På denne siden har jeg oppfordret leserne til å svare på en liste om sine preferanser på litteraur. I en kommentar skriver Arve H at han har mye Ketil Bjørnstad, men at ingenting av det er lest. Men jeg har lest Bjørnstad. Noe av det er ok, men en av bøkene er en klar kandidat til Verste leseopplevelse kategorien. Ludvig Hassels Tusenårsskifte. Før jeg radbrekker den kanjeg kort sveipe innom de andre bøkene jeg har lest av han.Villa Europa var den første jeg leste, og det begynner å bli en del år siden. Var helt grei den gangen, men jeg tok den frem for ikke lenge siden og da var den ikke så grei lenger. Litt for... jeg vet ikke, kanskje politisk korrekt? På en litt banal måte? Men den er grei som sommerlektyre på stranden eller andre steder der det ikke er så lett å konsentrere seg på tøffere litteratur.
Boken om Oda Krogh - Oda - veldig bra! En bok jeg kommer til å gi til tantebarna når de blir i rette alderen, sammen med andre bøker om denne epoken i norsk kulturliv.
Livslinjer. Liv Ullmann. Denne var ganske fæl. Jeg er begeistret for Ullmann og har selvbiografiene hennes, de er kjempebra. Men Livslinjer var rett og slett ganske fæl. Litt smiskete, mye noice, lite hardcore. Så den anbefales ikke!
Så var det den grusomme Ludvig Hassel. En pompøs fyr som forelsker seg i sønnens kjæreste. Den er så dårlig at jeg bare vil glemme hele boken - det er den eneste boken jeg bokstavlig talt kastet på peisen. Og jeg ble helt allergisk mot Bjørnstad. Musikken hans er bra, mannen er en fin fyr som jeg gjerne hører på, men dette var skikkelig, skikkelig dårlig. På samme måte som hos Høeg er det noe med det helt forkastelig kvinnesynet i boken - jeg vil ikke lese om sånne menn!! Jeg har jo ikke boken lenger, men den fås kjøpt på haugen bok for 59 kroner og her er den meget treffsikre omtalen:
Ludvig Hassels tusenårsskifte: Ludvig Hassel er konservator ved Nasjonalgalleriet i Oslo. For fem år siden ble han kastet ut av kona etter at han ble tatt på fersken av datteren da han hadde sex med en 19-årig student hjemme på sofaen i stua. Livet heller, og han lurer på hvor han befinner seg og hva som er igjen når alle andre har tatt sitt.
Say no more! Styr unna!!
Oda har jeg faktisk lest, og den er bra, til dels veldig bra. Den representerer nok imidlertid en viss romantisering av hovedpersonen, og ikke minst foretas det en anakronisme når hun tolkes som en slags forløper for kvinnebevegelsen. Vil man ha et korrektiv, kan man lese Halvor Foslis kontroversielle, men velargumenterte og godt belagte studie "Kristianiabohemen" (Samlaget, 1994)
SvarSlettJeg har ikke lest noe av Bjørnstad, men har en liten snutt av en bok stående på vent i hylla: Dager og netter i Paris. Den skal jeg lese en gang. Kanskje i påvente av en Paris-tur. Og så har jeg noen CDer stående som jeg tar fram når jeg er i rette humør.
SvarSlettMen ut fra det du skriver her, fikk jeg ikke lyst til å stifte mye nærmere bekjentskap med Hr. Bjørnstad som forfatter. Kanskje med unntak av Oda, da.
Det er bare et lite utvalg jeg har lest - det kan hende noen av de andre titlene hans er veldig gode. Noen som har lest noe annet av Bjørnstad? - legg igjen evt. anbefalinger!!
SvarSlettDenne vurderinga deler jeg 100%
SvarSlett