Verste leseopplevelse I

Sjeldent har jeg lest noe så ekstremt dårlig som Kvinnen og apen av Peter Høeg. I utgangspunktet er han en god forfatter. Jeg likte godt De få utvalgte og Fortellinger om natten, og selv om ikke jeg gikk i taket av Frøken Smillas fornemmelse for snø har den vært en stor leseopplevelse for veldig mange. Men Kvinnen og apen? Jeg ble skikkelig provosert og hvis jeg noen gang må brenne en bok - ja, da blir det denne!

Boken handler om en alkoholisert overklassekvinne fra London som forelsker seg i en svær ape(!). Og ingen hvilken som helst ape - den er er nesten for professor å regne: klok, omtenksom, øm, varsom og veggis. En karikert drømmemann. Fremstillingen av både apen, kvinnen og overklassen kan best betegnes som latterlig - her spares det ikke på noe.

Boken har åpenbart et moralsk budskap - jada: hvordan mennesket stadig begår overgrep på dyr og natur. Politisk korrekt så det holder. I mitt hode er det Høeg som begår overgrep mot kvinner i denne boken.

Det ble debatt da boken kom. Linn Ullmann skrev en utmerket anmeldelse av boken - og ble hudflettet av en rekke mannlige anmeldere fordi hun var kritisk til Høeg's prosjekt.

Nå begynner dette å bli noen år siden, men det sier sitt om boken at jeg fremdeles blir provosert av å høre om Høeg - og at jeg prinsipielt ikke har lest en bok han har kommet med etter utgivelsen av Kvinnen og apen. Jeg kan ikke tenke meg en dårligere utgivelse av en såkalt seriøs forfatter. Forslag til alternative verstinger tas imot med begeistring!