Siss og Unn - Inger Bråtveit

Siss og Unn er ingen lystig bok. Den handler om to unge jenter - jeg tror det meste av handlingen foregår når de er 14 - og deres forhold til seg selv, til hverandre og til mødrene.

Siss og Unn er to veldig ulike jenter som utvikler et intenst, men lite kommunativt forhold. Det er seksuelle undertoner i vennskapet, men det leses mellom linjene og har både en dominerende og en ikke-dominerende plass i historien. Dominerende i den betydning at de er veldig trukket mot hverandre. Ikke-dominerende fordi det seksuelle ikke har noen stor plass i fortellingen.

Det som er de sterke linjene i boken, linjer som forsterkes hele tiden, er de to jentenes forhold til sine mødre. Felles for Siss og Unn er mangelen på fedre. Unn's far har reist sin vei, mens Siss sin far er der - men uten å være til stede. Dette preger først og fremst mødrene, og gjennom disse preges døtrene.

Bråtveit har klart å tegne et bilde av to unge jenter, på kanten til å bli unge kvinner, som gjentar sine mødres løsningsmønstre. Unn's mor faller sammen da faren reiser. Hun forvandles fra å være en sterk, fornøyd kvinne til å bli en kvinne hvis mening i livet er revet bort. Hun kommuniserer ikke med Unn, hun trekker seg bort og inn i seg selv. Unn velger den samme strategien, det er så mye hun vil si, men det kommer ikke ut. Hun formilder noe av det hun stenger inne med leserne, i form av skolestiler som aldri blir levert til læreren.

Siss sin mor er av den mer positive og sterke typen. Familien har flyttet fra en forstad i Stockholm til dette lille stedet på vestlandet på grunn av farens jobb. Han pendler 7-8 mil hver vei hver dag - og er utslitt når han kommer hjem. Kommunikasjonen blir deretter. Moren til Siss er ensom, men hun forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen. Hun sminker seg, holder huset rent og pent, lever for sin datter og er en plettfri husmor. Siss er også slik. Hennes motto er at hvis man gir seg en gang, ja da er det lettere å gi seg neste gang også. Så hun kjører på, både på trening og på skolen.

Når jentene blir eldre skilles de for noen år. Siss reiser til Stockholm for å studere. Unn reiser til Bergen. De møtes igjen ved en anledning, og det avgjør den videre veien for dem begge. Og veien er den samme som mødrene i sin tid valgte da de sto overfor sine egen utfordringer og veiskiller.

Boken er en "stille" tekst. Den uttrykker ingen glede, kun et sterkt bilde av det indre fengselet som skapes når viljen til kommunikasjon ikke er der. Følelser som blir for vanskelige å håndtere omformes til nagende uro. Konsekvensene blir vidtrekkende.

Anbefales! God bok!