakte andres lidelse. I Det jeg elsket er det flere av romanpersonene som bærer masker, i betydningen av at de er vanskelig å forstå, tro på og komme inn på. Mark er det mest åpenbare tilfellet - spørsmålet om hvem han er, hva som er resultat av narkotikabruk og hva som er psykiatri blir så sammenvevd at det vanskelig lar seg besvare. Lucille er også uleselig, de eneste gangene hun uttrykker personlighet er når hun skriver dikt og når hun en sjelden gang leser disse høyt. I Den flammende verden skriver Harriet (s.284)"jeg ville se hvordan mottagelsen av kunsten min forandret seg alt etter masken som ble presentert" - altså at det ikke er kunsten i seg selv som viser seg for betrakteren og gjør at han elle rhun ser det som ses, men også de forestillingene vi bærer med oss, blant annet om kunstneren er kvinne eller mann, kjent eller ukjent, ung eller gammel og så videre.


Felles for alle historiene, i tillegg til persepsjonsperspektivene og det kroppsliggjorte, er sviket fra de som står en nær. I Den flammende verden skriker Harriet til ektemannen at han skal se henne og høre henne. Dynamikken mellom dem rommer svikene, førforståelsen i Gadamers forstand og blikkene vi ser den andre med, også de som står oss nær. Personens identitet formes både av det som er der og det som mangler. Vi formes av å bli sett, bekreftet, kritisert, elsket, være ønsket - og omvendt, av å føle at vi ikke blir sett, ikke elsket, annerkjent og lyttet til. Hustvedt bruker teoretikere og filosofer bredt, og Bubers Du og jeg kan også leses inn i denne interaksjonen. I Det jeg elsket spør Violet hva hun elsket i slutten av boken. Hun trodde hun elsket noe som viste seg å være noe annet (og ikke-elskelig). Iris betror seg i Med bind for øynene til Paris, som reagerer på en måte som både er skremmende og uventet, og som understreker enkeltmenneskets grunnleggende ensomhet også i møte med den andre.

Hustvedt viser gjennomgående i bøkene at verden aldri er som den ser ut ved første øyekast, at lykke ikke er evig og at livet er forgjengelig. Vi vet ingen ting om fremtiden, og livet leves i stor grad i fortiden. Vi bærer med oss våre erfaringer og formes av våre relasjoner. Dette er eksistensielle utfordringer som uttrykkes blant annet i kunst, og kunst har en stor plass i alle disse bøkene.

I Den skjelvende kvinnen (som jeg har blogget om her) vitenskapligggjør Hustvedt dette når hun viser hvordan kroppen er upålitelig og uforståelig. Hun er inspirert av vitenskapelige kollegaer som sin søster, Astri Hustvedt (som forsker på hysteri) og norske Finn Skårderud (som har arbeidet mye med anoreksi og bulemi). Mat, anoreksi, hysteri, selvskading og smerter er gjentagende tema i bøkene. Kroppen uttrykkker følelser også fysisk, og gjennom selvpålagt selvregulering. Iris legges inn med sterk hodepine, Violet forsker på spisevegring og hysteri, Harriets kropp visner når hun blir syk, i tillegg til at kroppslige kjennetegn hele livet har påvirket hennes syn på seg selv, særlig i forholdet mellom det feminine og det maskuline .

Hustvedt skriver også for de som ikke er teoretisk, filosofisk og kunsthistorisk interessert og det er mesterlig gjort. Hun klarer å bruke teori og filosofi, medisin og psykiatri, som grunnlaget for romaner som er dypt allmenn-mennesklige, virkelige og nærværende. Det er en prestasjon uten sidestykke! Hun er med andre ord ikke en forfatter som begrenset har interesse for kvinnelige lesere. I Det jeg elsket går hun så langt at hun har en mannlig romanperson. Hustvedt overgår det meste innen vestlig litteratur, og det er bare å bukke og neie. Det er en fornøyelse å lese henne, og tematikken hun har kretset rundt siden 1990 tallet er mer aktuelt enn noen sinne.  Dette er stor litteratur!

God bok!

søndag 27. april 2014

Ut på tur - skreddersy turen din til Marokko

Skjønne og snille kameler
Som oftest planlegger jeg reisene våre selv, men av og til - pga tidspress eller andre ting, får jeg turene våre skreddersydd. Den første gangen jeg gjorde det var da vi skulle til Borneo, og vi brukte Hvitserk/Intrepid reiser. Det var veldig vellykket og vi gjentok suksessen da vi reiste til Kenya. På bloggturen til Marokko var vi invitert av blant andre Sahara Experience, som har spesialisert seg på å gi besøkende et uforglemmelig opphold i Marokko gjennom skreddersydde reiser.


Det er mange grunner til å få turene skreddersydd. En av de viktigste er at du kan slippe gruppereiser, men få med deg de godene en gruppereise kan tilby - som lokalkunnskap, guide, transport osv. En annen god grunn er at du kan få et opplegg som passer for deg og de du reiser med. Tenk deg at du reiser en venninnegjeng, da har du litt andre "behov" enn hvis du reiser som småbarnsfamilie, storfamilie, eller som par. Når du skreddersyr blir behovene dine imøtekommet, og man kan feks gi beskjed om at man ønsker shopping, en virkelig bra restaurantmiddag, sove som nomader i ørkenen, besøke en skole eller et barnehjem, få matkurs - mulighetene begrenses kun av fantasien. Og - hold deg fast: veldig ofte koster det ikke skjorta, og av og til kan det lønne seg - blant annet fordi du får faste priser og slipper å prute eller å stole på at prisen du får on the spot faktisk er en god pris.

Vi reiset som sagt med sahara experience, og de tok oss med på en uforglemmelig tur ut i ørkenen, kun en drøy times kjøring ut av Marrakesh.

A tent with a view
Vi ble innlosjert i ørken telt. De består av en deilig seng eller to, bad og alle fasiliteter som du får i et vanlig hotelrom. Det du får her, som du ikke får på hotel, er følelsen med naturen du er i. Det er ubeskrivelig deilig å sovne mens teltveggene "blafrer" og å våkne til soloppgangen.

Fornøyd blogg-roomie (som kan besøkes på alltid reiseklar)
Vi fikk god mat og god (lokal) underholdning, og det var kjempegod stemning blant veldig fornøyde reisebloggere. Sjekk nettsidene her - det er praktisk talt ubegrenset hva de kan hjelpe deg med. Det kan lønne seg å kontakte dem direkte, hvis man bruker lokale reiseselskaper - som feks Hvitserk, tar de tillegg for organiseringen. Går du direkte til operatøren slipper du fordyrende mellomlegg. Når det er sagt: til kenya og Borneo var vi veldig fornøyde med å bruke Hvitserk fordi vi reiste såpass mye rundt at vi ikke kunne brukt en operatør, men måtte ha mye lokal kunnskap som vi ikke har. Hvis du derimot skal til Marokko er vi 14 reisebloggere som går god for dette selskapet og som ikke nøler med å anbefale det videre. Du vet altså hva du får - bloggerne er mer enn gjennomsnitt bereist og vet hva en god deal betyr. I bloggrullen min finner du lenker til de andre reisebloggerne, de har gode innlegg om turen + masse andre gode reisetips!

 
God planlegging og god tur - tenk stort og forsøk å få med deg mest mulig varierte opplevelser!


torsdag 24. april 2014

Spise i Marrakech

Fler og fler er opptatt av gode steder å bo og spise når de reiser. Det marokkanske kjøkkenet regnes som et av verdens beste, og i julen fant vi noen gode steder, men det var ikke overveldende. På bloggturen i mars hadde vi marokkansk vertskap, og de inviterte oss på to restauranter som var mer enn fantastiske. I Marokko er det ikke kun smaken som er viktig, men også presentasjonen av maten, serveringen, fargene som brukes og måten den serveres på.

Det første stedet jeg vil at dere skal merke dere er Restaurant Dar Moha Almadina. Skiltet på veggen utenfor forteller lite om den oasen som ligger innenfor døren.


Vi satt inne i et patio, altså et stort "gårdsrom", uten tak. Det var en fantastisk hage, fylt av blomster og andre planter og med nydelig dekkede bord. De serverte god vin og veldig bra mat. Dette er et ideelt sted for en lang lunch. Veldig hyggelig betjening og god marokkansk atmosfære.

                                                                                                                                                                                                                   
Et annet sted vi besøkte var Bo-Zin. Det er en hipp restaurant, drevet av en vakker fransk dame. Interiøret er superlekkert og maten var himmelsk. Dette er stedet å gå for å ha den fine middagene, feire julaften eller en bursdag osv hvis man er i Marokko for å markere en spesiell begivenhet. Og stedet for en romantisk middag for to, familien på tur eller en vennegjeng.



Bo-Zin ligger rett utenfor byen, i hotell-området. Bestill på forkant - du finner alt du trenger å vite i denne lenken. I tillegg til eksepsjonell god mat, har de et kjempebra utvalg av franske viner.

Når du er i Marrakech må du selvsagt også spise i medinaen.




Der får du god, hjemmelaget mat, servert av familier som dekker opp på langbord. Prisene er veldig gode, det er billig, og maten er kjempegod. Ikke vær redd for reisemage - ta noen idoform tabletter og tenk på at du skal være skikkelig uheldig hvis du blir dårlig. Unngå majones og halvstekt kjøtt, så er du på den sikre siden.

God tur og Bon Apetit!

tirsdag 8. april 2014

Går du med gifteplaner? Ta turen til Hemingwayhuset på Key West.

Ernest og Pauline - fremdeles lykkelig i Key West
Jeg har tidligere skrevet om bryllupspikene som arrangerer bryllup i Castellabate/Italia. Nå har jeg fått tilsendt en pressemappe (av alle ting) om blant annet bryllup i Florida. Det var mye rart i mailen, men en ting fanget interesse. Det viser seg at det er mulig å gifte seg i hjemmet til Hemingway på Key West. Det var her Hemingway bodde med sin andre kone, Pauline. For en ihuga Hemingway-fan høres det unektelig fasinerende ut, men jeg har allerede gått opp kirkegulvet så kanskje dette er noe for det eventyrlystne brudeparet som ønsker å ha et alternativt og litterært bryllup?

Her er lenken til Hemingwayhuset i Key West, med all nødvendig info. Hvis noen er så spreke at de velger dette alternativet håper jeg at de sender meg en melding, sånn at jeg får vite hvordan det var.


Brudepar utenfor huset i Key West
Nå har det seg slik at den godeste Ernest var gift fire ganger, og det tatt i betraktning kan det synes litt underlig å gifte seg i nettopp Hemingway-huset. Men, samtidig: hvorfor ikke? Han var en spesiell og karismatisk sjarmør, og uansett hvordan han var som ektemann: han skrev evigvarende og tidløse bøker. I det lyset kan man kanskje håpe på at ekteskap inngått her blir som en god Hemingway-novelle; med mange dybder og lag, overraskende momenter, godt komponert og med usedvanlige kvaliteter.

torsdag 3. april 2014

Amin Maalouf - Taniosklippen

Maalouf - for en fantastisk forfatter! Etter å ha lest De Forvillede måtte jeg ha mer. Tanios-klippen er en ganske annerledes bok, bygget litterært på en gammel krønike fra det gamle Midt-Østen, nærmere bestemt Libanon. Maalouf tar etter sigende utgangspunkt i sin egen familiehistorie, en faktisk hendelse der en patriark blir myrdet og "ufri fantasi" som forfatteren selv skriver i en note bakerst i boken. Han spinner på den historiske bakgrunnen for dette drapet, og byr på en fortelling som formelig bugner av dramatiske hendelser.

Vi møter et farverikt persongalleri i en liten fjellandsby. Alle forsøker å holde seg inne med den lokale sjeiken. Han er en rettskaffen og god mann, men har en svakhet for byens kvinner og jenter - noe som skal bidra til byens undergang.

Vi følger Tanios fra han blir født til han forsvinner som 19 åring. Han vokser opp i sjeikens palass, sammen med foreldrene som begge arbeider for sjeiken. Tanios opphav forblir uklart, ettersom moren Lamia - den vakreste av alle kvinner - i en periode har et litt for nært forhold til sjeiken.

Historien er lagt til perioden fra 1820 til 1840, i den perioden pasjaen i Egypt utfordrer sultanen i Istanbul. Dette førte til at engelskmennene og franskmennene engasjerte seg på hver sin side, og turbulente tider for befolkningen i regionen.

Maalouf skriver fantastisk godt, og de overasker meg ikke om dette er en kandidat til Nobels litteraturpris. Han har publisert mye og flere bøker er oversatt til norsk. Løp og kjøp - dette er glimrende litteratur!

Anbefales! God bok!

tirsdag 1. april 2014

Amin Maalouf - De forvillede

OMG - som det heter på SMS-språket. For en bok! Gi denne mannen Nobels litteraturpris! Dette er årets beste leseopplevelse så langt i 2014.

Maalouf er en kjent forfatter for mange nordmenn, og jeg har ingen forklaring på eller unnskyldning for å være en av de som er sen med å finne frem til en så glimrende forfatter. Hele åtte romaner er oversatt til norsk, og han er oversatt til 37 språk. Maalouf kommer opprinnelig fra Libanon, men har vært i eksil i Frankrike siden 1976. Jeg aner ikke hva det er med disse libanesiske forfatterne, men herlighet som de kan skrive. Den forrige jeg leste var En overflødig kvinne av Alameddine, - en bok som også var ute av denne verden god.

Kort fortalt handler boken om Adam, født i Libanon, nå professor i historie på et universitet i Paris. En morgen blir han oppringt av sin gamle bestevenn, Mourad, som ligger for døden. Til tross for at disse to ikke har holdt kontakten pga dyp personlig splittelse, reiser Adam tilbake til Libanon. Det er  første gang han er der på 25 år.

Han rekker ikke Mourad før han dør, men enken ber Adam samle den gamle vennegjengen slik at de kan ære Mourads minne. De gamle vennene er spredt for alle vinder - altså over hele verden - og det er prosessen med å samle dem igjen vi følger. Samtaler, gamle minner, politiske motsetninger, refleksjon over forholdet mellom det europeiske og det arabiske er helt sentralt  boken. Vi bys på historiske dykk, politisk filosofering, utfordringer knyttet til det å være i eksil og hvilken valg man tar som ung.

Dette er en fantastisk bok! Det er en kjærlighetsroman på mange nivåer, fra foreldre og barn, venner, kjærester, landet og religion. Maalouf skriver sterkt - i betydningen klart uten å bli for tydelig, tankefullt uten å bli svevende, nært uten at det blir klamt og på en måte som inviterer leseren inn i en verden vi bare leser om i store overskrifter, men har lite kunnskap om.

Beirut! Man må reise til Beirut etter å ha lest Maalouf og Alameddine, et land som fostrer denne type forfattere og intellektuelle må ha noen kvaliteter som kun kan oppleves.

Løp og kjøp! Anbefales på det varmeste - og som sagt, mitt tips er at dette er en klar kandidat for Nobels litteraturpris.

God bok!