Ann Heberlein, en kjent svensk kulturpersonlighet for oss som ser på svensk TV, doktor i teologi og mor til tre. I denne boken skriver hun om en annen side ved sitt eget liv. Heberlein fikk diagnosen manisk depressiv da hun var rundt 20 år. I lange perioder er hun frisk, for så å bli rammet nådeløst av maniske og depressive perioder. I boken tar hun oss med på denne "reisen" og diskuterer meningen med å fortsette livet. Det er først og fremst de tre barna som gir mening.
Heberlein skriver om sin egen skriving og tenkning. Det er fasinerende lesning, og Knausgårds bekjennelser blekner sammenlignet med det Heberlein forteller. Samtalene hun har med Gud, med seg selv og ikke minst med andre intellektuelle er glimrende, og hun gir ett sjeldent bra bilde av det depressive.
God bok!
Jeg tror du er den bokbloggeren som oftest har inspirert meg til å kjøpe en bok. Denne fikk jeg veldig lyst til å lese.
SvarSlettHeidi: takk! Det var veldig hyggelig! Håper du har likt de bøkene jeg har anbefalt, og at du liker denne!!
SvarSlettDenne fikk jeg lyst til å lese. Nå blir det å slå opp biblioteket og se om de har et eksemplar til meg :-)
SvarSlett