Jeg har aldri fått helt dreis på McEwan. Unntaket er Sementhagen. Den ga en sterk leseopplevelse som virkelig gjorde inntrykk.
Boken handler om fire søsken i en arbeiderklassefamilie i England. Fortelleren er Jack på 15 år - som i tillegg til å stri med pubertet og hormoner, opplever å bli foreldreløs. Det er en sterk historie, barna fortsetter å leve som før, med sin døde mor i huset.
En annen fulltreffer for meg var Ved Chesil Beach. Den handler om et nygift par som reiser på bryllupsreise. De forblir kun nygifte - forventningene til hva eksteskapet skal være dreper ekteskapet før de får gått skikkeilg inn i det.
Begge bøkene er stille - med mye uro under overflaten. De er på en måte illevarslende, leseren forstår hvordan det går men kan naturlig nok ikke gripe inn. Men behovet for å gripe inn vokser etter hvert som man leser.
Begge bøkene anbefales!
God bok!
Ja, Sementhagen er en sterk bok. En ubehagelig, men troverdig historie. Jeg har lest en annen bok av ham som jeg slett ikke likte, Amsterdam. Jeg trodde ikke på historien i det hele tatt. Så etter det mistet jeg litt sansen for McEwan. Men kanskje jeg skal prøve den andre du anbefaler?
SvarSlettHei du,
SvarSlettdet var i grunn litt merkelig at vi to samtidig la ut et blogginnlegg om McEwan og Chesil beach! Jeg likte den også veldig godt. Jeg prøvde meg på Saturday, men det var gjeeeesp.
Lille søster: prøv Chesil beach. Den er fin!!
SvarSlettKnirk: jeg skal inn å se på din!!
Hei dere. Jeg har også prøvd meg på McEwan, Lørdag, men jeg gav den altså opp. Når første forsøk ikke treffer så bra, blir det lett til at jeg parkerer hele forfatteren. Men det er kanskje forhastet. Nyttig innlegg og kommentarer. Kanskje får han en sjanse til?
SvarSlettChesil Beach er nydelig. Jeg ble veldig imponert over komposisjonen og all undertekst som sakte, sakte ble forklart. Sementhagen er forøvrig en av de bøkene som har gjort sterkest inntrykk på meg, og jeg siterer fra den i min egen kommende bok ;-)
SvarSlettJeg elsker Ian Mc Ewan! Kom tilfeldigvis over Lørdag for noen måneder siden og ble hekta fra første side.Heldigvis har han skrevet mye, så det tar en stund før jeg går tom. Selve handlingen i bøkene jeg har lest (med unntak av Chesil Beach) er ikke så viktige, men når eg leser går jeg så inn i personene at jeg tror det er jeg som tenker disse tankene. Hadde samme følelse med Siri Hustvedt, og bortsett fra henne vet jeg ikke om noen som kan måle seg med Mc Ewan.Har, i tillegg til de to jeg nevnte, lest Kjærlighet ved første blikk og Amsterdam (enig i at A ikke er så god som de andre, og troverdig er den definitivt ikke, men en underholdende morbid Roald Dahl-aktig sak). Takk for tips om Sementhagen. Løper og kjøper med det samme.
SvarSlettForstår ikke hvorfor jeg skrev at handlingen i bøkene til Mc Ewan ikke er viktig. Selvsagt er det viktig. Det jeg mente var vel heller at uansett hva han skriver om er det troverdig. Han skildrer mennesker fra ulike tidsepoker, samfunnslag, i alle aldre og viser stor innsikt uansett om det er en nevrokirurg, en komponist eller en tenåring verden sees gjennom.
SvarSlett