Knausgård holder stilen!Jeg er helt uenig med dem som mener at denne boken er den svakeste - den er i samme klasse som de andre tre. Tematikken er kanskje ikke like snerten, men han er nådeløst ærlig. Det er tydeligvis like komplisert å være hormonell og ung for gutter som for jenter.
I boken beskriver Knausgård sitt år som lærervikar i Nord-Norge. Han underviser, skriver, fester og drikker. Jeg syntes kanskje han er litt vel hard på flasken, og ble flere ganger urolig for en del av de tingene han gjorde som lærervikar. Nei, nei - ikke gjør det der, dette endre med katastrofe. Men det gjorde det ikke.
Vi har alle blitt vraket da vi var ung, og Knausgård vraker den ene etter den andre. Jentene sitter tilbake og lurer på hva de gjorde galt, hvorfor de ikke var gode nok. Så - tyve år senere kan de lese at det var fordi Knausgård ikke fikset å ha sex, hadde altfor tidlig sædavgang, og følte seg mislykket og ydmyket.
Mellom linjene peker Knausgård på store utfordringer for den norske skolen, utfordringer som er der den dag i dag. For mange vikarer, mobbing i skolen, skoletrøtte og umotiverte elever. Han viser også at læreren spiller en stor rolle for hvordan elevene har det. Han har en røff, men hengiven tone overfor elevene sine, men han er der kun ett år, så det spørs om ikke elevene merker han mer enn han merker dem.
En fin bok, med mange høydepunkter. Jeg gleder meg hemningsløst til femmeren, Knausgård har kommet inn på skriveakademiet i Bergen.
Anbefales!
God bok!
Jeg gleder meg også!! Forøvrig synes jeg nr. 2 er den svakeste. Den er absolutt ikke dårlig, men hadde en god del av det knausiske sidefilosofiske pjattet jeg ikke liker så godt. Noe det har blitt mindre av i de nyeste kampene. Synes jeg da;)
SvarSlettLeser nok disse bøkene på en annen måte enn Lena... selv synes jeg de to første bøkene er klart bedre enn nummer tre, som for meg ikke var noe stort mer enn en relativt "ærlig" barndomsskildring. Fireren synes jeg er mye bedre, den har mer driv og masse humor.
SvarSlett