Ernest Hemingway - A Moveable Feast. The restored edition

Jeg leste noe av Hemingway da jeg var veldig ung og syntes det var ok. Det siste året har han blitt reaktualisert for meg, av ymse grunner. For det første besøkte vi hjemmet hans utenfor Havanna, det var en opplevelse i seg selv. Så så jeg filmen Midnight in Paris,der Hemingway presenteres på en ganske festlig måte. For noen uker siden leste jeg om hans første kone, Hadley, i The Paris Wife, en bok som virkelig gjorde inntrykk på meg. Da jeg leste Two Lives, om Gertrude Stein, forsto jeg at jeg litterært har forelsket meg i den umulige, mannsjåvinistiske, troløse, fordrukne figuren Ernest Hemingway.

A Moveable Feast handler om årene i Paris. Det er en samling av korte fortellinger fra hendelser han opplevde og mennesker han traff. Blant andre Gertrude Stein. Hun kommer dårlig ut i min lesning. Han skriver vakkert om sin gode venn Scott Fitzgerald og, hans ikke så gode venn, Zelda Fitzgerald (ting kan tyde på at de to ender opp med å hate hverandre). Beskrivelsene har gir av Paris er av en annen verden. Og han skriver om Hadley og bruddet med henne. Jeg er tilbøyelig til å tro at hun var den store kjærligheten. Men det akter jeg å finne ut gjennom andre tekster om han og av han.

Hemingways skrivestil er tilgjengelig, ettertenksom og presis. Man blir nesten litt beruset av å lese han, kanskje fordi det alltid er en flaske vin eller scotch på bordet der han sitter. Sammenlignet med mange av de andre han skriver om klarte han seg rimelig bra ganske lenge - før alkoholismen, depresjoner og demoner tok han.

A Moveable Feast er intet mindre enn fantastisk. Jeg har funnet en "ny" favorittforfatter - han elsket Paris - det var og ble hans favorittby, reiste til Cuba og forelsket seg i jakt i Kenya. Jeg gleder meg til å lese safaribeskrivelsene hans, tekstene hans er både personlige beretninger, (litteratur og kunst)historie, tekster om det å skrive og fantastiske reisebeskrivelser.

Anbefales! God bok!

The Great Gatsby

Filmen The Great Gatsby har hatt premiere i Norge, og et av pinsens høydepunkter var å få sett den. Både jeg og min bedre halvdel har lest boken, for nesten et halvt liv siden, og kunne fylle hverandre ut over et glass vin før filmen, for å huske hva som skjer. Det er en tragisk fortelling - nydelig skrevet av Scott Fitzgerald. Forfatteren var en del av "The lost generation"-gruppen som oppholdt seg i Paris på 20 og 30 tallet, sammen med blant andre Ernest Hemingway.

I A moveable feast skriver Hemingway om sitt vennskap med Fitzgerald at: I was lucky to meet him just after  a good time in his writing if not a good time in his life. Scott Fitzgerald som allerde da hadde utgitt boken The great Gatsby, var en plaget sjel, og levde i et turbulent forhold til sin kone, Zelda - en kvinne Hemingway mente sto i veien for Scott F. Mest sannsynlig er dette ikke riktig, det er mye som tyder på at hun var en kvinne med store kunstneriske ambisjoner og en psykisk helse som ikke tålte den tidens krav til kvinnerollen. I tillegg var de to kanskje ikke bra for hverandre.

Filmatiseringen av boken er god, til tross for assosiasjoner til Charley og sjokoladefabrikken i de første scenen med den store Gatsby. Gode kostymer, fine skuespillere og en god historie. S.F's fantastiske måte å skrive på faller bort, med unntak av de få gangene han er direkte sitert. Boken er bedre en filmen, men filmen er vel verdt å se.

På samme måte som med Hemingway, synes jeg forfatteren er mer spennende enn bøkene han skrev. Tiden de levde i, utfordringene de hadde og tankene om kunst og kultur - og ikke minst sin egen skriving - er et studie verdt. Vi møter mye av dette i A moveable feast, og for deg som er spesielt interessert i S.F og hans kone Zelda, kan boken Zelda Fitzgerald. The tragic, meticulously researched biography of the jazz age's high princess av Sally Cline anbefales. A short autobiography av S.F er også verdt å ta en titt på. Og sist, men ikke minst, Woddy Allens Midnight in Paris - en fantastisk film der vi treffer hele The lost generation. Inkludert Hemingway, Zelda og Scott Fitzgerald.

God film!

Hemingway - et liv i bilder

Hemingway hadde (heldigvis og stort sett) et godt forhold til media og fotografer. Det er masse bilder av han, fra alle de ulike stedene han har bodd. James Plath's bok "Historic photos of Hemingway" er et flott bidrag til alle fotobøkene om han. Bildene er organisert kronologisk og billedtekstene er skrevet på en måte som gjør at vi er der Plath vil ha oss. Boken er et flott supplement til generell lesning av bøker skrevet av Hemingway og om Hemingway. I A moveable feast og The Paris Wife møter vi igjen mange av de personene som er avbildet i fotobøkene. Veldig artig!

En annen fin bok er "Hemingway, A life in pictures" av Boris Vejdovsky og Mariel Hemingway. Ettersom Mariel er Hemingways barnebarn har boken mange personlige bilder som ikke finnes i "Historic Photos", familiebilder og bilder av passet hans og andre kuriositeter.

Teksten i denne boken bærer preg av at det er barnebarnet som forteller om sin bestefar. Inntrykket som gis av han er kanskje en smule mildere og mer forsonlig enn i de andre bøkene.

Det blir litt smak og behag, men jeg likte veldig godt denne siste (hvis jeg måtte velge), antageligvis fordi den går enda tettere på, og fordi jeg elsker Mariel i rollen som Woody Allens purunge kjæreste i Manhatten.

Anbefales, God bok!

Ernest Hemingway - Wrestling With Life

Wrestling with life er et ordspill med dobbelt betydning. Hemingway slet med livet, særlig i de siste årene, men han elsket også å bokse - eller wrestling som boksing med litt godvilje kan forstås som. I denne DVDen møter vi forfatteren gjennom bilder og kommentarer fra mennesker som på en eller annen måte stod han nært.

Dokumentaren er god, men jeg tror kanskje man har mest utbytte av den hvis man først leser The Paris Wife og A Moveable Feast. Men hvis du ønsker deg en rask innføring i Hemingway og ikke har tid, lyst eller anledning til å lese bøkene er dette et bra alternativ. Det som var "nytt" i filmen, som ikke er i bøkene,  er interjuene med Hemingways første og tredje sønn. Mens den første sønnen, som Hemingway fikk med Hadley, har hatt en trygg og god oppvekst,  har sønnen han fikk med kone nummer 2, Pauline, hatt det tøft og bærer preg av det. Pauline hadde ikke utpregede morsinstinkter, hun var først og fremst opptatt av Hemingway. I tillegg syntes jeg at Martha Gellhorn kunne fått  mer positiv omtale. I filmen kommer det frem at Hadley var den store kjærligheten for Hemingway og at hans siste kone Mary var en katastrofe. En ting var at hun ble gjennomalkoholisert, en annen var at hun tok han ut fra psykiatrisk da han var syk og hjem til Idaho hvor hun lot våper og ammunisjon ligge fremme og tilgjengelig. Ingen i filmen omtaler Mary på en positiv måte.

Det var godt å se dokumentaren fordi den viser den fine, gode Hemingway som folk lot seg forføre av. Han må ha vært litt av en karakter, med en fantastisk utstråling. I filmen uttaler en av vennene hans at han ga alt hvis han først fattet interesse for en person. Samme vennen forteller også at han ikke var den ideelle farsfiguren, fullstendig tilstede når sønnene var der, men helt fraværende når de var med mødrene sine. Ute av øye ute av sinn med andre ord.

Til tross for at mange av bildene som brukes i filmen er de samme som i fotobøkene om han, bidrar bøkene med noe ekstra ved at nære venner snakker om han. Vel verdt kjøp med andre ord.

Anbefales! God film!