ABC - Ida Jessen

Ida Jessen er en strålende dansk forfatterinne. Med boken ABC har hun kommet med et viktig bidrag i diskusjonen om foreldres rett til samvær med barn etter en skilsmisse.

I boken møter vi 40 år gamle Joachim. Han er singel, har en god utdannelse, god jobb og en flott leilighet som han elsker. Han har god smak - et nydelig kjøkken som han bruker for å kokkelere, og gamle danske designmøbler. Både Hans Wegner og Arne Jacobsen er representert i leiligheten hans. En mann etter min smak! I tillegg har han et koselig lite dansk sommerhus, ikke langt fra en deilig liten strand. Perfekt liv med andre ord.

Det eneste som mangler i Joachims velordnede liv er en kvinne. Og det får han. Til gagns. Han treffer Susan. En skilt alene mor. Hun har ingen utdannelse, bor i et rotetet sammensurium av en leid leilighet. Eier ikke estetisk sans. Og hun hater x-en. Alle alarmene burde gå hos vår kjære Joachim, men før han får snudd seg rundt er den nevrotiske og selvopptatte Susan gravid.

Lykken er stor når Joachim blir far til en liten sønn. Vel og merke farslykken. Kjærlighetslivet er det så som så med. Så begynner det å gå nedover for hovedpersonen. Det hele ender med at han og Susan går fra hverandre. Let hell begin!

Susan overtar leiligheten. Hun lopper han for penger. Alt ved hjelp av trusler om når han skal få treffe sønnen sin. Deretter flytter hun ut av byen. Selger leiligheten og kjøper seg et lite hus på landet. Langt borte fra Joachim. Det ender med elendighet for stakkars Joachim. Ikke nok med at han mister samvær med sønnen, med Wegner-arvestykkene sine, leiligheten og verdighet. Han mister jobben også.

Denne boken gjør meg eitrande forbannet! Boken illustrerer et liv som alt for mange fedre har fått føle på kroppen. Det er uhyrlig at kvinnen, mer eller mindre uansett, får omsorg for barna ved uenighet. For det første er det et altfor stort moralsk ansvar å få så mye makt. Deretter er det en makt som altfor få kvinner er i stand til å håndtere på en etisk forsvarlig måte. Det er selvsagt mange kvinner som oppfører seg ordentlig når krisen er ute - men det finnes alt for mange eksempler på at mennene taper en slik kamp. Jeg vet at det er mange menn som gir fullstendig bæng når de skiller seg - de går fra både kone og barn - men dette er en bok om ordentlige menn som ønsker å være med barna sine.

Les boken! Ingen lykke kan vare evig, og ender det med at man sliter barna mellom seg kan denne boken bidra til at både kvinner og menn besinner seg!

God bok!

Amazon.com - oppfordring til midlertidig boikott

Det var med vantro og forskrekkelse jeg hørte på radioen i dag at Amazon - en av mine to hoffleverandører - har klart å forville seg ut i det totale mørke. Saken er at de har fjernet "støtende" litteratur fra sine bestselgersider. Disse såkalte støtende elementene er all litteratur som er relatert til skjeive tekster. Altså alt som er skrevet for, av eller om homofile og lesbiske. Unntaket er tekster som forteller hvordan homofili kan kureres! Det er noe av det mest udemokratiske og latterlige... Mens vi venter på at Amazon.com skal ta til vettet og gjøre seg verdig til å selge oss konsumenter på premisser som vi kan godta, oppfordrer jeg alle til å unngå kjøp fra Amazon. Og for de som lar seg opprøre: har du bestillinger inne hos Amazon: Avbestill!!

Menn som hater kvinner - Stieg Larsson

Hadde det ikke vært for andre bloggeres varme anbefalinger ville jeg aldri ha lest denne boken. Jeg kan innlede med å takke for godt lesetips!! Boken var skummel, intelligent, handlingen var overasskende, og plottet var tipp topp!!

Det er skrevet så mye om denne boken, at det det føles litt snålt å skulle skrive noe om den her. Men det jeg likte best var at Larsson har lagt den så nært opp til den samfunnskritiske journalistikken han selv drev med "in real life". Jeg likte veldig godt alle henvisningene til økonomisk korrupsjon, til nazismen, og ikke minst til skolesystemet som hadde møtt "sjarmerende" Salander på en lite konstruktv måte. Og plottet var helt topp - jeg så det som en kjempebonus at det var to parallelle plott i en og samme historie.

Om jeg skal lese de to andre? Selvsagt!! Dette var en page-turner, utrolig underholdende og heldigvis en historie som ikke fester seg for fast i hukommelsen.

God bok!

God påske!

Nå står påsken for døren. Jeg krysser fingrene for at det blir sol og gode skiforhold i fjellet. Påskequizen er nesten klar - når barna har løst den vet de hvor eggene er gjemt i år.

Leseambisjonene for påsken er store, og jeg har pakket en stor pose med skjønnlitteratur. Stieg Larsson står først på listen, og nå skal jeg få lest han.

Jeg ønsker alle bloggvenner en riktig deilig påske, men mange gode bøker og et glass vin i solveggen!

Hus og hjem - Helle Helle

Jeg har ombestemt meg! Hus og hjem er min favoritt av Helle Helle. Ned til hundene var kjempegod, men denne traff meg midt i magen.

Boken handler om Anne. Etter mange år i København flytter hun tilbake til en liten by som hun vokste opp i. Hun vokste opp her, og flyttet til København etter videregående. Da hadde begge foreldrene dødd med kort mellomrom. I København møter hun Anders, og det er sammen med han hun nå, tretten år senere, kjøper hus i barndomsbyen.

Anne flytter inn i huset en måned før Anders, som skal avvikle jobben sin i København. Anne har fremdeles to venninner i den lille byen, og disse tar hun opp kontakten med når hun flytter tilbake. Meningen er at hun skal pakke ut, male og gjøre klart. I stedet blir det mye soving, tenkning, gårturer og masse vin. Huset de har kjøpt ligger ved siden av prestegården, og her jobber Jens som prest. Anne og Jens får et godt forhold, og de tilbringer mye tid sammen.

Anne og Anders har et godt forhold. Han representerer trygghet for Anne, og de passer sammen. Alikevel blir hun tiltrukket av Jens, på en nesten irrasjonell måte. I boken vises balansen mellom det å bli tiltrukket av en annen enn den man er sammen med, og det forholdet man har. Helle viser dette på en glimrende måte, og Annes atferd er beskrevet på en måte man kan kjenne seg igjen i. De irrasjonelle sidene, som at hun blir sjalu når Jens treffer andre, beskrives godt og humoristisk. Annes forhold til Jens beskriver behovet man av og til får for å redefinere seg selv, få en ny mulighet, ikke vite - kun ønske hvordan ting kunne blitt med en menneske man ikke kjenner, men umiddelbart liker.

Helle Helle skriver knallbra. Det er kort og konsist, hun tar utgangspunkt i hverdagslige hendelser. Jeg liker godt når Helle beskriver forberedelsene til en middag. Her er et eksempel:

Jeg tager sorbeten ud af fryseren og rører rundt i den. Jeg skylder også hindbærrene og lægger dem i et sigte. Da Anders er færdig med at dække bordet, går han i bad og klæder sig om. Jeg skænker mig et stort glas hvidvin og drikker det inde i køkkenet. Jeg sætter nelliken oppe fra supermarkedet i en lille vase og stiller den ud på bordet.

Det er hverdagslige hendelser Helle beskriver. Anne og Anders er opptatt av mat, vin og interiør, uten at det tar for stor plass i boken. Det tar akkurat passelig med plass. Nok til at leseren kjenner seg igjen og kan se det for seg. Handlingen mellom menneskene er også gjenkjennelig, både den distansen og den nærheten som oppstår mellom dem.

Boken er stille og lavmælt. Jeg liker Anne og jeg liker Anders. Jeg vil at de skal fortsette å ha det bra sammen. At de skal få barn, fortsette å lage mat sammen, drikke vin og prate. Gå lange turer, pusse opp huset, flytte ordentlig inn, at Anne skal få en jobb og trives. Helle stopper lenge før Anne har kommet dit, men det er en bok som får en til å tenke videre - bestemme hvordan det skal gå.

Anbefales!

God bok!

Dommens dag - Flannery O'Connor

Flannery O'Connors noveller er både rystende og gripende, morsom og nødvendig lesning skriver Knut Faldbakken. Så langt har det ikke vært mye moro - jeg blir helt satt ut av novellene hennes.

Jeg leser Dommens dag, og så langt er det virkelige rystende. Det er tydelig at denne damen var opptatt av menneskers tilbøyelighet til å utnytte de som er svakere enn seg selv, dysfunksjonelle familieforhold og raseproblematikk. Hun skriver som en Gud: kort, konsist og presist.

O'Connor blir regnet som en av de store innen amerikansk etterkrigslitteratur. Hun sammenlignes med William Faulkner, Carson McCullers og Ernest Hemingway. Jeg har ikke lest McCullers, men kjenner godt de to andre og er enig med de som hevder at hun er på linje med disse.

Den første jeg leste er den første novellen i samlingen: Ikke en du kan stole på. En helt fryktelig historie om en bestemor, hennes sønn og svigerdatter og de tre barna deres. De skal på ferie, i bil, og bestemoren er tydeligvis ikke helt fortrolig med planene. Hun forsøker å holde en samtale, men blir overhørt eller nedstemt. Skikkelig kjip stemning, - til og med barnebarna svarer på en nedlatende og arrogant måte. Jeg fikk en tung følelse da jeg leste det og tenkte at dette var virkelig ille. Men det skulle vise seg at det så vidt hadde begynt. Det blir skikkelig ille.

I Den kunstige negeren møter vi en bestefar og hans barnebarn. De bor på landet, men skal ta toget inn til byen. Barnebarnet mener han er født i byen, og at han kjenner den. Han er ikke født i byen, og det er første gang han skal dit. Bestefaren har bestemt seg for at barnebarnet skal kurereres for sitt bysvermeri en gang for alle. Ikke minst når han får sett alle niggerne som er der. Nei, dette er skikkelig heavy lesning. Eksistensielt, fremmedgjort og direkte. Det koster meg litt å lese disse novellene - men det er ikke en bok man legger fra seg når man først har begynt.

Anbefales i passelige doser!

God bok!

Litterært kart

Sjekk denne fornøyelige linken :

http://www.literature-map.com/

Lykka er ein sjeldan fugl - Anna Gavalda

Da var den her, den nye gigantboken fra Gavalda. Som veldig mange andre lot jeg meg begeistre av Saman er ein mindre aleine. Så forventningene var høye da jeg begynte på Lykka er ein sjeldan fugl.

Som tittelen forteller er denne også på nynorsk. Hard-core nynorsk. Jeg har ikke problemer med å lese nynorsk, men denne ble litt i overkant - det var flere ord jeg rett og slett ikke forsto. Oversetteren har med andre ord tatt det helt ut - og det kan hun jo når boken garantert blir en salgssuksess. Men dog - litt masete å lese var det denne gangen.

Boken handler om arkitekten Charles, snart 50, desillusjonert og ensom. Han bor sammen med et merkelig kvinnemenneske som vi ikke blir kjent med, og hennes datter Mathilda. De bor i Paris, Charles reiser mye og han har det ikke bra. Forholdet hans har gått i stå, han arbeider for mye, og han har mistet seg selv på veien.

Charles er hjemme hos foreldrene på middag, og der ligger det et brev fra en tidligere venn. I brevet får han vite at moren til denne vennen, hun heter Anouk, er død. Dette budskapet vipper vår mann ut av likevekt, og han begynner med en omfattende mimring fra barndomstiden. Anouk er altså moren til vennen, Alexis. Og denne kvinnen har Charles åpenbart vært svært begeistret for. Here we go again: atter en forfatter som bruker bilde på den unge mannen og den voksne kvinnen. Denne biten syntes jeg ikke er spesielt troverdig, men la gå - det er tydeligvis et tema mange forfattere liker å utforske. Charles tar kontakt med sin gamle venn, og der treffer han Kate - en eksentrisk nabo som lever et liv helt forskjellig fra Charles. Søt musikk oppstår.

Handlingen heretter flyttes ut av Paris, og som i den forrige boken, ut på landet. Og her er det virkelig gøy på landet, sånt'no hakke vi i byn. Gavalda skriver som en garva SP-politiker. Det er på landet det skjer, det er der mennesker har tid til hverandre, kan være ekte, dyrke sin egen mat, ha 16 hunder og diverse andre dyr, lage overdådige middager og leke Happy family herfra til evigheten. Vakre Paris fremstår som et mareritt sammelignet med det solfylte, lett kaotiske landlivet.

Boken har, som i forrige bok, en happy-ending. Ikke en litt happy-ending: det blir den komplette lykke. For alle involverte. Gøy å lese, litt klissete, unyansert og romantisert. Men greit nok.

Jeg syntes den forrige boken var vanskelig å komme i gang med. Det er det samme med denne. Den er litt humpete i begynnelsen, men så kjører vi på en rett motorvei hele veien ut. Ingen motstand, ingen problematiseringer, ingen store overraskelser. Boken kommer garantert til å bli filmatisert, og den kommer til å selge som bare det. 600 sider pageturner og feel-good hele veien.

Om jeg likte den? Selvfølgelig gjorde jeg det. Personene i boken gjør inntrykk, til tross for at de ikke er så troverdige. Og hvem liker vel ikke å lese en fengende historie der alt blir bra til slutt? Handlingen balanserer hårfint mellom klisjeer og hollywood-aktige settinger. Men hun får det til, orakelet fra Frankrike!

God bok!

Mystic river - Dennis Lehane

Her kommer enda et påsketips. Og denne gangen er det en ekte krim. De har jeg ikke lest mange av, men når lesende og oppegående venner anbefaler en spesiell bok hender det at jeg hopper i det. Så takk for tipset, Eystein!

I Dagsavisens bokbilag i går står det to sider om forfatteren Dennis Lehane. Overskriften er Stjernefortelleren, som henviser til at flere av bøkene hans har blitt eller blir filmatisert. I tillegg til Mystic river, er Shutter Island, og Gone Baby, gone filmatisert. Sitat: "Det blir laget for mange elendige filmer av gode bøker, sier Dennis Lehane. Regissørene står i kø for å feste kultforfatterens ord til filmduken". Not bad! Jeg har kun lest og sett den første.

Som et ps. er Lehane ute med en historisk roman, som heter The Given Day. Mannen har altså mange strenger å spille på!

Mystic river er KJEMPESPENNENDE, ganske nifs, sosialrealistisk og en bok som man husker. Lenge. Så da filmen kom var jeg ikke sen om å se den. Og det var også kjempeskummelt, men jeg visste jo hva som skulle skje - så det hjalp.

Det skjer flere skumle ting i denne boken. Det begynner med at tre venner, som er hovedpersonene, som barn er ute på gaten og leker. Det kommer en bil kjørende, og en sint mann, som sier han er politi, kommer ut av bilen og tar med seg den ene gutten. Han blir borte i fire dager, og først sent i boken får vi vite hva som har hendt disse dagene. Senere legges handlingen til når guttene har blitt voksne. De har vokst fra hverandre, men må forholde seg til hverandre igjen når den enes datter blir funnet drept.

Jeg kjenner jeg blir litt skvetten bare av å skrive om boken. Jeg vet at troverdigheten min som krimleser er langt under et middels nivå, jeg er pysete og må sove med lyset på etter å ha lest krim, men ta meg på ordet på denne: det er en kjempebra bok. Godt skrevet, troverdig, opprørende, en bok man lever seg inn i, og en krim som er mer enn kun en krim.

Anbefales!

God bok!

Ned til hundene - Helle Helle

Jeg liker Helle Helle veldig godt. Hun skriver så "sakte" - men allikevel skjer det mye. Fra før har jeg lest Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann og Rødby - Puttgarden. Hennes siste bok Ned til hundene er nominert til Nordisk Råds litteraturpris 2008.

Ned til hundene handler om en kvinnelig forfatter, som i boken får navnet Bente. Vi vet ikke om det er det hun heter egentlig, men det er det hun blir kalt av de menneskene hun kommer til. Boken åpner med at kvinnen sitter på et bussstopp ute på landet et sted. Et par som går fordi sier at det ikke kommer flere busser den dagen og tar kvinnen med seg hjem. Resten av handlingen foregår sammen med dette paret, deres familie og naboer.

Boken er litt treg på midten, men spesielt siste del er bra. Da får vi vitemer om kvinnen, og det livet hun har reist fra. Hun har skrivesperre, og har tydeligvis vært deprimert, og uten lyst til å delta sammen med andre. Langsomt våkner hun igjen, og det ukompliserte forholdet hun utvikler til de andre figurene i boken beskrives "sakte".

Tittelen henviser til hundene som trenger pass og som kvinnen tar seg av fordi de andre blir forhindret. Hundene symboliserer friheten når de slippes løs, og avhengigheten de har til menneskene som mater dem.

Dette er den beste jeg har lest av Helle. I dag har jeg lånt en tidligere bok av hun, Hus og hjem, og jeg gleder meg til å få en ekstra dose Helle Helle.

Anbefales!

God bok!

Joyce Carol Oates?

Jeg har fått anbefalt Oates. Hun har tydeligvis skrevet mye - er det noen som kan anbefale meg hvilken bok jeg skal starte med?

Den fremmede - Albert Camus

Som et alternativ til den tradisjonelle påskekrimmen anbefaler jeg denne boken. Albert Camus' bøker er utrolig lesning, og bøkene hans griper leserne med full styrke.

Den fremmede handler om Meursault, en mann som er en fremmed på jorden. All mening og sammenheng han måtte ha i livet splintres da hans mor dør. Alt han gjør er meningsløst for han, både arbeid, kjærlighet og andre mennesker. Han dreper et menneske og blir tatt for drapet. Gjennom rettsaken sitter han passiv, som en uintressert tilskuer følger han det som skal bli hans skjebne. Sterkt, eksistensielt, tankevekkende, uforståelig og vakkert. Rett og slett. Anbefales!

God bok!

Annie Leibovitz i Berlin. Og litt til.

Ai,ai,ai - dette var fantastisk. Masse bilder - hundredevis. Jeg blir overrasket hvis jeg i løpet av 2009 finner en utstilling som topper denne. Skal du til Berlin før 24.mai er dette noe du må få med deg.

Jeg reiste med min datter på 10 år, og la programmet opp deretter. Det har sine fordeler å reise med barn, denne gangen så jeg deler av Berlin og Berlin fra steder som jeg ikke har sett før. I tillegg til dyrehagen tok vi båttur på elven og vi var i TV-tårnet. Kjempeartig! Vi gikk på rare utstillinger, og jeg slet meg gjennom noen timer på KaDeWe, det svære, eksklusive shoppingsenteret. Det var en lidelse, men man kunne drikke vin i 6.etg - matavdelingen, så det lindret litt på smerten. Vi fulgte naturligvis Ståles råd og durte rundt med 100-bussen frem og tilbake mellom Alexander Platz og Zoo - med sete i 2dre etasje av bussen - helt fremme, hadde vi kanonutsyn over de fineste highlightsene i byen. Snadder.

Her er mine tips hvis du skal reise til berlin:

Kjøp et busskort på flyplassen. Jeg kjøpte et for 72 timer. Til meg og datteren min ble dette 25 euro. Fri transport hele helgen pluss avslag på billettpriser på alle stedene vi kom.

TV-tårnet: restauranten. Drikk deg på en snurr mens du snurrer rundt i kulen, med panorameutsikt over hele byen.

100-bussen. Start på første holdeplassen på ruten, da kan du være heldig å få de fremste setene opp.

Båt-tur. Behagelig, med unntak av støyende tyskere (det gjør det vanskelig å høre hva de sier over høytaleren). Et påskudd til å drikke mere vin.

Friedrichstrasse-teater. Kveldsforestillinger som det svinger av. (styr unna hvis du ikk ereiser med barn eller hvis du ikke har en tilbøyelighet til å digge show i ordets rette betydning).

Utstillinger: velge og vrake. Noe for enhver smak.

Og selvsagt: Mauermuseum- Museum Haus am Checkpoint Charlie. Like voldsomme inntrykk gang på gang!

God tur!

Berlin

Da er jeg nesten ferdig pakket og klar for en langhelg i Berlin. Med meg i sekken har jeg denne reiseguiden. Litt nervøs fordi jeg ikke har tatt med meg Lonely Planet, det er første gang jeg reiser uten den på veldig mange år. I tillegg har jeg sneket litt på Ståles blogg og bestemt meg for at vi skal ta 100-bussen - takk for tipset, Ståle.

I tillegg til reisehåndboken har jeg med meg Helle Helle's siste - som de skal snakke om på Litteraturhuset i morgen kveld - og hvis jeg ikke blir ferdig med den i kveld skal den leses på flyet ned. Så ettermiddagens hyggelige aktivitet er å finne annen litteratur som skal pakkes med.


Rapport fra Berlin og det annonserte besøket på fotoutstilling kommer neste uke.

Ha en strålende og fortsatt god uke!

Det er trikken i ditt liv - Yvonne C. Kuhn

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir skeptisk når folk som Ragde eller ulike ukeblader brukes på coveret av en bok for å få folk til å kjøpe den. På mitt eksemplar av denne boken står det et stort smilefjes med teksten "Les den" under. Det er en anbefaling fra Natt og Dag. Uten å rakke ned på Natt og Dag som sikkert har en funksjon for de som løper på byn, kan det vel ikke betraktes som en tung aktør når det gjelder litteraturanmeldelser. Men så var det et lesende menneske som sendte meg en melding på Facebook og anbefalte boken. Som sagt så gjort. Jeg bestilte den på haugen bok, og nå har jeg hatt noen frustrerte dager.

Det er trikken i ditt liv er en bok om et hysterisk og nevrotisk kvinnemenneske som har vært sammen med en sympatisk fyr, Jarle, i 5 år. De har fått lille Victor sammen, og leker familie. problemet er at Ritt (hva er det for et navn???) ikke klarer å glemme Han. Hun møtte Han i Praha 8 år tidligere, hadde et forhold til han og det ble slutt. Hele settingen er en parodi - hvem av oss som har oppholdt oss over en periode i øst-europa, eller andre euroeiske byer for den saks skyld, har ikke truffet en eller annen fyr som nå står igjen som et svakt, men søtt minne? Uten at det av den grunn blir stående som det eneste ene?

Vel - denne Ritt plager vettet av stakkars Jarle. Hun drikker, drømmer og snakker dritt om alle hun kjenner. Det eneste sympatiske ved hun er at hun jobber på bibliotek - en jobb hun gir en trøstesløs beskrivelse. Det er altså ikke mange lyspunkt.

Tekstmessig er boken helt grei. Hverken mer eller mindre. Men innholdsmessig: nei, fri og bevare oss for flere bøker i denne sjangeren. Jeg blir så sliten av sånne som Ritt. Neglisjerer ungen sin, driver bare med tull og tøys, skulker jobben, er fyllesyk i tide og utide.

Jeg kom halvveis. Men nå gir jeg meg. Styr unna!

84 Charing Cross Road - Helene Hanff

Jeg børster støv av mine gamle favoritter. Jeg var endel yngre enn jeg er nå, da jeg første gang leste denne boken, og den står fremdeles som en av mine aller, aller beste leseopplevelser.

Dette er en STOR klassiker for bokelskere! Det er historien om og av Helene Hanff fra New York, som i 1949 setter en annonse i den engelske avisen Saturday review of litterature med forspørsel om en bok hun ikke finner på det amerikanske markedet. Frank Doel - som jobber i et lite antikvariat som heter Marcks & co svarer på henvendelsen. Dette er starten på et 20 år langt vennskap.

Gjennom brevveksling med forespørsel om bøker utvikler Helene et vennskap, ikke bare til Frank, men også til de andre som jobber i butikken. Etterhvert som vennskapene utvikles begynner de også å diskutere bøker. I tillegg diskuterer de andre viktige saker, som feks oppskrifter på typisk engelske matretter (alt dette pr brev!). Det er mangel på det meste i England, det er like etter 2dre verdenskrig, så Helen sender gaver til de ansatte til jul og bursdager, med digg fra Amerika.

Helen reiser til slutt til England, men da hun kommer dit er Frank død. Butikken står enda, men den er tom.

Åh - denne boken er så utrolig vakker! Hvis du ikke har lest den må du få tak i den. det er en liten perle for bokelskere!

Det øverste bilde er av førsteutgaven. Det andre bildet er fra den boken jeg selv har, fra 1992.

Anbefales! Både for sin klassikerstatus, men også som en bok å bli ordentlig glad i! Og vi aner en lovestory mellom linjene. Som sagt: vakker, vakkert, vakkert!!

God bok!!

Mann i mørket - Paul Auster

Mr. Auster - I still love you!

Nå er jeg ferdig med den siste boken til Paul Auster, Mann i mørket. Auster er mesterlig - intet mindre. Mann i mørket minner om en annen fulltreffer fra samme forfatter: Orakelnatt.

Vi treffer 72 år gamle August Brill. Han har vært i en bilulykke og har knust den ene foten. Konen Sonia er død litt tidligere og nå bor Brill hos datteren. Datterdatteren bor også der. Datteren til Brill er skilt, barnebarnet har mistet kjæresten sin i en grusom hendelse som ikke blir beskrevet før på slutten av boken. Hver natt ligger Brill i mørket, (derav tittelen) og lager historier i hodet. På samme måte som i Orakelnatt lager Auster historier inn i historiene. Dette er et utrolig fasinerende grep - og jeg lar meg hemningsløst begeistre.

Auster-fans vil like denne boken. Paul Auster er en flott forfatter, og jeg er alltid like spent når jeg får en ny bok av han. Leverer han denne gangen også? Jepp - igjen og igjen. Måtte det aldri ta slutt!

Anbefales!

God bok!

En anden - Tom Kristensen

Jeg har igjen og igjen forsøkt meg på En anden av Tom Kristensen. Jeg husker at jeg reiste helt til København for å få tak i boken. Vel hadde jeg den gang tilgang til såkalte ID-billetter med SAS til en latterlig lav pris - det var billigere enn å ta taxi fra Nesttun til byn - men dog. Jeg gjorde litt for å få tak i boken.

Og så kommer jeg ikke gjennom den. Jeg forsøkte siste gang forrige uke. Noop!

De gangen jeg treffer menn som er beleste (det er sjeldnere enn jeg treffer beleste kvinner) er dette en av de forfatterne de trekker frem. Fantastisk bok. På linje med Bjørneboe. Politisk. For en skildring. Forandret livet mitt. Genial penn. Osv. Og jeg sitter igjen som et spørsmålstegn. Hæ? Hva er det jeg ikke får tak i.

Med dette hjertesukket åpnes herved diskusjonen. Er det bøker som er typisk manne-bøker? Henvender eller appellerer bøker seg ulikt til kvinner og menn? Er det flest menn som liker Lolita? Mest kvinner som godter seg med Pippa Lees hemmelige liv? Og hvis det er slik: hvorfor? Er ikke vi, likestilte kvinner og menn - opptatt av de samme temaene? Er det slik at kvinner er opptatt av prosess og problematisering, analyse, mens menn er mest opptatt av resultat?

Kjære venner - debatten er åpen - fyr løs!

Carol Shields

En bloggleser kommenterte på mitt forrige innlegg at Pippa Lees hemmelige liv var i samme kategori som Carol Shields bøker. Og det er så rett, så rett - Rebecca Miller blir sammenlignet med Carol Shields.

Jeg har hatt mine raptuser med Shields bøker. De er fine, og de er gode å lese. Det er litt sånn "feel-good"-bøker, tiltross for at det ofte handler om svik, kjærlighet og fortvilelse. Typisk kvinne-bøker, kanskje - i den betydning at det er kvinnelige lesere som er mest begeistret for Shields.

Carol Shields døde for noen år siden, 68 år gammel, av brystkreft. Mange fans sørger over hennes bortgang, fordi vi gjerne ville ha flere bøker. Jeg har lest fire av bøkene hennes. Det er Larrys fest, The Stone Diaries, Kjærlighetens republikk og Hvis ikke.

Felles for bøkene er at de tar opp problematiske mellommenneskelige situasjoner. Det være seg i parforhold, mellom mødre og døtre, og mellom generasjonene. Hun skriver ikke så ulikt Susan Miller, Anne Tyler OG Rebecca Miller.

Hvis du skal hamstre bøker til en lang ferie er disse damene et godt tips. Alle fire balanserer det lette og det "dype" på en god måte. Og vi blir ikke lei å lese om kvinner i situasjoner vi kan kjenne oss igjen i. Som døtre, mødre, koner, elskerinner og venninner.

God bok!

Pippa Lees hemmelige liv - Rebecca Miller

Rebecca Miller - datter til forfatter Arthur Miller (Death of a salesman) har skrevet en vanvittig, sprudlende og fengende roman. Den handler om Pippa Lee, som er gift med Herb. Han er 30 år eldre en Pippa. Det begynner med at ekteparet - som har to voksne barn - flytter inn i et hus i et område for pensjonister. Pippa er kun rundt 50 og er den yngste som bor her. Flyttingen etterføles av en uro hos Pippa, og et tilbakeblikk på det livet hun har levd - med Herb og ikke minst før Herb.

Pippa har levd et farverikt liv. Historiene er fantastiske, og man bli sugd inn i Pippas særegne verden. Livet med Herb er den rake motsetning. De som så Bokprogrammet på NRK i går har fått beskrevet hvordan Herbs ekskone inviterte Pippa og Herb på lunch etter å ha blitt forlatt av mannen. Hun serverer et grisehode og et kalvehode. Når de sitter ved bordet skyter hun seg gjennom munnen. Denne hendelsen preger Pippa i alle år - og hun sier selv at hun har bygget sin egen lykke på en annens ulykke. Tilfeldigheter har ført til at mange har blitt ulykkelige på grunn av Pippa, og det er dette som styrer store deler av hennes eget liv. Skyld, forsoning, tilbakeblikk.

Boken er utrolig underholdens, godt skrevet og vidunderlig lesning. Rebecca Miller er i klasse med Sue Miller, Anne Tyler og Siri Hustvedt på sitt beste (Blindfolded). Jeg vil ha mer!!!! Og jeg gleder meg hemningsløst til filmversjonen som kommer allerede i år, med blant andre Keanu Reeves, Julianne Moore og Wiona Ryder. Snadder!

Anbefales!!

God bok!

Et minutts stillhet - Siegfried Lenz

Siegfries Lenz er 83 år og har skrevet en rekke fine bøker. Til tross for, eller kanskje på grunn av, sin høye alder, har han nå skrevet en vakker fortelling om kjærlighet.

Historien er om en 18 år gammel skoleelev, Christian. Han forelsker seg i og får et forhold til sin engelsklærerinne, Stella. Boken starter med begravelsen til Stella. Christian er klassens tillitsmann og har blitt bedt om å holde en tale. Det kan han ikke. Han er knust fordi Stella er død. Og han kan ikke dele hemmeligheten om sin og Stellas forhold med noen.

Lenz skriver finstemt og vakkert. Han trekker opp skildringer som gjør at vi kan se for oss havet, fiskingen etter steiner, hotellet og båtturene. Men Stella og Christian blir ikke like tydelige. Vi blir aldri kjent med Stella, vi får ikke vite noe om hennes historie og det faktum at hun forelsker seg i en av sine elever.

Det slår meg at dette kanskje kunne vært Lenz egen historie. Noe han har opplevd. Det er noe med at boken er skrevet for å skildre en smerte som ikke lenger er der. Det har gått for lang tid siden dette skjedde. Smerten kan anes, men ikke føles når man leser boken. Jeg forstår at Stella er vakker, men jeg føler ikke at hun er det. Jeg skjønner at Christian er forelsket, men ikke hvorfor.

Gitt at dette er Lenz egen historie. Da har tiden leget sårene. For fortellingen griper ikke ordentlig. Men det kan også være fordi fortellingen ikke treffer en nerve hos en kvinnelig leser som ikke helt kan leve seg inn i historien om en ung gutt og en voksen kvinnes kjærlighetsforhold.

Boken anbefales for alle som har satt pris på Lenz tidligere bøker!

God bok!

Female power!

I anledning Kvinnedagen har jeg tittet litt i hyllene for å se hvilke bøker som var viktig for meg i transformasjonen fra pike til ung kvinne. Jeg var vilt begeistret for en rekke kvinnelige forfattere, men her er tre på topp listen:

Dea Trier Mørck: Morgengaven (1984). En klar ener! Jeg liker godt resten av forfatterskapet hennes, men denne er i en særstilling. En helt klar må-ha-lest bok! Boken handler om ekteskapet mellom Signe og Jacob. Begge er keramikere, han har allerede et stort navn. De gifter seg, får fire barn, og Signes kunstneriske evner forløses. Dette blir vanskelig for Jacob, og det utvikler seg en klassisk maktkamp mellom ektefellene.

Marilyn French: Kvinner (1977). Svær bok om Mira som er godt gift, men som realiserer seg selv på ekte 70-talls vis. Gjorde sterkt inntrykk da jeg leste den. En av de bøkene jeg ikke våger å lese igjen fordi jeg er redd for at boken skal falle helt igjennom hvis jeg leser den nå.

Suzanne Brøgger: Creme Fraiche. Jeg var helt sjokkskadet etter å ha lest denne boken. Den er spekket med fiffig sex, grensesprengende atferd og mønsterbryting. Suzanne Brøgger har skrevet en bok som da den kom (1978) ble lovprist og fordømt. Glitrende!

God kvinnedag og god bok!

Gratulerer med dagen!

Alice Hoffman

Alice Hoffman er en heltinne!! På linje med Miller og Tyler er hun en av de virkelig gode amerikanske forfatterene. Jeg er ikke fan av magisk realisme, men denne form for magisk realisme kan jeg like!

Jeg har en halv hyllemeter Hoffman og er det man kan kalle et skikkelig fan! Jeg begynte med Hvite hester og var fullstendig hektet. Deretter leste jeg Stjerner lyser hvite og et dypt kjærlighetsforhold var etablert. Jeg har plukket frem det jeg har i hyllen av Hoffman, og det er som følger:

- Hvite hester

- Stjerner lyser hvite

- Lykkens datter

- Syvende himmel

- Nabojenter

- Lykkens datter

- Lysnatt

- Skilpaddemåne

- Svart snø

- Sinn og skinn

- Elvekongen

- Magi i praksis

- Huset og fuglen

- Blå dagbok

Felles for bøkene er at Hoffman skriver magisk. Leseren kan kjenne den varme solen, vinden som suser og vannet som surkler. Man blir dradd inni en verden som styres av naturens krefter og menneskelig svakhet og styrke. Hoffman må oppleves.

Jeg digger Hoffmans bøker. Det er ekstraordinært! Alt er bra - og alt gir et skikkelig kick!!

Anbefales!

God bok!

Sue Miller

En av mine amerikanske favorittforfattere er Sue Miller. Den første boken jeg leste av hun var Den gode mor (1986). I denne boken møter vi Anna Dunlap, nyskilt, og mor til lille Molly. Hun treffer kunstneren Leo, og de utvikler et nydelig kjærlighetsforhold.

Anna har et godt forhodl til sin eks-mann Brian, men da han får vite at Molly har sett Leo naken i dusjen gjør han alt for å få foreldreretten til datteren.

Boken er filmatisert (1988) med Diane Keeton som Anna og Liam Neeson som Leo. Det er en veldig bra tolkning av boken, og både filmen og boken anbefales.

Sammen med Den gode mor er Den distingverte gjesten og Familebilder mine favoritter av Miller. Felles for bøkene er at det er psykologiske "studier" av familer, forhold, oppvekst og det å være foreldre.

Av kjærlighet er også bra, men en av de siste Mens jeg var borte skåret ikke like høyt hos meg. Bøkene kan være vanskelig å få tak i på norsk, men hold øynene åpne på loppemarket og bruktbutikker. Alt kan fås på engelsk hos amazon.

God bok!!

Google Blogger for Dummies

Jepp - nå er den her. Om dette var et meningsløst kjøp eller ei vil vise seg...

Hvite dverger. Svarte hull - Sigmund Jensen

Kjære venner - jeg har funnet en aldri så liten sensasjon. Han heter Sigmund Jensen. Kort beskrevet er han en litt i overkant se-på-meg-og-alt -jeg-har-lest-forfatter, som tross i "selvskryt" har skrevet en knakende god roman som heter Hvite dverger. Svarte hull. Boken handler om en engelsk(!) finansfyr som tar for mye kokain og har underslått en pen sum penger. Han blir "fersket" av Englands svar på Økokrim og reiser til India. Reisen er intet mindre en en gal (?) manns dannelsesreise.

I løpet av denne reisen skjer det mye med den unge - en gang så lovende - finansmannen. På reisen treffer han en rekke mennesker, og en skarp kritikk mot den vestlige sivilisasjonen tar form.

Dette er en lang roman. Henvisninger til alskens filosofer er sentrale, men ikke i en slik grad at det ødelegger for selve fortellingen. Et brutt kjærlighetsforhold er den røde tråden, tror jeg, i fortellingen, og hovedpersonen går gjennom en renselsesprosess før han ender opp på lukket avdeling.

Dette er en roman som i all hovedsak kan beskrives som modernistisk, og ender opp i det postmoderne - men ikke før helt på slutten. Det er friske fraspark hele veien, mange episoder som maner til ettertanke, og orginale forfattergrep. Dessuten er det, etter hva jeg kan forstå, en slags reiseskildring om India. Minuset er at forfatteren, Sigmund, ikke klarer å dempe sin streben etter å vise hvor mye han kan og hvor mye han har lest (se listen over de han referer helt bak, det er hele den intellektuelle "kanon"). Tross dette minuset av selvhenførende selvfremstilling: dette er en bok som anbefales på det varmeste. En skikkelig opptur. Hans siste bok Tiberiusklippen ligger på vent.

God bok!!

Andvake - Jon Fosse

Dette var en heftig liten bok. Har hørt noen omtale den som vakker - det er jeg ikke enig i!

Handlingen foregår i det gamle Bergen - som før het Bjørgvin. Alida og Asle er 17 år gamle og reiser til Bjørgvin for å finne et sted å overnatte. Asle er foreldrløs og Alida er en uønsket datter. Faren har hun ikke sett siden hun var tre år gammel. Nå er hun høygravid. Kort fortalt kommer disse to i omstendigheter som får dem til å reise til Bjørgvin. Her vil de etablere seg og begynne livet sitt sammen som en familie. De går fra dør til dør i Bjørgvin og ber om rom, men ingen vil ta dem inn.

Det er en historie i kjent Fosse-stil: vi følger hovedpersonene i det virkelige liv, og vi flytter frem og tilbake til en drømmelignende tilstand der døde personer får liv. Andvake betyr etter det jeg forstå noe sånn som søvntilstand eller ørske, og skal visst være et gammel-norsk ord. Og boken er en slags sønvtilstand, vi flyter frem og tilbake mellom det virkelige og Asle og Alidas drømmer.

Asle og alida er fattige og underpriviligerte. Derfor tar de en båt for å reise til Bjørgvin. De selger den når de kommer frem. Vi vet ikke hvem sin båt det er. De tar penger og mat av Alidas mor, og vi får ikke vite hva som skjer mellom Asle og moren til Alida når hun tar Alida i å stjele penger. Når de ikke får husrom tar de huset til føde-frøken - og vi vet ikke hva som skjer med hun - også denne gangen etter at Alida går inn i huset og Asle er igjen med kvinnen.

Jeg fikk assosiasjoner til fortellingen og Josef og maria, og merkelig nok til Kain og Abel. Den ene som var elsket, den andre som var uønsket. Samtidig handler Asle og Alida slik de selv opplever at de må handle. Noe som får konsekvenser for andre. Jeg vet ikke om Asle og Alida er "snille", om de er moralsk berretighet til de friheten de tar seg. På den annen side er de i en fortvilt situasjon som de må komme ut av. Valgmulighetene er ikke tilstedeværende. - eller er de det? På en måte virker de viljesløse, det som skjer det bare skjer.

Dette er en bok som man tenker på etter man har lest den. Den reiser noen spørsmål og tanker som ikke lett lar seg besvare. Det er noe mellom linjene i denne boken, som er urovekkende. Anbefales!!

God bok!

Lesetips - Berlin

Gode lesetips med handling fra Berlin eller om Berlin ønskes!! I tillegg er du hjertelig velkommen til å legge igjen tips til hva som må-oppleves i byen eller annet nyttig!

Utstilling Annie Leibovitz

Annie Leibovitz' bilder er utstilt i Berlin!! Dit vil jeg!! Hun er en av mine store heltinner - jeg digger bildene hennes og jeg digger tekstene til Susan Sontag!! Berlin er heller ikke å forakte!

Info om utstillingen finner du her. Et tidligere innlegg om Leibovitz finner du her.

Apa style - 5th

En smule frustret over nettopp å ha funnet ut at ibid ikke lenger er gangbart! Det betyr at en laaang tekst må rettes opp - alle ibid må erstattes med full referanse.

Vel, da har jeg i hvert fall noe å pusle med i dag.

Istedet for å håndtere den kjempestore APA-boka anbefaler jeg den lille. Den gir oversikt over the highlights - det som man har mest bruk for. Kan kjøpes på amazon.

Ian McEwan

Jeg har aldri fått helt dreis på McEwan. Unntaket er Sementhagen. Den ga en sterk leseopplevelse som virkelig gjorde inntrykk.

Boken handler om fire søsken i en arbeiderklassefamilie i England. Fortelleren er Jack på 15 år - som i tillegg til å stri med pubertet og hormoner, opplever å bli foreldreløs. Det er en sterk historie, barna fortsetter å leve som før, med sin døde mor i huset.

En annen fulltreffer for meg var Ved Chesil Beach. Den handler om et nygift par som reiser på bryllupsreise. De forblir kun nygifte - forventningene til hva eksteskapet skal være dreper ekteskapet før de får gått skikkeilg inn i det.

Begge bøkene er stille - med mye uro under overflaten. De er på en måte illevarslende, leseren forstår hvordan det går men kan naturlig nok ikke gripe inn. Men behovet for å gripe inn vokser etter hvert som man leser.

Begge bøkene anbefales!

God bok!

Samtiden nummer 5

Siste Samtiden landet i postkassen i går. Det handler om kapitalisme og ulike bidragsytere kommer med sine synspunkter. Både venstre og høyresiden får taletid. Høyre-siden er representert av Kristin Clemet. Hun har tidligere klaget over at alt som skrives i Norge er venstrevridd, men jeg syntes hun har fått mye taletid de siste årene. Både i Morgenbladet og i Samtiden.

Artiklene var informative nok, men jeg syntes dette nummeret var litt kjedelig. Ideologiske artikler blir gjerne det, det blir litt lite spenst over det. Catrine Sandes er en utmerket redaktør, men jeg syntes at numrene har variert veldig mye med hun som ansvarlig. Det var litt mer fres over Hans Olav Åmås, spør du meg. Han klarte å sette ting på dagsordenen på en sånn måte at det ga gjenklang i offentligheten. Men jeg får finlese litt, det kan hende jeg klarer å presse litt xtra ut av sitronen.

I tillegg til en overdose ideologi, var det en fotoserie fra Gaza. Det er ufattelige lidelser som vises i bildene. Jeg forstår ikke at vi ikke bare gjøre rent bord, går inn - bygger opp igjen Gaza, presser Israel i kne og får bort både muren og alle de andre overgrepene. Og jeg forstår ikke hvorfor Sandnes prioriterer en diskusjon om kapitalisme: det burde være tid for et fyldig nummer om menneskerettigheter og folkeretten. Mine forventninger til Samtiden er at det er et politisk aktuelt tidsskrift som evner å sette dagsorden. Og for å være ærlig er jeg litt mettet av både høyre- og venstresidens retorikk om penger og fordeling i verdens rikeste land. Men - så lenge vi ikke betrakter oss som en del av verden, men verdens navle kan vi kanskje ikke forvente de helt grunnleggende diskusjonene om menneskeverd og menneskerettigheter.

Isslottet - Tarjei Vesaas

I løpet av min korte blogg-karriere har det blitt helt klart for meg at det er mange som har et sterkt forhold til denne boken. Nå har jeg lest den, og har ingen plausibel forklaring på hvorfor jeg ikke har lest denne tidligere.

Siss og Unn er 11 år. De er helt forskjellige, men føler en ekstrem tiltrekning mot hverandre. De får et møte alene før Unn går seg vill i Is-slottet og dør. Fra å være livlig og utadvendt blir Siss innesluttet og trist. Siss "blir" Unn.

Boken bygger på mye symbolikk, som feks da Siss går til Unn om kvelden. Hun er ikke redd, tolker lyder positivt og går med faste skritt. På veien hjem løper hun, redd for mørket og alle lydene. Når Siss er hos Unn ber Unn om at de skal kle av seg. Naken står de foran hverandre og Unn spør Siss om hun kan se det. Hva det er vites ikke - og det blir hengende åpent for oss som lesere om Unn kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep. Det lesbiske temaet - som jeg leser inn i boken på lik linje med boken om Siss og Unn er sterkt nærværende.

Sammenlignet med Siss og Unn er bøkene veldig ulike. Bråtvedt skriver ikke som Vesaas, og hun får heller ikke til den samme symbolske dimensjonen. Til tross for at Bråtvedt bygger videre på Vesaas' historie er det lite som hekter de to bøkene sammen. I Bråtvedts versjon lever Unn til hun blir ung kvinne, hos Vesaas dør Unn før forholdet mellom de to får en felles historie. Vesaas beskriver et møte (et eksistensielt møte som forandrer begge jentenes liv, en Bollnowsk tilnærming til møtebegrepet), mens Bråtvedt skriver om to jenters historie. Til tross for dette er det de samme jentene man leser om - men Bråtvedts tolkning kan nok virke litt "forstyrrende" for noen Is-slottet lesere.

Siss og Unn ga en fin leseopplevelse. Is-slottet er en rystende, eksistensiell og kraftfull leseopplevelse, for meg en av de helt sjeldne. Det er en bok som treffer leseren i magen, den har eksistensielle spørsmål som ikke besvares, og den er uendelig trist.

Takk til Aina og Lille Søster for anbefalingene!!

Anbefales!

God bok!!

Regn over Arlington Park - Rachel Cusk

Denne boken er ikke en bok jeg anbefaler, med unntak av som strandlektyre, eller som en bok å slenge i vesken hvis man skal busse eller toge. Men - jeg syntes det er interessant å sammenligne bøker om kvinners utfordringer i dag - sammenlignet med hvordan for eksempel Ebba Haslund, som jeg skrev om i forrige bloggpost, beskriver kvinners utfordringer for 30 år siden.

Arlington Park - ja, hva skal jeg si om den? Det handler om kvinner som bor og mistrives i suburbia utenfor London. Utrolig klam og litt kjedelig bok, som fikk tildels svært gode kritikker. Beats me. Men som sagt, begynn med Haslund, Bare et lite sammenbrudd og hopp over til denne. Det setter tingene litt i perspektiv :-)

Ebba Haslund

Som ung jente hadde jeg noen litterære heltinner. Ebba Haslund var en av disse. Da jeg som 20 åring leste Døgnfluens lengsel leste jeg denne som en av de virkelig betydningsfulle politiske bøkene om norske kvinners virkelighet. Ung og glødende raste jeg videre gjennom nesten hele forfatterskapet til Ebba Haslund. Merkelig nok var det Bare et lite sammenbrudd som ble favoritten.

Bare et lite sammenbrudd handler om Lillemor som forbereder sin 50 års bursdag. Hun er gift med direktør Harald Berge, og har nylig gjennomført hans 50 års dag med klasse og stil. Lillemor er hjemmeværende, mor til tre og en pliktoppfyllende kvinne. Hun ser frem til å bli feiret når hun selv fyller år - og trenger den anerkjennelsen hun så sårt forventer fra familien når hun selv har dag. Harald Berge har blitt hyllet som en stor leder, forretningsmann og for sin politiske innsats. Lillemor har, som den perfekte kone og mor, sørget for at dagen hans blir perfekt. Alt er planlagt - selv den minste detalj. Når hennes egen dag kommer viser det seg at ingenting er planlagt, ingenting er forberedt og ingen syntes å bry seg. Dette fører til en dyp fortvilelse hos Lillemor, en fortvilelse som fører til en personlig krise som omtales som bare et lite sammenbrudd.

Bare et lite sammenbrudd er ikke en typisk feministisk bok fra 70-tallet. Det er heller en stille bok om holdninger til kvinner som Lillemor. Alle disse kvinnene som i alle år var der for andre, men som ikke fikk den respekten, den kjærligheten og den anerkjennelse som de dypest sett ønsket og trengte. Det er en trist og sår bok om resignasjon og selverkjennelse.

Gjensynet med Lillemor i Sekskanten (2007) 20 år senere var hjertelig og etterlengtet for mitt vedkommende. I årene etter det første møtet med henne har jeg tenkt på Lillemor med jevne mellom rom. Jeg har møtt en del kvinner som hun, kvinner som ikke ble tatt på alvor fordi de "kun" var hjemmeværende og ikke stod på barrikadene for seg selv. I Sekskanten møter vi en aldrende Lillemor. Handlingen skjer i løpet av en sensommerdag, og vi møter igjen Lillemors barn og venninnene i "syklubben" Sekskanten. Harald er død, barna er voksne og Lillemor ser tilbake på livet sitt med et strammere og mer skrått blikk enn da hun stod midt i det.

Bare et lite sammenbrudd er en bok fra en fjern fortid da holdninger til kvinner var veldig anerledes enn i dag. Men den er fremdeles aktuell. Denne aktualiteten forsterkes i det fine portrettet av Lillemor i Sekskanten. Bøkene er en del av den norske kulturarven og beskriver ikke bare kvinnen, men også den kulturen som familien representerte og fremdeles representerer. Det er nydelige bøker som fortjener mange lesere!

Anbefales!!

God bok!

Fire dage i marts - Jens Christian Grøndahl

Jeg er en svoren fan av Grøndahl. Alle bøkene hans er ikke like gode, men jeg hadde håpet at denne falt ned på riktig side. Fire dage i marts handler om den vellykkede arkitekten Irene Dreyer. Hun er skilt og befinner seg i Stockholm med jobben, da politiet ringer fra København. Hennes 15 år gamle sønn, Jonas, er annholdt av politiet for å ha sparket og slått en muslimsk gutt. De påfølgende fire dagene er turbulente for Irene Dreyer, og hun går inn i en eksistensiell stemning. Dette fører til et "oppgjør" med seg selv og de valgene hun har tatt så langt i livet.

Settingen er som følger: Irene Dreyer var lykkelig gift med sin Anders, og de hadde et godt liv som småbarnsforeldre for lille Jonas. Da sønnen er 7 år treffer Irene en 20 år eldre, gift mann, som hun innleder et forhold til. Den eneste forklaringen på dette valget er at elskeren, Frank, er dynamitt i sengen. Så fyrrig er denne Frank at Irene Dreyer rømmer fra mann og barn, med de traumene det medfører for Jonas og Anders. Vi møter Irene Dreyer 8 år senere - Anders er gift og har to barn i Sverige, Jonas har et svært dårlig forhold til sin mor, og Irene Dreyer har et komplisert forhold til alle hun omgås. Fremdeles er hun elskerinnen til Frank.

Vel. Dette er en bok fylt til randen av ekstremt selvopptatte, usikre, egoistiske og infantile personer. Irene Dreyers mor, bestemor, far, elsker, sønn (han er tilgitt - tenåringer har det fælt), og selvsagt den superegoistiske Irene Dreyer herself. Jeg leser denne boken som en slags politisk korrekt kritikk av foreldrerollen/voksenrollen - særlig mødrene - i dagens akk så sammensatte samfunn. Men Grøndahl makter ikke prosjektet, karakterene blir karikaturer, linjene i boken blir altfor tydelige, mye blir forutsigbart på en banal og nesten pompøs måte. På slutten av boken blir Irene Dreyer offer for den muslimske guttens brødre og venners vrede - og teksten kores nesten av Siw Jensen i bakgrunnen. Uff og akk.

Omslaget på boken er en katastrofe: bildet av kvinnen i den grusomme blusekjolen gir ingen assosiasjoner til den Irene Dreyer som beskrives i boken.

Det skal sies at en dårlig Grøndahl ikke er det samme som en dårlig bok. Sammenlignet med de andre jeg har lest ble dette ingen høydare - men har du ikke lest Grøndahl tidligere skal du ikke ha betenkligheter med å lese denne. Jeg ser at dette virker selvmotsigende, men slik er det. For meg falt boken ned på feil side, men jeg er fremdeles stor fan av Grøndahl. Derfor: anbefales.

God bok!

Vinterferie

Det er like deilig hver gang. Ferie. Ingen vekkerklokke. Lange dager med familien. Skiturer, nybakte brød, hjemmelaget varm kakao med krem, kinasjakk og Ludo, sene kvelder foran peisen - med rødvin og en god bok. Og ingen nett-tilgang.

Bilen er pakket til randen med mat, vin og gode bøker, solen skinner, det glitrer som diamanter i snøen - livet kan ikke bli bedre!

Ha en fin uke!!

Drømmen om Europa - Rune Eraker

I morgen åpner utstillingen Drømmen om Europa. Det er fotografen Rune Eraker som stiller ut bilder i Nobels fredssenter lokaler på Rådhusplassen i Oslo.

Eraker lar oss møte mennesker mellom 13 og 30 år fra Algerie, Cuba, Marokko, Norge, Romania, Tyrkia, Uganda og Zambia. Felles for disse menneskene er at de alle sammen ser sin fremtid og sitt liv i forhold til en drøm om Europa.

Bildene i denne utstillingen skiller seg fra tidligere bildere av Eraker ved at de denne gangen ikke er like "brutale" - i betydningen at dette er historier om mennesker som drømmer, og har håp om et bedre liv ett annet sted enn der de befinner seg. Bildene har en sårhet over seg. Eraker sier selv:

Drømmen om Europa er et forsøk på å se vår virkelighet fra et annet ståsted. Fra ståstedet til unge mennesker som står utenfor og som drømmer om noe annet enn det de har"

Bente Erichsen, direktør for Nobels Fredssenter sier om Eraker:

Rune Eraker er en fotokunstner som opererer i spenningsfeltet mellom kunst og politikk, og ofte er politiske situasjoner eller strømninger drivkraften i hans arbeid. Så også i drømmen om Europa.

Det er en flott utstilling, noen vil kjenne igjen noen av historiene fra Dagbladets Magasinet, der Eraker har vært bidragsyter.

Utstillingen gjør et sterkt inntrykk, og den gir gode perspektiver på situasjoner som ofte omtales nedlatende og mangel på empati i media. Og blant politikere. Den peker på mangelen av grunnleggende menneskerettigheter i en rekke land.

Bildeserien fra Marokka tar oss rett inn i virkeligheten til Laila i Gullfisken, bloggomtalen kan du lese her.

Er det en utstiling du bør få med deg i år, så er det denne. Linken til Nobels Fredssenter finner du her. I tillegg til utstillingen foreligger bildene og historiene i bokform.

Anbefales!!

BIlde lastet ned fra Nobel fredssenter sine nettsider

Universitetsbiblioteket i Oslo

Det er ikke kun i København de har en sort diamant av et bibliotek. Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap på Blindern campus kan absolutt settes i samme klasse.

Biblioteksbygget heter Georg Sverdrups hus, oppkalt etter den første universitetsbibliotekaren og stifter av universitetsbiblioteket i Oslo (han jobbet på biblioteket fra 1813 til 1845).

Georg Sverdrups hus er tegnet av arkitekt Telje Torp- Aasen og sto ferdig i 1998.

Biblioteket på Blindern har ikke mindre enn 2.6 millioner (!!) titler. En halv million av disse står i publikumslokalene, resten står i magasiner i kjelleren. Biblioteket er en viktig aktør i arbeidet med å styrke studentenes informasjonskompetanse.

I Georg Sverdrups hus er det i tillegg til biblioteket, grupperom som brukes til undervisning, kantine og en kaffebar. Det er et populært møtested på Blindern, både for ansatte og studenter. Ca 2500 utlån pr dag forteller sitt.

Er du i Oslo og enda ikke har besøkt dette fantastiske bygget - se det som et hull i din almenndannelse. Som fort lar seg tette. For de som ikke bor i hovedstaden, men tar små visitter - hele Blindern Campus er verdt et besøk!

Forhekset af Foucault - Patricia Duncker

Dette er en bok man som leser blir "forhekset" av. Jeg klarte ikke å stoppe da jeg først hadde startet. To meget sene kvelder i ren henrykkelse. Dette er moro lesning.

Historien er komplett usannsynlig. Og ubetalelig morsom lesning. Jeg er svak for Foucault, og var i utgangspunktet litt skeptisk til å lese om han i romanform. Men det var ingen fare - han er kun en bi-person, og det meste av det som står skrevet om han (i faglig betydning) kan enten ignoreres (for de skeptiske) eller tas for god fisk. Dette er en roman - og alt er fiksjon.

Boken handler om den unge lovende litteraturstipendiaten som skriver en avhandling om Paul Michel. Michel er en fransk, homofil forfatter som skrev obskøne bøker, levde på kanten av det sosiale og som endte opp på galehus i Frankrike. Den unge lovende forelsker seg i en medstipendiat, Germanisten som skriver om Schiller. Hun proklamerer at en forsker skal forelske seg lidenskaplig i sitt studieobjekt. Hvis ikke blir det ingen god forskning.

Den unge stipendiaten bestemmer seg for å finne sin litterære helt og reiser fra Cambridge til Paris. Jakten har startet og scenene fra biblioteket er ubetalelige. Kjipe, skeptiske, autoritære og på toppen av det hele: franske, bibliotekarer. Vår unge venn finner til slutt Paul Michel - og fra nå av tar det bokstavelig talt helt av.

Jeg har kost meg "glugg ihjel"! Beskrivelsen av stipendiattilværelsen, den overbærende veilederen som overhodet ikke gjør det han skal gjøre - han veileder i hvert fall ikke. Studietilværelsen, forelskelsen(e), all røykingen - jeg savner det gode 80-tallet da vi røykte, leste og diskuterte og trodde på det vi var og gjorde - beskrivelsene av Frankrike, alt dette gjorde det vel verdt å lese boken. Til tross for helt usannsynnlige sammenhenger og "komplott". Jepp - dette fungerer som bare det.

Boken er ikke i norsk oversettelse, jeg bestilte den danske på Tanum Bok. Kunne like gjerne bestilt den engelske utgaven, men skulle bestille andre danske bøker, så da gikk denne i samme bunken.

Anbefales!!

God bok!!

Mammut 2009

Endelig er den her - Mammutkatalogen. Jeg syntes ikke utvalget var så bra i år, men her er min liste:

Andvake Jon Fosse
Bokelskere går aldri til sengs alene Jørn Roeim
En historie om lesning Alberto Manguel
Funksjonalismens boliger Wenche Findal
På sporet av Bergen Gunnar Staalesen


Fra listen anbefaler jeg sterkt
De magiske tankers år av Joan Didion. For bloggomtale, se her
Hässelby av Johan Harstad. Bloggomtale her
Hjulskift av Vigdis Hjorth. Bloggomtale her
En liten historie om lengsel av Jens Johannson
Gjestene av Merethe Lindstrøm
Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna
Utvalgte emner i katastrofefysikk av Marisha Pessl
Q og A av Vikas Swarup. Bloggomtale her
Ingen er alene av Mattis Øybø. Bloggomtale her
og
Kjære Voltaire av Margit Walsøe. Bloggomtale her

Travelt

Det er en litt i overkant travel hverdag for tiden, men i går kom det to etterlengtede titler i posten. Det er Jens Christian Grøndahl Fire dager i marts og Patricia Duncker Forhekset af Foucault. Jeg tar en litt rolig uke på bloggfronten, men kommer tilbake så snart jeg har lest disse. Uken settes av til skriving og lesing av hermenutikkens "mestere", Gadamer og Ricoeur. Etter det kan livet igjen gå sin gang, med blogging, kokkelering på kjøkkenet, skiturer og alt det som gjør livet verdt å leve. Men litt lesing på sengen skal det settes av tid til - hvis ikke risikerer jeg å falle ned i en dyp eksistensiell krise - blir for traurig å kun leve i dette livet. Lesingen er den beste eskapisme som kan foreskrives.

Siss og Unn - Inger Bråtveit

Siss og Unn er ingen lystig bok. Den handler om to unge jenter - jeg tror det meste av handlingen foregår når de er 14 - og deres forhold til seg selv, til hverandre og til mødrene.

Siss og Unn er to veldig ulike jenter som utvikler et intenst, men lite kommunativt forhold. Det er seksuelle undertoner i vennskapet, men det leses mellom linjene og har både en dominerende og en ikke-dominerende plass i historien. Dominerende i den betydning at de er veldig trukket mot hverandre. Ikke-dominerende fordi det seksuelle ikke har noen stor plass i fortellingen.

Det som er de sterke linjene i boken, linjer som forsterkes hele tiden, er de to jentenes forhold til sine mødre. Felles for Siss og Unn er mangelen på fedre. Unn's far har reist sin vei, mens Siss sin far er der - men uten å være til stede. Dette preger først og fremst mødrene, og gjennom disse preges døtrene.

Bråtveit har klart å tegne et bilde av to unge jenter, på kanten til å bli unge kvinner, som gjentar sine mødres løsningsmønstre. Unn's mor faller sammen da faren reiser. Hun forvandles fra å være en sterk, fornøyd kvinne til å bli en kvinne hvis mening i livet er revet bort. Hun kommuniserer ikke med Unn, hun trekker seg bort og inn i seg selv. Unn velger den samme strategien, det er så mye hun vil si, men det kommer ikke ut. Hun formilder noe av det hun stenger inne med leserne, i form av skolestiler som aldri blir levert til læreren.

Siss sin mor er av den mer positive og sterke typen. Familien har flyttet fra en forstad i Stockholm til dette lille stedet på vestlandet på grunn av farens jobb. Han pendler 7-8 mil hver vei hver dag - og er utslitt når han kommer hjem. Kommunikasjonen blir deretter. Moren til Siss er ensom, men hun forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen. Hun sminker seg, holder huset rent og pent, lever for sin datter og er en plettfri husmor. Siss er også slik. Hennes motto er at hvis man gir seg en gang, ja da er det lettere å gi seg neste gang også. Så hun kjører på, både på trening og på skolen.

Når jentene blir eldre skilles de for noen år. Siss reiser til Stockholm for å studere. Unn reiser til Bergen. De møtes igjen ved en anledning, og det avgjør den videre veien for dem begge. Og veien er den samme som mødrene i sin tid valgte da de sto overfor sine egen utfordringer og veiskiller.

Boken er en "stille" tekst. Den uttrykker ingen glede, kun et sterkt bilde av det indre fengselet som skapes når viljen til kommunikasjon ikke er der. Følelser som blir for vanskelige å håndtere omformes til nagende uro. Konsekvensene blir vidtrekkende.

Anbefales! God bok!

Nærhetspris

Jeg har fått en pris av KariE og det ble jeg veldig glad for!! Nå sender jeg den tilbake til KariE og til noen andre blogger som jeg gleder meg til å lese hver dag når jeg logger meg inn.

Disse er:

Lille Søster

Dispolitteraten

Hermia

Belmotte Tower og

sist, men ikke minst, til Cecilie på Lekkermunn, verdens beste matblogg.

Dette er noen av de bloggerne jeg besøker hver dag - og som jeg regner som min lille "bloggfamilie".

Gutten i den stripete pyjamasen - John Boyne

I går leste jeg den ganske så mye omtalte Gutten i den stripete pyjamasen. Jeg har kjøpt den til min sønn, men tenkte det kunne være ok å lese den selv - dette er en bok som unge lesere kan ha godt av å diskutere etter å ha lest den. Tenkte jeg.

.

Dette er en bok for unge lesere. Den tar noen åpenbare lettvinte løsninger, og banaliserer til en viss grad et veldig alvorlig tema: jødeutryddelsen under andre verdenskrig. Men det er mulig at dette er en god inngang til et alvorlig tema - jeg kan tenke meg at unge lesere vil ha vanskelig med å glemme denne boken etter å ha lest den.

.

Historien er om unge Bruno på 9 år. Han bor i Berlin og har det trygt og godt. Så kommer "Røveren" på besøk til faren som er kommandant i Hitlers militære. Røveren er altså føreren. Røverens besøk resulterer i at familien må flytte (faren får opprykk) - det viser seg senere at de har flyttet til Polen. Bruno vet ikke at han har flyttet til Polen, og han vet ingenting om de grusomhetene faren er en del av.

.

Vel - når de kommer frem viser det seg at de bor tett ved en stor fangeleir. Bruno tror stedet heter Alt -trist, fordi det er så trist der. Men den riktige betegnelsen er Auswitch. Jeg likte dette fortellergrepet - det viser hvordan barn tolker og ikke ser de store sammenhengene som voksne handler i. Røveren og Alt-trist. Føreren og Auswitch.

.

Bruno kjeder seg i sitt nye hjem, og etter en tid begynner han å utforske omgivelsene. Han går langs piggtrådgjerdet på fangeleiren, og et stykke avgårde treffer han Shmuel. En gutt i stripete pyjamas. Han er akkurat like gammel som Bruno og de to guttene utvikler et spesielt vennskap. Spesielt både fordi de "treffer" hverandre mentalt - de liker hverandre. Men i tillegg spesielt fordi et stort, høyt piggtrådgjerde som adskiller de to.

.

Da jeg hadde lest boken i går visste jeg ikke helt hva jeg skulle tenke om den videre handlingen. Men i dag har det gradvis seget innpå meg. Dette er en god bok. Det er en god historie i den forstand at den viser at det som skiller mellom knekt og herre, mellom slave og mester, kun er ytre betingelser og tilfeldigheter. Jeg har ikke tenkt å røpe hva som skjer med Bruno, men kan si så meget som at han og Shmuel "smelter" sammen og ingenting skiller de to guttene fra hverandre. Og boken gir sterke assosiasjoner til julehistorien der mannen banker på døren, men får ikke komme inn. Da det endelig åpnes viser det seg at mannen banket på fordi han ville hjelpe den lille datteren i huset. De som ikke ville åpne finner mannen frosset i hjel - med datteren død i armene (hvilke historie er dette - kan noen hjelpe meg??)

.

Det er altså sterke saker. Og det er skrevet i en enkel form. Jeg kommer ikke til å se filmatisering - den tror jeg lett kan bli for intens. Men boken - den anbefaler jeg varmt. Den gir vondt i magen og mye ettertanke. Men så er det akkurat det en god bok skal gjøre.

.

God bok

Forfatterens hjemmeside finner du her

Din stund på jorden - Vilhelm Moberg

Jeg har nettopp avsluttet boken Din stund på jorden av svenske Vilhelm Moberg. Han er kanskje mest kjent i Norge for i tillegg til å ha skrevet denne, å ha skrevet Utvandrerne, Innvandrerne og Nybuggerne.

Din stund på jorden handler om Albert Carlson på 64 år. Han er svensk, men reiste som ung til USA. Nå sitter han i en liten by ved havet i California - Laguna Beach - og tenker tilbake på sin stund på jorden.

Albert er skilt to ganger, har to sønner som han har lite eller ingen kontakt med, og er en ensom mann. Samme tema som Hvermann av Philip Roth. Jeg fikk mange assosiasjoner til den boken da jeg leste denne.

Alberts bror Sigfrid dør da Albert er 14 år. De to brødrene var sterkt knyttet til hverandre, og boken kan leses som en form for samtale mellom Albert i nåtid og hans fortid, spesielt knyttet til Sigfrid. Det er en bok om å vokse opp som bondesønn i et fattig Sverige, og drømmen om et bedre liv i Amerika. I tillegg er det historien om forholdet (eller mangelen på forholdet) mellom en ung gutt og hans foreldre. Og selvsagt, og kanskje det viktigste: en bok om å se seg tilbake etter et langt liv.

Albert sier at man har et fedreland, og at man ikke kan få ett nytt. Til tross for at han aldri retunerer til Sverige, med unntak av noen korte besøk, blir han aldri amerikaner. Det er ikke nødvendigvis Sverige som er avgjørende, men det minnene fra det sterke og nære forholdet mellom brødrene.

Dette er en fin liten bok. Jeg kan ikke forstå hvorfor den kun finnes som bruktbok i Norge, for det er en bok som mange vil ha glede av. Men den står i mange bokhyller, - hvem var vel ikke medlem av Den norske bokklubben på 1970-tallet?

God bok!

Ole-Kristian Oksrød av Jon Øystein Flink

Denne boken har jeg gledet meg til å blogge om!! Men når jeg sitter her og skal gå i gang lurer jeg på hvordan jeg kan formidle denne bokens helt utrolige, fantastiske, morsomme og genuine karakter. Egentlig kunne jeg tenkt meg å appelere til at du, kjære leser, bare stoler på meg og leser boken. Men jeg skal kort argumentere for at dette er en bok som du har noe igjen for å lese.

1. Advarsel: Ole-Kristian Oksrød starter med et meget ubehagelig kapitel - en toalettscene fra Oslo S. Deretter kommer vi inn i det som kan beskrives som hovedhistorien. Første punkt er å komme gjennom kapitel 1 - jeg har hørt om noen som har hoppet av allerede der - stay tuned - keep on reading!

2. Nok en advarsel: Jeg skal ikke si så mye om handlingen - boken er sammensatt, og jeg henviser til en ikke altfor begeistret anmeldelse fra Olaug Nilsen i Prosa. I denne anmeldelsen gis hovedtrekkene i historien.

3 Gode grunner for å lese boken:

- Solstad "tokningen" eller Solstad-sporet

- Selve story'en

- "Kritikken" av akademia (diskusjonen om postmodernismen, helt ubetalelig!!) og ironienom forholdet kultur/intellektuell

Boken er et must for Solstad-lesere. For alle som liker å lese lekende og satirisk litteratur er den en liten skatt. Og det er en vinner som gave til bokelskere. Løp og kjøp!!

God bok!