Paula McLain - The Paris Wife

I denne boken får vi  historien om Ernest Hemingways første kone, Hadley. Hun og Ernest Hemingway traff hverandre da hun var 28, han 21 år gammel. Hadley er en konvensjonell kvinne, fra en konvensjonell familie. De gifter seg og flytter sammen til Paris der Ernest Hemingway skriver sine første bøker.

Det er en fasinerende historie som trekkes opp i boken. Forholdet dem i mellom, kunstnerlivet i Paris, den gryende kvinnefrigjøringen og Ernest kamp for å bli en anerkjent forfatter.

Som kjent hadde Ernest ikke mindre en fire ekteskap og et utall elskerinner. Han var en strong-headed mann og det som dypest sett var viktig for han var å skrive. Hadley er den første kvinnen han er gift med, dog ikke den første han elsker, og en person som kom til å bety mye for ham hele livet.

Livet i Paris i de glade 20-åra er vanskelig for det nygifte paret. De har lite penger, bor dårlig og ser andre lykkes. Hadley arbeider ikke, hun spiller piano daglig, og de lever på 3000 dollar i året, penger hun har fra et fond. Det er gitt at historien ender dårlig, vi vet for mye om Hemingways kvinnehistorier fra før til å tro noe annet. Men det er vakkert bilde av de to som tegnes opp, og et hjerteskjærende vendepunkt som bidrar til å ødelegge forholdet deres. Hadley mister på et tidspunkt alt Hemingway har skrevet, hun blir gravid mot hans ønske og han trenger for mye bekreftelse fra andre.

Hemingways kone nummer 2, Pfife (Pauline) var Hadleys gode venninnne og det er sterkt å lese hvordan Hadley blir utmanøvrert av venninnen. Hadley har til slutt ikke annet valg enn å forlate Hemingway, til tross for at hun elsker han mer enn noe annet. En skikkelig heartbreaking historie med andre ord.

Hadley er bestemor til Mauriel Hemingway (for meg best kjent fra Woody Allens fantastiske film Manhatten). Amerikanske kritikere mener at Hadley fortjener boken The Paris Wife, fordi hun har spilt en så stor rolle i Hemingways første fase som forfatter - den viktige fasen da gjennombruddet hans kom.

Anbefales for alle  som er opptatt av Hemingway, av Paris og miljøet der på 20-tallet - blant annet med Gertrud Stein som var en viktig mentor for Hemingway og av alle som liker en god kjærlighetshistorie.

Ernest Hemingway - A Moveable Feast. The restored edition

Jeg leste noe av Hemingway da jeg var veldig ung og syntes det var ok. Det siste året har han blitt reaktualisert for meg, av ymse grunner. For det første besøkte vi hjemmet hans utenfor Havanna, det var en opplevelse i seg selv. Så så jeg filmen Midnight in Paris,der Hemingway presenteres på en ganske festlig måte. For noen uker siden leste jeg om hans første kone, Hadley, i The Paris Wife, en bok som virkelig gjorde inntrykk på meg. Da jeg leste Two Lives, om Gertrude Stein, forsto jeg at jeg litterært har forelsket meg i den umulige, mannsjåvinistiske, troløse, fordrukne figuren Ernest Hemingway.

A Moveable Feast handler om årene i Paris. Det er en samling av korte fortellinger fra hendelser han opplevde og mennesker han traff. Blant andre Gertrude Stein. Hun kommer dårlig ut i min lesning. Han skriver vakkert om sin gode venn Scott Fitzgerald og, hans ikke så gode venn, Zelda Fitzgerald (ting kan tyde på at de to ender opp med å hate hverandre). Beskrivelsene har gir av Paris er av en annen verden. Og han skriver om Hadley og bruddet med henne. Jeg er tilbøyelig til å tro at hun var den store kjærligheten. Men det akter jeg å finne ut gjennom andre tekster om han og av han.

Hemingways skrivestil er tilgjengelig, ettertenksom og presis. Man blir nesten litt beruset av å lese han, kanskje fordi det alltid er en flaske vin eller scotch på bordet der han sitter. Sammenlignet med mange av de andre han skriver om klarte han seg rimelig bra ganske lenge - før alkoholismen, depresjoner og demoner tok han.

A Moveable Feast er intet mindre enn fantastisk. Jeg har funnet en "ny" favorittforfatter - han elsket Paris - det var og ble hans favorittby, reiste til Cuba og forelsket seg i jakt i Kenya. Jeg gleder meg til å lese safaribeskrivelsene hans, tekstene hans er både personlige beretninger, (litteratur og kunst)historie, tekster om det å skrive og fantastiske reisebeskrivelser.

Anbefales! God bok!

Janet Malcolm - Two lives. Gertrude and Alice

I filmen Midnight in Paris møter hovedpersonen mange kjente forfattere og malere i leiligheten til Gertrud Stein i Paris. Hun var åpenbart en muse og en maktperson i det kunstneriske miljøet i Paris gjennom første halvdel av det forrige århundrede. I denne boken, som både er en fasinerende fortelling om miljøet i Paris, litteraturkritikk og et portrett av Stein, får vi et større bilde av musen Stein, litteraturen hun skrev og hennes partner Alice B. Toklas.

I boken blir vi kjent med begge kvinnene og det litt merkelige forholdet de hadde. Stein var den sterke og kunstneriske, mens Toklas var den oppoffrende kvinnen som administrerte og organiserte Steins liv og virke. Vi får innblikk i Steins tilsynelatende litt infantile og nedlatende holdning til mange av dem hun omgås. Stein var åpenbart ingen enkel kvinne, og hun likte ikke å bli motsagt. Hun var selektiv, i The Paris Wife er det åpenbart at Hadley, Hemingways første kone, føler seg dårlig behandlet av Stein - hun var alltid henvist til Toklas - fordi hun bare var konen til kunstneren.

Stein og Toklas var begge jøder, dog hadde de fine dager utenfor Paris gjennom krigen. De hadde noen tvilsomme venner høyt oppe i nazi-apparatet som sørget for å få dem "fredet" og vel tatt vare på på alle måter. Dette problematiseres i boken og vi får en forklaring som kan ses i lys av blikket forfatteren har på disse to kvinnene.

I boken beskrives hvordan Toklas faller sammen og blir fratatt rettigheter og verdighet før hun dør. Arven etter Stein skal gå til nevøen hennes, med en klausul om at Toklas blir godt tatt vare på. Det blir hun ikke. En annen fasinerende historie er om professor Katz, den gang en ung stipendiat, som fikk inngående kontakt med Toklas. Han intervjuet henne i timesvis og forskere venter fremdeles spent på informasjonen han fikk. Men alt tyder på at Katz hverken vil dele eller publisere intervjuene han har fått med Toklas.

Dette er en fin bok som tildels klarer å gi et bilde av disse to kvinnene. Med tanke på hvor viktig Stein var - blant annet for Hemingway (før de ble uvenner), og hennes betydning for modernistisk litteratur, er dette en liten godtepose av en bok.

Anbefales! God bok!

Ruth A. Hawkins - Unbelievable happiness and final sorrow. The Hemingway - Pfeiffer marriage

En av de nyeste bøkene om Hemingway er Hawkins bok "Unbelievable happiness and final sorrow". I boken fortelles historien om ekteskapet mellom Pauline Pfeiffer og Ernest Hemingway. Av Hemingways fire koner er Pauline kanskje en av de som i størst grad har påvirket Hemingways tekster. Hun var en glimrende redaktør og skribent, og brukte all sin tid på å tilrettelegge og fasilitere Hemingways skriving så lenge de to var gift.

Pauline og Hemingway traff hverandre i Paris mens Hemingway var gift med Hadley. Ekteskapet og bruddet med Hadley er beskrevet i bøkene The Paris Wife, og  The Hemingway Women. Pauline var en god venninne av Hadley, men var altså også den direkte årsaken til at ekteskapet deres ble avsluttet.Pfeiffer og Hemingway giftet seg i 1927 og ble skilt i 1940, da Hemingway hadde møtt Martha Gellhorn.

Historien om Pauline  og Hemingway er interessant på mange måter, først og fremst fordi hun var så involvert i tekstene han skrev i denne perioden. I tillegg var Pfeiffer-familien en viktig støtte for Hemingway, både ved å gi anerkjennelse og støtte, men først og fremst gjennom de store økonomiske bidragene de ga forfatteren. Paulines onkel, Gus Pfeiffer, ga store summer for at forfatteren skulle ha de beste forutsetningene for å skrive. Det var han som betalte for huset på Key West, den første turen til Kenya og mye annet.

Pauline Pfeiffer var en sammensatt kvinne og mor til to av Hemingways tre sønner. En av de tingene som alltid blir trukket frem om Pauline er hennes manglende evne eller vilje til å være mor for barna. Mannen hadde førsteprioritet og hun var borte fra barna i lange perioder, fordi hun var med Hemingway på reiser rundt i verden. I tillegg har det naturlig nok heftet henne at hun var Hadleys nære venninne, og at hun "tok" mannen fra Hadley. Etter at Pauline og Ernest ble skilt i 1940, fortsatte Pauline å holde kontakten med ham, og hun sluttet etter sigende aldri å elske Hemingway. Han på sin side skal ha uttalt at det var Pauline som var hans store kjærlighet, men det har han også uttalt om Hadley. Pauline og Hadley forble gode venninner, blant annet som en konsekvens av det gode samarbeidet de hadde rundt Hemingway og Hadleys sønn, Bumpy.

Boken gir et godt innblikk i ekteskapet, men den preges - og til tider skjemmes - av Hawkings åpenbare "dislike" av Hemingway. Det er muligens ikke noen grunn til at biografen burde holde seg nøytral i beskrivelsene sine, men det blir litt i overkant - Hemingway portretteres gjennomgående som en ekstremt selvopptatt og hensynsløs figur. Hawkins går også langt i å hevde at Hemingway hadde et  forhold til Paulines søster, Virginia.

Hemingways kvinner har hatt fundamental påvirkning på Hemingways litteratur, og ingen av dem har unngått å bli en karakter i bøkene hans. Både Hadley og Pauline kunne lese om ekteskapsproblemene de hadde, før de var klar over disse selv.. På denne måten er det en tett sammenheng mellom Hemingways fiksjon og hans virkelige liv. Hans avhengighet av kvinner som  ofret sin egen karriere for hans forfatterskap er kjent, og i Hawkins bok får vi innsikt i mange sider ved den hengivenheten og oppoffrelsen disse kvinne gjorde, som var avgjørende for hans virke som forfatter. Av Hemingways fire kvinner er historien om Pauline den mest tragiske, og uforståelige.

Boken til Hawkins er et viktig bidrag i litteraturen om forfatteren Ernest Hemingway. Pauline fortalte aldri selv sin historie, og boken gir en form for oppreisning til Pauline. Sjeldent har vi møtt en som til de grader lever og ånder for mannen hun elsker, for så å bli sviktet - ikke bare i årene frem til skilsmissen i 1940, men gjentatte ganger frem til hun dør tragisk i 1951. Mange knytter dødsfallet direkte til Hemingway, og på denne måten opprettholdes myten om den totalt hengivne hustru og hennes ualminnelige kjærlighet til en av tidenens største forfatter og mest selvsentrete menn. Han var en tragedie for kvinnene han levde sammen med,men litterært er det nettopp disse kvinnene som er den viktigste forutsetningen for den litteraturen han skapte. Om det var verdt det for hans fire kvinner kan helt sikkert diskuteres, men for oss som lesere bidro deres tragedier og opplevelse av svik til glimrende litteratur.

Anbefales!

God bok!

Ernest Hemingway - Wrestling With Life

Wrestling with life er et ordspill med dobbelt betydning. Hemingway slet med livet, særlig i de siste årene, men han elsket også å bokse - eller wrestling som boksing med litt godvilje kan forstås som. I denne DVDen møter vi forfatteren gjennom bilder og kommentarer fra mennesker som på en eller annen måte stod han nært.

Dokumentaren er god, men jeg tror kanskje man har mest utbytte av den hvis man først leser The Paris Wife og A Moveable Feast. Men hvis du ønsker deg en rask innføring i Hemingway og ikke har tid, lyst eller anledning til å lese bøkene er dette et bra alternativ. Det som var "nytt" i filmen, som ikke er i bøkene,  er interjuene med Hemingways første og tredje sønn. Mens den første sønnen, som Hemingway fikk med Hadley, har hatt en trygg og god oppvekst,  har sønnen han fikk med kone nummer 2, Pauline, hatt det tøft og bærer preg av det. Pauline hadde ikke utpregede morsinstinkter, hun var først og fremst opptatt av Hemingway. I tillegg syntes jeg at Martha Gellhorn kunne fått  mer positiv omtale. I filmen kommer det frem at Hadley var den store kjærligheten for Hemingway og at hans siste kone Mary var en katastrofe. En ting var at hun ble gjennomalkoholisert, en annen var at hun tok han ut fra psykiatrisk da han var syk og hjem til Idaho hvor hun lot våper og ammunisjon ligge fremme og tilgjengelig. Ingen i filmen omtaler Mary på en positiv måte.

Det var godt å se dokumentaren fordi den viser den fine, gode Hemingway som folk lot seg forføre av. Han må ha vært litt av en karakter, med en fantastisk utstråling. I filmen uttaler en av vennene hans at han ga alt hvis han først fattet interesse for en person. Samme vennen forteller også at han ikke var den ideelle farsfiguren, fullstendig tilstede når sønnene var der, men helt fraværende når de var med mødrene sine. Ute av øye ute av sinn med andre ord.

Til tross for at mange av bildene som brukes i filmen er de samme som i fotobøkene om han, bidrar bøkene med noe ekstra ved at nære venner snakker om han. Vel verdt kjøp med andre ord.

Anbefales! God film!

Hemingway - et liv i bilder

Hemingway hadde (heldigvis og stort sett) et godt forhold til media og fotografer. Det er masse bilder av han, fra alle de ulike stedene han har bodd. James Plath's bok "Historic photos of Hemingway" er et flott bidrag til alle fotobøkene om han. Bildene er organisert kronologisk og billedtekstene er skrevet på en måte som gjør at vi er der Plath vil ha oss. Boken er et flott supplement til generell lesning av bøker skrevet av Hemingway og om Hemingway. I A moveable feast og The Paris Wife møter vi igjen mange av de personene som er avbildet i fotobøkene. Veldig artig!

En annen fin bok er "Hemingway, A life in pictures" av Boris Vejdovsky og Mariel Hemingway. Ettersom Mariel er Hemingways barnebarn har boken mange personlige bilder som ikke finnes i "Historic Photos", familiebilder og bilder av passet hans og andre kuriositeter.

Teksten i denne boken bærer preg av at det er barnebarnet som forteller om sin bestefar. Inntrykket som gis av han er kanskje en smule mildere og mer forsonlig enn i de andre bøkene.

Det blir litt smak og behag, men jeg likte veldig godt denne siste (hvis jeg måtte velge), antageligvis fordi den går enda tettere på, og fordi jeg elsker Mariel i rollen som Woody Allens purunge kjæreste i Manhatten.

Anbefales, God bok!