mandag 24. mai 2010
Simon Mawer - på norsk!
Takk til Ottar Samuelsen som opplyste meg om at den fantastiske boken, The Glassroom av Simon Mawer er oversatt til norsk. Den har tittelen Glassrommet, og fikk terningkast 6 i VG.
Løp og kjøp!!
søndag 23. mai 2010
Forfatter in spe
torsdag 20. mai 2010
Willy Pedersen - En fremmed på benken
Boken er interessant, men uten betydning. Den er nok et vitnesbyrd på en mann som tildels er selvhenført, og til dels tar seg selv meget høytidlig. Han skriver om et ganske alminnelig liv, uten noen gang å by skikkelig på seg selv. Han blander godte-posen med nesten selvkritikk, halv-vitenskaplige redegjørelser og små blikk inn i egen barndom og ungdom. Jeg syntes boken er interessant på flere måter. For det første har jeg sannsynligvis en kikker i meg, som jeg ikke var bevisst tidligere (kanskje blottlagt og avslørt gjennom fasinasjonen for Knausgårds prosjekt). For det andre er det alltid interessant å få vite mer om hvordan "kjendis"-forskerne reflekterer rundt egen fremgang og gjennomslagskraft (han treffer ikke helt på dette punktet). For det tredje syntes jeg det er meget interessant å vite hvordan det er å være mann i akademia, og hvordan menn reflekterer rundt sin egen maktposisjon i dette feltet.
Pedersen sneier så vidt innom disse temaene, men han holder kortene for tett til brystet. Jeg syntes at når han først skal skrive en bok om seg selv så må det være mer å by på enn det vi får av Pedersen i denne boken. Jeg likte godt betraktningene hans om røyking, men ellers var det ikke så mye nytt under solen. I tillegg har jeg fått noen intime detaljer om Pedersen som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med. Jeg spurte meg selv om jeg ville ha den informasjonen jeg fikk, og hva som var motivet hans for å komme med den.
Jeg vil tro at boken har en viss interesse for folk som er i akademia, men noen stor og uforglemmelig leseopplevelse var dette ikke. Anbefales til andre kikkere, med forbehold om at du ikke får helt det du betaler for.
mandag 17. mai 2010
Joseph O'Neill - Nederland
Joseph O'Neill, født i Irland i 1964, oppvokst i Nederland og nå bosatt i New York. En for meg helt ukjent mann, men dette skal være hans tredje roman.
Handlingen er lagt til New York. Et ungt par, midt i tredve årene, han nederlandsk og hun engelsk, bor i New York. Så kommer 11. september 2001, og både livet og forholdet dem i mellom endrer seg. Hun tar med deres felles sønn og flytter tilbake til London, der hun snart finner en annen mann. Hans, som hovedpersonen heter, blir igjen, og forsøker å finne fotfeste etter familien reiste. I denne perioden begynner han å spille cricket - en sport han drev med i barndommen i Nederland. han er den eneste hvite på laget, og får et spesielt forhold til cricketdommer Chuck - opprinnelig fra Trinidad.
Handlingen er retrospektiv, Hans ser seg tilbake. To år etter at han har retunert til London ringer New York politiet, Chuch er funnet bakbundet i en av kanalene i New York, og han har lagt der lenge. Vi får ikke vite hva som skjedde Chuck, men gjennom mimringen til Hans blir vi godt kjent med denne noe eksentriske figuren.
O'Neill skriver som en Gud! Fengslende og medrivende fra første side. Anbefales hjertelig!
God bok!
onsdag 5. mai 2010
Ingvill Solberg - Den yngste
Jeg er glad i lyrikk, men det er desverre altfor mange diktsamlinger jeg aldri finner rytmen med. Av de norske er det Åse Marie Nesse som er favoritten, og noe av Stein Mehren. De siste årene har det vært et savn - ikke å finne norsk lyrikk som jeg leser om igjen og om igjen, helt til jeg kan lange og korte dikt utenat "by heart" som det heter. mandag 3. mai 2010
Anna Gavalda - Ein vakker dag

fredag 23. april 2010
Tekster om å lese og skrive
Nils Christie bør være kjent for de fleste. Han har mange gode bøker, som nå begynner å bli noeon år gamle. I det siste har han utmerket seg med et litt merkelig innspill om skolepolitikken, og denne lille boken. mandag 19. april 2010
Daniel Kehlmann - Berømmelse, En roman i ni historier

Kehlmann forfattet Oppmålingen av verden, en annerledes og artig bok som kom for noen år siden. Nå har han skrevet Berømmelse, og den topper det meste av det jeg har lest i det siste.
Boken er surrealistisk, og eksperimentell. Det er en roman som er bygget opp av ni selvstendige historier, som noveller. Fellestråden mellom dem er at personene i de ulike novellene møter hverandre eller på en annen måte har forbindelse med hverandre. Kehlmann eksperimenterer med romansjangeren og blander den sammen med novellesjangeren. Det fungerer forbausende bra.
De ni historiene er alle surrealistiske, på hver sin måte. De handler alle om en eller annen form for berømmelse. Boken innledes med at en anonym mann plutselig får samtaler på telefonen som ikke er til han. Han svarer som om de var til ham, og setter igang handlinger som får store konsekvenser - ikke for ham, men for en annen. Så har vi skuespilleren som mister sin egen identitet ved å imitere seg selv. Det er den gamle damen som skal dø, men som begynner å forhandle med forfatteren av boken.
Den historien som gjør mest inntrykk på meg, og som er marerittaktig realistisk, er om krimforfatterinnen som er på reise. Hun er sammen med en gruppe, i et land med en kultur som er totalt annerledes enn hennes egen kultur. Hun forsvinner rett og slett i landet, og finner ikke veien hjem. Ingen forstår henne, hun blir frastjålet alt, mobilen slutter å virke og hun er totalt overlatt til intet.
Dette er en bok som er helt utenom det vanlige. Fremmedgjøring, teknologi og ensomhet er fremtredende. Det ligger en uro mellom linjene, og man aner at noe skal komme til å hende. Hvilket det også gjør. Hele tiden!
Anbefales!
God bok!
onsdag 14. april 2010
Sigmund Freud - Forelesninger til innføring i psykoanalyse

Fagforfatterstudiet ved Høgskolen i Oslo

søndag 4. april 2010
Jo fortere jeg går jo mindre er jeg - Kjersti Annesdatter Skomsvold

lørdag 3. april 2010
Livets lyse sider - Barbara Ehrenreich

Undertittelen på denne boken er Hvordan den hemningsløse dyrkelsen av positiv tenkning har underminert Amerika. Jeg så for en tid tilbake et intervju med forfatteren, hun var hos John Stewart (NRK2). Så litt visste jeg om boken, og om forfatteren, men jeg var uforberedt på at det skulle være en så glimrende, ironisk og spisset kritikk av positiv tenkning.
Positiv tenkning er tendensen til å skylde alt som ikke går så bra på sin egen mangel på positiv innstilling. Forfatteren får virkelig øynene opp for denne "filosofien" som kreftpasient. Hun får brystkreft og møter et helvete av rosa bamser, rosa sløyfer og "overlevere" som forteller om hvordan de har kjempet ned kreften ved hjelp av positiv tenkning. Ehrenreich viser at dette er det rene viss-vass, det er ingen vitenskaplig sammenheng mellom positiv innstilling og overlevelse. Forfatteren trekker dette videre og viser hvordan USA er gjennomsyret av denne tenkningen. Hun argumenterer for at både økonomien og kirken er bygget på overbevisningen om at hvis du tenker positivt, ja da går alt så bra.
Til min store fornøyelse trekker hun frem The Secret som en av verstingene av nyere bøker som hevder at du kan få alt du vil i livet, bare du tenker hardt og riktig nok på det du ønsker deg. Jeg er en av de mange som er kritiske og tar avstand fra denne sjangeren, og det gjør godt for en kritisk og negativ leser å få så mange gode og hardtslående argumenter for at denne litteraturen er trash.
Ehrenreich er ingen hvem-som -helst. Hun har flere publikasjoner bak seg, og hun har i tillegg en doktorgrad i biologi. Så dette er en dame som kan skrive, og som åpenbart også kan tenke kritisk. Hun viser hvordan positiv tenkning har vokst frem. Blant annet viser hun til Martin Seligman - ja, det er han med "lært hjelpesløshet" og hans rolle i dagens legitimering av positiv tenkning bevegelsen. Hun viser også hvordan store kirkesamfunn i USA har kastet ut Jesus, og i stedet har blitt et kynisk sted for inntjening av penger. Store penger.
Jeg likte denne boken veldig godt. Jeg liker at hun refererer og henviser til samfunnsteoretikere som f.eks. Weber, og at hun kjører en brutal og gjennomført analyse av positiv-tekning-bevegelsen. Hun sier selvsagt ikke at vi skal begynne å tenke negativt, men hun fremmer et slag for den kritiske tenkningen og for et større fellesskapsfokus enn det vi har.
En bok til ettertanke, fornøyelse og som et armslag for alle som er kritiske, og som mener at det er en dyd av nødvendighet i dagens samfunn. For de som liker bøker som the Secret og som ikke går iveien for å hevde at jeg må holde meg unna deg fordi du ikke er god for auraen min, eller fordi healeren min sier det: dette er obligatorisk lesning!! Du er lurt!
God bok!
Jern - Torgrim Eggen

fredag 2. april 2010
Imot kunsten - Tomas Espedal

fredag 26. mars 2010
Din næstes hus - Jette Kaarsbøl

mandag 22. mars 2010
Ida Jessen - Børnene

søndag 21. mars 2010
Sony reader

torsdag 18. mars 2010
Takk til Thauke 2
Karl Ove Knausgård - Min Kamp 4
Knausgård holder stilen!Jeg er helt uenig med dem som mener at denne boken er den svakeste - den er i samme klasse som de andre tre. Tematikken er kanskje ikke like snerten, men han er nådeløst ærlig. Det er tydeligvis like komplisert å være hormonell og ung for gutter som for jenter.
I boken beskriver Knausgård sitt år som lærervikar i Nord-Norge. Han underviser, skriver, fester og drikker. Jeg syntes kanskje han er litt vel hard på flasken, og ble flere ganger urolig for en del av de tingene han gjorde som lærervikar. Nei, nei - ikke gjør det der, dette endre med katastrofe. Men det gjorde det ikke.
Vi har alle blitt vraket da vi var ung, og Knausgård vraker den ene etter den andre. Jentene sitter tilbake og lurer på hva de gjorde galt, hvorfor de ikke var gode nok. Så - tyve år senere kan de lese at det var fordi Knausgård ikke fikset å ha sex, hadde altfor tidlig sædavgang, og følte seg mislykket og ydmyket.
Mellom linjene peker Knausgård på store utfordringer for den norske skolen, utfordringer som er der den dag i dag. For mange vikarer, mobbing i skolen, skoletrøtte og umotiverte elever. Han viser også at læreren spiller en stor rolle for hvordan elevene har det. Han har en røff, men hengiven tone overfor elevene sine, men han er der kun ett år, så det spørs om ikke elevene merker han mer enn han merker dem.
En fin bok, med mange høydepunkter. Jeg gleder meg hemningsløst til femmeren, Knausgård har kommet inn på skriveakademiet i Bergen.
Anbefales!
God bok!
onsdag 17. mars 2010
Sveve over vatna - Ragnar Hovland
Det er noen bøker jeg ikke kan fatte og begripe at jeg ikke har lest tidligere. Denne er prakteksempelet. 




