søndag 16. januar 2011

Jon Øystein Flink - Roger

Jeg er fan av Jon Øystein Flink. Han har skrevet mye bra som jeg har lest med stor begeistring. Det er kanskje grunnen til at jeg føler meg lurt. Hva er dette?




Boken er en monolog - skrevet som om det var dikt. Her er et eksempel:



Brillene mine


Titti titti tooo
Tatta tatta tooo
         Titti titti tooo
Tittam tittan
         tiddeliddi dooo

Du og jeg og Vito Valentino
Du og jeg og Viiiiiito
          Valentiiinooo
          Truddelattn teia
          Trudderi åreia

Kvakki kvekki
Quakkeili kyve
kyve
kyve

(...)

Hele boken er sånn som dette. Fullstendig meningsløst. Sånn lesing får meg til å føle meg undervurdert som leser. Derfor gikk jeg på nettsidene til Cappelen Damm og fant et lydklipp, for dette er lydpoesi, kan jeg lese. Klippet kan høres her. Jeg har googlet for å finne andre som har skrevet om boken, men finner ingenting. Og det er kanskje ikke så rart..

Styr unna - med mindre du er spesielt interessert. Denne mannen har skrevet masse bra - velg noen annet hvis du skal lese han.

6 kommentarer:

  1. Ha ha! Jeg må innrømme at jeg lo - både av teksten hans og lydfilen.
    Dette er jo rein form, og ikke noe innhold. Det er ganske morsomt formmessig, han burde delta i Poetry Slam eller noe lignende, en muntlig framføring foran publikum. Det kunne vært morsomt. Med vin og øl og sånt. Og ikke for lenge.

    SvarSlett
  2. ÅÅÅ - jeg ler så mye at jeg får vondt i magen nå. Er det mulig?

    SvarSlett
  3. Knirk: det er en god ide. Det burde han gjøre! Mjye øl så blir dette bra!

    SvarSlett
  4. Tekster som dette får meg alltid til å tenke på keiserens nye klær. Særlig om man leser omtaler som er svært rosende og som greier og tolke all verdens mening inn i det som for meg ser ut som total svada.

    Jeg venter stadig på å lese den ene personen som skal stoppe opp og si "Hallo, dette er jo bare tull. Slutt å prøve å lese seriøs mening inn i det. Jeg nekter å ta dette på alvor."

    Takk for at du er den personen i dag :)

    SvarSlett
  5. Å, herregud. Kjenner til den følelsen, å lese noe som får meg til å føle at jeg er undervurdert - og lurt! Men jeg kan (heldigvis) ikke huske sist det skjedde.

    Og Elisabeth over her: keiserens nye klær! JA! Akkurat sånn er det!

    SvarSlett
  6. Jeg tar inn dette som en form for lydbok.
    Som poesi blir det for infantilt for meg.

    SvarSlett