søndag 7. desember 2008

Sylvia Plath - Glassklokken


Glassklokken er en av de mest tragiske bøkene jeg har lest - spesielt siden den ikke kan leses uten at en har Plaths triste skjebne liggende i bakhodet.
I boken beskrives en ung kvinnes sammenbrudd - og det er nærliggende å tro at mye av det som skrevet er selvopplevd. Boken er en sterk beretning om fortvilelse, savn og uro.
Jeg liker aller best lyrikken til Plath, men denne romanen gjorde et sterkt inntrykk. Plath hadde store problemer og hun brukte dette som tema i bøkene og lyrikken sin. Ekteskapet med Ted Hughes var meget turbulent, og han ble i mange år sett som en direkte årsak til at Plath til slutt tok sitt eget liv.
Filmen om Plath - Sylvia - beskriver livet til forfatterinnen - og til tross for at barna til Plath har protestert på filmen syntes jeg den ga et troverdig bilde av historien slik vi kjenner den fra bøkene hennes og det som er fortalt om henne i ettertid.
God bok!

2 kommentarer:

  1. Jeg selv leser "Glassklokken" akkurat nå, for å bruke boken til særemne som skal inn i morgen. Synes igrunn den er ganske så fasinerende, om jeg kan få si det sånn - men samtidig blir det noe annet (i alle fall for meg) å lese en bok når jeg må. Får ikke det samme ut av den som jeg kanskje hadde gjort om jeg hadde lest den utenom

    SvarSlett
  2. Hei Hanne Lore!
    Jeg skjønner hva du mener. Nå er jeg litt eldre enn deg - noe som kvalifiserer meg til å gjøre den evindelige feilen - å komme med noen små betraktninger om hvordan det er å være 18. Jeg har lest på bloggen din - og du skriver at du er ganske lei av skolen. Det er litt synd, for hvis du klarer å motivere deg dette siste året får du mye større mulighet til å skape det livet du selv vil ha senere. Det er faktisk en ganske sterk sammenheng med det å gjøre det ok på skolen og hvordan livet ditt blir videre. Så hvis jeg var deg hadde jeg forsøkt å ikke tenke at dette er noe jeg må lese. Forsøk å se om det kan gi deg noe, både i forhold til skolen, men også til deg som person. Spør deg selv whats in it for me - uavhengig av lærere og andre - da kan det hende at det kjennes litt bedre.

    Fin blogg du har!! Jeg titter innom igjen for å se hvordan du har det :-) Skriv noen ord da -når du har lest hele boken - hva du syntes og hvordan det gikk med særemne:-)
    Tvi, tvi!!

    SvarSlett