Simon Mawer - The Glass Room

Merk deg forfatternavnet og tittelen på boken. Dette er intet mindre enn genial skrivekunst. En leseopplevelse av de helt sjeldne.

Først om forfatteren. Mawer er født i England i 1948, men bor nå i Roma. Han ga ut sin første bok Chimera i 1989 - da han var 40 år gammel. The Glass Room er hans åttende bok - så her er det forhåpentligvis flere perler å hente.

Bokens omdreiningspunkte er the Landauer house, et hus som bygges i Tsjekkia i 1930. Eierne, Viktor og Liesel Landauer, er et ektepar som har store visjoner for sitt husbyggeprosjekt. De treffer en arktiekt som er inspirert av modernismen, og som bygger det fantastiske huset for dem.

Symbolikken med huset er at det er moderne, det er åpent, bygget med store glassflater og typiske moderninstiske elementer. Huset representerer et brudd med det "vanlige", eller om du vil: med den gjengse smak og oppfatningen av estetikk. Huset er på mange måter gjennomsiktig: vi kan se inn i det og gjennom det. Husets symbolikk får en dyp dobbelbunn, i opptakten til den andre verdenskrig og tiden etterpå.

Viktor er jøde. Etterhvert som krigen kommer nærmere Tsjekkia forstår ekteparet at de må ta med seg barna sine og komme seg bort. De reiser først til Sveits, før de i siste liten kommer seg til USA, der de blir boende resten av livet. Ekteparet tilhører overklassen, de er kultiverte, kritiske og opptatt av politikk. Huset er et uttrykk både for ekteparets selvstendige tenkning, men også for den stemning som rådet i Europa før krigen. Optimisme, fremgang, politisk engasjement og et blomstrende kulturliv.

Vi følger huset etter at ekteparet har flyktet, og vi følger menneskene som overtar det. Først tyskerne, som bruker som et surrealistisk laboratorium for raseforskning. Deretter blir det ballettskole, for til sist å bli omgjort til et museum. På denne måten speiler huset ulike epoker og ulike verdensanskuelser. Vi følger menneskenes skjebner og det er sterke møter med sterke mennesker som lider personlige skjebner i en svart historisk periode i Europas historie.

Boken åpner med at Liesel kommer tilbake til huset, etter invitasjon fra myndigheten i den lille Tsjekkiske byen der huset er bygget. Huset er gjort om til museum, og myndighetene ønsker tydeligvis å legitimere at eierne ble frattat huset og alle rettigheter da de måtte flykte. Deretter flytter vi oss over til begynnelsen, til 1930, og blir fortalt en gripende og troverdig historie om huset og de som har bodd i det.

Det som er så vakkert med boken er at den viser hvordan krigen påvirket enkeltindividene og samfunnet rundt. Europa var en verdensdel som var i fremgang. Kulturlivet og akademia representerte alt det fantastiske som lå i Europa, mulighetenes verdensdel - kanskje enda mer enn USA. Så det er så trist, så trist, å lese om all ondskapen og vrangforestillingene nazistene brakte med seg.

Nå tenker du kanskje: åh, nei - ikke enda en bok om andre verdenskrig. Men dette er ikke bare enda en bok om andre verdenskrig. Det er en annerledes bok om Europa - før og etter andre verdenskrig. I tillegg til krigen, er det en bok om mennesker og deres skjebner. Og om hvordan tilfeldigheter, muligheter, personlige valg og karaktertrekk blir avgjørende for det som skjer med dem under og etter krigen.

Europa er uten sammenligning min favorittverdensdel. Når jeg er i Europa, og ute av Norden, slår det meg hver gang hvor imponerende denne delen av verden er. Europa har alt. Spesielt det å reise med tog gjennom Europa er som å reise i tiden og i det som er "verden". Det må ha vært hardt for alle dem som flyktet til USA, bare tanken på at det var deres Europa som til de grader ble destruert, fra innsiden - det er nesten ikke til å holde ut. Alt dette ble følbart i lesningen av boken. Det var en av de sterkeste leseopplevelsene jeg har hatt på lang tid.

Jeg leste boken i Frankrike, på engelsk, og ble ferdig med den da jeg satt i flyet, høyt over yndlingskontinentet mitt. Jeg gråt da jeg var ferdig med den, og jeg tenker mye på den fremdeles. Jeg håper at den generasjonen som vokser opp nå forstår hvor viktig demokratiet er, muligheten for det enkelte individ får til å leve sitt liv, uavhengig av en stat eller dispot som ødelegger det skjøre systemet vi lever i. Og samtidig er tanken på all den uretten som fremdeles er, dypt fortvilende.

Dette er en bok med et formål som går langt utover det litterære. Det er som en kavalkade over Europas utvikling fra 30-tallet, fortalt ut fra et byggeprosjekt som var ment å representere nytenkning og nye muligheter. Boken er intet mindre enn fantastisk.

Anbefales!
God bok!