Eksistensialisten og feministen Simone de Beauvoir er en av etterkrigstidens viktigste tenker. I boken Det annet kjønn utforsker Beauvoir hvordan kvinnen har blitt og blir oppfattet i den vestlige kultur. Konklusjonene er som tittelen antyder at kvinnen er det andre kjønn, alltid under mannen på rangstigen, uten makt og innflytelse.
*
Det annet kjønn kom ut i 1949 og har vært en grunnbok for feminister. Boken er glimrende skrevet og inspirerer mange til videre lesning av og ikke minst om Beauvoir.
*
Beauvoir var et begavet barn, og i lys av tiden hun vokste opp (født for nøyaktig 101 år siden - 9.1.1908) er prestasjonene hennes enestående. Hun oppnådde embetseksamen i filosofi - helt ekstraordinært for en kvinne på den tiden. Det var på denne tiden hun traff mannen som skulle bli hennes skjebne, filosofen Jean Paul Sartre.
*
Beauvoir og Sartre skulle bli viktig for utviklingen av eksistensialismen. Det filosofiske og det private har i ettertiden blitt mye omtalt, og mytene om disse to vekker fremdeles fasinasjon. Jeg har lest tre biografier som omhandler dette forholdet, samt Beauvoirs selvbiografi, og mener at det er grunn til å sette spørsmålstegn ved mytens kjerne - det frie forholdet mellom de to.
*
I alle biografiene fokuseres det på det frie forholdet mellom Beauvoir og Sartre. De praktiserer et åpent forhold, hvilket innebærer at begge har forhold til andre. Det er spesielt Sartre som kjører denne linjen og Beauvoir henger tydeligvis med. I boken Simone de Beauvoir av Claude Francis og Fernande Gonter (Gyldendal 1988) beskrives dette forholdet med begeistring. Toril Moi skriver også om dette i boken Simone de Beauvoir. En intellektuell kvinne blir til. I datiden var det radikalt å praktisere kjærlighet slik disse to gjorde det - og sett i lys av tiden kan man se på dette som kvinnefrigjørende og et feministisk uttrykk.
*
I Beauvoirs egen selvbiografi En veloppdragen ung pikes erindringer vektlegger Beauvoir sin opprørskhet og annerledeshet. Hun skriver at hun må ha en mann som kan matche henne intellektuelt, noe som betyr at han må være hakket over henne. Hun vil altså være den andre - nummer to. Boken er skrevet da Beauvoir var 50 år, og må forstås som en rekonstruksjon av hvem hun var. I tillegg til at det er en rekonstruksjon leser jeg den også som en tilpasning til det bilde Sartre og Beauvoir ønsker av Beauvoir som ung kvinne.
*
I boken I tykt og tynt av Hazel Rowley gis ett bilde av Sartre som på ingen måte er fordelaktig. Totallesningen av disse bøkene styrker dette bildet. Summen er at det er langt mellom teori og praksis i Beauvoirs liv. Mitt inntrykk er at dette forholdet ikke var det Beauvoir egentlig ønsket seg. At hun kanskje var mer konvensjonell enn hun ville innrømme, og at hun i bunn og grunn lot seg undertrykke av Sartre i den forstand at det var han som dominerte og hun som lot seg fremmedgjøre i dette forholdet.
*
Det er mulig jeg tar feil og at dette forholdet var akkurat slik Beauvoir ønsket. Men sett at jeg ikke tar feil, at Beauvoir ønsket seg en trofast mann - ikke kun intellektuelt - og at hun ønsket seg barn. Da representerer Beauvoir enda en sterk kvinne som i bunn og grunn aldri klarte å realisere seg totalt - på grunn av underkastelsen og kjærligheten til en dominerende mann.
*
God bok!
Bilde lastet ned fra www.memo.fr
Veldig interessant innlegg. Jeg likte veldig godt Det annet kjønn, leste den som nittenåring og den gjorde sterkt inntrykk. (Kvinner skal være subjektet i livene sine og ikke objekter...det er så tydelig og flott sagt.)
SvarSlettDerfor var det enda mer skuffende når som du sier Beauvoir egentlig var ganske konvensjonell og tildels svært ulykkelig i forholdet til Sartre. Man mister egentlig en del respekt for henne. Eller kanskje man bare får enda mer sympati for henne, at hun ikke hadde så lett som hun ga inntrykk for? Det er uansett fascinerende å se hvordan synet på de to har forandret seg opp gjennom årene.