I noen av partiene av boken sklir det litt ut, og det er vanskelig å se dette som et helhetlig prosjekt, det virker litt tilfeldig. Men samtidig er det (som vanlig fra Espedal) en sterk tekst, og de fortellingene som gir mening er knallgode. En av dem er også hysterisk morsom:
"Richard Aarø forteller at han og Selma var på bilferie i Italia med ungene. I Roma, på Petersplassen, møtte de tilfeldig en bergensfamilie som også var på bilferie i Italia. Hvilken rute kjørte dere ned hit, spurte Richard på sin alle stolteste bergensdialekt. Vi kjørte over Kvamskogen, svarte den andre sjåføren" Side 82.
Sitatet bærer med seg noe av det Espedal formidler om Bergen. Kjærligheten til byen, det å bruke byen som en selvsagt referanse, og samtidig noe av det nærsynte, innelukkede ved Bergen. Været, det evige regnet og det å aldri kunne ha en hårfrisyre - kanskje en metafor for stemningen i hjembyen.
I boken tar han ett oppgjør med Knausgård, eller rettere sagt, han gjør noe som skal være et oppgjør eller et tilsvar til Knausgård. Jeg synes ikke det fungerer særlig bra. Men dette er det helt sikkert delte meninger om.
Ikke hans beste bok, kanskje - men absolutt verdt å lese!
God bok!
Kjempefin omtale, Har lest boken og har et litt "trøblete" for hold til den. Den skuffet big time, for å si det på godt norsk. Men så likte jeg Gå veldig godt, og Imot kunsten også, får ta dem frem igjen for å balansere inntrykket :) Ha en fin tirsdag! http://tinesundal.blogspot.no/2013/09/andssnobben-tomas-espedal-gir-i-disse.html
SvarSlettLeser denne selv nå og er ganske enig med deg i vurderingen! Omtale kommer i dag eller i morgen.
SvarSlettHaha, tittelen har frustrert meg, men ikke nok til å egentlig orke finne ut av det. Nå ga alt mening! Har ellers aldri lest noe av Espedal. Burde kanskje, eller kanskje helt sikkert, men mine fordommer er foreløpig alt for sterke. Jeg jobber med saken!
SvarSlett