Le Clèzio fikk Nobels litteraturpris for 2008, og dette er mitt første møte med han. Jeg avsluttet 2008 med denne boken, og flere titler av han står klar i hyllen.Dette er en fantastisk og hjerteskjærende fortelling om lille Laila. Hun kidnappes som 6 åring og selges som slave. I flere år jobber hun for kvinnen som kjøpte henne, men da denne dør er Laila prisgitt andre mennesker.
Laila rømmer fra Marokko til Europa og det er i Paris store deler av fortellingen utspiller seg. Laila er illegalt i Frankrike og lever livet der på skyggesiden. Le Clèzio guider oss gjennom et liv som man skulle ønske ikke var mulig. Laila treffer en rekke personligheter som har det like røft som hun selv.
Gullfisken er en god tittel og metafor for historien. Når det gjelder Nobelprisen henviser jeg til innlegget i Sjeldnere enn sorte svaner om leseopplevelser. Jeg er enig med han når han skriver at man blir mer og mer kresen etter hvert som man har lest en del - jeg syntes vel kanskje ikke denne boken utpeker seg som en klar Nobel-vinner. Men tatt i betraktning at jeg kun har lest denne ene sier det seg selv at grunnlaget for å si om dette er et godt valg av litteraturkomiteen ikke er der. Og det var mange som applauderte valget av Le Clèzio.
Boken er viktig og aktuell. Den beskriver en virkelighet som mange lever under i dagens Europa - inkludert i Norge. Jeg sender en hilsen til den rød-grønne regjeringen som har gjort sitt for å stenge Norge ytterligere og for å forenkle og banalisere debatten om innvandring. Til alle dere andre - boken anbefales varmt.
helt enig med deg, en kjempefin bok.
SvarSlett