John Hemingway, barnebarnet til Ernest og sønn til Ernest yngste sønn Gregory, har skrevet en hjerteskjærende bok om sin far. Gregory var sønn av Pauline og Ernest Hemingway. Pauline var som kjent kun opptatt av sin mann, og tilbragte lite tid med de to sønnene de hadde sammen. Freg, som var yngst led veldig under dette - den autoritære (og slemme) barnepiken som oppdro ham, morens fravær og farens nådeløse kritikk - dette skulle prege Gregory hele livet.
Dette er vanskelig å lese denne boken, av flere grunner. En grunn er at man som leser kan komme til å lure på om dette er informasjon man ønsker å få. En ting var Papa og alt som er skrevet om ham. Det har interesse fordi vi kan finne så mye igjen i bøkene hans. Dette er noe helt annet. Vi møter en mann med store psykiske problemer og et ekstaordinært tragisk liv.
For noen år siden så jeg enn dokumentar hvor Gregory Hemingway var en av personene som ble intervjuet. Han var bitter, kuet, en mann med lav selvfølelse - en man får vondt av, han klarer ikke skjule sine smerter. Det var ubehagelig fordi det ble veldig privat og på siden av den grandiøse historien om Papa Hemingway. I boken får vi vite hvordan Papa reagerer når han finner ut at Gregory kler seg ut i dametøy, hvordan han slåss mot sin egen far (psykisk), mister kontakten med sønnen sin og dør ensom i en fengselscelle.
Forfatteren av boken har kontakt med faren de siste årene han lever, men møter han ikke. Han tar kontakt med faren fordi han trenger penger - det hele er bare sørgelig. Ikke en bok som man må lese, med andre ord - dog interessant for de som er over gjennomsnittet interessert i Ernest Hemingway.
God bok!
Bra skrevet. Jeg får lyst til å lese boken, men gruer meg samtidig.
SvarSlettJan: ja, det har du all grunn til. Det er mye trist med Hemingway-familien, og dette er kanskje det tristeste av alt. I bokform i hvertfall.
Slett