Som ung jente hadde jeg noen litterære heltinner. Ebba Haslund var en av disse. Da jeg som 20 åring leste Døgnfluens lengsel leste jeg denne som en av de virkelig betydningsfulle politiske bøkene om norske kvinners virkelighet. Ung og glødende raste jeg videre gjennom nesten hele forfatterskapet til Ebba Haslund. Merkelig nok var det Bare et lite sammenbrudd som ble favoritten.
Bare et lite sammenbrudd handler om Lillemor som forbereder sin 50 års bursdag. Hun er gift med direktør Harald Berge, og har nylig gjennomført hans 50 års dag med klasse og stil. Lillemor er hjemmeværende, mor til tre og en pliktoppfyllende kvinne. Hun ser frem til å bli feiret når hun selv fyller år - og trenger den anerkjennelsen hun så sårt forventer fra familien når hun selv har dag. Harald Berge har blitt hyllet som en stor leder, forretningsmann og for sin politiske innsats. Lillemor har, som den perfekte kone og mor, sørget for at dagen hans blir perfekt. Alt er planlagt - selv den minste detalj. Når hennes egen dag kommer viser det seg at ingenting er planlagt, ingenting er forberedt og ingen syntes å bry seg. Dette fører til en dyp fortvilelse hos Lillemor, en fortvilelse som fører til en personlig krise som omtales som bare et lite sammenbrudd.
Bare et lite sammenbrudd er ikke en typisk feministisk bok fra 70-tallet. Det er heller en stille bok om holdninger til kvinner som Lillemor. Alle disse kvinnene som i alle år var der for andre, men som ikke fikk den respekten, den kjærligheten og den anerkjennelse som de dypest sett ønsket og trengte. Det er en trist og sår bok om resignasjon og selverkjennelse.
Gjensynet med Lillemor i Sekskanten (2007) 20 år senere var hjertelig og etterlengtet for mitt vedkommende. I årene etter det første møtet med henne har jeg tenkt på Lillemor med jevne mellom rom. Jeg har møtt en del kvinner som hun, kvinner som ikke ble tatt på alvor fordi de "kun" var hjemmeværende og ikke stod på barrikadene for seg selv. I Sekskanten møter vi en aldrende Lillemor. Handlingen skjer i løpet av en sensommerdag, og vi møter igjen Lillemors barn og venninnene i "syklubben" Sekskanten. Harald er død, barna er voksne og Lillemor ser tilbake på livet sitt med et strammere og mer skrått blikk enn da hun stod midt i det.
Bare et lite sammenbrudd er en bok fra en fjern fortid da holdninger til kvinner var veldig anerledes enn i dag. Men den er fremdeles aktuell. Denne aktualiteten forsterkes i det fine portrettet av Lillemor i Sekskanten. Bøkene er en del av den norske kulturarven og beskriver ikke bare kvinnen, men også den kulturen som familien representerte og fremdeles representerer. Det er nydelige bøker som fortjener mange lesere!
Anbefales!!
God bok!
Jeg leste også "Døgnfluens lengsel" for mange, mange år siden, og likte den. Men jeg kan ikke huske at jeg leste flere bøker av Ebba Haslund.
SvarSlettDet Lillemor opplever i "Bare et lite sammenbrudd" høres ut som noe som kunne skjedd i dag også.
for en fin bok-blogg! gleder meg til å lese flere innlegg her.
SvarSlettMor streiker! Jeg har vokst opp i et litterært raddishjem og Mor streiker var en klassiker. Jada!
SvarSlettLille søster. Ja, det er desverre sånn. Men samtidig blir det tydelig hvor mye som har endret seg når en leser boken.
SvarSlettHeklekatt. Tusen, tusen takk :-)
Knirk. hehe - det var tider!! Da leste du Sirene og hørte på Maria Bergmann?? Jeg er inte sjuk, jag er bara trøtt... Digg!!
Flott innlegg! Jeg fikk definitivt lyst til å lese denne boken :)
SvarSlettEg las begge bøkene for omlag eit år sidan, og likte dei og godt. Takk for fint innlegg. :-)
SvarSlett