søndag 30. november 2008

To - Scener fra et kunstnerekteskap. Märta Tikkanen


Märta Tikkanen har skrevet en nydelig bok om ekteskapet sitt med Henrik Tikkanen- Hun har tidligere beskrevet forholdet i diktsamlingen Århundrets kjærlighetssaga - som hun fikk Nordiske kvinners litteraturpris for i 1979.
De var gift i over 30 år, og i boken beskriver hun det meget turbulente forholdet dem i mellom. Henrik Tikkanen hadde store alkoholproblemer, han var ekstremt selvopptatt og hensynsløs. Dette gjorde livet svært vanskelig for resten av familien.
Märta Tikkanen har blitt beskyldt for å være for selvutlevernde, uten tanke på barn og mann. Jeg støtter de som ikke er enig i denne kritikken. Boken er en varm skildring av et sterkt forhold mellom to mennesker som lider, både under Henriks individualisme, men også under den sterke kjærligheten mellom ektefellene.
Dette er en flott bok å lese i juleferien, og for alle som er glad i lyrikken til Märta Tikkanen gir den et fint innblikk i bakgrunnen for lyrikken hennes. Anbefales varmt!
God bok!
Bildet lastet ned fra hoffleverandøren min - den beste norske internettbokhandelen: haugenbok.no

lørdag 29. november 2008

Meg eier ingen - Åsa Linderborg



Den svenske kulturjournalisten Åsa Linderborg har skrevet en varm bok om barndommen sin sammen med en alkoholisert far.

I boken beskriver Linderborg et liv med en kjærlig, usikker og hardt arbeidende far som gjør sitt beste for å gi datteren et godt liv under de forutsetningene han har.

Det er et kjærlig portrett Linderborg gir, og det gjør inntrykk å lese en så ærlig, naken og direkte historie.

Boken setter søkelys på arbeiderklassen i Sverige, og Linderborg har uttalt i flere intervjuer at et av hennes mål er å vise hvordan klassesamfunnet i Sverige lever i beste velgående den dag i dag.

Linderborg har gjort en klassereise, og boken føyer seg inn i rekken med nyere bøker som tar opp denne problematikken. I Sverige har vi fra før Mitt navn er Ronny av Ronny Asbjörnsson, og i Norge Lars Ove Seljestad's Blind.

Anbefales!

God bok!

Bilde lastet ned fra Versal

fredag 28. november 2008

Samtiden


Samtidens siste nummer (4-2008) landet i postkassen i dag. I dette nummeret er det flere gode artikler. Spesielt Anne Hege Simonsen om det å stenge andre ute ved å sette opp murer: Skriften på veggen og Jonathan Littell (han med De Velvillige - jeg prakket boken på min kjære som anbefaler den varmt) som skriver om Georgia.
Det er en litt snål artikkel av Marina Hobbel, om arbeidsinnvandring, og hun skyter til høyre og venstre uten at jeg helt får tak i hva hun egentlig forsøker å si. Men hun får frem at nordmenn er naive godfjotter som utnytter de stakkarene som måtte være så uheldig å komme til landet. Stakkarene er alle de som tar jobbene nordmenn ikke vil ha, og hun lister opp flere jobber som jeg selv hadde i åresvis. Hobbel er selvsagt en av de som har hatt et tøft møte med Norge da hun flyttet hit fra Øst-Europa. Hvis andre har lest denne tar jeg gjerne en diskusjonsrunde på hva som egentlig står i denne artikkelen. En ting er sikkert: Hobbel er sint, bitter, unyansert (?) og retorisk aggressiv. (Stakkars Knut Bergem som får det meste av skytset - han som må være en av landets mest sympatiske og oppegående menn)
Så er det Willy Pedersen, mannen som aldri skuffer, han skriver som en gud og denne gangen er det om røyking. Han viser hvordan røykere har blitt en lavstatuskaste - noe vi visste fra før - men med orginale vinklinger. For en tidligere røyker, nå rekreasjonsrøyker og med et snusmønster som er en tømmerhogger verdig, er dette den mest interessante artikkelen. Avslitningsvis er en novelle av Ingvild H. Rishøi. Den er mektig og kommer til å sitte lenge i magen.
Hvis du er periode-Samtider og ikke fast abonnent er dette et nummer som anbefales!
Bilde lastet ned fra Samtidens sider - siden for dette nummeret er enda ikke lagt ut, så vi får nøye oss med forrige nummers forside

Tomas Tranströmer

Stationen
Ett tåg har rullat in. Här står vagn efter vagn,
men inga dörrar öppnas, ingen går av eller på.
Finns några dörrar ens? Därinne vimlar det
av instängda människor som rör sig av och an.
De stirrar ut genom de orubbliga fönstren.
Och ute går en man längs tåget med en slägga.
Han slår på hjulen, det klämtar svagt. Utom just här!
Här sväller klangen ofattbart: ett åsknedslag,
en domkyrkoklockklang, en världsomseglarklang
som lyfter hela tåget och nejdens våta stenar.
Allt sjunger. Ni skal minnas det. Res vidare!
Tomas Tranströmer
Samlade dikter 1954 - 1996
Albert Bonniers Förlag

torsdag 27. november 2008

Edward Albee


Filmen Who's afraid of Virginia Woolf? gjorde uslettelig inntrykk da jeg for mange år siden så den på Filmklubben i Bergen. Jeg fikk tak i notene til manuset (Notes on Who's afraid og Virginia Woolf? fra Longman York Press 1985) og siden den gang har jeg hatt den litt sære tilbøyeligheten med å skaffe meg noter til manus og manus til filmer som jeg syntes er spesielt gode, altså filmer som kan klassifiseres som klassikere.
Jeg leser noter og manus - fra perm til perm. Det gir et usannsynlig kick å gå fra film til manus, og jeg kan tygge på de virkelig gode replikkene fra filmen.
Albee blir med jevne mellomrom satt opp på teateret, og stykkene er fenomenale. Jeg så stykket Tre Høye Kvinner (Three Tall Women) flere ganger da det gikk, og har jaktet på noter og manuset siden. Så langt uten hell.
Å lese noter til manus kan virke som en snål tilbøyelighet - men prøv selv - filmene blir aldri det samme.
Godt manus og god film!
Bilde lastet ned fra achievment.org

Fredrik Wandrup

Fra jeg leste Wandrups biografi om Bjørneboe for mange år siden har Wandrup vært en av mine store helter. Han skriver godt, er allsidig, har kjempegode kommentarer, gode bok- og musikktips. Gleden er derfor stor: i dag har jeg fått et eksemplar av hans nyeste bok Wandrups valg Litteratur. 333 boktips fra Fredrik Wandrup. Dette er en mann som har lest mye!! Boken er fabelaktig og jeg er hoppende begeistret for å kunne trekke veksler på denne allsidige mannen. Det er masse spennende tips i boken, og i tillegg har han skrevet et nydelig stykke som avslutning på boken som heter Bøkenes vidunderlige verden. Snadder!!

Takk til Wandrup!!

God bok!!

Bilde lastet ned fra Bokavisen.no

Oslo


Etter mange år i Oslo har jeg blitt glad i byen. Og jeg føler absolutt at den er min by og at byen omfavner meg på godt og vondt. Men det er noen ting som er rart med hovedstaden. Først og fremst at det er så lite entusiasme om byen. Hvor er alle bøkene om Oslo? Skrytebøkene, bøkene som fremhever Oslo's særegne sjel? Som bergenser er jeg oppflasket med patriotisme, og jeg har flere hyllerader med bøker om regnbyen. Kokebøker med oppskrifter fra Bergen, billedbøker med alle mulige motiver, sangbøker med sanger fra og om Bergen, bøker om Bergens-sleng, bøker om strikkekofter fra Bergen og Fana, bunadsbøker, - you name it. Som den fortapte sjel som har forlatt byen får jeg stadig nye bøker i gave til jul og andre merkedager av familie og venner i Bergen. Og jeg har selvsagt alt av Holberg, Staalesen, og andre prominente bergensforfattere. Men Oslo?
Jeg har vært på utkikk etter lignende bøker om Oslo i en årrekke. Med unntak av noen skjønnlitterære forfattere (ja - jeg tenker blant annet på Saaby Christiensen) er utvalget dårlig.
Lesere av bloggen oppfordres til å komme med forslag til entusiastiske, patriotiske bøker om hovedstaden - håpet er at jeg kan supplere DeLillios og de andre gutta i platehyllen som hyller byen med en skikkelig hyllerad Oslo-entusiasme i bokform.
God bok?

Michel Houellebecq



Franske Michel Houellebecq har klart å få opp temperaturen blant litteraturkritikere i hele Europa. Bøkene Utvidelse av kampsonen, De grunnleggende bestanddeler og Plattform har til felles at de er råe, kyniske og sex-orienterte i innhold.

I Plattform - som jeg kom til å tenke på på grunn av terroranslaget i India i går - møter vi en en grå og desillusjonert byråkrat. Han er grunnleggende ensom og lever et et grått liv i Paris, en by som med all sin pomp og prakt må være et fryktelig sted å være ensom. Så treffer han Valerie som arbeider i et stort reiseselskap i Frankrike. Sammen finner de to en løsning på menneskets grunnleggende ensomhet, de begynner med sex-turisme.

I boken, som er hard kost for puritanere, beskrives Valerie og Michels forhold, som i tillegg til sex er tuftet på et felles, kynisk syn på forhold, kjærlighet og fellesskap. Michel er lykkeligere enn noen gang - helt til Valerie blir drept i et terroranslag i Thailand.

Houellebecqs bøker er provoserende og rystende lesning. Jeg er uenig med de som mener at han ikke kan skrive, han skriver på en måte som gjør at en lever med hovedpersonene. Og budskapet når frem - fremmedgjøring og ensomhet er to farlige følgesvenner. Spesielt når det blandes med en cocktail der sex kun betraktes som konsum.

Anbefales!

God bok!

onsdag 26. november 2008

Vendela Vida - La nordlyset slette ditt navn

I vår kom Vendela Vidas bok La Nordlyset slette ditt navn. Det var lite nye bøker på markedet og min første tanke etter at jeg hadde lest boken var at den ble så godt mottatt fordi det var tørke på bokfronten.

Dette er historien om en amerikansk ung kvinne som når hun mister faren får vite at mannen som hun tror er sin biologiske far ikke er det. Moren reiste fra hun og faren 14 år tidligere, og av alle steder har moren flyttet ut i skogen - langt nord i Norge. Hovedpersonen reiser fra USA til Norge og nordlyset for å finne moren.

Jeg syntes denne boken var i tynneste laget, men den fikk altså jublende kritikker. Noe av forklaringen kan være at Vendela Vida er sammen med den genierklærte Dave Eggers - og uansett hva de skriver høster det gode mottagelser. De to har forøvrig vært tungt inne i magasinet The Believer som jeg har skrevet om tidligere på denne bloggen. En annen grunn til at hun ble godt mottatt i Norge kan være fordi hun får nord-Norge og bitende kulde til å bli ganske så eksotisk og gir et litt annet bilde av det Norge som (vi tror) vi kjenner.

Hvis du vil lese den anbefaler jeg at du låner boken, eller venter til den kommer i paperback. Hardback til over 300 kroner gir ikke valuta for pengene.

God bok!

Bilde lastet ned fra Litteraturhuset.no

Kunnskapsløftet


I august 2006 fikk vi en ny læreplan for skolen - det såkalte Kunnskapsløftet. I denne beskrives hva barna våre skal lære på skolen. Det er altså et viktig dokument - i den forstand at det forteller hva vi kan forvente fra skolen.
Barna tilbringer mye tid på skolen - og skolen har sterk påvirkning på elevenes liv her og nå - og videre i livet. Derfor - alle som har barn i skolen - er dette et dokument du skal ha lest og forstått.
Politiske dokumenter kan være krøkkete å lese, men her kommer en kort bruksanvisning som skal gjøre det hele litt enklere for de som ikke er kjent med denne typen tekster.
Kunnskapsløftet er delt inn i tre deler som sammen er det som heter læreplanverket. Delene heter Generell del, Prinsipper for opplæringen og Læreplaner for fag.
Generell del er den samme som i forrige læreplanen, og her står det masse om hvilke rolle skolen skal ha i samfunnet. Det var Hernes som skrev denne delen, og han definerer målet for skolen som det integrerte menneske. Det er mye som kan sis om denne delen, men den harmonerer utrolig dårlig med resten av den nye læreplanen, så skum igjennom den - men vit at dette kun er er retorikk. La de tusen blomster blomstre.
I neste del derimot - begynner det å skje saker og ting. Prinsipper for opplæringen tydeliggjør skoleeiers ansvar for opplæringen. Her listes reglene opp i det som kalles for Læringsplakaten. Her står det hvilke regler som gjelder for rektor :-) og akkurat hva du som forelder kan forvente av skolen.
Læringsplakaten var en smule knapp og business-aktig da Clemet fikk bestemme, så da Djupedal og SV tordnet inn i regjeringslokalene ble det tilføyd litt ekstra tekst i prinsippene for opplæringen. Ikke overraskende handler dette om Kardemommeby - vi skal være snille med hverandre, at alle skal lære av hverandre og at alle skal verne om den norske kulturen og så videre. Ispedd litt forretningsaktige begreper som virksomhet og bedriften viser SV at de er med på moroa.
Til slutt kommer fagplanene, og det er i disse læreplanen realiseres. Her står det hva barna dine skal kunne. De skal tilegne seg såkalte grunnleggende ferdigheter. I læreplanen er det fem grunnleggende ferdigheter og disse må du kjenne til:
eleven skal
- kunne lese
- kunne uttrykke seg skriftlig
- kunne regne
- kunne uttrykke seg muntlig
- kunne bruke digitale verktøy
Alle fagplanene har såkalte kompetansemål - disse kjenner man igjen fra arbeidsplanene og ukeleksa hvor ukas mål skal være spesifisert. Hold deg oppdatert på ukeplanene - og vit at de tas ikke ut av thin air, men er en direkte konsekvens av det fagplanene sier at barna skal ha lært.
Det er forbausende få foreldre som har lest læreplanverket, men nå har jeg gjort et stakket forsøk på å pipe om hvor viktig det er at den blir lest. Last ned fra nettet eller kjøp i utvalgte bokhandlere. Og følg med - senere skal jeg tipse om hvordan ditt barn blir en vinner i Kunnskapsskolen .....
God lesning!

tirsdag 25. november 2008

Kulturbyen Bergen

Bergen er en fantastisk by og kan tilby turister alt hva hjertet begjærer. Det gjelder også for eksilbergensere som med rette reiser sorgtung fra byen etter hvert eneste besøk.
"Eg har forlatte Bergen for bestandig" heter det i sangen - men det er kun fysisk, har du tilknytning til byen vil hjertet ditt aldri stoppe å slå for den. Sånn er det for meg også.
Her om dagen kom jeg over en bok fra Kunnskapsforlaget som heter Bergen kulturguide - fra A til Å. Det er Norvall Skreien, med 25 års fartstid fra den prominente avisen Bergens Tidende som loser oss gjennom kulturbyen. Og han gjør det med ekte kjærlighet og entusiasme.
Jeg har hatt boken som sengelektyre noen kvelder nå, og hvis jeg skal referere en tilfeldig passasje i boken så kan det lyde slik:
D. Dass, Petter
Når Dass trengte en pause fra den svært anstrengde prestegjerningen i Alstadhaug, dro han til Bergen for å få mental oppladning (...)
Han var en klok mann - den godeste Dass. Og han fikk oppladning, hør bare hva han skriver om Bergen:
Blandt steder i Norden var
ingen dig lig
Du stod som den
Prægstigste Dame,
Og hvilken som
andet vil sige
om Dig
Han burde sig
billigen skamme,
Hvert Skib
og hver Havn
Berømmer dit Navn
og Bjergene sige
det samme. (1702)
Under hver av alfabetets bokstaver beskriver Skreien bygninger, mennesker, institusjoner, kunstverk, historiske minnesmerker og samtidskultur. En glimrende bok for førstegangsbesøkende og turister - og en skatt for oss som av en eller annen grunn har kroppen i en ordinær by og hjerte i Bergen!
Anbefales!
God reise og god bok!

Sopp og nyttevekster

I dag fikk jeg siste nummer fra Sopp- og nyttevekstforbundet og det er en fornøyelse hver gang. Bladet er for medlemmer i forbundet og for soppelskere som ikke er medlem - her er adressen:
http://www.soppognyttevekster.no
Bladet er kjempebra, både hva gjelder bilder, artikler og tips. Både sopp og nyttevekster får grundig dekning, så hvis du vil forsøke å farve garn med sopp, prøve å koke te på røtter eller finne ut hvilke sopper du kan spise - ja da er dette bladet for deg!
Eller hvorfor ikke gi bort et abonnement til en soppfantast til jul?

Bilde av steinsoppen er lastet ned fra klubben sine sider - kan også kjøpes som postkort

Per Olov Enquist - Livlegens besøk


Jeg er en svoren tilhenger av Enquist og liker alt jeg har lest av han. Derfor blir det antageligvis flere innlegg om han etter hvert.
Livlegens besøk handler om Johann Friedrich Struensee som i 1768 ble ansatt som danske kong Christian den syvendes livlege. Kongen var både ung og sinnsyk, og snart skulle legen få stor innflytelse både på kongens liv og på politiske reformer i Danmark.
I utgangspunktet er jeg ikke spesielt glad i historiske romaner, men denne boken kan ikke reduseres til kun å være det. Dette er historien om hvordan Struensee, sterkt påvirket av opplysningstiden og Voltaire bidrar til å reformere Danmark på en måte som legger grunnlaget for den videre demokratiske utviklingen i Skandinavia - tyve år før den franske revolusjon.
En aldeles nydelig skrevet bok, historisk - men dog politisk aktuell på sin måte, historien om et kongehus preget av maktkamp og splid, kjærlighetshistorien som involverer legen og Kong Christians kone og til slutt henrettelsen av Struensee.
Jeg kan ikke tro annet enn at Struensee er en av de viktigste karakterene i Skandinavias utvikling mot demokratiet - en mann forut for sin tid med visjoner som er aktuelle den dag i dag.
God bok!

mandag 24. november 2008

Morten Ramsland - Hundehode


Morten Ramsland er en kreativ danske som både tegner, maler og skriver. Han har vært åpen om at han har hatt en alvorlig depresjon, og hadde bestemt seg for å slutte å skrive for å satse på å male - men det var en historie han ville fortelle før han ga seg. Den ble det store gjennombruddet for Ramsland.

Hundehode er en burlesk historie om fire generasjoner familie med norsk-dansk bakgrunn. Mye av fortellingen foregår i Bergen, (Ramslands bestefar kom fra Bergen). Han gir fantastiske bilder av verdens vakreste by - og det er obligatorisk lesning for alle med hjerte i Bergen.

Persongalleriet i denne boken er helt spesiell, farfaren som drikker piss og tror det er øl, doen som eksploderer, kubistiske malerier, skapmonstre og gulrøtter. Den tykke tilbakestående kusinen som får en ublid skjebne, moren som står i doktorens skap.

Boken er litt tung i starten, men hold ut - det gnistrer av denne boken - uforglemmelig lesning.

God bok!

Bilde lastet ned fra http://www.abcnyheter.no/

søndag 23. november 2008

Rune Eraker




Lesere av Dagbladets Magasinet vil ha oppdaget Rune Eraker. Han er antageligvis vår beste fotograf, og også en meget god skribent.


Eraker er et politisk menneske med høy sosial samvittighet - noe som viser seg i bildene hans. Der noen fotografer søker sensasjon er Eraker ydmyk med et ønske om å formidle verden "som den er".


Eraker har hatt flere seperatutstillinger og han har en rekke fotobøker på samvittigheten. Fellesnevneren for bildene hans er at de viser virkeligheten - usminket og ærlig.








Alle bøkene til Eraker er sterke - med bilder av mennesker i ulike situasjoner. Oftest er det mennesker som på en eller annen måte er rammet av livet, av fattigdom og av krig. Til tross for dette er mange av bildene optimistiske og varme. Bøkene har nydelige titler som feks Lukten av savn, Fanger i eget land og Øyeblikk av lys. På nyåret vil det være en stor fotoutstilling fra Erakers siste prosjekter.

Erakers bidrag er at han viser det vi ikke vil vite - eller som vi ikke har forutsetning for å vite. Bøkene anbefales på det varmeste - de representerer noe av det beste innen internasjonal, politisk fotokunst.

God bok!


Carl Fredrik Engelstad


Carl Fredrik Engelstad har skrevet en rekke gode bøker. Jeg har lest Gjester i mørket, De levendes land og Størst blant dem.
I boken Størst blant dem møter vi kunsthistorikeren Peter Havig. Havig er i gang med en avhandling/bok om kunstneren Hieronymus Bosch, hvis surrealistiske malerier får en sentral plass i handlingen. Tittelen på boken, Størst blant dem er et sitat fra bibelen og henviser til den eksistensielle livskrisen Havig befinner seg i - og menneskets behov for annerkjennelse og nærhet.
Havig er nylig skilt fra sin kone og i boken belyses ulike faser av den traumatiske opplevelsen av igjen å være alene. Gjennom dagboknotater får vi et innblikk i Hatvigs tenkning og væren i en kort periode av hans liv. Bosch sine bilder er hele tiden nærværende.
Jeg leste denne boken med Taschenboken om Bosch på nattbordet - på denne måten kunne jeg følge Havigs utlegninger om Bosch - og boken fikk en dobbelt bunn. Bosch sine bilder handler om det å være menneske, og Engelstad klarer på en fin måte å bruke disse bildene som en ramme rundt Havigs dypt personlige krise. Anbefales!
God bok!

lørdag 22. november 2008

Unni Drougge


Unni Drougge er svensk forfatterinne. I tillegg er hun feminist - ikke den bleke litt tafatte norske variasjonen - men knallhard svensk feminist.
Jeg startet med å lese Badet, en roman som var helt grei, lett underholdningslitteratur med en en dose psykoanalyse, kvinneprat og ikke spesielt feministisk. Men så leste jeg Penetrering. Boken handler om kunstneren Maximilliam Frisk, hvis kjæreste nettopp har blitt voldtatt. Fortellerstemmen syntes voldtekten var et vakkert syn (!), noe som selvsagt får konsekvenser for forholdet. Da bestemmer Maximilliam seg for å lage sitt mest spektakulære kunstverk, med seg selv som objekt.
Jeg skal ikke røpe for mye om handlingen - men dette er en bør-ha-lest bok. Den er sjokkerende, utfordrende, overraskende og knallgodt skrevet.
Unni Drougge er aktiv i den svenske offentligheten, og etter at jeg hadde lest boken grep jeg meg i å ønske lignende personligheter i den norske diskusjonen om feminisme. Svenskene har trukket feminismedebatten langt, for langt mener mange, men for en temperatur de holder - sammenlignet med oss her i Norge. Svenskene er på mange måter flere hestehoder foran oss, og Unni Drougge er et eksempel på noe av det beste fra Sverige. Løp og kjøp!!
God bok!
Bilde lastet ned fra www.abcnyheter.no

Å leve med bøker




Å eie mange bøker kan være en utfordring. Skal man sortere etter farve? Eller etter tema? Eller skal man sette dem i alfabetisk rekkefølge? I Aftenpostens bokbillag denne uken sto at noen hadde satt titlene etter hverandre slik at de sammen dannet politiske budskap eller små dikt. Og tanken på å sortere bøkene etter farve.. ? Det gjør noe med bøkene - det er som om de blir noe de i utgangspunktet ikke er, nemlig pynt. Nei - da sverger jeg heller til den tradisjonelle måten: å plassere bøkene etter alfabetet.


Vel, utfordringen her hos meg er å finne plass til bøkene - jeg har brukt biblioteket lite etter at jeg fikk min første lønning og har beveget meg fra å være boklåner til å bli boksamler.


I boken Å leve med bøker får vi et rikt utvalg forslag til hvordan man kan tenke bokoppbevaring og plassering. Mange litt corny forslag, men dog - noen er ikke så aller verst. Jeg fikk ingen ideer som kunne brukes hjemme hos meg selv, men har hatt stor glede av boken allikevel. Den viser for det første mange ulike hjem som setter boken i sentrum, og man får en litt kikkeraktig glede av å se hvordan andre bokelskere har det. For det andre er det en bok som tar på alvor bokens betydning i hjemmet til bokelskende mennesker. Med andre ord: dette kan kategoriseres som oppbyggelig litteratur...


God bok!

fredag 21. november 2008

Forfatterens arbeidsværelse


Den mest kjente boken om interiør og litteratur er Wollfs Et eget rom. I denne boken brukes rommet som et psykisk og sosialt eksempel - og forutsetning - for kvinners mulighet til å skape seg et jeg i det mannsdominerte samfunn. I filmen The Hours er rommet viet stor oppmerksomhet, som for å understreke denne betydningen.
Rommet som ramme er et interessant tema - og det er for de fleste åpenbart at omgivelser - både fysisk og psykisk - er viktig for kreativitet, skaperevne og fordypning. Den skrivende og den lesende får de optimale rammene for aktiviteten avhengig av et slikt fysisk og psykisk rom.
I boken The Sense of an Interior. Four writers and the rooms that shaped them av Diana Fuss diskuteres det litterære rommet til henholdsvis Sigmund Freud, Helen Keller, Emily Dickinson og Marcel Proust. Illustrert med bilder fra arbeidsværelsene og hjemmene til de fire forfatteren diskuterer Fuss hvilken betydning de respektive rommene har for forfatterne.
Boken er et dypdykk i livene til de fire forfatterne og bidrar til å gi et større bilde og en større forståelse for bakgrunnen for de tekstene som ble skrevet. Boken bidrar i tillegg til å legitimere interiørfetisjen som mange boksamlere har, med hovedvekten på bokens og lesingens plass i hjem og rom.
God bok!

torsdag 20. november 2008

Camino de Santiago


Jeg har en intens drøm om å gå Pilgrimsruten fra St-Jean-Pied-de-Port ved grensen til Frankrike, på tvers av Spania til Santiago de Compostela. Med barn, jobb og hundrevis av forpliktelser blir det foreløbig med drømmen - men om noen år håper jeg at jeg skal få ta turen sammen med min utkårede. Mens vi venter gjør jeg som andre litterater - jeg leser om drømmen.
Det er ikke store mengder litteratur om Pilgrimsturen, men noe har jeg funnet. En av de mest kjente er Pilgrimsreisen av Paulo Coelho. Jeg har et anstrengt forhold til Coelho i utgangspunktet, og forholdet ble ikke bedre av å ha lest hans beretning om turen. Boken er sikkert super for de som liker Alkymisten, Veronika skal dø og de andre bøkene hans. For oss andre er det bare å styre unna.
Jona Hafdis Einarsson har skrevet Jesu døtre og andre usannsynligheter. Denne boken duger - også for oss som ikke er spesielt religiøst eller åndelig anlagt. Hun forteller om 1500 kilometers gåing - 53 etapper - og gir antageligvis et godt bilde av hva som kan forventes. Minuset er at boken er stor og tung - altså ikke noe å ha i sekken når man går. Men som forberedelse kan den med fordel leses.
Jeg har funnet to guider som ser ok ut, den ene er Walking the Camino de Santiago (2nd edition) fra Pila Pala Press. I denne boken får du step-by-step directions, mye om historien fra rutene, det står mye om plante og dyrelivet og mye praktisk informasjon. Supplert med Camino de Santiago, way of St.James from the Pyrenees til Santiago (Rother Walking Guide) i sekken tror jeg man skal være godt rustet. Sistnevnte har en del bilder og detaljerte rutebeskrivelser.
Ellers er det som alltid påkrevd med en tur innom Nomaden før man begir seg ut på en såpass lang tur, for å sikre at planleggingen er bra nok. Det finnes også en rekke blogger om turen, flere oppdateres daglig underveis.
Jeg fortsetter drømmen - flere tips om litteratur mottas med begeistring!
God tur og god bok!

Japanske dager - Nicolas Bouvier

Japanske dager gir en god og annerledes innføring i Japans historie og særegenhet. I 1955 reiste den unge, sveitseren Nicolas Bouvier til Japan. I årenes løp reiste han flere ganger til japan, og det er hans egne opplevelser han beskriver i boken.

I boken går han gjennom viktige epoker i Japans historie, og han har en form som er poetisk og kunnskapsmettet. Bouvier er god på å skildre de små detaljene, og på denne måten får han frem et bilde av Japan som få av oss kjenner.

Bouvier er kjent for norske lesere fra den fantastiske reiseskildringen Bruken av verden - en langsom reise fra Sveits til Afghanistan.

En må-ha-lest bok for deg som ønsker deg til Japan, og for de som interesserer seg for dette spennende landet.


God reise og god bok!

onsdag 19. november 2008

Pirjo Hassinen


Pirjo Hassinen er en av Finlands største forfattere. Flere av bøkene hennes er oversatt til norsk, og stadig flere oppdager denne særegne, nordiske forfatterstemmen.
Julehustru, Kongeparken og Jordbær i November er alle oversatt til norsk. Samtlige bøker handler om forholdet mellom mennesker. I Julehustru utforskes forholdet mellom mor og datter. I Kongeparken møter vi den fremgangsrik 40 år gamle Ari som blir lam i en ulykke. Han begynner å engste seg for at konen har forelsket seg i en annen, og bestemmer seg for å overvåke henne. Fra sykesengen får han installert et kamera som fanger inn Anita når hun går og kommer. I tillegg til å observere Anita fanger kameraet opp alt som skjer i parken utenfor - Kongeparken.
Min favoritt er Jordbær i November. Den handler om et forhold mellom en sterk kvinne og en ikke så sterk mann. Hun har store ambisjoner for kjæresten, og på et tidspunkt lykkes hun med å gjøre han til stjerne i den finske film- og teaterverden. Konsekvensen er at maktbalansen i forholdet endres. Dette er en brutal, morsom, nådeløs og ironisk roman som kan leses både som en moderne kjærlighetstragedie og som samfunnskritikk.
Anbefales!
God bok!
Bilde lastet ned fra www.hs.fi

tirsdag 18. november 2008

Skuddene i Tbilisi


Kristin Valla har skrevet romanene Muskat og Turister. I tillegg har hun skrevet reiseboken Verdens fineste - 55 romantiske reisemål. Jeg har ikke lest noe av dette , men da jeg fant boken Skuddene i Tbilisi - i fotsporene til bohemen Dagny Juel ga jeg hun en sjanse. Det har jeg ikke angret på.
Dagny Juel er en legende blant de norske bohemene - hun omgås Strindberg, Munch og Obstfelder. De var alle begeistret for den unge legedatteren fra Kongsvinger. Hun gifter seg med den polske forfatteren Pszybysewski - og med så mange av de klassiske kvinneskikkelsene går det bare nedover etter å ha giftet seg. Hun blir til slutt skutt av en ung beiler - i Tbilisi.
Historien om Dagny Juel er fasinerende og jeg har lest ulike varianter. Det som gjør Vallas fortellingen så god er at hun bokstavelig talt reiser i Juels fotspor. Høygravid reiser hun til de ulike stedene i Europa hvor Juel bodde før hun døde. Dermed slår hun to fluer i en smekk: et godt portrett av Juel og en knakende god reiseskildring fra dagens Europa.
God bok!
Bilde lastet ned fra www.grieglyd.no

Lou Reed - Berlin


I 1973 kom Berlin, et av Reeds aller beste album. Historien om Caroline skildres gjennom Lou Reeds fantastiske lyriske tekster. - Nå foreligger musikken på DVD.
I denne bloggen opererer jeg med et bredt tekstbegrep som inkluderer bilder og musikk. DVD'en som ble sluppet for kort tid siden representerer en slik bred tekstforståelse. Rammen for handlingen konstitueres av musikken. Teksten er det bærende elementet, og man lytter til teksten som den fortellingen den er. I tillegg har Reed og regissøren Schnabel brukt visuelle effekter i form av små filmhistorier om Caroline. Sammen utgjør dette en visuell tekst som blir en totalopplevelse av de sjeldne.
DVD'en er mindblowing for Reed-elskere. Koringen, bildene, orkesteret og ikke minst Lou Reeds fantastiske performance er ubetalelig. Ord blir fattige - dette er Lou Reed på sitt aller beste!
Anbefales!!!!

mandag 17. november 2008

Linn Ullmann



Jeg må innrømme at jeg digger Linn Ullmann. Få kvinner fra min egen generasjon fasinerer meg slik som hun. Hun er vittig og vakker, velutdannet, farverik, har en spennede historie, skriver kommentarer med en ironisk snert og hun var knallgod som litteraturkritiker. Jeg gledet meg vilt til hennes første bok, og har stått klar når bokhandelen åpner den dagen bøkene hennes legges ut - hver gang.

Bøkene til Ullmann er gode! Og det som er spennende er at de er veldig forskjellige.

Den første boken, Før du sovner, er en roman med selvbiografiske trekk, og det ryktes at Liv Ullmann ble opprørt etter å ha lest den. Hun om det - jeg storkoste meg da jeg leste den og har den som en av toppfavorittene som bokgave. Når jeg er hos deg hektet meg ikke like mye, og jeg hadde en liten nedtur etter å ha lest den. Men med Nåde og Et velsignet barn toppet hun igjen listen, og nå venter jeg utålmodig på neste tittel.

Rangering? Ikke enkelt, bøkene er som sagt svært forskjellige, men Før du sovner og Et velsignet barn er spennende ( og må-ha-lest) for alle som i tillegg til å like Linn lar seg begeistre av arbeidet til hennes far. Nåde er en perle av en bok som omhandler en syk manns angst for døden - en flott leseropplevelse. Umulig å velge - les alle sammen!

God bok!!

Bilde lastet ned fra www.nrk.no

Mattis Øybø


Forlagsredaktør og forfatter Mattis Øybø har skrevet bøkene Alle ting skinner og Ingen er alene. Den første boken kom i 2003 og handler om den unge historikeren Otto Horn. Horn forsker på terrorisme, og liv og virke blandes sammen vinteren 2004. Da sner Otto Horn inne i leiligheten sin sammen med sin kone og deres 4 barn. Oslo dekkes av sne, strømmen går og panikken kommer sigende inn over hovedstaden.
Jeg leser mye Paul Auster i denne romanen, og spesielt fra romanen Leviatan. Men selv om det blir mye Auster-etterligningen er dette en god roman som står på egen bein. Beskrivelsen av snøen som faller (og faller og faller) er veldig bra, og man kan kjenne stemningen av uhyggen når værgudene overtar.
I Ingen er alene fra 2007 møter vi Nicholas, sønn av en kjent filmregissør og hans møte med den unge psykologen Harald. Harald er forteller, og fortellingen dreier omkring Haralds liv som privatperson og Harald som psykolog for Nicholas.
I Ingen er alene er det også mye Auster, forskjellen fra den første romanen er at Auster tydeliggjøres og Øybø legger ikke skjul på sin fasinasjon for Auster. Samtidig får jeg sterke assosiasjoner til Linn Ullmans bøker.
Begge bøkene fås nå i pocket, og begge anbefales!
God bok!
Bilde lastet ned fra www.nrk.no

fredag 14. november 2008

Odda-blues



Frode Grytten ble en nasjonal kjendis da han skrev novellesamlingen Bikubesong. I boken beskrives livet i Murboligen i Odda. Gjennomganstema for novellene er til dels fremmedgjorte, ensomme og frustrerte mennesker som alle har det til felles at de bor i Odda.

Verket i Odda er sentral i boken, og på linje med Lars Ove Seljestads Blind er den politiske, autoritære arbeiderklasseproblematikken sentral. Kvinnene i boken fremstilles som objekter for menns frustrasjoner og seksuelle drømmerier - det er mennene som har den sterke rollen.

Mannspersonene vi møter er oppvokst i Odda, de drikker mye, de jobber hardt og mange av de drømmer om et annet liv. Flere av novellene er forstyrrende, som feks om securitasvakten som egentlig vil være politi. Med sine 173 cm er han for kort til å gå på politiskolen, men en dag får han anledning til å leke politi. Det får fatale konsekvenser. Eller tillitsmannen som faller i vannet på 1ste mai. Han mister brillene sine og kan ikke lese manuskriptet sitt. En ydmykelse som forsterkes av å være byråkrat fra hovedstaden.

Det er naturlig å sammenligne Bikubesong med Blind, fordi begge bøkene tar utgangspunkt i menns liv i Odda og forholdet til arbeiderklassebakgrunnen de er vokst opp med. Jeg holder en knapp på Blind til tross for at den er råere, mer seksualisert og med større avstand til Odda i kraft av at hovedpersonen har flyttet til byen.

Anbefales.

God bok!

onsdag 12. november 2008

Ibenholt

Den polske forfatteren Ryszard Kapuscinski har flere fantastiske bøker på samvittigheten. Skal du til Afrika, eller er du interessert i å vite mer om Afrika er dette en må-ha-lest bok.



I boken følger vi journalisten Kapuscinski på hans reiser gjennom Afrika fra 1957 og frem til i dag. Oppvokst i Polen kjenner forfatteren til fattigdom og sult, og han gir et annet bilde av det afrikanske samfunnet enn tradisjonelle vestlige forfattere. Han har en ydmyk tilnærming til det kontinentet han beskriver, og dette er en sjeldent god reiseskildring.

Han har skrevet en rekke andre bøker, og i Norge er kanskje Fotballkrigen en av de mest kjente.

Alt av forfatteren anbefales!

God reise og god bok!

Bibelen for togentusiaster



Ingen over og ingen ved siden.

I mer enn 130 år har Thomas Cook Publishing trykket årlige tidtabeller for tog. Her snakker vi om tog på alle strekninger, fra de store høyhastighetstogene som går mellom Europas hovedsteder, til små skrangletog som går mellom den franske og spanske grensen. I tillegg til togrutene for Europa finner du også Overseas timetable for Afrika, Asia, Amerika og Australia.

Kjøpes på Nomaden.no. En må-ha for alle som liker å reise med tog, og alle som liker å planlegge togturer (uavhengig om turen faktisk finner sted :-)

God reise og god bok!

Polen







Jeg har ikke vært noe stort fan av Rough-guidene tidligere, det har stort sett vært Lonely Planet som har hatt førsterang. Men da jeg forberedte en tur til Polen ble jeg anbefalt denne på Nomaden i Oslo.
Polen fremstår for mange som et forholdvist uspennende land. Polakkene lager traus og fet mat, gamlebyen i Warsawa er ikke eldre en litt over 50 år, og så videre. Vel, dette er langt fra det virkelige Polen, og Rough guide var en utmerket ledsager.
Min reise begrenset seg til Gdansk/Sopot, og videre med tog til Warsawa. Med sin vanvittige historie er Polen et kontrastenes og historiens land, noe man erfarer når man reiser der. Folk er veldig hyggelig, maten er god og kulturlivet blomstrer. Norwegian flyr til Gdansk for en billig penge, og skal du en tur er det to ting jeg anbefaler at du må forsøke å få med deg. For det første det gamle skipsverftet i Gdansk. I deler av verftet har en stor kunstaktivistgruppe, altså kunst pluss politikk pluss debatt pluss dagsorden, "okkupert" et svært lokale. Her vises aktuelle og politiske kunstutstillinger og videoinstallasjoner og det er foredrag om Gdanskverftet.
Så må man jo reise litt rundt når man har muligheten, og tognettet i Polen er helt supert. Billige billetter, punktlige og komfortable tog.
Når man så kommer til feks Warsawa finnes det mange muligheter. Jeg reiste ut i provinsen til et Chopin-museum hvor de blant annet hadde klassiske konserter. Bussen var som toget, billig og komfortabel, landskapet er vakkert og igjen: maten er god.
Polen er et utmerket land for shopping, og med Norwegians gode billettpriser er det enkelt og greit å komme seg dit. Gøy for barna også, spesielt de fra 10 år og oppover.
Rough-guide hjelper deg med å finne stedene å reise, og hvordan man enklest kommer dit! Jeg anbefaler både Polen og guiden!
God reise og god bok!

Høytleseren av Bernhard Schlink

Bernhard Schlink (1944) har skrevet en nydelig bok kalt Høytleseren. Handlingen er fortettet og intens, og det er en bok som stiller store eksistensielle spørsmål.

Dette er en bok som det er vanskelig å skrive for mye om, fordi det ødelegger for den som ikke har lest boken. Så jeg anbefaler at du får tak i boken og dropper å lese noe av det som står om handlingen på omslaget. Så setter du deg ned i ro og mak, med en stor kopp te og lar deg forføre av Schlinks verden.

God bok!

tirsdag 11. november 2008

Ungdommers skrivekompetanse


I denne boken presenteres funnene fra forskningsprosjektet Kvalitetssikring av læringsutbytte i norsk skriftlig. Norges fremste tekst- og skriveforskere kartlegger norske elevers skrivekompetanse ved å gå igjennom 3300 eksamensbesvarelser i norsk skriftlig. Dette er en interessant bok for lærere og foreldre, i tillegg til alle som er opptatt av skrivingen og lesningens betydning for utviklingen av samfunnet. Dette være seg i forhold til arbeidslivet, men også i forhold til unge menneskers forhold til verden rundt seg.
Forskerne finner at elevene bruker en såkalt "personal growth" modell når de skriver, altså tekster som er erfaringsnære og private. I stedet for å bruke argumenterende skrivemåter velger elevene en mer skjønnlitterær tilnærming til skriving.
Hvorfor denne undersøkelsen er viktig? Vel, det er illevarslende for debattklima og offentlige samtaler når elevene, som er de vordende demokrater og beslutningstakere, ikke er trygge på å skrive saksorientert og argumenterende. I stedet får vi en generasjon som i god Ørstavik-tradisjon skriver om private og intime temaer.
Boken anbefales for alle som er opptatt av skriving, lesing og formidling, samt lærere, foreldre og elever.
God bok!
Ungdommers skrivekompetanse, Bind II. Norsk eksamen som tekst. Av Kjell Lars Berge, Lars Sigfred Evensen, Frøydis Hertzverg, Wenche Vagle. Universitetsforlaget 2005

Forsoningen av Fred Uhlman


I 1960 skrev Fred Uhlman Forsoningen, en virkelig perle av en bok. Den handler om to gutter som møtes i 1932. Handlingen utspiller seg i Tyskland, og det er jødiske Hans og tyske Konradin som blir nære venner.
I Tyskland styrker Hitler sin posisjon og Hans begynner å føle motviljen mot jødene. Konradin kommer fra en høyborgelig tysk familie, og har en mor som hater jøder. Konradin går mot sin mor og vennskapet med Hans er sterkt og intens, helt frem til jødehatet i Tyskland settes i system. Både på skolen og andre steder blir Hans hetset for å være jøde.
Forldrene til Hans bestemmer seg for å sende sønnen til Amerika, og han blir der i 30 år. I alle disse årene knuges han av minnene fra vennskapet med Konradin som ble endt som en konsekvens av grusomhetene i Tyskland. Hele denne tiden har han visst at Konradin var en tysk gutt fra overklassen, en gutt fra den ariske rasen. Han forsøker å glemme Konradin og hvilken skjebne han fikk i Hitlers Tyskland:
Måtte jeg, behøvde jeg virkelig å få vite det? Hvilken rolle spilte det om han var død eller levende, siden jeg aldri skulle se ham igjen i noe tilfelle? Men kunne jeg være helt sikker? Var det så fullstendig utelukket at døren kunne åpne seg og han spaserte inn? Og satt jeg ikke nettopp nå og lyttet etter trinnene hans?
Dette er en gripende bok om vennskap, tillitt, skjebne, kjærlighet og forsoning. Den fortjener å bli lest igjen og igjen. Anbefales på det varmeste!
God bok!

mandag 10. november 2008

Ark bokhandel

Et besøk i bokhandelen kan være som balsam for en stresset sjel, spesielt når personalet er kunnskapsrike og lesende mennesker. Men altfor ofte er det motsatt, man møter et personale som er kjempegode på å selge blyanter og postkort, men som ikke har elementær kunnskap om bøker som selges i butikken de arbeider i. Etter flere møter med denne varianten hos bokhandler-kjeden Ark forsøker jeg så sant det er mulig å unngå et besøk her. Det finnes ikke noe mer frustrerende enn å lese massevis med anmeldelser av nye bøker, man svipper ned til bokhandelene for å kjøpe, husker ikke tittelen eller forfatter, men kjenner innhold, farven på bokomslag osv. fordi boken har fått så mye omtale. I gode bokhandlere (som skal omtales her senere) connecter den som jobber i butikken med en gang og kan hjelpe. Men hos Ark har jeg opplevd, ikke en gang og kun i en butikk, men en rekke ganger og mange ulike Ark-butikker, at de som arbeider der virkelig ikke har peiling. Det er nesten ikke til på tro!

Jeg sender herved en anbefaling til Ark om å skolere de ansatte til i hvertfall å vite hvem Olaug Nilsen eller Per Petterson er. Og til å vite at Vigdis Hjorth har skrevet barnebøker. Slike ting. Dessuten bør det være påkrevd at de vet hva som gis ut - spesielt når bøkene får fyldig omtale i avisene. En bokhandel med respekt for seg selv ansetter folk som både leser aviser og ikke minst: bøker.

Oppfordringen er herved overbragt!

Cormac McCarthy


I 2007 fikk Cormac McCarthy Pulitzer-prisen for boken The Road, på norsk Veien oversatt av Knut Ofstad.
McCarthy er kjent for norske lesere fra bøkene Alle de vakre hestene (1992), og Ikke et land for gamle menn (2005). Nå foreligger Veien på norsk.
Boken er en apokalyptisk bok om en fremtid der verden er på vei til å gå under. Vi følger en mann og hans sønn i vandring gjennom nedbrente byer og spøkelsesaktige landskap etter en stor katastrofe. Hele tiden må de være på vakt for bander som dreper og tar de få eiendelene de få menneskene som er på flukt eier.
Veien er en utfordrende bok å lese, først og fremst fordi den er skremmende og depressiv. Mitt inntrykk er at dette er en bok som først og fremst henvender seg til mannlige lesere, men noen vil være uenig med meg i dette.
Morgenbladets eminente (og beste skribent?) Lasse Midttun skrev en artikkel om McCarthy i Morgenbladet 8.12.2006, som gir en fin intro til forfatterskapet til McCarthy:
God Bok!

Brev til mor


Vi er mange som fulgte Ingrid Betancourt i de 6 1/2 årene hun var gissel i Colombias jungel. Før hun ble frigitt ble boken Brev til mor fra hinsides helvete publisert. Boken bygger på et lengre brev fra Ingrid Betancourt til sin familie da hun satt som gissel. Hun henvender seg direkte til de ulike familiemedlemmene. Datteren Melanie som var 16 år, sender et svar til sin mor. Disse to brevene utgjør denne korte, men sterke teksten. Gripende, kjærlig, politisk og historisk.
God bok!

Prosa

http://www.prosa.no/

Norges største litteraturtidsskrift.

New York Review of Books

http://www.nybooks.com/

Gode anmeldelser om skjønnlitteratur, samtidslitteratur, politikk m.m.

De magiske tankers år


Mange kjenner Joan Didion gjennom hennes årelange virke som kritiker og essayist i The New York Review of Books (NYRB). Hun var gift med forfatteren John Gregory Dunne og sammen hadde de datteren Quintana.
I 2003 dør plutselig Didions ektemann, og en uke senere blir datteren syk. Hun dør et år senere. I boken De magiske tankers år skriver Didion en personlig beretning om sorgen, ekteskapet, minnene og tapet av barn og mann. Det er en nydelig bok med henvisninger til en rekke litterære publikasjoner, sakprosa, samtidslitteratur og lyrikk.
I kritikken av boken i NYRB skriver kritikerne at "jeg kan ikke forestille meg å dø uten å ha lest denne boken". Sterk påstand, men det forteller litt om betydningen og posisjonen Didion har i amerikansk kultur.
Jeg startet med den engelske utgaven, men gikk over til den norske. Jeg syntes det var vanskelig å få tak i den spesielle stemningen når jeg leste den engelske utgaven, og Halvor Kristiansens norske oversettelse er glimrende.
God bok!
Bilde lastet ned fra NYRB

søndag 9. november 2008

Samtalens tynne tråd


Anders Johansen er sosialantropolog og arbeider som professor i medie og kulturhistorie ved Universitetet i Bergen. I boken Samtalens tynne tråd spør Johansen hva det vil si å skrive. Han deler sine egne erfaringer fra et langt skrivende liv med oss andre. Boken er delt inn i fire hovedbolker: Håndverk, Samfunn, Virkelighet og Historie. Under de ulike bolkene diskuterer han sider ved skriving, i lys av kommunikasjon, samfunnsdeltagelse og det intellektuelle liv.

Dette er en perle av en sakprosa-bok, ikke kun for skrivende men for alle som reflekterer over det store fellesskapet vi inngår i. Anbefales!


God bok!

Bilde fra Dagbladet.no

Alex Rider - serien

Alex Rider bøkene er skrevet av Anthony Horowitz. Det er veldig gode spenningsbøker. De er ikke for lange, men siden det er ute 7 bøker så langt så holder de deg opptatt en stund hvis du skal lese alle etter hverandre. Bokserien har fått navn etter hovedpersonen, Alex Rider. Da han var 8 måneder døde foreldrene i en flyulykke. Unge Alex vokser derfor opp hos onkelen, Ian Rider. Da Alex Rider er 14 år dør onkelen i en bilulykke. Dette var litt fra begynnelsen av serien. Jeg skal ikke fortelle deg mer om de andre bøkene, for jeg håper at det kan du gjøre selv snart. Selv leste jeg bøkene da jeg gikk i 6-7 klasse, men jeg vil anbefale de til barn fra 10 år og helt opp til 14 år. Dette tror jeg er spennende bøker som vil få barn til å lese mer av andre spennende bøker. Disse bøkene gir jeg karakteren 7 av 10.
Hittil i serien: Stormbreaker, Point Blanc, Sceleton Key, Eagle Strike, Scorpis, Ark Angel og Snakehead. Den siste er foreløbig kun på engelsk.

God bok!
Anmeldt av redwatch94

http://www.youtube.com/watch?v=tZgepEziqwI

lørdag 8. november 2008

No need for speed





Dette er en super bok for folk i alle aldre som har lyst til å begynne å løpe. John "pingvinen" Bingham skriver om hvorfor og hvordan løpe. Hovedmottoet er at det ikke er et poeng å løpe fort - en virkelig gladmelding for oss som er mer enn normalt glad i rødvin og en bok fremfor svetting og utmattende trening. I boken presenteres et fornuftig og gjennomførbart løpeprogram for folk flest. Ikke en bok for treningsentusiaster, men for alle de som har en hemmelig drøm om en gang å kunne løpe av gårde, uanstrengt, lange eller korte turer.


Er du en person som leser om det som interesserer deg, som feks løping, kan det være et tips å kjøpe treningsdagboken til Joe Henderson. Den får du på amazon, og i denne kan du notere løpeturer, tider osv. I tillegg gir han masse basic informasjon om løping, utstrekkingsøvelser etc. Artig og motiverende.


God bok og god løpetur!

What I talk about when I talk about running


I 1982 begynte Murakami å løpe. Etter det har han løpt en rekke maratonløp og i de siste årene har han også deltatt på triatlon. What I talk about when I talk about running er en selvbiografisk bok, og i tillegg til å gi flott og inspirerende innblikk i hans egen løpehistorie gir han en gjennomgang av sin egen skrivehistorie.
Før han ble forfatter drev Murakami sin egen jazz-klubb, samtidig som han begynte å skrive. Han begynner å løpe for å holde seg i form og det tar ikke lang tid før han er en pasjonert løper. I boken beskriver han bakgrunnen for bøkene han har skrevet og hvordan løpingen har gjort han i stand til å skrive så mye som han gjør.
Fordi boken gir så mange referanser til de andre bøkene han har skrevet kan det være en fordel å vente med denne til man har lest seg gjennom noen av de mest sentrale titlene hans. Men hvis man leser boken primært fordi man vil lese om løping anbefales den for inspirasjon og en å dele sine egne løpe-erfaringer med.
God bok og god løpetur!

Reiseguide Japan


Det er en rekke reiseguider om Japan, men Lonely planet fremstår som et naturlig valg, spesielt city-guidene. I de senere årene har jeg i tillegg til Lonely planet kjøpt Eyewitness Travel-guidene. I disse guidene er det tegnede beskrivelser av kjente områder, noe som gjør det lett å finne frem og å orientere seg når man står i en fremmed by. Spesielt når man reiser med barn kan det være ok å bruke guidene fordi barna i større grad kan bruke guiden selv. På denne måten får de muligheten til å lese i guiden og se på illustrusjonene for å selv kunne komme med forslag til hva de vil se og oppleve.

City-guidene til Lonely planet er et must, jeg hadde stor nytte både av Tokyo og Kyoto guiden. I tillegg fant jeg en guide om "Old Kyoto" av Diane Durston som gir en utmerked introduksjon til den gamle hovedstaden.

God reise og god bok!

Haruki Murakami


Det er mye bra japansk litteratur som er oversatt til norsk. Som så mange andre lar jeg meg begeistre av Murakami. Den første boken jeg leste av han var Trekkoppfuglen fra 1997 (på norsk fra 1999).

I boken møter vi hovedpersonen Toru Okada som er arbeidsledig. Han er en ordinær fyr, men i boken skjer det høyst uvanlige ting med Toru. I begynnelsen av boken leter han etter katten sin - katter er ofte med i bøkene til Murakami - uten å finne den. Så forsvinner konen hans, og letingen etter hun begynner. Toru opplever at en kvinne ringer han gang på gang - en kvinne han ikke kjenner, men som tydeligvis vet alt om han.

I letingen etter konen kommer Toru i kontakt med mørke krefter i det japanske samfunnet, noe som får konsekvenser for livet hans.

Murakamis bøker leverer sterke samfunnskritiske bidrag, han gir en beskrivelse av et Japan de fleste av oss ikke kjenner, han bruker en rekke referanser til musikk, og han gir oss stadig nye overraskelser.

Trekkoppfuglen er en av de fineste bøkene hans, og jeg anbefaler denne som startbok for nye Murakami-lesere!

God bok!

fredag 7. november 2008

Top Railway Journeys of the world


Dette er en perle for alle som er hekta på å reise med tog. Tom Savio skriver om 26 utvalgte togturer - fra hele verden. Norge er representert med Flåm-banen.
De fleste togturene er arrangert av private togselskaper, og prisene er deretter. Så dette er en bok som beskriver turer for drømmeren, eller de med mye penger.
Uansett er det en nytelse å drømme seg bort til steppene i Sør-Afrika, høylandet i Skotland eller gjennom Asia med den transibirske jernbanen.
God Bok!

torsdag 6. november 2008

Hva er det med Hjorth?


Vigdis Hjorth er fasinerende. I radiodokumentaren med NRK, Hva er det med Horth? forteller hun om seg selv, og det er to tema som går igjen - alkohol og kjærlighet. Hjorth lever opp til kunstnermyten, og hun tar mye av regien selv.
Alkohol og kjærlighet er sentrale elementer også i bøkene til Hjorth. Med unntak av de første, spesielt Drama med Hilde og Fransk åpning, ønsker hun leserne inn i et univers som er gjenkjennelig, nakent og suggererende.
Jeg likte ikke Drama med Hilde og Fransk åpning. Men jeg liker desto bedre de nyeste titlene hennes: Hva er det med mor, Hjulskift og Tredje person entall.
I boken Hva er det med mor? møter vi en mor som konstant er i alkoholrus. Hun samler på vinkorker og lager diverse dekorative gjenstander som hun stiller ut rundt i hjemmet. Det er datteren som har fortellerstemmen, og hun gir et bilde av hvilke dilemmaer barn kommer i når foreldrene ikke er tilstede på den måten som forventes. Det er tenåringsdatteren Mari som får rollen som mor, mens mor blir barnet.
Tema for boken er alvorlig, provoserende og modig. Det er en vakker bok som herved anbefales.
I Hjulskift møter vi litteraturprofessor Louise som forelsker seg i bilselger Truls. Dette er en av flere bøker skrevet av kvinner som tar opp åndssnobberi i akademia. Louise kommer fra en samfunnsgruppe som definerer seg selv som åpen, fordomsfri og liberal. Hjorth viser hvordan dette bildet slår sprekker når Louise møter enn mann som ikke har høy utdannelse, leser masse bøker, lytter til den riktige musikken og er belært om ulike viner.
I boken er det Louise som snakker, og det er hun som problematiserer forholdet med Truls. Hun definerer Truls som under hun i hierarkiet, og går motsatt vei sammenlignet med de fleste kvinner. Hun betrakter forholdet til Truls som en pause fra det virkelige livet og fra seg selv.
Dette er en bok som gir et innblikk i en forholdvis lukket akademisk kultur og som setter fokus på elementære følelser og utfordringer for kvinner i akademia. Samtidig er det en bok som utforsker kjønnsperspektiv og klasseforskjeller.
Anbefales!
I sin siste bok Tredje person entall møter vi den destruktive og traumatiserte Hulda Krækefjær. Hun har definitivt en rekke likhetstrekk med Hjorth, og i ulike intervjuer i forkant av boken beskriver Hjorth scener fra sin egen oppvekst som vi møter igjen i boken.
Hulda er en oppegående og intelligent pike som vokser opp i en god famile. Hun er skoleflink, impulsiv og modig. Moren til Hulda er en nevrotisk kvinne som overbeskytter og manipulerer med datteren. Vi møter en Hulda som gjennom årene i større og større grad påvirkes av moren, hun går fra å være en frisk jente til å ende som psykiatrisk pasient.
I denne boken er det psykiateren til Hulda som forteller historien. han har fått et manuskript av Hulda som han velger å gjøre offentlig etter at hun har tatt sitt eget liv.
Boken er forstyrrende, mørk og urovekkende. Samtidig er den fortalt med humor og energi og man blir trukket inn i handlingen. Hulda har mange trekk som man kan kjenne igjen i seg selv, noe som gjør at denne boken blir sittende i magen og i hodet lenge etter at den er ferdiglest.
Hjorth er en av de mest spennende kvinnelige forfatterne vi har, og vi kan bare glede oss med hun og til hennes neste bok. Takk, Hjorth - etter løpeturen deler vi en flaske vin foran peisen.
God bok!

onsdag 5. november 2008

The believer

http://www.believermag.com/

Amerikansk magasin for litteratur. Startet av blant andre det hippe forfatterparet Vendela Vida og Dave Eggers.

En uvanlig leser


Briten Alan Bennett har skrevet en nydelig liten bok om lidenskap til lesing. Det er den engelske dronningen som ved en tilfeldighet etterfulgt av tvangsmessig høflighet, begynner å lese bøker. Lesing er en helt ny erfaring for dronningen, men det tar ikke mange leste sider før hun er hektet på det skrevne ord. Dette er en bok man bli glad av og glad i -og en bok man gjerne vil komme tilbake til. Så behold din egen - og gi heller gode venner et eksemplar som julegave.

God Bok!

Eppklubben

Jeg var i åresvis medlem av diverse bokklubber. De siste 10 årene har jeg holdt meg unna, men da jeg leste en reklame for bokklubben Epp bestemte jeg meg for å melde meg inn for å se hvordan den fungerte. Klubben er en del av de såkalte Tanum-bokklubber og ble stiftet etter sammenslåingen mellom Cappelen og Damm.

Jeg meldte meg inn på nettet, og det gikk raskt og greit. Jeg fikk tilgang med en gang og svingte meg rundt og bestilte to ekstra bøker, til vanlig medlemspris. Innmeldingspakken kom etter noen dager, men bøkene jeg bestilte i tillegg lar vente på seg. Så i dag ringte jeg for å høre om det var skjedd en feil med bestillingen min. Hold dere fast - det tar to uker fra man bestiller til man kan forvente boken i posten. Ikke nok med det: hovedbøkene kommer lenge etter at de er sluppet i bokhandlerne. Hæ - hva er poenget?

Fordelen med alle bokklubbene nå er at du slipper å forplikte deg til noe minstekjøp. Men jeg må altså være medlem i 11 1/2 måned til. Jeg trøster meg med at de forhåpentligvis har et bra medlemsblad.

Epp-klubben anbefales herved ikke - med mindre de klarer å få til et mer effektivt system som gjør at bøkene kommer i postkassen raskere.

Per Petterson


Noen forfattere føler jeg meg forpliktet til å følge, og en av disse er Per Petterson. Ut å sjæle hester fikk fortjent nok mye oppmerksomhet og mange var spent på om han kunne følge opp med en like bra ny bok. Det gjør han. Jeg forbanner tidens elv er en god bok, og forholdet mellom sønn og mor er sentralt. Petterson skriver langsomt, og det virker som om hvert ord er gjennomtenkt. Det er en melankolsk bok, og det er gripende å lese hvordan moren stadig bidrar til at distansen mellom hun og sønnen vedvarer. Samtidig er sønnen opptatt av å få oppmerksomhet fra moren, og sammenligner seg med de andre brødrene. Spesielt en bror som døde.


I boken beskrives kulde, regn, bakfyll, frustrasjoner og usikkerhet. Sammenlignet med Ut å stjæle hester klarer den seg bra, og følger i samme spor.
God Bok!