For noen år siden (2002) kom brevveklsingen mellom Amalie og Erik Skram fra 1882 til 1899 i bokform (Gyldendal/Janet Garton red.) Det utgjør i alt tre forholdsvis tykke bøker og bærer den nydelige tittelen Elskede Amalie. Jeg hadde frytelig lyst på denne bokpakken, men prisen var himmelhøy. Til min store lykke og begeistring kunne min hoffleverandør Haugen bok for noen år siden tilby alle tre bindene til en symbolsk sum. (de har satt den opp igjen til 990 kroner - men det er bøkene verdt for Skram-fans). Så jeg er altså den meget lykkelige eier av de tre bøkene.
Amalie var ingen enkel dame - målt i datidens standard. Men for en kvinne!! Og for noen bøker!!
Som elev i Bergen leste vi selvsagt Hellemyrsfolket. Eller - jeg tror vi gjorde det på skolen, jeg leste de hvertfall. Jeg gråt, lengtet og lo og fikk en av mine første virkelig store leseopplevelser. Og ble en lidenskaplig beundrer av Amalie (jeg er en av de skruene som har lagt blomster på statuen av hun på Nordnes i Bergen - men jeg er ikke den eneste!). Da jeg leste Forrådt og På St.Jørgen ble jeg nesten Amalie Skram - jeg drømte om hun om natten, jeg fortvilet på hennes vegne og jeg ble revet med på en måte som jeg sjeldent har blitt. Dette var i min tidlige ungdom - og i den aldren er man priviligert med evnen til å leve seg fullstendig inn i andres historier.
Kjærligheten og respekten for Amalie Skram har aldri avtatt. Og brevveklslingen mellom hun og Erik Skram er en av mine kjæreste skatter. Jeg leser litt og litt, det kommer til å ta lang tid før jeg er gjennom. Jeg nyter det.
I brevvekslingen får vi et innblikk i forholdet mellom Erik og Amalie. Og ikke minst får vi en kontekst for bøkene hun skrev og temaer som blir tatt opp i de skjønnlitterære teksten hennes.
Jeg har enda noen bøker av Amalie tilgode, og når jeg får anledning skal jeg ta en lang Amalie-periode. Jeg fantaserer om å ta med bøkene hennes (kanskje på lesebrett?) på en lang togtur. Helst gjennom Europa. Drikke vin, se ut av vinduet, sove, tenke - og lese Amalie Skram sine bøker. Hun er en perfekt reisepartner - sammen med hun trenger man intet annet!
God bok!
Det er noko heilt spesielt med det å lese brev frå forfattarane vi er glade i. Dei er så annleis enn bøkene, så mykje åpnare og meir personlege. Heilt sikkert fordi dei ikkje er skrivne for offentlegheita, men likevel. Det er godt å lese slike tekstar.
SvarSlett