Ut på tur - New Zealand

Auckland

Jeg har nettopp hatt et tre ukers opphold på New Zealand. Landet består av to hoveddeler - Nordøya og Sørøya. Jeg oppholdt meg på Nordøya, og sparer Sørøya til neste gang.

Det er langt å reise fra et hjørne av jorden til et annet - jeg reiste fra Oslo en torsdag og kom frem til Auckland lørdag formiddag. Turen gikk via Frankfurt og Hong Kong. Det er 12 timers døgnforskjell, og New Zealand går inn i sommeren, mens vi er på vei inn i vinteren.

Jeg holder på med et komparativt prosjekt, og vi gjør en sammenligning av Norge og New Zealand. Det gjorde at jeg kunne bryte min reiseregel nummer en - ikke å sammenligne de landene jeg besøker med Norge, men se alt med så friske øyne som mulig. Jeg tillater meg alltid å sammenligne med andre land jeg har besøkt, som feks at indianderkunst og kultur i USA ligner forbausende mye på masaienes kunst spesielt og annen afrikansk kultur generelt. Nå var litt av formålet å sammenligne "alt", og det var en ganske morsom øvelse; mat, kultur, friluftsliv, mentalitet (i den grad man kan snakke om en nasjonal mentalitet), økonomi, politikk, forholdet til innvandring og selvsagt skolesystemet. For å gjøre dette forsøkte jeg å få med meg mest mulig varierte opplevelser. Togreiser, turistbbesøk til en Maorilandsby, dagstur over fjellet, sightseeing med fly, besøk hos venner og kollegaer, tur på vinfarmene, teater og daglig avislesing. Konklusjonen er at vi er forbausende like, og veldig ulike - på noen områder.

Uansett - jeg landet i Auckland, hadde helgen der for så å ta Northern Explorer (tog) fra Auckland til Wellington. Fra nord til sør på Nordøya, med andre ord. Toget tok nesten 12 timer og var en fantastisk opplevelse. Naturen på New Zealand er uten sidestykke, grønt og frodig. Betagende, som min bestemor ville sagt.
 
Naturen på New Zealand bærer preg av at landet består av vulkanske øyer. I tillegg ligger landet for seg selv, i et lite hjørne på kloden, og hele landet har fantastiske strender og klipper. Rododendronen, Bergens stolteste blomsterbusk, var i størrelse ekstra stor, svære som trær. Helt fantastisk.

Maoriene, urbefolkningen på New Zealand har lange tradisjoner for å bruke det naturen byr på og den mest kjente planten er flax. Den stod over alt, som viltvoksende. Maoriene bruker den for å lage kurver og rep.

Noen har flettet et Flaxblad.

Auckland er en stor by, og brer seg over et svært areal. Da jeg kom var det en stor bokmesse på en av øyene, Waiheke Island. Det var også maraton og for å slippe å stå i bilkø til fergen fra sentrum tok vi like godt et lite fly ut. 500 kroner pr person, ikke dårlig med tanke på den utrolige utsikten man har fra en sånn liten mygg.
Vi reiste på en boklunch, og et av trekkplasterne var Maori-forfatteren Ihimaera, som blant annet har skrevet Whale Rider, en bok som har blitt filmatisert. Jeg så filmen kvelden før, og hadde derfor en forståelse av hva det dreide seg om .

Togruten fra nord til sør.

Dagen etter tok jeg toget til Wellington, nesten 700 km, og det var en fantastisk tur. Jeg var tidlig ute for å få vindusplass, og toget minner om det de har i Sveits, med store panoramavinduer, restaurantvogn, bra mat og god vin.Kiwirail har blant annet en tur på Sørøya som skal være en av verdens fineste. Prisen var grei, jeg betalte 900 kroner fra Auckland til Wellington. Lenke til Kiwirail ligger her, jeg bestilte og betalte på nettet før jeg reiste. Vær oppmerksom på at toget ikke går hver dag, og at det har forskjellige reisedager avhengig av om du reiser fra nord til sør eller omvendt.

Wellington er en liten, hyggelig by, som ligger innerst i en fjord - ikke ulikt Oslo. Det er bratte fjell rundt byen, noe som betyr at man kan komme seg opp i høyden å få et flott overblikk over byen. De har en taubane (lik den på Fløyen i Bergen) som man kan ta fra sentrum og opp over den botaniske hagen.

Wellington er kjent for mye vind og ikke alltid så bra vær som i Auckland, men kjører du en times tid østover, over fjellet, kommer du inn i vinlandet. Her var det 10 grader varmere enn i Wellington, og masse vingårder som tar i mot besøk.

Det har blitt lettere å få tak i vin fra New Zealand her i Norge, og det finnes mye mer enn Cloudy Bay - som forøvrig ikke er den beste.

Fra havnen i Wellington

New Zealanderne - eller Kiwiene som de selv kaller seg, er gjennomgående hyggelige, vennlige og åpne. De ligger så isolert at de setters stor pris på at folk reiser dit, og de er veldig opptatt av at vi skal skjønne forskjellen på dem om the Aussies - folk fra Australia. Det tar fire timer å fly til Australia fra New Zealand, samme tid som det tar å fly fra Oslo til Aquaba. Og i følge Kiwiene er forskjellene mellom aussiene og kiwiene enorme. Nice to know.

Forsettelse følger, neste gang tar jeg dere med på en av de mest utfordrende fjellturene jeg noen gang har tatt - etter sigende verdens tredje beste fjelltur.

God tur og god planlegging!